MediaWiki http://localhost/wiki/index.php/Hovedside MediaWiki 1.12alpha first-letter Medium Spesial Diskusjon Bruker Brukerdiskusjon MediaWiki MediaWiki-diskusjon Bilde Bildediskusjon MediaWiki MediaWiki-diskusjon Mal Maldiskusjon Hjelp Hjelpdiskusjon Kategori Kategoridiskusjon 46962 308929 2005-08-14T09:43:09Z Einar Myre 437 retter dobbel omdirigering #REDIRECT [[Johannes Paul I]] 315038 2125279 2007-04-22T09:36:00Z Einar Myre 437 [[Aleksander III (pave)]] flyttet til [[Alexander III (pave)]]: ifølge [[Liste over paver]] #REDIRECT [[Alexander III (pave)]] 130185 711202 2006-03-23T00:32:10Z Cnyborg 507 [[Aleksander II (pave)]] flyttet til [[Alexander II (pave)]] #REDIRECT [[Alexander II (pave)]] 130181 711190 2006-03-23T00:26:47Z Cnyborg 507 [[Aleksander I (pave)]] flyttet til [[Alexander I (pave)]] #REDIRECT [[Alexander I (pave)]] 314967 3154295 2008-01-03T16:29:32Z Idioma-bot 47535 robot legger til: [[lt:Aleksandras III]] '''Alexander 3.''' (ca. [[1105]] - [[30. august]] [[1181]]) var pave [[1159]]-1181. Hans opprinnelige navn var Rolando Bandinelli, han ble født i [[Siena]] i [[Italia]]. Han ble i [[1150]] utnevnt til [[kardinal]] og like etter [[kansler]]. Han var den bitreste fiende til Hohenstauferen, [[keiser]] [[Frederik Barbarossa]]. Da han i anledning av [[erkebiskop]] [[Eskil]]s fengsling møtte på [[riksdag]]en i [[Besançon]] [[1157]], medbrakte han et [[pavebrev]] som antydet at keiserdømmet var et [[len]] av pavestolen, og muntlig skjerpet han denne påstanden. En av Frederiks stormenn for da mot ham med draget sverd. Keiseren reddet ham, men bad ham omgående om å reise hjem. Ved pavevalget [[1159]] fikk Roland flest stemmer og kalte seg Alexander 3., men keiservennlige kardinaler valgte kardinal Octavianus og fikk ham iført paveskrud. Alexander bannlyste [[pave Viktor 4.]], som motparten kalte seg. Frederik stevnet dem begge til et møte i [[Pavia]] ([[1160]]). Alexander uteble og ble bannlyst, og Viktors valg ble stadfestet. Alexanders svar var å bannlyse keiseren, men hans stilling i [[Italia]] ble stadig dårligere, og på våren[[1162]] dro han til [[Frankrike]]. Selv her begynte prestestanden å falle fra; men den tyske keisers maktudfoldelser bevirket et omslag, og Frankrike sammen med [[England]], [[Sicilia]] og [[Spania]] sto nå på Alexanders side. Mest opholdt han seg i Sens, hvor hans tilhengere flokket seg om ham, blant dem Eskil fra [[Danmark]], og tross hans landflyktighet vokste hans makt sterkt; således gikk [[Valdemar 1. den Store]] og de danske [[biskop|bisp]]er over på hans parti. Viktor døde [[1164]], og det ble valgt en ny motpave, [[pave Paschalis 3.]] [[1165]] vendte Alexander allikevel tilbake til [[Rom]], men ble året etter igjen fordrevet av keiseren. Den tyske hær ble imidlertid ødelagt av [[byldepest|pest]], og de lombardiske byer reiste seg og sluttet forbund med Alexander. Paschalis døde ([[1168]]), og den tredje [[motpave]], [[pave Calixtus 3.]], fikk aldri mye makt. Da så keiseren hadde lidt det skjebnesvangre nederlag overfor lombarderne ved [[Legnano]] i [[1176]], måtte han ved et høytidelig møte med paven i [[Venezia]] [[1177]] ydmyke seg og opphøre sin støtte av Calixtus; Alexander frafalt på sin side kravene om lenshøyhet over keiserriket og lovet å gi tilbake fratatt land, men seieren var umiskjennelig hans. Imidlertid hadde han i England vunnet en enda større seier; ivrig hadde han støttet [[erkebiskop]] [[Thomas Becket]] i kampen for de kirkelige ideer, og da erkebispen til sist falt som offer for kongens opbrusende sinne, helgenkronet Alexander ham straks, bannlyste kong [[Henrik 2. av England|Henrik 2.]] ([[1170]]) og tvang ham til ydmykende bot ved den myrdede erkebisps grav i [[1174]]. Nidkjær for kirkens frihet bannlyste han også kong [[Vilhelm Løve]] i [[Skottland]], fordi han ville påtvinge St. Andrews en biskop ([[1180]]). [[Kjetteri]]et ble strengt fordømt på det tredje almindelige lateranmøte [[1179]], som ble overvært av 300 bisper og betegner høydepunktet av Alexanders makt; her fikk han også vedtaket at det paveemne som hadde fått 2/3 av kardinalenes stemmer, var gyldig valgt; En bestemmelse som skulle hindre de ødeleggende paveskismaer. På grunn av romernes reisning var han atter fordrevet fra den hellige stad i sin siste levetid; han døde i [[Cività Castellana]] 30. august 1181. {{Pave|forgjenger=[[Hadrian IV]]|etterfølger=[[Lucius III]]}} [[Kategori:Paver|Alexander 03]] [[ca:Papa Alexandre III]] [[cs:Alexandr III. (papež)]] [[da:Pave Alexander 3.]] [[de:Alexander III. (Papst)]] [[et:Aleksander III (paavst)]] [[en:Pope Alexander III]] [[es:Alejandro III (Papa)]] [[fr:Alexandre III (pape)]] [[gl:Alexandre III, papa]] [[ko:교황 알렉산데르 3세]] [[id:Paus Aleksander III]] [[it:Papa Alessandro III]] [[jv:Paus Aleksander III]] [[sw:Papa Alexander III]] [[la:Alexander III]] [[lt:Aleksandras III]] [[hu:III. Sándor pápa]] [[nl:Paus Alexander III]] [[pl:Papież Aleksander III]] [[pt:Papa Alexandre III]] [[ru:Александр III (папа римский)]] [[sk:Alexander III. (pápež)]] [[fi:Aleksanteri III (paavi)]] [[sv:Alexander III (påve)]] [[uk:Олександр ІІІ (папа римський)]] [[zh:歷山三世]] 47348 3005252 2007-11-24T15:21:49Z SieBot 47103 robot legger til: [[sw:Papa Alexander II]] {{ Infoboks pave | navn = Alexander II| latin = Alexander II| bilde =Papa Alexandre II.jpg| dåpsnavn = Anselmo Baggio| født = Ukjent dato| fsted = [[Milano]]| død = [[21. april]] [[1073]]| dsted = [[Roma]]| valgt = [[30. september]] [[1061]]| innsatt = [[31. september]] [[1061]]| salig = Ikke saligkåret| hellig = Ikke helligkåret| fest = -| før = Nikolas II| etter = Gregor VII| }} '''Alexander II''' (født '''Anselmo Baggio''' på ukjent dato i [[Milano]], død [[21. april]] [[1073]]) var [[Den katolske kirke]]s [[pave]] fra [[30. september]] [[1061]] til sin død. Han var [[Lucca bispedømme|biskop av Lucca]], og arbeidet sammen med [[Gregor VII|Hildebrand]] mot [[simoni]] og for å håndheve regelen om [[sølibat]] for [[kleresi]]et, som var i ferd med å bli innført som universell praksis i vestkirken. Valget av det nokså uvanlige navnet Alexander skyldes at han tidlig under sin tid som biskop i [[Lucca]] hadde utviklet en særlig andakt for martyrpaven [[Alexander I]], og sørget for å få dennes ben[[relikvie]]r overført til kirken ''Sant' Alessandro Maggiore'' der i byen. <ref>Bernd-Ulrich Hergemöller: ''Die Geschichte der Papstnamen'', Münster: Verlag Regensberg 1980, s. 56</ref> Alexander II var den første pave som ble valgt under de nye reglene som [[Nikolas II]] hadde innført i [[1059]]. Hovedelementet i dette var at bare [[kardinalbiskop]]ene hadde stemmerett ved pavevalg. Ved [[pavevalget 1061]] var det antagelig 11 kardinalbiskoper som avla stemme. Han var selv ikke kardinal da han ble valgt. Valget ble ikke akseptert av den [[det tysk-romerske rike|tysk-romerske]] keiseren, fordi det var tradisjon for at keiseren presederte ved pavevalg. En annen kandidat, biskop [[Honorius (II) (motpave)|Cadalus av Parma]], ble proklamert som pave i [[Basel]] under navnet Honorius. Han reiste til Roma, og truet helt frem til [[1072]] Alexanders posisjon. Han ble til slutt overlatt til seg selv av det tysk-romerske hoffet, og ble avsatt av et konsil i [[Mantua]]. Han ble etterfulgt av Hildebrand, som tok navnet [[Gregor VII]]. ==Referanser og fotnoter== <div class="references-small" style="-moz-column-count:1; column-count:1;"> <references /> </div> {{Pave|forgjenger=[[Nikolas II]]|etterfølger=[[Gregor VII]]}} [[Kategori:Paver|Alexander 02]] [[Kategori:Italienere]] [[Kategori:Dødsfall i 1073]] [[ca:Alexandre II]] [[cs:Alexandr II.]] [[de:Alexander II. (Papst)]] [[en:Pope Alexander II]] [[es:Alejandro II (Papa)]] [[fr:Alexandre II (pape)]] [[gl:Alexandre II, papa]] [[ko:교황 알렉산데르 2세]] [[id:Paus Aleksander II]] [[it:Papa Alessandro II]] [[jv:Paus Aleksander II]] [[sw:Papa Alexander II]] [[la:Alexander II]] [[hu:II. Sándor pápa]] [[mr:पोप अलेक्झांडर दुसरा]] [[nl:Paus Alexander II]] [[pl:Papież Aleksander II]] [[pt:Papa Alexandre II]] [[ru:Александр II (папа римский)]] [[sco:Pape Alexander II]] [[sk:Alexander II. (pápež)]] [[fi:Aleksanteri II (paavi)]] [[sv:Alexander II (påve)]] [[th:สมเด็จพระสันตะปาปาอเล็กซานเดอร์ที่ 2]] [[uk:Олександр II]] [[zh:歷山二世]] 45866 3318764 2008-02-08T21:37:35Z WeggeBot 9691 robot legger til: [[mk:Папа Александар I]] {{Infoboks pave | navn= Alexander I| latin= Alexander I| bilde=| dåpsnavn= Alexander| født= Ukjent dato| fsted= [[Roma]]| død= Ca. [[115]]| dsted= [[Roma]]| valgt= Ca. [[105]]| innsatt= Ca. [[105]]| salig= Kort tid etter sin død.| hellig= Kort tid etter sin død.| fest= [[3. mai]]| før= Evaristus| etter= Sixtus I}} ''Den hellige'' '''Alexander I''' (død ca. [[115]] i [[Roma]]) var [[pave]] fra ca. [[105]] til sin død. Han skal, ifølge ''[[Liber Pontificalis]]'' ha vært fra Roma, og var en disippel av [[Plutark]]. Alexander skal ha vært den som innførte skikken med å velsigne hus med [[vievann]], og han skal ha påbudt at [[nattverdsoblat|hostier]] skal være av [[usyret brød]]. Tradisjonen hevder at han var [[martyr]]. En legende kjent fra slutten av det [[5. århundre]] forteller at han ble [[halshugging|halshugget]] ved [[Via Nomentana]], nordøst for Romas sentrum. En grav som angivelig er hans ble funnet i dette området i [[1855]]. [[Relikvie]]ne hans sies å ha blitt overført til [[Freising]] i [[Bayern]] i [[834]]. Ettersom hans angivelige martyrium ikke er omtalt i de tidligste [[krønike]]r, blir det nå antatt at det er en sammenblanding med en romersk martyr ved samme navn. En St. Alexander nevnes samme med martyrene i [[Den romerske kanon]], og hadde det dreid seg om en pave er det grunn til å tro at han hadde vært nevnt sammen med pavene tidligere i kanonbønnen. {{Pave|forgjenger=[[Evaristus]]|etterfølger=[[Sixtus I]]}} [[Kategori:Paver|Alexander 01]] [[Kategori:Romere]] [[af:Pous Alexander I]] [[be:Аляксандр I, папа рымскі]] [[be-x-old:Аляксандар I (папа рымскі)]] [[bg:Александър I (римски папа)]] [[ca:Papa Alexandre I]] [[cs:Alexandr I.]] [[da:Pave Alexander 1.]] [[pdc:Baapscht Alexander I]] [[de:Alexander I. (Bischof von Rom)]] [[et:Aleksander I (paavst)]] [[el:Πάπας Αλέξανδρος Α΄]] [[en:Pope Alexander I]] [[es:Alejandro I (Papa)]] [[eo:Aleksandro la 1-a (papo)]] [[fr:Alexandre Ier (pape)]] [[gl:Alexandre I, papa]] [[ko:교황 알렉산데르 1세]] [[hr:Aleksandar I., papa]] [[id:Paus Aleksander I]] [[is:Alexander I]] [[it:Papa Alessandro I]] [[he:האפיפיור אלכסנדר הראשון]] [[jv:Paus Aleksander I]] [[sw:Papa Alexander I]] [[la:Alexander I]] [[hu:I. Sándor pápa]] [[mk:Папа Александар I]] [[mr:पोप अलेक्झांडर पहिला]] [[nl:Paus Alexander I]] [[ja:アレクサンデル1世 (ローマ教皇)]] [[nn:Pave Aleksander I]] [[pl:Papież Aleksander I]] [[pt:Papa Alexandre I]] [[ro:Papa Alexandru I]] [[ru:Александр I (папа римский)]] [[sk:Alexander I. (pápež)]] [[sr:Свети Александар I]] [[fi:Aleksanteri I (paavi)]] [[sv:Alexander I (påve)]] [[tr:I. Alexander]] [[uk:Олександр I]] [[zh:歷山一世]] 77343 3005364 2007-11-24T15:52:03Z SieBot 47103 robot legger til: [[sw:Papa Alexander VI]] [[Image:Alexander VI - Pinturicchio detail.jpg|thumb|Pave Alexander VI på en freske av [[Pinturicchio]] i ''Appartamenti Borgia'', 1492 - 1495]] '''Pave Alexander VI''' (opprinnelig ''Rodrigo de Borja'', italiensk Borgia, født [[1. januar]] [[1430]] i Játiva ved [[Valencia]] i [[Spania]], død [[18. august]] [[1503]] i [[Roma]]) var [[pave]] fra [[1492]] til [[1503]]. Han var gått inn i historien som en eksponent for hvor dypt pavedømmet sank under sine verste krisetider. Han var også en typisk [[renessanse]]fyrste og en kløktig maktpolitiker. Han skulle vel egentlig ha blitt kjent som Alexander V, ettersom den andre pave med dette navn bare var en [[motpave]]. {{Pave|forgjenger=[[Innocent VIII]]|etterfølger=[[Pius III]]}} {{biografistubb}} [[Kategori:Paver]] [[Kategori:Spanske kardinaler]] [[Kategori:Fødsler i 1439]] [[Kategori:Dødsfall i 1503]] [[ang:Alexander VI Pāpa]] [[bs:Aleksandar VI]] [[br:Alesant VI]] [[ca:Alexandre VI]] [[cs:Alexandr VI.]] [[da:Pave Alexander 6.]] [[de:Alexander VI.]] [[et:Aleksander VI]] [[en:Pope Alexander VI]] [[es:Alejandro VI]] [[eo:Aleksandro la 6-a]] [[fr:Alexandre VI]] [[gl:Alexandre VI, papa]] [[ko:교황 알렉산데르 6세]] [[hr:Aleksandar VI.]] [[id:Paus Aleksander VI]] [[it:Papa Alessandro VI]] [[he:אלכסנדר השישי]] [[jv:Paus Aleksander VI]] [[sw:Papa Alexander VI]] [[la:Alexander VI]] [[lb:Alexander VI. (Poopst)]] [[lt:Aleksandras VI]] [[hu:VI. Sándor pápa]] [[mr:पोप अलेक्झांडर सहावा]] [[nl:Paus Alexander VI]] [[ja:アレクサンデル6世 (ローマ教皇)]] [[oc:Alexandre VI]] [[pl:Papież Aleksander VI]] [[pt:Papa Alexandre VI]] [[ru:Александр VI (папа римский)]] [[sk:Alexander VI.]] [[sl:Papež Aleksander VI.]] [[cu:Папежь Алеѯандръ Ѕ]] [[fi:Aleksanteri VI]] [[sv:Alexander VI]] [[th:สมเด็จพระสันตะปาปาอเล็กซานเดอร์ที่ 6]] [[uk:Олександр VI (папа римський)]] [[zh:亞歷山大六世]] 49714 3028662 2007-11-30T08:53:45Z SieBot 47103 robot legger til: [[hu:VII. Sándor pápa]] {{ Infoboks pave | navn = Alexander VII| latin = Alexander VII| bilde =| dåpsnavn = Fabio Chigi| født = [[13. februar]] [[1599]]| fsted = [[Siena]]| død = [[22. mai]] [[1667]]| dsted = [[Roma]]| valgt = [[7. april]] [[1655]]| innsatt = [[18. april]] [[1655]]| salig = -| hellig = -| fest = -| før = Innocent X| etter = Klemens IX| }} '''Alexander VII''' (født '''Fabio Chigi''' [[13. februar]] [[1599]], død [[22. mai]] [[1667]]) var [[Den katolske kirke]]s [[pave]] fra [[1655]] til sin død. Chigi ble født i [[Siena]]. Faren var Flavio Chigi, fra slekten til greven av Ardengesca. En av hans onkler var pave [[Paul V]], og [[Laura Marsigli]] var en av hans tanter. Karinal [[Flavio Chigi den eldre]] var hans nevø, og kardinal [[Antonio Felice Zoundari]] hans grandnevø. Også senere har det vært kardinaler fra denne slekten: [[Sigismondo Chigi]], [[Flavio Chigi den yngre]] og [[Flavio III Chigi]]. Han gikk ikke på skole på grunn av dårlig helse, og ble i stedet utdannet av sin mor og av privatlærere. I [[1626]] tok han doktorgrader i filosofi, jus og teologi ved [[Universitá di Siena]]. Han ble [[ordinasjon|presteviet]] i [[Roma]] i [[1634]]. Allerede året etter ble han biskop av Nardò. [[1639]]&ndash;[[1651]] var han [[nuntius]] i [[Köln]]. Han var ekstraordinær utsending til konferansen i [[Münster]] [[1644]], som ledet frem til [[freden i Westfalen]] i [[1648]] og dermed slutten på [[tredveårskrigen]]. Pave [[Innocent X]] utnevnte ham til [[kardinalstatssekretær]] i [[1651]]. Han deltok på [[konklavet 1655]], og ble etter åtti dager enstemmig valgt til pave den [[7. april]]. Kroningen ble utført av [[Teodoro Trivulzio]] i [[Peterskirken]] den [[18. april]]. En av grunnene til at han ble valgt var at han ble regnet som en kraftfull motstander av [[nepotisme]]. Det første året av hans pontifikat var han det, og forbød til og med medlemmer av sin familie å besøke Roma. Men ved et [[konsistorium]] i [[1656]] annonserte han at hans bor og nevøer skulle komme til Roma som hans assistenter. De fikk de høyeste verdslige og kirkelige stillinger, og nepotismen ble derfor sterkere enn den hadde vært tidligere. Alexander var selv lite interessert i å styre Pavestatene, og foretrakk å beskjeftige seg med litteratur og filosofi. I 1656 gav han ut dikt på latin i [[Paris]] under tittelen ''Philomathi Labores Juveniles''. Han var også interessert i arkitektur, og stod bak flere forbedrigner i Roma, blant annet utvidelse av flere gater og retting av gateløp, samt dekorasjon av flere kirker. Et av de mest sentrale arbeidene han satte igang var [[Gianlorenzo Bernini]]s kolonnader som omkranser [[Petersplassen]]. I hans første år som konge konverterte dronning [[Christina av Sverige]] til katolisismen. Hun abdiserte, og ble [[konfirmasjon|fermet]] av paven på [[første juledag]] 1655. Han hadde et meget godt forhold til [[Jesuittordenen]], og støttet jesuittene i deres konflikt med [[jansenisme|jansenistene]]. I [[1665]] [[helligkåring|helligkåret]] han [[Frans av Sales]]. Han døde 22. mai 1667 i Roma, og ble gravlagt i Peterskirken. Gravmonumentet er laget av Bernini. {{startboks}} {{Verv|Forgjenger=[[Giovanni Giacomo Panciroli]]|Hva=[[Kardinalstatssekretær]]|Startår=[[1651]]|Sluttår=[[1655]]|Etterfølger=[[Giulio Rospigliosi]]}} {{sluttboks}} {{Pave|forgjenger=[[Innocent X]]|etterfølger=[[Klemens IX]]}} [[Kategori:Paver|Alexander 07]] [[Kategori:Italienske kardinaler|Chigi, Fabio]] [[Kategori:Fødsler i 1599]] [[Kategori:Dødsfall i 1667]] [[ar:إسكندر السابع]] [[bg:Александър VII]] [[de:Alexander VII.]] [[et:Aleksander VII]] [[en:Pope Alexander VII]] [[es:Alejandro VII]] [[fr:Alexandre VII]] [[gl:Alexandre VII, papa]] [[ko:교황 알렉산데르 7세]] [[id:Paus Alexander VII]] [[it:Papa Alessandro VII]] [[he:אלכסנדר השביעי]] [[jv:Paus Alexander VII]] [[sw:Papa Alexander VII]] [[la:Alexander VII]] [[hu:VII. Sándor pápa]] [[mr:पोप अलेक्झांडर सातवा]] [[nl:Paus Alexander VII]] [[ja:アレクサンデル7世 (ローマ教皇)]] [[pl:Aleksander VII]] [[pt:Papa Alexandre VII]] [[ru:Александр VII (папа римский)]] [[fi:Aleksanteri VII]] [[sv:Alexander VII]] [[th:สมเด็จพระสันตะปาปาอเล็กซานเดอร์ที่ 7]] [[zh:歷山七世]] 312398 3293100 2008-02-03T12:44:38Z JAnDbot 15909 robot legger til: [[cs:Alexandr VIII.]] {{ Infoboks pave | navn = Alexander VIII| latin = Alexander VIII| bilde = Alexander VIII 1.jpg| dåpsnavn = Pietro Vito Ottoboni| født =22. april 1610 | fsted = [[Venezia]], [[Italia]]| død = 1. februar 1691| dsted = [[Roma]], [[Italia]]| valgt = | innsatt = 6. oktober 1689| salig = -| hellig = -| fest = -| før = Innocent XI| etter = Innocent XII| }} Alexander VIII (22. april 1610 – 1. februar 1691), født Pietro Vito Ottoboni, var pave fra 1689 til hans død i 1691. Han ble 80 år. == Tidlig liv == Pietro Ottoboni ble født i en rik velstående [[Venezia|Venezisk]] familie, og var sønn av Marco Ottoboni, kansleren av Republikken Venezia. Hans tidlige studier ble gjennomført med utmerkede karakterer på Universitetet i Padua, hvor han fikk en doktorgrad i Kanonisk rett og borgerrett i [[1627]]. ==Guvernør av Terni, Rieti og Spoleto== Han reiste til [[Roma]] under pave [[Urban VIII]] pontifikat, og ble der gjort til guvernøren av [[Terni]], [[Rieti]] og [[Spoleto]]. Han var og revisor for [[Rota]] i 14 år. Etter en etterspørsel fra Venesiske republikk ble han gjort til kardinal av pave [[Innocent X]] i 1652, og ble senere gitt bispedømmet [[Brescia]], i venesisk territorie, hvor han bodde i mangfoldige år i midten av sitt liv. {{Pave|forgjenger=[[Innocent XI]]|etterfølger=[[Innocent XII]]}} [[Kategori:Paver]] [[cs:Alexandr VIII.]] [[de:Alexander VIII.]] [[et:Aleksander VIII]] [[en:Pope Alexander VIII]] [[es:Alejandro VIII]] [[fr:Alexandre VIII]] [[gl:Alexandre VIII, papa]] [[ko:교황 알렉산데르 8세]] [[id:Paus Alexander VIII]] [[it:Papa Alessandro VIII]] [[jv:Paus Alexander VIII]] [[sw:Papa Alexander VIII]] [[la:Alexander VIII]] [[mr:पोप अलेक्झांडर आठवा]] [[nl:Paus Alexander VIII]] [[ja:アレクサンデル8世 (ローマ教皇)]] [[pl:Aleksander VIII]] [[pt:Papa Alexandre VIII]] [[ru:Александр VIII (папа римский)]] [[fi:Aleksanteri VIII]] [[sv:Alexander VIII]] [[th:สมเด็จพระสันตะปาปาอเล็กซานเดอร์ที่ 8]] [[zh:歷山八世]] 21888 221614 2004-11-08T13:06:56Z Cnyborg 507 #REDIRECT [[Kletus]] #REDIRECT [[Kletus]] 425134 3200691 2008-01-13T12:11:57Z PaulVIF 12817 Ny side: {{Infoboks pave | navn= Anastasius I| latin= Anastasius | bilde= | dåpsnavn =Anastasius| født= ukjent| fsted= | død= [[19. desember]] [[401]] | dsted= | valgt= [[399]] | innsatt= [[27... {{Infoboks pave | navn= Anastasius I| latin= Anastasius | bilde= | dåpsnavn =Anastasius| født= ukjent| fsted= | død= [[19. desember]] [[401]] | dsted= | valgt= [[399]] | innsatt= [[27. november]] [[399]] | salig= -| hellig= etter sin død| fest= [[19. desember]] | før= Siricius | etter =Innocent I }} '''Anastasius I''' var [[pave]] fra [[27. november]] [[399]] til sin død [[19. desember]] [[401]]. Han var i følge sin biografi i ''[[Liber Pontificalis]]'' fra Roma og sønn sønn av en mann som het Maximus. Han tok avstand fra skriftene til oldtidsteologen og en av [[Kirkefedre|kirkefedrene]] [[Origenes]] fra [[Alexandria]] etter at disse var blitt oversatt til [[latin]]. Dette ble nok fremsyndet av at han våren 400 fikk et brev fra [[patriark]]en av Alexandria, Theofilos som beklaget seg over alt det onde Origenes' skrifter skal ha ført med seg. Videre var disse også fordømt i Egypt. Anastasius innkalte da til en [[synode]] og denne fordømte skriftene. Rett etter sluttet og keiseren seg til dette. Blant hans venner var [[Paulinus av Nola]], [[Augustin av Hippo|Augustin]] og [[Hieronymus]], som omtalte ham som en meget hellig mann, sterk i troen som var rik i sin fattigdom. {{Pave|forgjenger=[[Siricius]]|etterfølger=[[Innocent I]]}} [[Kategori:Paver]] [[Kategori:Italienske helgener]] [[Kategori:Dødsfall i 401]] [[br:Anastaz Iañ]] [[bg:Анастасий I (папа)]] [[ca:Anastasi I]] [[cs:Anastasius I.]] [[da:Pave Anastasius 1.]] [[de:Anastasius I.]] [[en:Pope Anastasius I]] [[es:Anastasio I (Papa)]] [[eo:Anastazio la 1-a]] [[fr:Anastase Ier (pape)]] [[gl:Anastasio I, papa]] [[ko:교황 아나스타시오 1세]] [[id:Paus Anastasius I]] [[it:Papa Anastasio I]] [[he:האפיפיור אנסטסיוס הראשון]] [[jv:Paus Anastasius I]] [[sw:Papa Anastasio I]] [[la:Anastasius I (papa)]] [[hu:I. Anasztáz pápa]] [[mr:पोप अनास्तासियस पहिला]] [[nl:Paus Anastasius I]] [[pl:Papież Anastazy I]] [[pt:Papa Anastácio I]] [[ru:Анастасий I (папа римский)]] [[sk:Anastazius I.]] [[sl:Papež Anastazij I.]] [[fi:Anastasius I (paavi)]] [[sv:Anastasius I]] [[uk:Анастасій I]] [[zh:達西一世]] 18363 3318762 2008-02-08T21:37:05Z WeggeBot 9691 robot legger til: [[mk:Папа Анцетус]] {{ Infoboks pave | navn = St. Anicetus| latin = Anicetus| bilde=| dåpsnavn = Anicetus| født = Ukjent dato| fsted = [[Emesa]], [[Syria]]| død = ca. [[166]]| dsted = &nbsp;| valgt = ca. [[155]]| innsatt = ca. [[155]]| salig = -| hellig = Kort tid etter sin død.| fest = [[17. april]]| før = Pius I| etter = Soter| }} Den hellige '''Anicetus''' (født ukjent dato, død ca. [[166]]), ble valgt til [[pave]] ca. [[155]]. Ifølge ''[[Liber Pontificalis]]'' var han fra [[Emesa]] i [[Syria]]. Ingenting er kjent om hans familie utover at hans far het Johannes. Det er under hans pontifikat at det første gang er kjent stridigheter som datering av [[påske]]n. De fleste østlige [[kristendom|kristne]] feiret påsken den 14. [[nisán]] uansett hvilken dag datoen falt på, mens de vestlige og enkelte østlige kristne feiret den første [[søndag]] etter denne datoen. Biskop [[Polykarp av Smyrna]] hadde vært disippel av [[Evangelisten Johannes]], og ville følge skikken han hadde lært fra ham, nemlig feiring 14. nisán. Denne skikken hadde også belegg i tradisjonen fra [[St. Filip]]. Mot dette sto tradisjonen fra [[Apostelen Peter|St. Peter]] og [[Apostelen Paulus|St. Paulus]] med feiring på søndag. Polykarp besøkte Anicetus kort tid etter han var valgt. Paven gjorde det klart at han følte seg forpliktet til å følge sin forgjenger Peters tradisjon. De to klarte ikke å løse problemet, men skiltes som venner. En større strid om påskefeiringen oppsto omkring [[270]], og det ble Anicetus' syn som vant fram og ble vedtatt som bindende ordning på [[konsilet i Nikea]] i [[325]]. Kirkehistorikeren [[Hegesippus]] besøkte også Anicetus, og de to besøkene har ofte blitt regnet blant de tidligste tegn på pavens høye rang blant [[biskop]]ene. Han skal ha vært den første pave som fordømte et [[heresi]], nærmere bestemt [[montanisme]]n. Han var også sterk motstander av [[gnostisisme]]n og [[markionisme]]n. ''Liber Pontificalis'' nevner også at Anicetus skal ha pålagt kirkens menn å ha annen frisyre enn verdslige menn. Dette var en skikk som holdt seg lenge; i enkelte katolske ordener er det fortsatt skikk og bruk at de som slutter seg til ordenen får den spesielle frisyren [[tonsur]]. Historikere mener nå at det antagelig var Anicetus som først reiste et [[kapell]] over St. Peters grav på [[Vatikanstaten|Vatikanhøyden]]. Man har tidligere ment, slik ''Liber Pontificalis'' hevder, at det var [[Kletus]] (Anaklatus) som gjorde dette, men man mener at dette er en for tidlig datering, og at det nok har vært en navneforvirring. Tradisjonelt har Anicetus vært regnet som [[martyr]], men det finnes ikke beviser for dette. Hans minnedag er [[17. april]]. {{Pave|forgjenger=[[Pius I]]|etterfølger=[[Soter]]}} [[Kategori:Paver]] [[af:Pous Anicetus]] [[be:Аніцэт, папа рымскі]] [[bg:Аникет]] [[ca:Anicet I]] [[cs:Anicetus]] [[da:Pave Anicetus 1.]] [[de:Anicetus]] [[et:Anicetus]] [[el:Πάπας Ανίκητος]] [[en:Pope Anicetus]] [[es:Aniceto]] [[eo:Aniceto]] [[fr:Anicet]] [[gl:Aniceto, papa]] [[ko:교황 아니체토]] [[hr:Anicet]] [[id:Paus Anisetus]] [[it:Papa Aniceto]] [[he:אניקטוס]] [[jv:Paus Anisetus]] [[sw:Papa Anicetus]] [[la:Sanctus Anicetus]] [[hu:Aniketosz pápa]] [[mk:Папа Анцетус]] [[nl:Paus Anicetus]] [[ja:アニケトゥス (ローマ教皇)]] [[pl:Papież Anicet]] [[pt:Papa Aniceto]] [[ro:Papa Anicet]] [[ru:Аникет (папа римский)]] [[sk:Anicet]] [[sr:Свети Анисет]] [[fi:Anicetus]] [[sv:Anicetus]] [[uk:Анікет]] 48253 3318759 2008-02-08T21:36:33Z WeggeBot 9691 robot legger til: [[mk:Папа Антерус]] {{ Infoboks pave | navn = Anterus| latin = Anterus| bilde =| dåpsnavn = Anteros| født = Ukjent dato| fsted = , ukjent sted| død = [[3. januar]] [[236]]?| dsted = [[Roma]]| valgt = [[21. november]] [[235]]?| innsatt = November [[235]]?| salig = -| hellig = Umiddelbart etter sin død| fest = [[3. januar]]| før = Pontian| etter = Fabian| }} '''Anterus''' (død [[3. januar]] [[236]] (trad.)) var [[Den katolske kirke]]s [[pave]] fra [[21. november]] [[235]] (trad.) til sin død. Han var, ifølge ''[[Liber Pontificalis]]'', av gresk avstamning, og sønn av en mann ved navn Romulus. Den [[28. september]] [[235]] (trad.) skal pave [[Pontian]] ha abdisert etter å ha blitt forvist til gruvene på [[Sardinia]], noe som var jevngodt med en dødsdom. Han gjorde dette slik at man raskt kunne velge en etterfølger. Anterus ble ifølge tradisjonen valgt 21. november samme år, og døde etter seks uker som pave. Dette var i en periode hvor keiser [[Maximinus Thrax]] sto bak harder forfølgelser av kristne. Ifølge de sparsommelige opplysninger som finnes om Anterus ordinerte han en biskop for [[Fondi bispedømme|Fundi]] i [[Campania]]. Det blir hevdet i ''Liber Pontificalis'' at han også bestemte at notarer skulle samle helgenhistorier og relikvier, men det er liten grunn til å feste lit til denne opplysninger. Det sies i samme bok at han led martyrdøden, men dette virker usannsynlig, ettersom ''[[Den liberianske katalog]]'' forteller at han «falt i søvn», et uttrykk som brukes om de som døde av naturlige årsaker. Han var den første paven som ble gravlagt i [[katakombe|Callistuskatakomben]], hvor deler av gravskriften med navnet hans med greske bokstaver er funnet. {{Pave|forgjenger=[[Pontian]]|etterfølger=[[Fabian]]}} [[Kategori:Paver]] [[Kategori:Greske helgener]] [[af:Pous Anterus]] [[bg:Антер (папа)]] [[ca:Anter I]] [[cs:Anterus]] [[da:Pave Anterus 1.]] [[de:Anterus]] [[et:Anterus]] [[en:Pope Anterus]] [[es:Antero]] [[fr:Antère]] [[gl:Antero, papa]] [[ko:교황 안테로]] [[hr:Anter]] [[id:Paus Anterus]] [[it:Papa Antero]] [[he:אנטרוס]] [[jv:Paus Anterus]] [[sw:Papa Antero]] [[la:Anterus]] [[hu:Anterósz pápa]] [[mk:Папа Антерус]] [[mr:पोप अँटेरस]] [[nl:Paus Anterus]] [[ja:アンテルス (ローマ教皇)]] [[pl:Anterus]] [[pt:Papa Antero]] [[ro:Papa Anteriu]] [[ru:Антер (папа римский)]] [[sk:Anter]] [[sr:Папа Антерије]] [[fi:Anterus]] [[sv:Anterus]] [[uk:Антер]] [[zh:聖安祿]] 21842 3319237 2008-02-08T23:55:19Z WeggeBot 9691 robot legger til: [[is:Pétur postuli]] {{ Infoboks helgen | navn = St. Peter| beskrivelse = apostel og martyr| bilde =Masaccio 007.jpg| dåpsnavn = Symeon Bar-Jona| født = ?| fsted = [[Betsaida]], [[Galilea]]| død = [[64]] / [[67]]| dsted = [[Roma]]| salig = -| hellig = Umiddelbart etter sin død.| anerkjent = Alle kirke&shy;samfunn som har helgenkult.| fest = [[22. februar]] (Peters stol), [[29. juni]] (Peter og Paulus| biourl = http://www.katolsk.no/biografi/peter.htm|vernehelgen = [[Roma]], [[Trier]], [[Poznan]], [[Pave]]r, bro&shy;byggere, angrende, bot&shy;ferdige og skriftende; glass&shy;mestere, slaktere, snekkere, smeder, låse&shy;smeder, bly&shy;støpere, urmakere, murere og tegl&shy;makere, valkere, potte&shy;makere, sten&shy;huggere, vevere, fiskere og fiske&shy;handlere, sjøfolk og skip&shy;brudne, jomfruer; mot besettelse, epilepsi, rabies, feber, slange&shy;bitt, fotplager og tyveri| kunst = Med himmel&shy;rikets nøkler.| }} '''Peter''' (født omkring Kristi fødsel, død [[64]] eller [[67]]) var en av [[Jesus|Jesu]] [[Jesu disipler|tolv disipler]] i [[Det nye testamente]], sammen med [[Apostelen Jakob|Jakob]] og [[Evangelisten Johannes|Johannes]] den som stod Jesus nærmest. Han het opprinnelig '''Symeon''' (gresk: ''Simon'') '''Bar-Jona''' (sønn av Jonas), men Jesus ga ham kallenavnet Peter (som betyr &laquo;Klippen&raquo;, på [[arameisk]] '''Kefas'''). Han skal ha vært gift, og ifølge [[Klemens av Alexandria]] skal han også ha hatt barn. Simon var opprinnelig fisker. En dag han fisket i [[Gennesaretsjøen]], kalte Jesus ham og hans bror, [[apostel]]en [[Andreas]] til å følge ham ([[Evangeliet etter Matteus|Matt]] 4,18-22, [[Evangeliet etter Markus|Mark]] 1,16-20, [[Evangeliet etter Lukas|Luk]] 5,1-10 og [[Evangeliet etter Johannes|Joh]] 1,40-42). Peter regnes for å være en av de mest sentrale personer i det tidlige [[kristendom|kristne]] samfunnet, sammen med [[Apostelen Paulus|Paulus]]. Peter er den første som kristne misjonæren som besøker hedninger (ikke-jøder) for å forkynne ''Evangeliet om Jesus Kristus''. Han er derfor kalt ''hedningenes apostel'' <ref>[[Bibelen]], [[Apostlenes gjerninger]] kapittel 10 </ref> Peter skrev også to brev som er med i Det nye testamente, [[Peters første brev]] og [[Peters andre brev]]. Hans navn er også knyttet til flere verk utenom Bibelens kanon, deriblant ''[[Peters evangelium]]'', ''[[Peters apokalypse]]'', ''[[Den gnostiske Peters apokalypse]]'' og ''[[Petersaktene]]''. [[Den katolske kirke]] anser Peter som den første [[pave]]. Han led [[martyr|martyrdøden]] under keiser [[Nero]], trolig i år [[64]] (tradisjonen sier år [[67]]). Han ble etter sigende [[korsfestelse|korsfestet]] i [[Roma]] og [[Peterskirken]] er i følge tradisjonen bygget over hans grav. Pave [[Pius XII]] fikk foretatt utgravninger under [[Peterkirken]], der fant de en grav som [[den katolske kirke]] antar er Peters. Hos [[Origenes]] og i ''Petersaktene'' fortelles en historie om hans martyrium. Han skal etter eget ønske blitt korsfestet med hodet ned. På den måten ville han vise respekt for Jesus. Hans minnedager [[29. juni]] (sammen med [[Apostelen Paulus|Paulus]]) og [[22. februar]] (apostelen Peters stol). == Se også == * [[Peterskors]] == Kilder og referanser == <references /> {{Pave|forgjenger=(første pave etter katolsk forståelse)|etterfølger=[[Linus (pave)|Linus]]}} {{commons|Category:Saint Peter}} {{Portal|litteratur}} [[Kategori:Nytestamentlige helgener|Peter]] [[Kategori:Paver|Peter]] [[Kategori:Biskoper|Peter]] [[Kategori:Personer henrettet ved korsfestelse|Peter]] {{Link UA|de}} [[af:Petrus]] [[ar:بطرس]] [[az:Həvari Pyotr]] [[be:Пётр, апостал]] [[be-x-old:Пётра (папа рымскі)]] [[bs:Petar (Apostol)]] [[br:Pêr (abostol)]] [[bg:Петър (апостол)]] [[ca:Sant Pere]] [[cs:Petr (apoštol)]] [[cy:Sant Pedr]] [[da:Peter (Bibelen)]] [[de:Simon Petrus]] [[et:Peetrus]] [[el:Απόστολος Πέτρος]] [[en:Saint Peter]] [[es:Simón Pedro]] [[eo:Sankta Petro]] [[eu:San Petri]] [[fr:Pierre (apôtre)]] [[ga:Naomh Peadar]] [[gl:Pedro, papa]] [[ko:페트루스]] [[hr:Sveti Petar]] [[bpy:সাও পেড্রো]] [[id:Santo Petrus]] [[is:Pétur postuli]] [[it:Pietro apostolo]] [[he:פטרוס]] [[jv:Santo Petrus]] [[ka:წმინდა პეტრე]] [[sw:Petro Mtakatifu]] [[la:Petrus]] [[lt:Apaštalas Petras]] [[li:Petrus]] [[hu:Szent Péter]] [[mk:Св.Петар]] [[ml:പത്രോസ് ശ്ലീഹാ]] [[nl:Petrus]] [[ja:ペトロ]] [[pl:Piotr Apostoł]] [[pt:São Pedro]] [[ro:Petru (apostol)]] [[ru:Апостол Пётр]] [[sco:Saunt Peter]] [[sq:Shën Pjetri]] [[simple:Saint Peter]] [[sk:Peter (apoštol)]] [[sl:Sveti Peter]] [[sr:Свети апостол Петар]] [[sh:Sveti Petar]] [[fi:Pietari (apostoli)]] [[sv:Petrus]] [[tl:Simón Pedro]] [[ta:புனித பேதுரு]] [[th:นักบุญปีเตอร์]] [[tr:Petrus]] [[uk:Петро (апостол)]] [[ur:پطرس]] [[vec:San Piero]] [[yo:Àpọ́sítélì Pétérù]] [[zh:使徒彼得]] 103488 517137 2006-01-03T00:51:30Z Einar Myre 437 #REDIRECT [[Apostelen Peter]] #REDIRECT [[Apostelen Peter]] 47202 244591 2005-04-20T02:52:09Z Kph 2 #REDIRECT [[Benedikt XVI]] #REDIRECT [[Benedikt XVI]] 48168 245472 2005-04-25T12:15:37Z Kph 2 #REDIRECT [[Benedikt XVI]] #REDIRECT [[Benedikt XVI]] 48169 245473 2005-04-25T12:15:57Z Kph 2 #REDIRECT [[Benedikt XVI]] #REDIRECT [[Benedikt XVI]] 252903 1624529 2006-12-31T01:00:00Z Einar Myre 437 #REDIRECT [[Benedikt I]] #REDIRECT [[Benedikt I]] 232784 1476867 2006-11-22T15:12:56Z Cnyborg 507 [[Benedict VIII]] flyttet til [[Benedikt VIII]]: Navnekonvensjoner #REDIRECT [[Benedikt VIII]] 47190 308912 2005-08-14T09:39:11Z Einar Myre 437 retter dobbel omdirigering #REDIRECT [[Benedikt XVI]] 47201 308914 2005-08-14T09:39:41Z Einar Myre 437 retter dobbel omdirigering #REDIRECT [[Benedikt XVI]] 47192 244581 2005-04-20T00:57:46Z Kph 2 #REDIRECT [[Benedikt XVI]] #REDIRECT [[Benedikt XVI]] 47193 308913 2005-08-14T09:39:30Z Einar Myre 437 retter dobbel omdirigering #REDIRECT [[Benedikt XVI]] 47843 3028654 2007-11-30T08:52:18Z SieBot 47103 robot legger til: [[ja:ベネディクトゥス1世 (ローマ教皇)]] {{infoboks pave| navn=Benedikt I| latin=Benedictus I| bilde=| dåpsnavn=Benedictus| født=?| fsted=?| død=[[30. juli]] [[579]]| dsted=[[Roma]]| valgt=[[575]]| innsatt=[[2. juni]] [[575]]| salig=| hellig=| fest=| før=Johannes III| etter=Pelagius II| }} '''Benedikt I''' var [[pave]] fra [[2. juni]] [[575]] til [[30. juli]] [[579]]. Hans pontifikat falt sammen med langobardenes invasjon, som medførte sykdom og hungersnød i Italia. Benedikt var sønn av en mann kalt Bonifatius, og ble kalt Bonosus av grekerne. På grunn av langobardenes herjinger var det vanskelig å kommunisere med den bysantinske keiseren, som gjorde krav på retten til å bekrefte pavevalgene. Fra forgjengerens død til den østromerske keiseren bekreftet pavevalget gikk det derfor nesten 11 måneder. Benedikt regjerte i fire år, en måned og 28 dager. Kun få skrifter fra hans tid er bevart, slik at man vet lite om hans virke. ==Eksterne lenker== *http://www.newadvent.org/cathen/02427c.htm *http://www.bautz.de/bbkl/b/benedikt_i_p.shtml {{Pave|forgjenger=[[Johannes III]]|etterfølger=[[Pelagius II]]}} [[Kategori:Paver|Benedikt 01]] [[bg:Бенедикт I]] [[ca:Benet I]] [[cs:Benedikt I.]] [[de:Benedikt I.]] [[en:Pope Benedict I]] [[es:Benedicto I]] [[eo:Benedikto la 1-a]] [[fr:Benoît Ier]] [[gl:Bieito I, papa]] [[ko:교황 베네딕토 1세]] [[hr:Benedikt I.]] [[id:Paus Benediktus I]] [[it:Papa Benedetto I]] [[he:בנדיקטוס הראשון]] [[jv:Paus Benediktus I]] [[sw:Papa Benedikto I]] [[la:Benedictus I]] [[hu:I. Benedek pápa]] [[mr:पोप बेनेडिक्ट पहिला]] [[nl:Paus Benedictus I]] [[ja:ベネディクトゥス1世 (ローマ教皇)]] [[pl:Benedykt I]] [[pt:Papa Bento I]] [[ru:Бенедикт I (папа римский)]] [[sk:Benedikt I.]] [[fi:Benedictus I]] [[sv:Benedictus I]] [[uk:Бенедикт I]] [[zh:本篤一世]] 22210 3005052 2007-11-24T14:33:46Z SieBot 47103 robot legger til: [[sw:Papa Benedikto II]] {{ Infoboks pave | navn = St. Benedikt II| latin = Benedictus II| bilde=| dåpsnavn = Benedictus Savelli| født = Ukjent dato| fsted = [[Roma]]| død = April/mai [[685]]| dsted = &nbsp;| valgt = Juli [[683]]| innsatt = [[26. juni]] [[684]]| salig = -| hellig = Kort tid etter sin død.| fest = [[7. mai]]| før = Leo II| etter = Johannes V| }} '''Benedikt II''' (død [[685]]) ble valgt til pave i [[683]], og innsatt i embetet [[684]]. Han virket som pave til sin død året etter. Ifølge ''[[Liber Pontificalis]]'' var han fra [[Roma]]. Han far het Johannes, og var fra Savellifamilien. Som ung gutt ble det bestemt at Benedikt skulle i kirkens tjeneste, og han studerte ved en pavelig skole. Han gikk gjennom de forskjellige [[ordinasjon]]er, og var i 683 prest. Pave [[Leo II]] døde [[3. juli]] [[683]], og Benedikt ble valgt til pave samme måned. Han måtte vente nesten et år på at keiseren i [[Konstantinopel]] godkjente valget, noe som var nødvendig av diplomatiske årsaker. Dermed ble han ikke bispeviet og innsatt i embetet før [[26. juni]] [[684]]. Forgjengerne til Benedikt var [[gresk språk|gresktalende]], og valget av Benedikt har blitt sett som en indikasjon på at man i Roma begynte å få økt selvtillit i forhold til keiseren. Under pave [[Agatho]] hadde det kommet i stand en forsoning mellom keiser [[Konstantin IV av Byzants|Konstantin IV]] og [[Den hellige stol]]. Benedikt ba etter innsettelsen keiseren gå med på at framtidige paver skulle godkjennes av [[eksarken i Ravenna]], en keiserlig embetsmann, framfor at man måtte vente til bud hadde gått fram og tilbake mellom Roma og Konstantinopel. Dette gikk keiseren med på. I perioden hvor Benedikt ventet på å bli innsatt i embetet presset han på for å få vestkirken til å anerkjenne [[tredje konsil i Konstantinopel]] ([[680]]-[[681|81]]) som [[økumenisk konsil]]. Saken ble forkludret og tok land tid, og endte med at [[Julian av Toledo]] ikke gikk med på pavens tolkning av konsilets vedtak. Dermed skulle det enda gå noe tid før konsilet ble formelt anerkjent i vest. Benedikt brukte mye energi på å forsøke å omvende [[patriark]] [[Makarios I av Antiokia]], som hadde blitt fordømt som [[moneteletisme|monoteletist]] av tredje konsil i Konstantinopel og deretter innesperret i et [[kloster]] i Roma. Det lyktes ikke, og Makarios var fortsatt [[ekskommunikasjon|ekskommunisert]] ved sin død. Han blir i ''Liber Pontificalis'' beskrevet som ydmyk og vennlig, med et stort hjerte for de fattige og [[kleresi|presteskapet]]. Hans siste offentlige seremoni var på den [[26. mars]] 685, da han på [[påskedag]] hedret geistlige og forfremmet flere av Romas prester og [[diakon]]er. Han gjeninnførte [[kirkeasyl]]et, som i noen tid ikke hadde vært respektert av stridende parter. Han døde i 685, kort tid etter påsken. [[8. mai]] 685 ble han gravlagt i [[Peterskirken]]. Han regnes som helgen, og har minnedag [[7. mai]]. {{Pave|forgjenger=[[Leo II (pave)|Leo II]]|etterfølger=[[Johannes V]]}} [[Kategori:Paver|Benedikt 02]] [[Kategori:Italienske helgener|Benedikt 02]] [[Kategori:Dødsfall i 685]] [[bg:Бенедикт II]] [[ca:Benet II]] [[cs:Benedikt II.]] [[de:Benedikt II.]] [[en:Pope Benedict II]] [[es:Benedicto II]] [[fr:Benoît II]] [[gl:Bieito II, papa]] [[ko:교황 베네딕토 2세]] [[id:Paus Benediktus II]] [[it:Papa Benedetto II]] [[jv:Paus Benediktus II]] [[sw:Papa Benedikto II]] [[la:Benedictus II]] [[hu:II. Benedek pápa]] [[mr:पोप बेनेडिक्ट दुसरा]] [[nl:Paus Benedictus II]] [[pl:Papież Benedykt II]] [[pt:Papa Bento II]] [[ru:Бенедикт II (папа римский)]] [[sk:Benedikt II.]] [[sv:Benedictus II]] [[uk:Бенедикт II]] [[zh:本篤二世]] 232692 3005148 2007-11-24T14:57:23Z SieBot 47103 robot legger til: [[sw:Papa Benedikto VIII]] {{ Infoboks pave | navn = Benedikt VIII| latin= Benedict VIII| Bilde=B Benedikt VIII.jpg|150px| dåpsnavn = Theophylactus| født = ?| fsted = [[Roma]], [[Italia]]| død = [[9. april]] [[1024]]| dsted =[[Roma]], [[Italia]]| valgt = [[1012]]| innsatt = -| salig = -| hellig = -| fest = -| før = Sergius IV| etter = Johannes XIX| }} '''Benedikt VIII''', (født i [[Roma]], død [[9. april]], [[1024]]). Dåpsnavn '''Theophylactus'''. Han var [[pave]] fra [[1012]] til [[1024]] og kom fra den adelige familien [[Tusculum]]. Han valgte pavenavn etter den forrige tuskulanerpaven, [[Benedikt VII]].<ref>Bernd-Ulrich Hergemöller: ''Die Geschichte der Papstnamen'', Münster: Verlag Regensberg 1980, s. 41</ref> Han var sønn av Gregor, kardinalbiskop av Tusculum og Maria, samt bror av den fremtidige pave Johannes XIX), etterkommer av [[Theophylact, kardinalbiskop av Tusculum]] ==Referanser og fotnoter== <div class="references-small" style="-moz-column-count:1; column-count:1;"> <references /> </div> {{Pave|forgjenger=[[Sergius IV]]|etterfølger= [[Johannes XIX]]}} [[Kategori:Paver|Benedikt 08]] [[Kategori:Dødsfall i 1024]] [[ca:Benet VIII]] [[cs:Benedikt VIII.]] [[de:Benedikt VIII.]] [[en:Pope Benedict VIII]] [[es:Benedicto VIII]] [[fr:Benoît VIII]] [[gl:Bieito VIII, papa]] [[ko:교황 베네딕토 8세]] [[id:Paus Benediktus VIII]] [[it:Papa Benedetto VIII]] [[jv:Paus Benediktus VIII]] [[sw:Papa Benedikto VIII]] [[la:Benedictus VIII]] [[hu:VIII. Benedek pápa]] [[nl:Paus Benedictus VIII]] [[ja:ベネディクトゥス8世 (ローマ教皇)]] [[pl:Benedykt VIII]] [[pt:Papa Bento VIII]] [[ru:Бенедикт VIII (папа римский)]] [[sk:Benedikt VIII.]] [[fi:Benedictus VIII]] [[sv:Benedictus VIII]] [[uk:Бенедикт VIII]] [[zh:本篤八世]] 421120 3159578 2008-01-04T21:11:28Z Tiontai 394 '''Benedikt XII.''' egentlig ''Jacques de Novelles'' også kalt ''Jacques Fournier'' (fød [[1285]] i [[Saverdun]]; død [[25. april]] [[1342]] i [[Avignon]]) var paven av [[Den Katoliske Kirken|den katoliske kirken]] mellom 1334 og 1342. Han residerte i Avignon. [[Kategori:Paver]] [[Kategori:Fødsler i 1285]] [[Kategori:Dødsfall i 1342]] [[ca:Benedicte XII]] [[cs:Benedikt XII.]] [[de:Benedikt XII.]] [[en:Pope Benedict XII]] [[es:Benedicto XII]] [[et:Benedictus XII]] [[fi:Benedictus XII]] [[fr:Benoît XII]] [[gl:Bieito XII, papa]] [[he:בנדיקטוס השנים עשר]] [[hu:XII. Benedek pápa]] [[id:Paus Benediktus XII]] [[it:Papa Benedetto XII]] [[ja:ベネディクトゥス12世 (ローマ教皇)]] [[jv:Paus Benediktus XII]] [[ko:교황 베네딕토 12세]] [[la:Benedictus XII]] [[mr:पोप बेनेडिक्ट बारावा]] [[nl:Paus Benedictus XII]] [[oc:Beneset XII]] [[pl:Benedykt XII]] [[pt:Papa Bento XII]] [[ru:Бенедикт XII (папа римский)]] [[sv:Benedictus XII]] [[sw:Papa Benedikto XII]] [[uk:Бенедикт XII]] [[zh:本篤十二世]] 149528 3005133 2007-11-24T14:54:10Z SieBot 47103 robot legger til: [[sw:Papa Benedikto XIII]] {{ Infoboks pave | navn = Benedict XIII| latin = Benedictus PP. XIII| bilde =PopebenedictXIII.jpg| dåpsnavn = ''Pietro Francesco Orsini''| født = [[2. februar]] [[1649]]| fsted = [[Gravina di Puglia]], [[Italia]])| død = [[21. februar]] [[1730]]| dsted = [[Roma]], [[Italia]] | valgt = [[29. mai]] [[1724]]| innsatt = [[4. juni]] [[1724]] | salig = -| hellig = -| fest = - | før = Innocent XIII| etter = Klemens XII }} '''Benedikt XIII''', '''[[O.P.]]''', (født [[2. februar]] som '''Pietro Francesco Orsini''', senere '''Vincenzo Maria Orsini''' i [[Gravina di Puglia]], [[1649]], død [[21. februar]], [[1730]]), var [[pave]] fra [[1724]] til [[1730]]. Hans foreldre var Ferdinando Orsini og Giovanna Frangipani av Tolpha. Han studerte teologi i Venezia og Bolonga, og filosofi i Neapel, og han ble kardinal i [[1672]]. I [[1675]] ble han erkebiskop av [[Manfredonia]] og i [[1680]] biskop av [[Cesena]] og [[1686]] erkebiskop av [[Benevent]]. Han ble valgt til pave [[29. mai]] [[1724]]. Til å begynne med tok han navnet Benedikt XIV (nummer tretten betyr uflaks ifølge overtroen), men senere forandret han navnet til Benedikt XIII. Han var en reformerende pave og han bestrebet seg om å stoppe den dekadante livsstilen blant presterskapet og kardinalene. Han kom fra den betydningsfulle familien [[Orsini]] i [[Roma]], og er den tredje og siste av familien som har blitt pave. Den [[21. februar]], [[1931]], startet pave [[Pius XI]] (1922&ndash;39) prossessen med å kanonisere Benedikt XIII og skjenket ham tittelen [[Guds tjener]] [[Image:Benedict XIII.jpg|thumb|left|Benedikt XIII.]] {{Pave|forgjenger=[[Innocent XIII]]|etterfølger=[[Klemens XII]]}} [[Kategori:Paver|Benedikt XIII]] [[Kategori:Fødsler i 1649]] [[Kategori:Dødsfall i 1730]] [[cs:Benedikt XIII.]] [[de:Benedikt XIII. (Papst)]] [[et:Benedictus XIII]] [[en:Pope Benedict XIII]] [[es:Benedicto XIII (Papa)]] [[fr:Benoît XIII (pape)]] [[gl:Bieito XIII, papa]] [[ko:교황 베네딕토 13세]] [[id:Paus Benediktus XIII]] [[it:Papa Benedetto XIII]] [[jv:Paus Benediktus XIII]] [[sw:Papa Benedikto XIII]] [[la:Benedictus XIII]] [[mr:पोप बेनेडिक्ट तेरावा]] [[nl:Paus Benedictus XIII]] [[ja:ベネディクトゥス13世 (ローマ教皇)]] [[pl:Papież Benedykt XIII]] [[pt:Papa Bento XIII]] [[ro:Papa Benedict al XIII-lea]] [[ru:Бенедикт XIII (папа римский)]] [[sk:Benedikt XIII.]] [[fi:Benedictus XIII]] [[sv:Benedictus XIII]] [[th:สมเด็จพระสันตะปาปาเบเนดิกต์ที่ 13]] [[zh:本篤十三世]] 49602 3176416 2008-01-08T09:58:37Z JAnDbot 15909 robot legger til: [[ca:Benet XIV]] {{ Infoboks pave | navn = Benedikt XIV| latin = Benedictus XIV| bilde =Benoit XIV.jpg| dåpsnavn = '''Prospero Lorenzo Lambertini| født = [[31. mars]] [[1675]]| fsted = [[Bologna]], [[Italia]])| død = [[3. mai]] [[1758]]| dsted = | valgt = [[17. august]] [[1740]]| innsatt = [[22. august]] [[1740]] | salig = -| hellig = -| fest = - | før = Klemens XII| etter = Klemens XIII }} '''Benedikt XIV''' (født [[31. mars]] [[1675]] i [[Bologna]], død [[3. mai]] [[1758]]) var [[pave]] fra [[1740]] til [[1758]]. Han ble kreert til kardinal av [[Benedikt XIII]] ved [[konsistoriet desember 1726|konsistoriet]] den [[9. desember]] [[1726]] og ble valgt til pave [[17. august]] [[1740]]. Som første pave anerkjente han den [[Preussen|prøyssiske]] kongetittelen. I tillegg opphevet han offisielt [[bann]]et mot læren til [[Nikolaus Kopernikus]]. På grunn av sin toleranse ble han blant annet høyt skattet av [[Fredrik II av Preussen]]. Pave Benedikt XIV døde den [[3. mai]] [[1758]] i [[Roma]]. ==Sitater== * ''Sive genitum, sive factum, pax vobiscum'' (Om han nå ble født eller skapt - fred være med dere). {{Pave|forgjenger=[[Klemens XII]]|etterfølger=[[Klemens XIII]]}} {{biografistubb}} [[Kategori:Paver|Benedikt 14]] [[Kategori:Italienske kardinaler|Lambertini]] [[Kategori:Italienske katolske biskoper|Lambertini]] [[Kategori:Fødsler i 1675]] [[Kategori:Dødsfall i 1758]] [[bg:Бенедикт XIV]] [[ca:Benet XIV]] [[cs:Benedikt XIV.]] [[da:Pave Benedikt 14.]] [[de:Benedikt XIV. (Papst)]] [[et:Benedictus XIV]] [[en:Pope Benedict XIV]] [[es:Benedicto XIV]] [[fr:Benoît XIV]] [[gl:Bieito XIV, papa]] [[ko:교황 베네딕토 14세]] [[id:Paus Benediktus XIV]] [[it:Papa Benedetto XIV]] [[jv:Paus Benediktus XIV]] [[ka:ბენედიქტე XIV]] [[sw:Papa Benedikto XIV]] [[la:Benedictus XIV]] [[lt:Benediktas XIV]] [[mr:पोप बेनेडिक्ट चौदावा]] [[nl:Paus Benedictus XIV]] [[ja:ベネディクトゥス14世 (ローマ教皇)]] [[nn:Pave Benedikt XIV]] [[pl:Papież Benedykt XIV]] [[pt:Papa Bento XIV]] [[ro:Papa Benedict al XIV-lea]] [[ru:Бенедикт XIV (папа римский)]] [[sk:Benedikt XIV.]] [[fi:Benedictus XIV]] [[sv:Benedictus XIV]] [[th:สมเด็จพระสันตะปาปาเบเนดิกต์ที่ 14]] [[zh:本篤十四世]] 66437 286139 2005-07-26T17:54:20Z Jon Harald Søby 1456 Benedikt XIV (Lambertini) flyttet til Benedikt XIV: tilbakeflytting #redirect [[Benedikt XIV]] 38444 3056183 2007-12-08T13:34:49Z VolkovBot 32547 robot Tilføyer: [[bg:Бенедикт XV]] {{ Infoboks pave | navn = Benedikt XV| latin = Benedictus XV| bilde=Pope benedict15.jpg| dåpsnavn = Giacomo della Chiesa| født = [[21. november]] [[1854]]| fsted =Genova| død = [[22. januar]] [[1922]]| dsted = Roma| valgt = [[3. september]] [[1914]]| innsatt = -| salig = -| hellig = -| fest = - | før =Pius X| etter = Pius XI| }} '''Benedikt XV''', født '''''Giacomo della Chiesa''''' (født [[21. november]] [[1854]] i [[Genova]], død [[22. januar]] [[1922]] i [[Roma]]) var [[pave]] fra [[3. september]] [[1914]] til sin død i 1922. Han kom fra en adelig familie, og tok den juridiske doktorgrad i 1875. Senere studerte han ved presteskoler og ved Vatikanets diplomatakademi, før han gjorde karrière som diplomat i pavestolens tjeneste. I 1907 trådte han ut av den diplomatiske tjenesten og ble erkebiskop av [[Bologna]]. I 1914 ble han utnevnt til [[kardinal]], og i denne egenskap holdt han en tale ved utbruddet av [[første verdenskrig]] om kirkens posisjon og plikter, hvor han la vekt på behovet for nøytralitet og for fremme av fred og eliminering av lidelse. Konklavet åpnet i slutten av august, og den 3. september ble Giacomo della Chiesa valgt til pave. Han tok navnet Benedikt XV. Hans pontifikat ble dominert av krigen og dens turbulente følger. Han organiserte omfattende humanitære aksjoner, bl.a. etablerte han et byrå som skulle hjelpe krigsfanger fra alle nasjoner å kontakte deres familier, og gjorde flere forsøk på å forhandle fred (bl.a. det velkjente pavelige forslaget fra 1917), men alle sider så på ham som vennligsinnet overfor fienden og var uvillige til å akseptere de betingelser han foreslo. Vatikanet ble ikke gjort delaktige i fredsforhandlingene da krigen sluttet, men paven utstedte en encyklika, ''Pacem Dei munus'', hvor han ba om internasjonal forsoning. I etterkrigstiden beskjeftiget han seg med å utvikle den kirkelige administrasjonen til bedre å kunne håndtere det nye samfunnet som utviklet seg. Den neste pave som tok navnet Benedikt var [[Benedikt XVI]], som ble pave i [[2005]]. {{Pave|forgjenger=[[Pius X]]|etterfølger=[[Pius XI]]}} {{Link UA|fi}} [[Kategori:Paver|Benedikt 15]] [[Kategori:Italienske kardinaler|Della Chiesa]] [[Kategori:Italienske katolske biskoper|Della Chiesa]] [[Kategori:Fødsler i 1854]] [[Kategori:Dødsfall i 1922]] [[af:Pous Benedictus XV]] [[be:Бенедыкт XV, папа рымскі]] [[bg:Бенедикт XV]] [[ca:Benet XV]] [[cs:Benedikt XV.]] [[cy:Pab Bened XV]] [[da:Pave Benedikt 15.]] [[de:Benedikt XV.]] [[et:Benedictus XV]] [[en:Pope Benedict XV]] [[es:Benedicto XV]] [[eo:Benedikto la 15-a]] [[eu:Benedikto XV.a]] [[fr:Benoît XV]] [[ga:Pápa Beinidict XV]] [[gl:Bieito XV, papa]] [[ko:교황 베네딕토 15세]] [[hr:Benedikt XV.]] [[id:Paus Benediktus XV]] [[it:Papa Benedetto XV]] [[jv:Paus Benediktus XV]] [[ka:ბენედიქტე XV]] [[sw:Papa Benedikto XV]] [[la:Benedictus XV]] [[lv:Benedikts XV]] [[lt:Benediktas XV]] [[hu:XV. Benedek pápa]] [[nl:Paus Benedictus XV]] [[ja:ベネディクトゥス15世 (ローマ教皇)]] [[nn:Pave Benedikt XV]] [[oc:Beneset XV]] [[pl:Papież Benedykt XV]] [[pt:Papa Bento XV]] [[ro:Papa Benedict al XV-lea]] [[ru:Бенедикт XV (папа римский)]] [[sk:Benedikt XV.]] [[fi:Benedictus XV]] [[sv:Benedictus XV]] [[tl:Benedicto XV]] [[th:สมเด็จพระสันตะปาปาเบเนดิกต์ที่ 15]] [[uk:Бенедикт XV]] [[war:Papa Benedicto XV]] [[zh:本篤十五世]] 16344 3320085 2008-02-09T08:53:22Z Kph 2 {{ Infoboks pave | navn = Benedikt XVI| latin = Benedictus XVI| bilde = BentoXVI-16-10052007.jpg| dåpsnavn = '''Joseph Alois Ratzinger| født = [[16. april]] [[1927]]| fsted = [[Marktl am Inn]], [[Bayern]] ([[Tyskland]]) {{border|[[Bilde:Flag of Bavaria (striped).svg|22px]]}} {{border|[[Bilde:Flag of Germany.svg|22px]]}}| død = | dsted = | valgt = [[19. april]] [[2005]]| innsatt = [[24. april]] [[2005]] | salig = -| hellig = -| fest = - | før = Johannes Paul II| etter = &nbsp; }} '''Pave Benedikt XVI''' (latin ''Benedictus PP. XVI''; født '''Joseph Alois Ratzinger''' [[16. april]] [[1927]] i [[Marktl am Inn]], [[Bayern]], [[Tyskland]]) er [[biskop av Roma]] og [[Den katolske kirke]]s 265. og regjerende [[pave]]. Han er dermed også [[monark]] i [[Vatikanstaten]]. Han ble valgt [[19. april]] [[2005]] i et konklave han selv presiderte over, og ble innsatt ved en messe på Petersplassen [[24. april]] samme år. Benedikt har vært en av de mest innflytelsesrike katolske teologer siden 1950-årene, og anses av mange som konservativ og som en nær alliert og venn av sin forgjenger, pave [[Johannes Paul II]]. Før han ble pave var han gjennom mange år professor ved forskjellige tyske universiteter ([[Theologische Hochschule Freising|Freising]], [[Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität|Bonn]], [[Westfälische Wilhelms-Universität|Münster]], [[Eberhard-Karls-Universität Tübingen|Tübingen]] og [[Universität Regensburg|Regensburg]]), før han i [[1977]] ble utnevnt til erkebiskop av [[München og Freising]] og kort etter også til [[kardinal]] av pave [[Paul VI]]. I 1981 ble han kalt til Roma som prefekt for [[Kongregasjonen for troslæren]] og ble senere dekanus for [[kardinalkollegiet]], og dermed den fremste blant kardinalene. Han har et omfattende og svært anerkjent forfatterskap. Som pave vektlegger Benedikt særlig behovet for Europa for å finne tilbake til dets kristne røtter, i en tid hvor oppslutningen om religionen i [[industriland]]ene går sterkt tilbake. Benedikt har også lagt større vekt på tradisjoner, ikke minst gjennom å ta i bruk pavelig bekledning som ikke har vært brukt i særlig grad av hans forgjenger. Han er opptatt av å gjenoppta full kommunion med [[tradisjonalistisk katolisisme|tradisjonalistiske katolikker]], og har gitt [[den tridentinske messe]] en viktigere plass i Den katolske kirke. ==Tidlig liv== ===Bakgrunn og barndom=== Joseph Ratzinger ble født på påskeaften i 1927 i Bayern. Han var sønn av [[Joseph Ratzinger den eldre|Joseph]] og Maria Ratzinger (pikenavn Peintner), som giftet seg det året, etter at moren svarte på en ekteskapsannonse hvor faren søkte «en god katolsk pike». Morens familie stammet fra [[Tirol|Syd-Tirol]] (idag i [[Italia]]). Joseph den yngre var den yngste av tre barn; hans eldre søsken var [[Georg Ratzinger|Georg]] (som også ble prest, musiker og middelalderforsker og fortsatt lever) og Maria (som var musiker og professor, og døde i [[1991]]). Han er grandnevø av riksdagsmannen og presten [[Georg Ratzinger (politiker)|Georg Ratzinger]]. Faren var politibetjent som tjenestegjorde både i det bayerske statspoliti (''[[Landespolizei]]'') og i det regulære nasjonale politi (''[[Ordnungspolizei]]''), som gikk i pensjon i [[Traunstein]] i [[1937]]. Hjemmet var strengt katolsk preget, og faren var en bitter motstander av nasjonalsosialismen, som han mente stod i motsetning til deres tro. ''[[Sunday Times]]'' ([[London]]) beskriver den eldre Ratzinger som «en antinazist hvis forsøk på å tøyle [[Adolf Hitler|Hitler]]s ''brunskjorter'' tvang familien til å flytte gjentatte ganger». Andre kilder indikerer at Ratzinger seniors opposisjon mot Hitler førte til gjentatt hærverk og forklarer at familien måtte flytte så ofte. Hans da 14 år gamle fetter med Downs syndrom ble i 1941 drept av nazistene som følge av [[eutanasi]]programmet. [[Bilde:Pope Benedictus XVI january,20 2006 (7).JPG|thumb|300px]] [[Bilde:Pope Benedictus XVI blessing after messe.jpg|thumb|300px]] Joseph Ratzingers slektninger har fortalt at han aldri ønsket å bli noe annet enn prest. Fem år gammel deltok Ratzinger i en gruppe av barn som gav blomster til erkebiskopen av München, kardinal [[Michael von Faulhaber]]. Senere samme dag annonserte han at han aktet å bli kardinal. Ratzinger begynte på gutteseminaret i [[1939]]. To år senere ble han tvangsinnmeldt i [[Hitler-Jugend]], og 16 år gammel ble han i [[1943]] innkalt til krigstjeneste i en luftvernavdeling, hvor han bl.a. beskyttet en [[BMW]]-fabrikk i München (et faktum BMW stolt henviste til da de i 2005 skjenket paven nye biler). Senere ble gruppen hans sendt til å sette opp anti-tank-skyts mot den ventede sovjetiske invasjonen ved den ungarske grensen i Østerrike. I november 1944 ble han sendt hjem i tre uker, før han gjennomgikk hærens rekruttskole i Traunstein. Han tjenestegjorde forskjellige steder i Bayern, men ble aldri sendt til fronten. Våren [[1945]] gikk enheten hans i oppløsning, og han begav seg hjemover. Han ble oppdaget av andre tyske soldater, men de sendte ham videre; det var på det tidspunkt klart for de fleste vanlige soldater at krigen var tapt for Tysklands del. Han ble oppdaget av [[USA|amerikanske]] soldater, og tatt som krigsfange ettersom han formelt sett fortsatt var soldat. I juni samme år ble han repatriert. Deretter tok han fatt på teologiske studier sammen med sin bror Georg. ===Studier=== Mellom [[1946]] og [[1951]] var Ratzinger prestekandidat, og studerte ved Den filosofisk-teologiske høyskole i [[Freising]] og ved ''[[Herzogliches Georgianum]]'' ved [[Ludwig-Maximilians-Universität München|Ludwig-Maximilian-universitetet i München]]. Etter eget utsagn (intervju med Peter Seewald) ble han og hans medstudenter i stor grad influert av verker av [[Gertrud von le Fort]], [[Ernst Wiechert]], [[Fjodor Dostojevskij]], [[Elisabeth Langgässer]], [[Theodor Steinbüchel]], [[Martin Heidegger]] og [[Karl Jaspers]]. De tre sistnevntes verker oppfattet den unge student som ''et brudd med [[nykantianisme]]ns dominans''. Steinbüchel ''Die Wende des Denkens'' ble et nøkkelverk for Ratzinger. Blant de gamle tiders store kirkelærere følte han seg sterkere tiltrukket av den slagkraftige [[Augustin av Hippo|Augustin]] enn av [[Thomas Aquinas|Thomas av Aquino]] - blant skolastikerne var det særlig den hellige [[Bonaventura]] som interesserte ham. ==Prest og professor== Han ble &ndash; sammen med sin bror &ndash; [[ordinasjon|ordinert]] til [[prest]] [[29. juni]] [[1951]] av kardinal [[Michael von Faulhaber]], og studerte deretter videre i Roma i to år. Han tok doktorgraden i teologi, og i [[1953]] utkom hans avhandling ''Mennesker og Guds hus i den hellige Augustins lære om kirken'', som høstet mye anerkjennelse. Hans ''[[Habilitationsschrift]]'' (en postdoktoral avhandling), om St. Bonaventura, var klar i [[1957]]. I [[1958]] ble han professor ved [[Freising]]s filosofisk-teologiske høyskole, der han hadde undervist siden [[1952]]. Så fulgte [[Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität]] i [[Bonn]] [[1959]]-[[1963]] og [[Westfälische Wilhelms-Universität]] i [[Münster]] [[1963]]-[[1969]]. ===Rådgiver under Annet Vatikankonsil=== Under [[Annet Vatikankonsil]] ([[1962]]–[[1965]]) var Ratzinger også rådgiver og taleskriver for [[Köln]]s [[erkebiskop]], kardinal [[Joseph Frings]]. Han var kun 35 år da konsilet begynte. Han var eksponent for den reformorienterte oppfatning. I sin første tale forlangte Frings – som også [[Lille]]s kardinal [[Achille Liénart]] – at man ikke skulle gå til avstemninger med det samme, men la konsilsdeltakerne først bli bedre kjent med hverandre før det ble fastlagt hvem som skulle sitte i de forskjellige kommisjoner. Den andre talen, medformulert av Ratzinger, bad om en fullstendig ny gjennomarbeidelse av den teksten som [[Den romerske kurie]] hadde ferdigstilt som utkast om Guds Åpenbaring. Den tredje talen Frings holdt, rettet kritikk mot det han betegnet som en nyskolastisk tilstivning i [[Roma]], og mot misforhold ved [[Kongregasjonen for troslæren|Det hellige Officium]] og krevde at dets prosedyrer måtte være mer transparente. Denne talen ble alminnelig oppfattet som en trommevirvel, en brannfakkel, og ble møtt av et sterkt bifall blant flertallet av konsilsfedrene. Denne talen gjorde at Ratzinger også ble kjent utenfor de engere kirkelige kretser. ===Den tidlige postkonsiliære periode=== Under slagordet ''[[aggiornamento]]'' (''ajourføring'') var han tilhenger av at Kirken skulle åpne seg. Denne holdningen ble imidlertid relativisert etterhvert. Etter eget utsagn ble han under «68-tiden» bl.a. i [[Tübingen]] urolig for at troen skulle bli svekket av en koldtbordsmentalitet - man tar til seg det som passer ens smak, og lar annet ligge. Det kom til heftige sammenstøt under forelesninger. Ratzinger sa: ''«Under disse årene lærte jeg når en diskusjon måtte opphøre, hvis den ikke skulle slå om i en løgn».'' Han inntok en holdning der han ville bevare det han så på som umistelige trossannheter, og fikk dermed nå et heller konservativt image. Denne innstillingen holdt han fast på også som professor og senere som erkebiskop av München og Freising. Han ble i [[1969]] medlem av [[hellige stol|Vatikanets]] internasjonale teologiske kommisjon. Fra [[1966]] til [[1969]] hadde han en lærestol for dogmatisk teologi ved det katolske teologiske fakultet ved [[Eberhard-Karls-universitetet]] i [[Tübingen]] i [[Baden-Württemberg]]. Samtidig underviste han fremdeles i nordtyske [[Münster]], selv om hans hovedtilholdssted nå var i Tübingen. I [[Tübingen]] var han en kollega av [[Hans Küng]], som opprinnelig oppfattet ham som en liberal teolog. Tiden i Tübingen var preget av studentprotester, og både Küngs og Ratzingers forelesninger ble ofte avbrutt av radikale studenter. I [[1969]] ble han kalt til universitetet i den adskillig mer konservative byen [[Regensburg]], der han underviste i dogmatikk til [[1977]]. I [[1972]] grunnla han det teologiske tidsskriftet ''Communio'' sammen med [[Hans Urs von Balthasar]], [[Henri de Lubac]] og andre. ''Communio'', som nå utkommer på bl.a. tysk, engelsk og spansk, er blitt et av de viktigste tidsskriftene for katolsk kristentro. Høsten 2005 ble det kjent at paven allerede siden [[1974]] hadde blitt overvåket av [[Stasi]]. I Stasis etterlatte papirer står det at Joseph Ratzinger skal ha vært en av de «skarpeste motstandere av kommunismen» i Vatikanet. Han beskrives også etter paven og statssekretær Casaroli som «den mest innflytelsesrike politiker og ledende ideolog». Tilsammen 8 spioner var beskjeftiget med å spionere på Ratzinger. Anklagende skrev en av spionene at han antok Ratzinger ville ha «økende innflytelse på den antikommunistiske retningen i den katolske kirke, særlig i Latin-Amerika». ==Erkebiskop av München og kardinal== [[Bilde:Ratzinger_coa.png|right|thumb|Ratzingers våpen som erkebiskop og kardinal]] [[24. mars]] [[1977]] ble han utnevnt til [[erkebiskop]] av München und Freising av [[Paul VI|pave Paul VI]]. Han ble [[ordinasjon|konsekrert]] [[28. mai]] samme år i [[München]]. [[Paul VI]] utnevnte ham [[27. juni]] [[1977]] til [[kardinal]]. Dette var to uvanlige karrieresprang i løpet av et år: Først rett til et erkebispesete uten å være vanlig biskop først, og så kardinalsembetet i en alder av 50 år og med bare en måned bak seg som biskop. [[Bilde:Palais Holnstein Munich.JPG|thumb|left|[[Palais Holnstein]], Benedikts erkebiskoppelige residens i München]] Som kardinal mottok han det [[Polen|polske]] episkopat i München, deriblant også kardinal [[Johannes Paul II|Karol Wojtyła]] som skulle bli valgt til pave kort tid derpå, etter [[Johannes Paul I]]s korte pontifikat. Ratzinger deltok på begge konklavene det etteråret, både [[konklavet august 1978|august-]] og [[konklavet august 1978|oktoberkonklavet]]. Hans navn var såvidt blant dem som var fremme som ''"[[papabile]]"'' i spekulasjonene før det siste konklavet, skjønt noen egentlig forventning om en ikke-italiensk pave, eller en pave på bare 51 år, var det nok ingen som hadde. Katolske biskoper velger seg alltid et [[motto]] som ditsettes under deres heraldiske bispevåpen. Ratzinger valgte ''Cooperatores veritatis'' ([[latin|lat.]], norsk: ''Sannhetens medarbeidere''). I bispevåpenet tok han inn den hellige [[Korbinian av Freising|Korbinians]] bjørn. Biskop Korbinian var grunnleggeren av bispedømmet Freising (som senere ble erkebispedømmet München und Freising). Ifølge legendene hadde Korbinian gjort denne bjørnen til sitt pakkdyr, etter at den hadde overfalt og revet ihjel Korbinians hest på vei til Roma. Da han nådde sitt reisemål Roma, slapp han bjørnen fri igjen. Han tok også fyrstbispedømmet Freisings våpen, den kronede maureren. ==Prefekt for Troskongregasjonen== Pave [[Johannes Paul II]] kalte ham i [[1981]] til [[Roma]] som prefekt for [[Kongregasjonen for troslæren]] (tidligere [[inkvisisjonen]]), president for Den pontifikale bibelkommisjon og president for Den internasjonale teologiske kommisjon. På grunn av disse pliktene gikk han av som [[erkebiskop]] av [[München und Freising]] [[15. februar]] [[1982]]. Troskongregasjonens første navn var ''Den hellige kongregasjon for den universelle inkvisisjon'', og oppgaven var å beskytte kirken mot [[heresi]]. I [[1908]] endret [[Pius X]] navnet til ''Den hellige kongregasjon for det hellige officium''. Det nåværende navnet ble innført i [[1965]] av [[Paul VI]]. Kongregasjonens nåværende virkefelt er ifølge den [[apostolisk konstitusjon|apostoliske konstitusjonen]] ''[[Pastor Bonus]]'' ([[1988]]) «å fremme og beskytte tros- og morallæren i den katolske verden; av denne grunn er alt som på noen som helst måte berører disse sakene innenfor dens virkefelt». Som prefekt for denne kongregasjonen er Joseph Ratzinger i embeds medfør blitt knyttet til en rekke av de teologiske kontroversspørsmål som har vært fremme innen katolsk kirkeliv siden 1980-tallet, men også til en rekke av de uttalelser som har hatt sin innretning videre enn teologenes rekker, f.eks. innen samfunnsmoralen. I [[1993]] ble Ratzinger forfremmet til [[kardinal|kardinalbiskop]] av Velletri-Segni, og i [[1998]] ble han visedekanus for kardinalkollegiet. Han var medlem av: *[[Kongregasjonen for troslæren]] (prefekt) *[[Statssekretariatet]]s annen seksjon (Relasjoner med statene, tilsvarende utenriksdepartement) *[[Kongregasjonen for biskoper]] *[[Kongregasjonen for gudstjenesten og sakramentsordningen]] *[[Kongregasjonen for Østkirkene]] *[[Kongregasjonen for folkenes evangelisering]] *[[Kongregasjonen for katolsk utdannelse]] *[[Det pavelige råd for fremme av kristen enhet]] *[[Det pavelige råd for kulturen]] *[[Den pavelige kommisjon for Latin-Amerika]] Ratzinger fylte 75 år i [[2002]], og leverte i henhold til [[kirkerett]]en sin avskjedssøknad. Pave [[Johannes Paul II]] aksepterte ikke hans søknad. I [[2002]] ble han valgt til ny [[dekanus]] for kardinalkollegiet, da hans forgjenger [[Bernardin Gantin]] ønsket å flytte hjem til [[Benin]] etter å ha fylt 80 år. Han fikk da også, i henhold til tradisjonen, kardinalbispesetet Ostia i tillegg til Velletri-Segni. ==Veien til pavestolen== Den [[30. september]] [[2003]] sa Ratzinger at «vi bør be for paven» og skapte overskrifter over hele verden og spekulasjoner om at Johannes Paul II var dødssyk. Han ville nådd aldersgrensen for stemmerett ved pavevalg, 80 år, først den [[16. april]] [[2007]], og var derfor stemmeberettiget ved [[konklavet 2005]]. Som dekanus var han en selvskreven kandidat til pavestolen, og han har mange av de egenskaper en pave forventes å besitte, men ikke alle oppfattet ham som virkelig ''papabile'', på grunn av hans nasjonalitet, alder og det forhold at han i [[1991]] skulle ha hatt en hjerneblødning og året etter hadde hatt fall mot radiatoren som slo ham bevisstløs. Andre antok at hans konservative holdninger kunne telle mot ham. Det ble også hevdet at han manglet karisma. Likefullt var han en av Johannes Paul IIs mest fortrolige, og under pavens langvarige sykdom i 2004 og 2005 fikk han en stadig mer fremskutt rolle, og måtte overta mange av pavens plikter. Våren 2005 ble Ratzinger stadig oftere nevnt som en favoritt til å etterfølge Johannes Paul II som pave. Både hans bevegende preken ved [[Johannes Paul IIs begravelse]] og hans preken under messen ''pro pontificio eligendo'' umiddelbart før konklavet tok til, gjorde stort inntrykk, trolig også på mange kardinaler. Kardinal Ratzinger hadde tidligere uttrykt et ønske om å trekke seg tilbake for å skrive flere bøker, men sa før han ble valgt til pave til venner at han var «rede til å akseptere enhver byrde Gud legger på hans skuldre». ==Pavevalget== ''Hovedartikkel: [[Konklavet 2005]]'' [[Bilde:Benedict XVI Poland 5.jpg|thumb]] Som dekanus for kardinalkollegiet ledet han selv konklavet som begynte [[18. april]] 2005. Ratzinger og den amerikanske kardinal [[William Wakefield Baum]] var de eneste kardinalene som deltok på konklavet og som ikke var utnevnt av Johannes Paul II, og som dermed hadde deltatt på konklaver tidligere (de to konklavene i 1978). De tre første avstemningene resulterte ikke i nødvendig flertall for en kandidat, men allerede ved fjerde avstemning, på konklavets andre dag, ble valget avklart. Han ble åpenbart valgt med vesentlig mer enn de 77 stemmer som ville ha vært tilstrekkelig for to tredels flertall. Kardinal [[Joachim Meisner]] av [[Köln]] fortalte på en pressekonferanse i Roma at da opplesingen av antall stemmer nådde 77 stemmer for kardinal Ratzinger, hadde kardinalene reist seg og applaudert. Men opptellingen var langt fra avsluttet, og man måtte fortsette opptellingen ennå en stund. Hvor mange stemmer Ratzinger fikk, ville ikke Meisner ut med, på grunn av taushetsløftet. Kl. 18.50 lokal tid den 19. april 2005 annonserte [[Jorge Arturo Medina Estévez]] pavevalget. Han åpnet med å hilse folket («kjære brødre og søstre») på italiensk, spansk, fransk, tysk og engelsk: :''Fratelli e sorelle carissimi; queridisimos hermanos y hermanas; bien chers frères et soeurs; liebe Brüder und Schwestern; dear brothers and sisters:'' Hver hilsen ble ledsaget av bifall av folkemengden på Petersplassen. Deretter fulgte på latin den tradisjonelle annonseringen: :''Annuntio vobis gaudium magnum.'' («jeg forkynner dere en stor glede») :''Habemus Papam:'' («vi har en pave!») :''Eminentissimum ac Reverendissimum Dominum,'' :''Dominum Josephum'' :''Sanctae Romanae Ecclesiae Cardinalem Ratzinger'' :''qui sibi nomen imposuit Benedicti Decimi Sexti'' Her opplyste Medina at Ratzinger var valgt til pave, og at han ville ta navnet Benedikt, som den 16. pave med dette navnet. Deretter holdt den nye paven en kort takketale, der han bl.a. sa: ''Kjære brødre og søstre, etter den store pave Johannes Paul II, har kardinalene valgt meg, en simpel, ydmyk tjener i herrens vingård.'' Etter talen fulgte den tradisjonelle ''urbi et orbi''-velsignelsen, til byen (Roma) og verden. I likhet med Johannes Paul II holdt han talen på [[italiensk]], noe som er et brudd med tradisjonen; tidligere paver har holdt sin første tale på [[latin]]. Teknisk sett ble han pave i det han aksepterte valget under konklavet. Den formelle innsettelsen fant sted i en [[messe (katolsk)|messe]] på [[Petersplassen]] [[24. april]] 2005. Under messen overrakte kardinal Medina Estévez [[pallium|palliet]], mens [[Angelo Sodano]] overrakte [[Fiskerringen]]. Benedikt XVI er den første tyske pave siden [[Hadrian VI]], som var pave [[1522]]–[[1523]]. ==Teologisk ståsted== Benedikt aksepterer de tradisjonelle katolske doktriner som gjelder [[prevensjon]], felles [[nattverd]]gudstjenester med andre kirkesamfunn før enighet er nådd om nattverdteologien, kvinnelige prester, presteekteskap og [[homofili|homofilt samliv]], og regnes dermed til den konservative fløyen innen den katolske kirke. Han skal imidlertid være noe mer moderat i synet på prevensjon enn sin forgjenger, og medvirket trolig til at Johannes Paul II ikke erklærte synet på prevensjon som [[pavelig ufeilbarlighet|ufeilbart]]. Valget at Ratzinger som pave ble mottatt med stor glede og entusiasme blant konservative katolikker, som lenge har beundret Ratzinger, mens enkelte liberalere og tidligere [[frigjøringsteologi|frigjøringsteologer]] uttrykte skuffelse over manglende utsikt til reform. ==Reiser== Benedikt XVI har pr. mai 2006 foretatt fem [[apostolisk reise|apostoliske reiser]] utenfor [[Italia]], til [[Köln]] i [[Tyskland]], til [[Polen]], til [[Spania]], til [[Bayern]] i Tyskland og til [[Tyrkia]]. ===Gjennomførte reiser=== ====August 2005: Köln==== [[Bilde:WJT 099.jpg|thumb|Verdensungdomsdagen i Köln]] Den [[18. august]] [[2005]] ankom paven Tyskland for å delta på den [[Verdensungdomsdagen 2005|20. verdensungdomsdagen]] i [[Köln]]. Han møtte president [[Horst Köhler]], kansler [[Gerhard Schröder]], opposisjonsleder [[Angela Merkel]], og besøkte [[Kölnerdomen]]. Dagen etter besøkte han [[synagoge]]n til det jødiske trossamfunnet i [[Köln]] for å overbringe et fredsbudskap, og ble dermed den andre pave i historien som har besøkt en synagoge. Det jødiske trossamfunnet i Köln er det eldste i verden nord for Alpene. Paven møtte også representanter for de muslimske og protestantiske trossamfunn i Köln. 21. august ledet han en messe i Marienfeld med omkring en million ungdommer tilstede. ====Mai 2006: Polen==== Pavens pastoralbesøk til Polen fant sted fra torsdag [[25. mai|25.]] til søndag [[28. mai]] [[2006]], og han besøkte [[Warszawa]], [[Częstochowa]], [[Wadowice]], [[Kalwaria Zebrzydowska]], [[Kraków]] og [[Oświęcim]]. På fredag holdt paven en stor utendørs messe på Piłsudski-plassen i Warszawa, der hvor [[Johannes Paul II]] i 1979 hadde snakket det polske kommunistregimet midt imot. Omkring 270&nbsp;000 troende deltok, og i sin preken advarte paven mot moralsk relativisme. Ifølge paven finnes krefter «som forfalsker Kristi ord og fjerner alle sannheter fra evangeliet som i deres øyne er ubekvemme for moderne mennesker» og disse kreftene «forsøker å vekke det inntrykk at alt er relativt». Paven oppfordret polakkene til å bli en kraftig katolsk stemme i et stadig mer sekulært Europa. Om aftenen etter messen reiste paven til klosteret Jasna Góra i Częstochowa, hvor Polens viktigste helligdom befinner seg. Lørdag 27. mai besøkte paven Johannes Paul IIs fødeby Wadowice, før han reiste til klosteret i Kalwaria Zebrzydowska, og deretter til Kraków, hvor han bl.a. besøkte [[Wawel|Wawel-katedralen]] og holdt bønnemøte med omkring 600&nbsp;000 ungdommer i Błonie-parken. Høydepunktet på søndagen var en messe i Błonie-parken, der omkring en million troende deltok (Vatikanradioen oppgav 1,2 millioner). ====Juli 2006: Spania==== Etter invitasjon fra kong Juan Carlos besøkte Benedikt [[Valencia]] fra [[8. juli|8.]]-[[9. juli]] [[2006]] i forbindelse med ''Verdens familiedag''. ====[[Pave Benedikt XVIs apostoliske reise til Bayern, 2006|September 2006: Bayern]]==== Paven besøkte sitt bayerske fødeland i september 2006. Han besøkte en rekke steder som har hatt betydning i hans eget liv. Besøket ble tolket som en avskjed, siden det ikke er sikkert at paven noensinne igjen vil komme til Bayern. ====November–desember 2006: Tyrkia==== Etter invitasjon fra patriark Bartholomeus I av Konstantinopel, besøkte paven Tyrkia fra 28. november til 1. desember. Formålet med reisen var å fremme enhet innenfor den kristne kirken og forsoning mellom kristne og muslimer Pavens besøk til Tyrkia var i forkant svært omstridt i landet, etter hans [[Regensburgforelesningen|Regensburg-forelesning]] tidligere på året. Sikkerhetstiltakene var mer omfattende enn under noe tidligere statsbesøk i Tyrkia. I Istanbul undertegnet paven en erklæring sammen med patriarken der de ønsker en tilnærmelse mellom den greskortodokse og den romersk-katolske kirken. Han kom også muslimene i møte å besøke [[Den blå moské]] hvor han sammen med muftien av Istanbul, stod vendt mot [[Mekka]] i muslimsk bønnestilling. Han støttet også Tyrkias medlemskap i [[EU]] mens han som kardinal mente at «det ville være en grov feil å la Tyrkia komme med i unionen.» <ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article1552600.ece Forsonlige gester fra paven i Tyrkia] - Aftenposten, 30. november 2006</ref>. ====Mai 2007: Brasil ==== [[Bilde:BentoXVI-2-09052007.jpg|thumb|Paven og [[Lula da Silva]]]] I mai 2007 besøkte paven [[São Paulo (delstat)|São Paulo]], [[Aparecida]] og [[Guaratinguetá]] i [[Brasil]]. ====September 2007: Østerrike==== Paven besøkte [[Wien]] og valfartsstedet [[Mariazell]] 7.-9. september [[2007]]<ref>[http://www.katolsk.no/nyheter/spesial/b16reise7/ Paven til Østerrike 7.-9. september 2007]</ref> <ref>[http://www.papstbesuch.at/ Offisielt nettsted for pavebesøket i Østerrike 2007]</ref>. ===Fremtidige reiser=== ===Invitasjoner til besøk=== *'''USA''': Kardinal [[William Keeler]], i [[Baltimore]] har uttalt at et pavebesøk er sannsynlig i løpet av [[2007]], kanskje i oktober, kanskje i mars. *'''Kina''': Kina har under en audiens sagt at han ønsker å besøke Kina, men sa samtidig at tidspunktet «er opp til Gud». *'''Canada''': Paven vil sannsynligvis besøke Canada i juni 2008. *'''Storbritannia''': Paven har blitt invitert av den katolske bispekonferansen i England og Wales. ==Våpen== [[Bilde:Coabxvi.png|thumb|right|Benedikt XVIs våpen som pave.]] Benedikts [[heraldisk våpen|våpen]] som pave er tegnet av kardinal [[Andrea Cordero Lanza di Montezemolo]]. Det inneholder de samme symboler som hans tidligere våpen: Den kronede [[maurere|maureren]] forekom i fyrstendømmet Freisings våpen fra 1300-tallet frem til sekulariseringen, og har siden blitt brukt av erkebiskopene av [[München og Freising]]. Personen som er avbildet skal ifølge noen opprinnelig være [[prestekongen Johannes]]. Bjørnen viser til en legende om Freisings første biskop [[Korbinian av Freising|Korbinian]], som fikk sin hest slått i hjel av en bjørn da han var på vei til Roma, hvoretter han tvang bjørnen til å tre i hestens sted som pakkdyr. Det tredje merket, skjellet, har flere betydninger og er knyttet til [[Augustin av Hippo|Augustin]]. ==Diverse== '''Bekledning''': Pave Benedikt har tatt opp igjen bruken av pavelig bekledning som tidligere har falt ut av bruk. Under sin innsettelsesmesse talte han lenge om betydningen av palliet, og tok i bruk en gammel form som ble båret av det første millenniets paver. Han tok også opp igjen bruken av de pavelige røde sko. Dessuten har han tatt i bruk den røde mozetta og dens vinterversjon som ikke har blitt sett brukt siden pave [[Paul VI]]. Hans prestekjole med skulderkappe har inkludert deler som ble avskaffet for alle andre geistlige av Paul VI. Pave Benedikt har også tatt opp bruken av den røde tabarro eller romerske kappe som sist ble brukt av Johannes Paul II i [[1995]]. Den [[21. desember]] 2005 brukte paven en [[camauro]] under sin generalaudiens, et pavelig hodeplagg som sist ble brukt av [[Johannes XXIII]]. '''Språk''': Benedikt taler en rekke språk. I tillegg til sitt morsmål tysk taler han fransk, italiensk, engelsk, spansk og latin. Fransk er hans beste fremmedspråk, og også italiensk behersker han flytende. Han kan også lese gammelgresk og klassisk hebraisk. Dessuten får han undervisning i polsk og russisk. '''Musikk''': Paven spiller klaver og har en forkjærlighet for [[Wolfgang Amadeus Mozart|Mozart]] og [[Ludwig van Beethoven|Beethoven]]. '''Klimaendringer''': Paven mener at verden må bry seg om miljøet, men mener at hensynet til dyr og planter ikke må prioriteres over menneskeheten. Hen mener videre at verdensamfunnet må legge vitenskap til grunn for beslutningene som tas, ikke «dogmene til miljøbevegelsen».<ref>{{Kilde www |url=http://www.dailymail.co.uk/pages/live/articles/news/worldnews.html?in_article_id=501316&in_page_id=1811&ito=1490 |tittel= The Pope condemns the climate change prophets of doom |besøksdato=13. desember 2007 |utgiver=Daily Mail | dato=13. desember 2007}}</ref> Hans privatsekretær er [[Georg Gänswein]]. ==Bibliografi== ===Som pave=== *''Jesus von Nazareth. Von der Taufe im Jordan bis zur Verklärung''. Herder, 2007, ISBN 978-3-451-29861-5 *''Kirchliche Bewegungen und neue Gemeinschaften – Unterscheidungen und Kriterien''. Neue Stadt, 2007, ISBN 978-3-87996-710-0 *''Glaube und Vernunft. Die [[Regensburgforelesningen|Regensburger Vorlesung]]''. Med kommentarer av Gesine Schwan, Adel Theodor Khoury, Karl Lehmann, Herder Verlag 2007, ISBN 978-3-451-29597-3 * ''[[Deus Caritas Est]]'', [[encyklika]], Vatikanstaten 2006. Denne første encyklika fra pavens hånd ble promulgert den [[25. januar]] [[2006]] på latin, og publisert samtidig med offisielle oversettelser til engelsk, fransk, tysk, italiensk, polsk, portugisisk og spansk. En vesentlig del av encyklikaen er en refleksjon over begrepene ''eros'' (possessiv, ofte seksuell kjærlighet), ''agape'' (ubetinget, selvoppofrende kjærlighet), ''logos'' (ordet), og deres forhold til Jesu Kristi lære. Dette var også den første encyklika offentliggjort etter at Vatikanet bestemte seg for å hevde [[opphavsrett]] til pavens offisielle skrivelser.<ref>[http://www.timesonline.co.uk/article/0,,13509-2005615,00.html Vatican 'cashes in' by putting price on the Pope's copyright] (''[[The Times]]'', [[23 January]] ,[[2006]])</ref> *:En uoffisiell '''norsk oversettelse''' er publisert i det katolske tidsskriftet «Serviam» (mars 2006). * ''Spe salvi'', encyklika, Vatikanstaten 2007. ===Som kardinal=== * ''Werte in Zeiten des Umbruchs'', Freiburg im Breisgau 2005. * ''Unterwegs zu Jesus Christus'', Augsburg 2003. * ''Glaube - Wahrheit - Toleranz. Das Christentum und die Weltreligionen'', 2. Aufl., Freiburg i. Brsg. 2003. * ''Gott ist uns nah. Eucharistie: Mitte des Lebens. Hrsg. von Horn, Stephan Otto/ Pfnür, Vinzenz'', Augsburg 2001. * ''Gott und die Welt. Glauben und Leben in unserer Welt. Ein Gespräch mit Peter Seewald'', Köln 2000. * ''Der Geist der Liturgie. Eine Einführung'', 4. Aufl., Freiburg i. Brsg. 2000. :*'''Norsk oversettelse''': ''Liturgiens ånd. En innføring'' (2001, St. Olav forlag, Oslo) * ''Vom Wiederauffinden der Mitte. Texte aus vier Jahrzehnten'', Freiburg i. Brsg. 1997. * ''Salz der Erde. Christentum und katholische Kirche an der Jahrtausendwende. Ein Gespräch mit Peter Seewald'', Wilhelm Heyne Verlag, München, 1996, ISBN 3-453-14845-2 :*'''Norsk oversettelse''': ''Jordens salt. Kristendom og Den katolske kirke ved årtusenskiftet'' (St. Olav forlag, Oslo) * ''Wahrheit, Werte, Macht. Prüfsteine der pluralistischen Gesellschaft'', Freiburg/ Basel/ Wien 1993. * ''Zur Gemeinschaft gerufen. Kirche heute verstehen'', Freiburg/ Basel/ Wien 1991. :*'''Norsk oversettelse''': ''Kalt til fellesskap. Å forstå Kirken i dag'' (2003, St. Olav forlag, Oslo) * ''Auf Christus schauen. Einübung in Glaube, Hoffnung, Liebe'', Freiburg/ Basel/ Wien 1989. * ''Abbruch und Aufbruch. Die Antwort des Glaubens auf die Krise der Werte'', München 1988. * ''Kirche, Ökumene und Politik. Neue Versuche zur Ekklesiologie [Robert Spaemann zum 60. Geburtstag zugeeignet]'', Einsiedeln 1987. * ''Politik und Erlösung. Zum Verhältnis von Glaube, Rationalität und Irrationalem in der sogenannten Theologie der Befreiung (= Rheinisch-Westfälische Akademie der Wissenschaften: G (Geisteswissenschaften), Bd. 279)'', Opladen 1986. * ''Theologische Prinzipienlehre. Bausteine zur Fundamentaltheologie (= Wewelbuch, Bd. 80)'', München 1982. * ''Das Fest des Glaubens. Versuche zur Theologie des Gottesdienstes'', 2. Aufl., Einsiedeln 1981. * ''Eschatologie, Tod und ewiges Leben'', Leipzig 1981. * ''Glaube, Erneuerung, Hoffnung. Theologisches Nachdenken über die heutige Situation der Kirche. Hrsg. von Kraning, Willi'', Leipzig 1981. * ''Umkehr zur Mitte. Meditationen eines Theologen'', Leipzig 1981. * ''Zum Begriff des Sakramentes (= Eichstätter Hochschulreden, Bd. 79)'', München 1979. * ''Die Tochter Zion. Betrachtungen über den Marienglaube der Kirche'', Einsiedeln 1977. ===Som prest=== * ''Der Gott Jesu Christi. Betrachtungen über den Dreieinigen Gott'', München 1976. * ''Das neue Volk Gottes. Entwürfe zur Ekklesiologie (Topos-Taschenbücher, Bd. 1)'' Düsseldorf 1972. * ''Die Einheit der Nationen. Eine Vision der Kirchenväter'', Salzburg u.a. 1971. * ''Das Problem der Dogmengeschichte in der Sicht der katholischen Theologie (= Arbeitsgemeinschaft für Forschungen des Landes Nordrhein-Westfalen: Geisteswissenschaften, Bd. 139)'', Köln u.a. 1966. * ''Die letzte Sitzungsperiode des Konzils (= Konzil, Bd. 4)'', Köln 1966. * ''Ereignisse und Probleme der dritten Konzilsperiode (= Konzil, Bd. 3)'', Köln 1965. * ''Die erste Sitzungsperiode des Zweiten Vatikanischen Konzils. Ein Rückblick (= Konzil, Bd. 1)'', Köln 1963. * ''Das Konzil auf dem Weg. Rückblick auf die 2. Sitzungsperiode des 2. Vatikanischen Konzils (= Konzil, Bd. 2)'', Köln 1963. * ''Die christliche Brüderlichkeit'', München 1960. * ''Die Geschichtstheologie des heiligen Bonaventura'' (habilisasjonsavhandling), München u.a. 1959. * ''Volk und Haus und Gottes in Augustins Lehre von der Kirche'' (diss. 1951), München 1954. * ''Dogma und Verkündigung'' * ''Einführung in das Christentum'' (1968, 2000) :*'''Norsk oversettelse''': ''Innføring i kristendommen'' (1993, St. Olav forlag, Oslo) ==Referanser== <references/> ==Litteratur== * Allen, John L.: ''Cardinal Ratzinger : the Vatican's enforcer of the faith'', New York : Continuum, 2000 * Nichols OP, Aidan: ''Theology of Joseph Ratzinger'', Edinburgh : T&T Clark, 1988 * Wagner, Karl: ''Kardinal Ratzinger : der Erzbischof in München und Freising in Wort und Bild'', München : Pfeiffer, 1977 * Herrmann, Horst: ''Benedikt XVI. Der neue Papst aus Deutschland''. &ndash; Berlin 2005 * Allen, John L.: ''Pope Benedict XVI: A Biography of Joseph Ratzinger'' New York: Continuum International Publishing Group, 2005. ISBN 0-8264-1786-8 * Bardazzi, Marco: ''In the Vineyard of the Lord : The Life, Faith, and Teachings of Joseph Ratzinger, Pope Benedict XV'' New York: Rizzoli International, 2005. ISBN 0-8478-2801-8 * Bunson, Matthew: ''We Have a Pope! Benedict XVI'' Huntington IN: Our Sunday Visitor, 2005. ISBN 1-59276-180-1 * Tobin, Greg: ''Holy Father : Pope Benedict XVI: Pontiff for a New Era'' Sterling, 2005. ISBN 1-4027-3172-8 ==Eksterne lenker== {{wikiquote2|Benedikt XVI}} {{wikisource2|Author:Pope Benedict XVI}} {{commons2|Benedictus XVI}} *http://www.katolsk.no/utenriks/personer/ratzinger/ *[http://www.ratzingerfanclub.com Ratzingers fanklubb på internett] *http://www.ratzinger.it *E-postadresse: benediktxvi@vatican.va {{startboks}} {{Verv|Forgjenger=[[Julius Döpfner|Kardinal Julius Döpfner]]|Hva=[[München og Freising erkebispedømme|Katolsk erkebiskop av München og Freising]]|Startår=[[1977]]|Sluttår=[[1982]]|Etterfølger=[[Friedrich Wetter|Kardinal Friedrich Wetter]]}} {{Verv|Forgjenger=[[Franjo Šeper]]|Hva=[[Kongregasjonen for troslæren#Prefekter|Prefekt for Troskongregasjonen]]|Startår=[[1981]]|Sluttår=[[2005]]|Etterfølger=[[William Levada]]}} {{Verv|Forgjenger=[[Bernardin Gantin]]|Hva=[[Kardinalskollegiet|Dekanus for kardinalskollegiet]]|Startår=[[2002]]|Sluttår=[[2005]]|Etterfølger=[[Angelo Sodano]]}} {{sluttboks}} {{Pave|forgjenger=[[Johannes Paul II]]|etterfølger=&nbsp;}} {{anbefalt}} {{DEFAULTSORT:}} [[Kategori:Benedikt XVI]] [[Kategori:Regjerende monarker]] [[Kategori:Tyske kardinaler]] [[Kategori:Tyske katolske biskoper]] [[Kategori:Tyske teologer]] [[Kategori:Fødsler i 1927]] {{Link AA|de}} {{Link AA|en}} [[af:Pous Benedictus XVI]] [[ar:بينيدكتوس السادس عشر]] [[roa-rup:Papa Benedictu XVI]] [[frp:Benêt XVI]] [[ast:Benedictu XVI]] [[az:XVI Benedikt]] [[zh-min-nan:Benedictus 16-sè]] [[be:Бенедыкт XVI, папа рымскі]] [[be-x-old:Бэнэдыкт XVI (папа рымскі)]] [[bar:Benedikt XVI.]] [[bs:Benedikt XVI]] [[bg:Бенедикт XVI]] [[ca:Benet XVI]] [[cs:Benedikt XVI.]] [[cy:Pab Bened XVI]] [[da:Pave Benedikt 16.]] [[pdc:Baapscht Benedict XVI]] [[de:Benedikt XVI.]] [[et:Benedictus XVI]] [[el:Πάπας Βενέδικτος ΙΣΤ΄]] [[en:Pope Benedict XVI]] [[es:Benedicto XVI]] [[eo:Benedikto la 16-a]] [[eu:Benedikto XVI.a]] [[fo:Benadikt XVI]] [[fr:Benoît XVI]] [[fy:Benediktus XVI]] [[fur:Pape Benedet XVI]] [[ga:Pápa Beinidict XVI]] [[gl:Bieito XVI, papa]] [[ko:교황 베네딕토 16세]] [[hi:जोज़फ़ रैत्सिंगर]] [[hsb:Benedikt XVI.]] [[hr:Benedikt XVI.]] [[io:Benedictus 16ma]] [[ilo:Papa Benedicto XVI]] [[id:Paus Benediktus XVI]] [[is:Benedikt 16.]] [[it:Papa Benedetto XVI]] [[he:בנדיקטוס השישה עשר]] [[pam:Papa Benedict XVI]] [[ka:ბენედიქტე XVI]] [[sw:Papa Benedikto XVI]] [[la:Benedictus XVI]] [[lb:Benoît XVI. (Poopst)]] [[lt:Benediktas XVI]] [[li:Benedictus XVI]] [[ln:Pápa Benwa XVI]] [[hu:XVI. Benedek pápa]] [[mk:Папа Бенедикт XVI]] [[ml:ബെനഡിക്ട് പതിനാറാമന്‍ മാര്‍പ്പാപ്പ]] [[mt:Papa Benedettu XVI]] [[mr:पोप बेनेडिक्ट सोळावा]] [[ms:Paus Benedict XVI]] [[nl:Paus Benedictus XVI]] [[nds-nl:Paus Benedictus XVI]] [[ja:ベネディクト16世 (ローマ教皇)]] [[nap:Papa Benedetto XVI]] [[nn:Pave Benedikt XVI]] [[nrm:Benedictus XVI]] [[oc:Beneset XVI]] [[nds:Benedikt XVI.]] [[pl:Benedykt XVI]] [[pt:Papa Bento XVI]] [[ksh:Benedikt XVI.]] [[ro:Papa Benedict al XVI-lea]] [[ru:Бенедикт XVI (папа римский)]] [[sco:Pape Benedict XVI]] [[sq:Papa Benedikti XVI]] [[scn:Binidittu XVI]] [[simple:Pope Benedict XVI]] [[sk:Benedikt XVI.]] [[sl:Papež Benedikt XVI.]] [[sr:Папа Бенедикт XVI]] [[sh:Benedikt XVI]] [[fi:Benedictus XVI]] [[sv:Benedictus XVI]] [[tl:Benedicto XVI]] [[ta:போப் பெனடிக்ட் XVI]] [[roa-tara:Papa Benedetto XVI]] [[th:สมเด็จพระสันตะปาปาเบเนดิกต์ที่ 16]] [[vi:Benedict XVI]] [[tpi:Benedict XVI]] [[tr:XVI. Benedictus]] [[uk:Бенедикт XVI]] [[ur:پوپ بینیڈکٹ XVI]] [[vec:Papa Benedeto XVI]] [[war:Papa Benedicto XVI]] [[cbk-zam:Papa Benedicto XVI]] [[bat-smg:Benedikts XVI]] [[zh:本篤十六世]] 66439 286144 2005-07-26T17:54:23Z Jon Harald Søby 1456 Benedikt XVI (Ratzinger) flyttet til Benedikt XVI: tilbakeflytting #redirect [[Benedikt XVI]] 66436 286137 2005-07-26T17:54:20Z Jon Harald Søby 1456 Benedikt XV (della Chiesa) flyttet til Benedikt XV: tilbakeflytting #redirect [[Benedikt XV]] 17156 3005171 2007-11-24T15:03:53Z SieBot 47103 robot legger til: [[sw:Papa Boniface VI]] {{ Infoboks pave | navn = Bonifatius VI| latin = Bonifacius V| bilde=| dåpsnavn = Bonifacius| født = Ukjent dato| fsted = [[Roma]]| død = [[26. april]] [[896]]| dsted = &nbsp;| valgt = [[11. april]] [[896]]| innsatt = [[11. april]] [[896]]| salig = Ikke saligkåret| hellig = Ikke helligkåret| fest = Ingen| før = Formosus| etter = Stefan VI| }} '''Bonifatius VI''' (ukjent fødselsdato, fra [[Roma]]) ble valgt til [[pave]] [[11. april]] [[896]], og døde allerede den [[26. april|26.]] i samme måned. Før han ble valgt til pave hadde han to ganger blitt avsatt fra sitt kirkelige embete, en gang som [[diakon]] og en gang som [[prest]]. Et konsil i Roma i [[898]] under pave [[Johannes IX]] erklærte valget av Bonifatius som ugyldig; han står like fullt i den offisielle pavelisten fra [[Hellige Stol|Den hellige stol]]. Det hevdes at han ble myrdet av sin etterfølger, [[Stefan VI (pave)|Stefan VI]]; dette kan ikke bevises, og en annen mulighet som nevnes er at han døde av komplikasjoner fra [[urinsyregikt]]. {{Pave|forgjenger=[[Formosus]]|etterfølger=[[Stefan VI]]}} [[Kategori:Paver]] [[Kategori:Dødsfall i 896]] [[bg:Бонифаций VI]] [[ca:Bonifaci VI]] [[cs:Bonifác VI.]] [[de:Bonifatius VI.]] [[el:Πάπας Βονιφάτιος ΣΤ΄]] [[en:Pope Boniface VI]] [[es:Bonifacio VI]] [[fr:Boniface VI]] [[gl:Bonifacio VI, papa]] [[ko:교황 보니파시오 6세]] [[id:Paus Bonifasius VI]] [[it:Papa Bonifacio VI]] [[sw:Papa Boniface VI]] [[la:Bonifacius VI]] [[hu:VI. Bonifác pápa]] [[nl:Paus Bonifatius VI]] [[pl:Bonifacy VI]] [[pt:Papa Bonifácio VI]] [[ru:Бонифаций VI (папа римский)]] [[sk:Bonifác VI.]] [[fi:Bonifatius VI]] [[sv:Bonifatius VI]] [[th:สมเด็จพระสันตะปาปาโบนิเฟสที่ 6]] [[uk:Боніфацій VI]] [[zh:博義六世]] 49129 246337 2005-04-30T21:35:16Z Cnyborg 507 #REDIRECT [[Callistus I]] #REDIRECT [[Callistus I]] 49125 3005162 2007-11-24T15:01:05Z SieBot 47103 robot legger til: [[sw:Papa Callixtus I]] {{ Infoboks pave | navn = Callistus I| latin = Callistus I| bilde =| dåpsnavn = Callistus / Calixtus| født = Ukjent dato| fsted = [[Roma]]| død = [[222]]| dsted = [[Roma]]| valgt = [[217]]| innsatt = [[217]]| salig = Kort tid etter sin død| hellig = Kort tid etter sin død| fest = [[14. oktober]]| før = Zefyrinus| etter = Urban I| }} '''Callistus''' (også kalt '''Calixtus'''; død [[222]]) var [[Den katolske kirke]]s [[pave]] fra [[217]] til sin død. Han var av romersk ætt, og vokste opp i [[Trastevere]]. Faren het Domitius, og tilhørte slekten ''gens Domitia''. Det man kjenner til om han liv kommer for det meste fra [[Hippolyt (motpave)|Hippolyt]], som var en bitter motstander av Callistus. Selv om det er enkelte fordreininger mener historikere at biografien allikevel bygger på historiske fakta. Callistus arbeidet i ungdommen for en kristen mann ved navn Carpoforus, som underviste ham om kristendommen. Callistus ble satt til å bestyre en bank som ble brukt av kristne, men tapte pengene og måtte flykte fra Roma. Han ble tatt i [[Porto, Italia|Porto]], og brakt tilbake til Roma. Der ble han dømt til slaveri, noe som var en vanlig reaksjon mot personer som skyldte penger. Kreditorene fikk satt ham fri, fordi de hadde større håp om å få tilbake pengene ved å ansette ham som pengeinnkrever. Han krevde inn penger fra jøder i Roma, og ble etter en tid arrestert igjen for å ha forstyrret freden i en synagoge, og dømt til hardt straffarbeid i stenbruddene på [[Sardinia]]. Dette var normalt jevngodt med en dødsdom. Igjen klarte han seg unna, da keiser [[Commodus]]' elskerinne Marcia ba pave [[Viktor I]] om navnene på kristne fanger og fikk dem satt fri. Paven skal ha utelatt Callistus fra listen, men han kom allikevel med blant de frigitte. Da han kom tilbake til Roma ga paven ham en månedlig pensjon og sendte ham til [[Anzio]]. Pave [[Zefyrinus]] kalte Callistus tilbake til Roma og ordinerte ham som [[diakon]]. Han ble pavens nærmeste rådgiver, og ble blant annet forstander for det kristne gravstedet ved [[Via Appia]]. [[Katakombe]]n der kalles fortsatt ''Callistuskatakomben''. 46 paver og anslagsvis 200&nbsp;000 martyrer ble gravlagt der. Etterhvert ble han en «grå eminense» som hadde den reelle makt i kirken. Da Zefyrinus døde i 217 ble Callistus valgt til pave. Konservative kretser blant [[kleresi|geistlige]] og legfolk protesterte mot dette. Blant sentrale motstandere var [[Tertullian]] og [[Hippolyt (motpave)|Hippolyt]]. Sistnevnte hadde vært en sterk kandidat i valget, og han bektet å godta det. Dermed lot han seg velge av en skismatisk gruppe, og ble den første [[motpave]]. Dette er det første kjente skisma i kirkehistorien. Striden med Hippolyt dominerte Callistus' pontifikat, og ble ført med harde midler. Hippolyt anklager Callistus for utukt, og brukte hans fortid som slave mot ham. Callistus på sin side ser ikke ut til å ha fordømt Hippolyt. En av de alvorligste anklagene mot Callistus kom da han meglet mellom to grupper med forskjellig syn på [[Inkarnasjonen]]. Hippolyt mente han var positivt innstilt til [[monarkianisme|monarkianerne]], og stemplet ham som [[sabellianisme|sabellianer]]. Dette stemmer dårlig med virkeligheten, ettersom det var Callistus som hadde [[ekskommunikasjon|ekskommunisert]] [[Sabellius]], som var [[modalisme|modalistenes]] intellektuelle leder og lærte at Faderen, Sønnen og Den hellige ånd ikke var reelle forskjeller i guddommen, men bre ulike former for åpenbaring. Callistus hevdet at det bare var en dom som var avsagt for å dekke over pavens eget modalistiske syn. Callistus ser ut til å ha hatt et syn som ligger mellom modalismen og Hippolyts lære, som skilte ut Ordet (Sønnen) som en egen person i så stor grad at Callistus mente det var en form or [[diteisme]] («to-guderi»). Det kom også aklager fra Hippolyt om at Callistus var for ettergivende i disiplinære spørsmål. Blant annet lot han en biskop som hadde begått alvorlige forseelser fortsette i embetet, og han var villig til å ordinere menn som hadde vært gift to eller tre ganger. Han ville ikke fordømme prester som giftet seg, og han ga konvertitter fra kjetterske og skismatiske sekter adgang i kirken uten å pålegge dem å gjøre bot først. Han tilot også at personer som hadde begått drap og utroskap kom tilbake til kirken, og la dermed grunnen for den forståelse av [[skriftemål]]ets og botens virkning som Den katolske kirke har i dag. Han tillot også at frie og ufrie giftet seg med hverandre, i strid med verdslig romersk lovgivning. Callistus innførte [[tamperdagene]], serier på fire fastedager i den første uken av mars, juni, september og desember. Han regnes som en av de første paver som virkelig definerte paveembetet, og har blitt beundret for sin livsbejaende innstilling. Han arbeidet også for at biskopene skulle få øk innflytelse, og fastlo at enhver biskop har del i nøklemakten Kristus gav til [[Apostelen Peter|Peter]]. Dette er en tidlig formulering av kjernen i [[apostolisk suksesjon|den apostoliske suksesjon]]. Callistus døde i 222, og ble ifølge tradisjonen gravlagt [[14. oktober]], som er hans minnedag. En legende hevder at han døde som martyr ved at en folkemengde kastet ham ned i en brønn der kirken [[Santa Maria in Trastevere]] står, men dette virker usannsynlig ettersom han ikke opptrer i martyrlister før over hundre år etter sin død. Man trodde lenge at han ble gravlagt i Callistuskatakomben, men i [[1960]] fant man graven i Calepodiuskatakomben ved [[Via Aurelia]]. {{Pave|forgjenger=[[Zefyrinus]]|etterfølger=[[Urban I]]}} [[Kategori:Paver|Callistus 01]] [[Kategori:Romerske helgener|Callistus 01]] [[Kategori:Romere|Callistus 01]] [[Kategori:Dødsfall i 222]] [[af:Pous Callixtus I]] [[bg:Каликст I]] [[ca:Calixt I]] [[cs:Kalixt I.]] [[da:Pave Callistus 1.]] [[de:Kalixt I.]] [[et:Calixtus I]] [[el:Πάπας Κάλλιστος Α΄]] [[en:Pope Callixtus I]] [[es:Calixto I]] [[eo:Kaliksto la 1-a]] [[fr:Calixte Ier]] [[gl:Calisto I, papa]] [[ko:교황 갈리스토 1세]] [[hr:Kalist I.]] [[id:Paus Kallistus I]] [[it:Papa Callisto I]] [[he:קליקסטוס הראשון]] [[jv:Paus Kallixtus I]] [[sw:Papa Callixtus I]] [[la:Callistus I]] [[hu:I. Calixtus pápa]] [[nl:Paus Calixtus I]] [[ja:カリストゥス1世 (ローマ教皇)]] [[pl:Kalikst I]] [[pt:Papa Calisto I]] [[ro:Papa Calixt I]] [[ru:Каликст I (папа римский)]] [[sk:Kalixt I.]] [[sr:Папа Калист I]] [[fi:Calixtus I]] [[sv:Calixtus I]] [[uk:Калікст I]] [[zh:卡利克斯特一世]] 15659 3264268 2008-01-28T06:34:59Z Orjanlothe 37868 lagd til bilde {{ Infoboks pave | navn = Callistus II| latin = Calistus II| bilde=Pape Calixte II.jpg| dåpsnavn = Guy av Bourgougne<br> (Guy av Vienne)| født = Ukjent dato| fsted = [[Frankrike]]| død = [[13. desember|13.]] eller [[14. desember]] [[1124]]| dsted = &nbsp;| valgt = [[2. februar]] [[1119]]| innsatt = [[9. februar]] [[1119]]| salig = Ikke saligkåret| hellig = Ikke helligkåret| fest = Ingen| før = Gelasius II| etter = Honorius II| }} Pave '''Callistus II''' (Guy av Bourgogne eller Guy av Vienne) ble valgt til pave [[2. februar]] [[1119]], innsatt i embetet [[9. februar]] samme år, og regjerte til sin død [[13. desember|13.]] eller [[14. desember]] [[1124]]. Han ble født i [[Frankrike]]; dato og årstall er ikke kjent. Han var sønn av grev Guillaume (Wilhelm) av [[Bourgogne]]. I [[1088]] ble han utnevnt til [[biskop]] av [[Vienne (Isère)|Vienne]]. Han ble kjent som en reformivrig biskop, og hadde sterke meninger om [[investiturstriden]]. Som pave forhandlet han med keiser Henrik V for å finne en løsning på denne striden, og i 1122 signerte de en avtale i [[Metz]] der de fastslo kirkens og keiserens rettigheter. [[23. september]] samme år godkjente han [[Wormskonkordatet]], som hadde blitt forhandlet fram blant annet av hans etterfølger [[Honorius II]]. Under hans forgjenger ble det også valgt en motpave, [[Gregor (VIII) (motpave)|Gregor (VIII)]]. I [[1120]] og [[1121]] arbeidet Callistus med dette problemet, og [[22. april]] [[1121]] ble Gregor avsatt. I mars [[1123]] ledet han [[Første Laterankonsil]], som han selv hadde innkalt. Dette konsilet godkjente [[Wormskonkordatet]] og regulerte en del disiplinære spørsmål. {{Pave|forgjenger=[[Gelasius II]]|etterfølger=[[Honorius II]]}} [[Kategori:Franskmenn|Callistus 02]] [[Kategori:Paver]] [[Kategori:Dødsfall i 1124]] [[ca:Calixt II]] [[cs:Kalixtus II.]] [[de:Kalixt II.]] [[en:Pope Callixtus II]] [[es:Calixto II]] [[fr:Calixte II]] [[gl:Calisto II, papa]] [[ko:교황 갈리스토 2세]] [[id:Paus Kallistus II]] [[it:Papa Callisto II]] [[sw:Papa Callixtus II]] [[la:Callistus II]] [[lv:Pāvests Kaliksts II]] [[hu:II. Callixtus pápa]] [[mr:पोप कॅलिक्स्टस दुसरा]] [[nl:Paus Calixtus II]] [[pl:Kalikst II]] [[pt:Papa Calisto II]] [[ru:Каликст II (папа римский)]] [[fi:Calixtus II]] [[sv:Calixtus II]] [[th:สมเด็จพระสันตะปาปาคาลิกซ์ตุสที่ 2]] [[uk:Калікст II]] [[zh:卡利克斯特二世]] 49774 3005157 2007-11-24T14:59:35Z SieBot 47103 robot legger til: [[sw:Papa Callixtus III]] {{Infoboks pave | navn= Callistus III| latin= Calistus III| bilde= | dåpsnavn= Alfonso de Borja (Alphonso de Borgia)| født= [[31. desember]] [[1378]]| fsted= [[Xàtiva]], [[Spania]]| død= [[6. august]] [[1458]]| dsted= [[Roma]]| valgt= [[8. april]] [[1455]]| innsatt= [[1455]]| salig= -| hellig= -| fest= -| før= Nikolas V| etter= Pius II}} '''Callistus III''' (født '''Alfonso de Borja''' [[31. desember]] [[1378]], død [[6. august]] [[1458]] var [[Den katolske kirke]]s [[pave]] fra [[8. april]] [[1455]] til sin død. Han ble født i [[Xàtiva]] ved [[Valencia]] i [[Spania]], og tilhørte [[Borgia-familien]]. Etter en karriere som jusprofessor i [[Lleida]] og som diplomat for kongene av [[Aragon]] ble han ved [[konsistoriet mai 1444]] kreert til [[kardinal]] av pave [[Eugenius IV]] etter å ha forsont paven med [[Alfonso V av Aragon]]. [[Bilde:Calixtus III - Enea Piccolomini - Pituricchio.jpg|thumb|left|120px|'''Pave Callistus III''']] I 1455 ble han valgt til pave. Han var da 77 år gammel, noe som i middelalderen var en meget høy alder. Han skal ha blitt valgt som en kompromisskandidat, fordi han var tafatt og inkompetent, og dermed ville komme til å overlate kontrollen til kardinalene. Hans store prosjekt som pave var å sette igang et [[korstog]] mot [[tyrkere|tyrkerne]], som hadde tatt [[Konstantinopel]] i [[1453]], men han klarte ikke å samle støtte blant kristne fyrster. Han utnevnelse av to nevøer til kardinaler regnes som et godt eksempel på [[nepotisme]]n som var vanlig ved pavestolen i middelalderen. Den ene av dem, Rodrigo Borgia, ble senere pave under navnet [[Alexander VI]]. Callistus III beordret en ny rettssak for [[Jeanne d'Arc]], hvor hun posthumt ble frikjent. En kjent historie om Callistus, som først dukket opp i en biografi fra [[1475]] og som ble videre utpenslet av [[Pierre-Simon Laplace]] tre hundre år senere, forteller at han i [[1456]] [[ekskommunikasjon|ekskommuniserte]] [[Halleys komet]] fordi den ble ansett som et dårlig varsel for de kristne forsvarerne av [[Beograd]]. Det finnes ingen [[primærkilde]]r som støtter dette, og hans [[pavelig bulle|bulle]] fra juni 1456 hvor han ber folket om å be for kampen mot tyrkerne nevner ikke kometen. Et annet forhold er at for å bli ekskommunisert fra den katolske kirke, er det nok en forutsetning at man i utgangspunktet har en menneskelig sjel og er døpt medlem av kirken... Han døde 6. august 1458 i Roma, og ble gravlagt i [[Peterskirken]]. I [[1610]] ble hans legeme flyttet til den spanske nasjonalkirken i Roma, [[Santa Maria de Monserrato degli Spagnoli]]. {{Pave|forgjenger=[[Nikolas V]]|etterfølger=[[Pius II]]}} [[Kategori:Paver|Callistus 03]] [[Kategori:Spanske kardinaler|Borja, Alfonso de]] [[Kategori:Fødsler i 1378]] [[Kategori:Dødsfall i 1458]] [[af:Pous Callixtus III]] [[ca:Calixt III]] [[cs:Kalixtus III.]] [[de:Kalixt III. (Papst)]] [[et:Calixtus III]] [[en:Pope Callixtus III]] [[es:Calixto III]] [[eo:Kaliksto la 3-a]] [[fr:Calixte III]] [[gl:Calisto III, papa]] [[ko:교황 갈리스토 3세]] [[id:Paus Kallistus III]] [[it:Papa Callisto III]] [[jv:Paus Kallixtus III]] [[sw:Papa Callixtus III]] [[la:Callistus III]] [[hu:III. Callixtus pápa]] [[nl:Paus Calixtus III]] [[ja:カリストゥス3世 (ローマ教皇)]] [[pl:Kalikst III]] [[pt:Papa Calisto III]] [[ru:Каликст III (папа римский)]] [[sk:Kalixt III.]] [[sl:Papež Kalist III.]] [[sr:Калист III]] [[fi:Calixtus III]] [[sv:Calixtus III]] [[th:สมเด็จพระสันตะปาปาคาลิกซ์ตุสที่ 3]] [[zh:卡利克斯特三世]] 49130 246338 2005-04-30T21:35:42Z Cnyborg 507 #REDIRECT [[Callistus I]] #REDIRECT [[Callistus I]] 188934 1208743 2006-09-10T09:51:46Z Einar Myre 437 #REDIRECT [[Callistus III]] #REDIRECT [[Callistus III]] 159689 2513013 2007-07-24T15:21:16Z Byrialbot 46937 robot Tilføyer: de, fr, it, sl, tr [[Kategori:Paver]] [[de:Kategorie:Benedikt XVI.]] [[en:Category:Pope Benedict XVI]] [[es:Categoría:Papa Benedicto XVI]] [[fr:Catégorie:Benoît XVI]] [[it:Categoria:Papa Benedetto XVI]] [[pl:Kategoria:Benedykt XVI]] [[sl:Kategorija:Papež Benedikt XVI.]] [[tr:Kategori:XVI. Benedictus]] 111179 3299165 2008-02-04T17:28:58Z VolkovBot 32547 robot legger til: [[vec:Categoria:Antipapi]] [[Kategori:Paver]] [[bg:Категория:Антипапи]] [[ca:Categoria:Antipapes]] [[cs:Kategorie:Vzdoropapežové]] [[da:Kategori:Modpaver]] [[de:Kategorie:Gegenpapst]] [[el:Κατηγορία:Αντιπάπες]] [[en:Category:Antipopes]] [[es:Categoría:Antipapas]] [[fr:Catégorie:Antipape]] [[hr:Kategorija:Protupape]] [[id:Kategori:Anti-Paus]] [[it:Categoria:Antipapi]] [[hu:Kategória:Ellenpápák]] [[mr:वर्ग:प्रतिपोप]] [[nl:Categorie:Tegenpaus]] [[ja:Category:対立教皇]] [[pl:Kategoria:Antypapieże]] [[pt:Categoria:Antipapas]] [[ro:Categorie:Antipapi]] [[ru:Категория:Антипапы]] [[sk:Kategória:Protipápeži]] [[sr:Категорија:Антипапе]] [[sv:Kategori:Motpåvar]] [[uk:Категорія:Антипапи]] [[vec:Categoria:Antipapi]] [[zh:Category:對立教宗]] 13190 3288487 2008-02-02T13:28:42Z TXiKiBoT 31683 robot legger til: [[vec:Categoria:Papi]] [[Kategori:Katolisisme]] [[Kategori:Katolske biskoper|*]] [[Kategori:Statssjefer]] [[Kategori:Vatikanstaten]] [[Kategori:Pavedømmet]] [[af:Kategorie:Pouse]] [[ar:تصنيف:باباوات]] [[an:Categoría:Papas]] [[ast:Categoría:Papa]] [[az:Kateqoriya:Papalar]] [[be:Катэгорыя:Папы рымскія]] [[be-x-old:Катэгорыя:Рымскія папы]] [[bg:Категория:Папи]] [[ca:Categoria:Papes de Roma]] [[cs:Kategorie:Papežové]] [[cy:Categori:Pabau]] [[da:Kategori:Paver]] [[de:Kategorie:Papst]] [[et:Kategooria:Paavstid]] [[el:Κατηγορία:Πάπες Ρώμης]] [[en:Category:Popes]] [[es:Categoría:Papas]] [[eo:Kategorio:Papoj]] [[eu:Kategoria:Aita Santuak]] [[fo:Bólkur:Pávi]] [[fr:Catégorie:Pape]] [[fy:Kategory:Paus]] [[gl:Categoría:Papas]] [[ko:분류:교황]] [[hr:Kategorija:Pape]] [[io:Kategorio:Papi]] [[id:Kategori:Paus]] [[is:Flokkur:Páfar]] [[it:Categoria:Papi]] [[he:קטגוריה:אפיפיורים]] [[jv:Kategori:Paus]] [[ka:კატეგორია:რომის პაპები]] [[sw:Category:Papa]] [[la:Categoria:Papae]] [[lv:Kategorija:Romas pāvesti]] [[lb:Kategorie:Peepst]] [[lt:Kategorija:Popiežiai]] [[hu:Kategória:Pápák]] [[mr:वर्ग:पोप]] [[ms:Kategori:Paus]] [[nl:Categorie:Paus]] [[ja:Category:教皇]] [[nn:Kategori:Pavar]] [[oc:Categoria:Papa]] [[pms:Categorìa:Papa]] [[nds:Kategorie:Paapst]] [[pl:Kategoria:Papieże]] [[pt:Categoria:Papas]] [[ro:Categorie:Papi]] [[ru:Категория:Папы римские]] [[sco:Category:Papes]] [[scn:Catigurìa:Papi]] [[simple:Category:Popes]] [[sk:Kategória:Pápeži]] [[sl:Kategorija:Papeži]] [[sr:Категорија:Папе]] [[fi:Luokka:Paavit]] [[sv:Kategori:Påvar]] [[tl:Category:Mga papa]] [[th:หมวดหมู่:พระสันตะปาปา]] [[vi:Thể loại:Giáo hoàng]] [[tr:Kategori:Papalar]] [[uk:Категорія:Папи]] [[vec:Categoria:Papi]] [[zh:Category:教宗]] 29084 3249675 2008-01-25T01:18:20Z Orjanlothe 37868 lagd til bilde {{ Infoboks pave | navn = Celestin III| latin = Caelestinus III| bilde=Celestin III.jpg| dåpsnavn = Giacinto Bobone| født = ca. [[1106]]| fsted = [[Roma]]| død = [[8. januar]] [[1198]]| dsted = [[Roma]]| valgt = [[30. mars]] [[1191]]| innsatt = [[13. april]] [[1191]]| salig = Ikke saligkåret| hellig = Ikke helligkåret| fest = Ingen| før = Klemens III| etter = Innocent III| }} '''Celestin III''' ('''Giacinto Bobone''') (født ca. [[1106]], død [[8. januar]] [[1198]]) var [[pave]] fra mars/april [[1191]] til sin død. Han tilhørte en gren av [[Orsinifamilien]], en av de viktigste italienske adelsfamilier. Den [[30. mars]] 1191 ble han valgt til pave, til tross for at han bare var [[diakon]]. Han ble [[ordinasjon|presteviet]] [[30. mars]] [[1191]], og antagelig bispeviet samme dag. Dagen etter at han ble valgt kronet han det [[tysk-romerske rike|tysk-romerske]] keiser [[Henrik VI av det tysk-romerske rike|Henrik VI]]. Senere [[ekskommunikasjon|ekskommuniserte]] han samme keiser for å holde [[Richard Løvehjerte]] fanget. I [[1192]] bekreftet han statuttene til [[Den tyske Orden]]. Mot slutten ønsket han å abdisere, og skal ha anbefalt en etterfølger. [[Kardinal]]ene aksepterte ikke dette, og han var pave til sin død. Celestin døde 8. januar 1198, ca. 92 år gammel, angivelig av komplikasjoner fra [[syfilis]]. Han ble gravlagt i [[Laterankirken]]. {{Pave|forgjenger=[[Klemens III]]|etterfølger=[[Innocent III]]}} [[Kategori:Paver|Celestin 03]] [[Kategori:Italienere|Celestin 03]] [[Kategori:Medlemmer av Orsinislekten]] [[Kategori:Dødsfall i 1198]] [[ca:Celestí III]] [[de:Coelestin III.]] [[en:Pope Celestine III]] [[es:Celestino III]] [[fr:Célestin III]] [[gl:Celestino III, papa]] [[ko:교황 첼레스티노 3세]] [[it:Papa Celestino III]] [[sw:Papa Celestino III]] [[la:Caelestinus III]] [[hu:III. Celesztin pápa]] [[nl:Paus Celestinus III]] [[ja:ケレスティヌス3世 (ローマ教皇)]] [[nds:Coelestin III.]] [[pl:Celestyn III]] [[pt:Papa Celestino III]] [[ru:Целестин III (папа римский)]] [[fi:Celestinus III]] [[sv:Celestinus III]] [[th:สมเด็จพระสันตะปาปาเซเลสทีนที่ 3]] [[uk:Целестин III]] [[zh:雷定三世]] 235898 1498589 2006-11-27T20:27:11Z Einar Myre 437 #REDIRECT [[Klemens I]] #REDIRECT [[Klemens I]] 44050 241725 2005-04-05T21:22:35Z Cnyborg 507 Clemens II flyttet til Klemens II #REDIRECT [[Klemens II]] 84319 392619 2005-10-16T20:53:13Z Einar Myre 437 #REDIRECT [[Klemens V]] #REDIRECT [[Klemens V]] 55535 308939 2005-08-14T09:46:21Z Einar Myre 437 retter dobbel omdirigering #REDIRECT [[Klemens VII]] 196969 1261725 2006-09-27T21:02:27Z Einar Myre 437 #REDIRECT [[Klemens XI]] #REDIRECT [[Klemens XI]] 231883 1469939 2006-11-20T23:40:25Z Einar Myre 437 #REDIRECT [[Klemens XIII]] #REDIRECT [[Klemens XIII]] 231882 1469936 2006-11-20T23:40:05Z Einar Myre 437 #REDIRECT [[Klemens XIV]] #REDIRECT [[Klemens XIV]] 84320 392621 2005-10-16T20:53:51Z Einar Myre 437 #REDIRECT [[Klemens V]] #REDIRECT [[Klemens V]] 196970 1261728 2006-09-27T21:02:47Z Einar Myre 437 #REDIRECT [[Klemens XI]] #REDIRECT [[Klemens XI]] 84964 395781 2005-10-18T21:18:53Z Einar Myre 437 #REDIRECT [[Klemens XIV]] #REDIRECT [[Klemens XIV]] 294242 1947118 2007-03-14T13:21:52Z Einar Myre 437 #REDIRECT [[Klemens II]] #REDIRECT [[Klemens II]] 317819 2152928 2007-04-28T14:48:34Z Ctande 827 Omdirigerer til [[Celestin III]] #Redirect [[Celestin III]] 44048 3005416 2007-11-24T16:00:18Z SieBot 47103 robot legger til: [[sw:Papa Damaso II]] {{ Infoboks pave | navn = Damasus II| latin = Damasus| bilde = | dåpsnavn = Poppo| født = ?| fsted = -| død = [[9. august]] [[1048]]| dsted = -| valgt = [[1048]]| innsatt = [[17. juli]] [[1078]]| salig = Ikke saligkåret| hellig = Ikke helligkåret| fest = -| før = Benedikt XI| etter = Leo IX| }} '''Damasus II''', født '''''Poppo''''' (død [[9. august]] [[1048]]) var [[pave]] fra [[17. juli]] til [[9. august]] [[1048]]. Han var den andre av de tyske pavene foreslått av keiser [[Henrik III av det tysk-romerske rike|Henrik III]]. Før han ble pave var han biskop av [[Brixen]]. Pavenavnet valgte han til minne om pave [[Damasus I]], som var en samtidig med de to kirkefedrene [[Hieronymus]] og [[Basilius av Caesarea]], og som selv var kjent som en lærd mann som fremmet forskning og studier. Dette tiltalte Poppo, som selv hadde en utdannelse langt ut over det gjennomsnittlige for sin stand. <ref>Bernd-Ulrich Hergemöller: ''Die Geschichte der Papstnamen'', Münster: Verlag Regensberg 1980, s. 50</ref> Hans korte pontifikat førte til rykter om at han var blitt forgiftet, men det er mer trolig at han døde av malaria. ==Referanser og fotnoter== <div class="references-small" style="-moz-column-count:1; column-count:1;"> <references /> </div> {{Pave|forgjenger=[[Benedikt XI]]|etterfølger=[[Leo IX]]}} [[Kategori:Paver]] [[Kategori:Tyskere]] [[Kategori:Dødsfall i 1048]] [[ca:Damas II]] [[cs:Damasus II.]] [[de:Damasus II.]] [[en:Pope Damasus II]] [[es:Dámaso II]] [[fr:Damase II]] [[gl:Dámaso II, papa]] [[ko:교황 다마소 2세]] [[id:Paus Damasus II]] [[it:Papa Damaso II]] [[jv:Paus Damasus II]] [[sw:Papa Damaso II]] [[la:Damasus II]] [[hu:II. Damasus pápa]] [[mr:पोप दमासस दुसरा]] [[nl:Paus Damasus II]] [[ja:ダマスス2世 (ローマ教皇)]] [[pl:Damazy II]] [[pt:Papa Dâmaso II]] [[ru:Дамасий II (папа римский)]] [[sk:Damazus II.]] [[fi:Damasus II]] [[sv:Damasus II]] [[uk:Дамасій II]] [[zh:達馬蘇斯二世]] 416809 3109912 2007-12-25T22:59:16Z EivindJ 45545 Omdirigerer til [[Pius IX]] #REDIRECT [[Pius IX]] 103467 3054948 2007-12-08T02:32:26Z JAnDbot 15909 robot endrer: [[es:Deus caritas est]] '''''Deus Caritas Est''''' ([[latin]]: «Gud er kjærlighet») er pave [[Benedikt XVI]]s første [[encyklika]]. Dokumentet ble signert i [[desember]] [[2005]] og [[promulgert]] den [[25. januar]] [[2006]]. Det er inspirert av [[Johannes' første brev]] og er et 71 siders dokument som omhandler konseptene [[eros (konsept)|eros]] (seksuell kjærlighet), [[agape]] (åndelig/uselvisk kjærlighet) og [[logos]] (ordet) og deres forhold til Jesu Kristi lære. Paven skrev dokumentet sommeren 2005. Deler av det skal være hentet fra uferdige dokumenter som [[Johannes Paul II]] etterlot seg. Originalen er skrevet på tysk og er oversatt til syv språk, deriblant [[latin]]. Problemer med oversettelsen til latin eller uenighet om de presise formuleringene er rapportert å være årsaken til at publisering ble utsatt en måned. ==Eksterne lenker== * [http://www.katolsk.no/info/benedikt16/encykler/dce_en.htm ''Deus Caritas Est'', fullstendig tekst på engelsk] * [http://www.katolsk.no/nyheter/2006/01/25-0001.htm Norsk sammendrag av ''Deus Caritas Est''] ==Omtale== * [http://msnbc.msn.com/id/11020619/ Pope on love? Not the topic of alleged hardliner] - [[Newsweek]] * [http://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/4645428.stm Pope gives views on modern love] - [[BBC]] * [http://news.monstersandcritics.com/europe/article_1079179.php/Love_according_to_Pope_Benedict_XVI Love according to Pope Benedict XVI] - Monsters and Critics * [http://www.timesonline.co.uk/article/0,,3-2009408,00.html Pope's first encyclical is disquisition on love and sex] - [[Times]] Online {{stubb}} [[Kategori:Pavelige skriv]] [[Kategori:Benedikt XVI]] [[cs:Deus caritas est]] [[de:Deus Caritas est]] [[en:Deus Caritas Est]] [[es:Deus caritas est]] [[eo:Deus Caritas est]] [[fr:Deus Caritas Est]] [[hr:Enciklika Deus caritas est]] [[id:Deus Caritas Est]] [[it:Deus caritas est]] [[la:Deus Caritas Est]] [[nl:Deus Caritas Est]] [[nds-nl:Deus Caritas Est]] [[pl:Deus caritas est]] [[pt:Deus Caritas Est]] [[sl:Bog je ljubezen]] [[sv:Deus Caritas Est]] 18368 3318792 2008-02-08T21:43:21Z WeggeBot 9691 robot legger til: [[mk:Папа Елеутерус]] {{ Infoboks pave | navn = St. Eleuterius| latin = Eleuterius| bilde=| dåpsnavn = Eleuterius| født = Ukjent dato| fsted = Nikopolis, [[Epiros]]| død = ca. [[189]]| dsted = &nbsp;| valgt = ca. [[175]]| innsatt = ca. [[175]]| salig = -| hellig = Kort tid etter sin død| fest = [[26. mai]]| før = Soter| etter = Viktor I| }} '''Eleuterius''' (født ukjent dato, død ca [[189]]) var av gresk avstamning, og var ifølge ''[[Liber Pontificalis]]'' født i Nikopolis i [[Epirus]], i dagens [[Albania]]. Hans far het Abundius eller Habundius. Under pave [[Anicetus]] (ca. [[155]]-[[166]]) virket han som [[diakon]] i [[Roma]]. Hans tid som pave var kjennetegnet av relativ fred med [[Romerriket|romerske]] myndigheter, men av indre stridigheter blant de [[kristendom|kristne]] i Roma. Enkelte [[heresi|kjetterske]] bevegelser hadde begynt å få innpass i byen, og blant annet erklærte Eleuterius at ingen mat som egnet seg som menneskeføde skulle foraktes av kristne; dette var sannsynligvis rettet mot [[manikeisme|manikeerne]] eller [[montanisme|montanistene]], som forbød sine medlemmer å spise kjøtt. I [[177]] eller [[178]] besøkte [[Ireneus av Lyon]] paven, som utsending fra biskop [[Pothinus av Lyon|Pothinus]]. Menigheten der ble utsatt for harde forfølgelser, men hans hovedanliggende var striden med montanistene. I ''Liber Pontificalis'' fortelles det at en [[Storbritannia|britisk]] konge skrev til Eleuterius og ba om at det ble sendt misjonærer til landet. Paven skal ha sendt to prester ved navn Fugatius og Damian. Historikere mener nå at dette er en avskriftsfeil, og at det dreide seg om kongen i Britium i [[Mesopotamia]] (dagens [[Urfa]] i [[Tyrkia]]), [[Agbar IX av Britium|Agbar IX]]. Det er kjent fra andre kilder at han ble kristen, og tidspunktet stemmer med at han kan ha skrevet til paven. At noen britisk konge skal ha skrevet og at misjonærer skal ha blitt sendt dit så tidlig er derimot usannsynlig. Han har lenge blitt regnet som [[martyr]], men den tidligste kilden for dette er [[Ado av Vienne]] som skrev i [[858]], og det kan derfor ikke festes lit til opplysningen. Han ble gravlagt på [[Vatikanstaten|Vatikanhøyden]]. Hans minnedag er [[26. mai]]. {{Pave|forgjenger=[[Soter]]|etterfølger=[[Viktor I]]}} [[Kategori:Paver]] [[af:Pous Eleuterus]] [[be:Алеўтэр, папа рымскі]] [[bg:Елевтерий]] [[ca:Eleuteri I]] [[cs:Eleutherus]] [[da:Pave Eleuterius 1.]] [[de:Eleutherus]] [[et:Eleutherus]] [[el:Πάπας Ελεύθερος]] [[en:Pope Eleuterus]] [[es:Eleuterio]] [[eo:Eleŭterio]] [[fr:Éleuthère]] [[gl:Eleuterio]] [[ko:교황 엘레우테리오]] [[hr:Eleuterije]] [[id:Paus Eleutherius]] [[it:Papa Eleuterio]] [[he:אלאוטריוס]] [[jv:Paus Eleuterus]] [[sw:Papa Eleutero]] [[la:Eleuterus]] [[hu:Eleutheros pápa]] [[mk:Папа Елеутерус]] [[nl:Paus Eleuterus]] [[ja:エレウテルス (ローマ教皇)]] [[pl:Papież Eleuteriusz]] [[pt:Papa Eleutério]] [[ro:Papa Eleuteriu]] [[ru:Элевтерий (папа римский)]] [[sk:Eleutér]] [[sr:Свети Елетерије]] [[fi:Eleuterius]] [[sv:Eleutherus]] [[uk:Елевтерій]] [[zh:聖義祿]] 49169 308958 2005-08-14T09:50:44Z Einar Myre 437 retter dobbel omdirigering #Redirect [[Pius XII]] 48314 3005267 2007-11-24T15:25:35Z SieBot 47103 robot legger til: [[sw:Papa Eugenio I]] {{Infoboks pave | navn= Eugenius I| latin= Eugenius I| bilde=| dåpsnavn= Eugenius| født= Ca. [[600]]| fsted= [[Roma]]| død= [[657]]| dsted= [[Roma]]| valgt= Sommeren [[654]]| innsatt= [[10. august]] [[654]]| salig= -| hellig= Kort tid etter sin død| fest= [[2. juni]]| før= Martin I| etter= Vitalian}} '''Eugenius I''' (født ca. [[600]], død mai? [[657]]) var [[Den katolske kirke]]s [[pave]] fra sommeren [[654]] til sin død. Eugenius var sønn av romeren Rufinian, og vokste opp på [[Aventinhøyden]] i [[Roma]]. Han kom tidlig i kirkens tjeneste og ble prest. [[17. juni]] [[653]] ble pave [[Martin I]] avsatt av keiser [[Konstans II]], og forvist fra Roma. Martin ønsket selv at det romerske presteskapet ikke ville velge en ny pave. I begynnelsen fulgte prestene dette ønsket, og [[Den hellige stol]] ble administrert av erkepresten, erkediakonen og protonotaren, slik man gjorde under [[sedesvakans]]. Keiseren og [[eksark]]en [[Theodor Kalliopas]] begynte dog å legge sterkt press på prestene, og sommeren 654 valgte de Eugenius til pave. Han ble bispeviet og innsatt i embetet [[10. august]] 654. Martin I abdiserte aldri, og enkelte mener derfor at Eugenius ikke var legitim pave før hans død [[16. september]] [[655]]. Men ettersom han var satt ut av stand til å virke i sitt embete, regnes Eugenius i de offisielle pavelister som legitim fra sin konsekrasjon. Lite er kjent om hans pontifikat. ''[[Liber Pontificalis]]'' forteller at han bestemte at alle prester skulle leve i [[sølibat|kyskhet]]. Det er mulig at dette skjedde, men bestemmelsen ble ikke universelt akseptert i kirken før langt senere. Den største teologiske kontrovers under Eugenius var spørsmålet om [[Jesus Kristus|Kristus]] hadde én eller to viljer. Den romerske ortodoksi hevdet at han hadde to, mens [[monoteisme|monoteistene]] hevdet at han hadde én. Eugenius sendte legater til [[Konstantinopel]] for å gjenopprette forbindelsen mellom Den hellige stol og keiserens hoff. Den nye patriarken av Konstantinopel, Petros, foreslo et kompromiss i denne striden. Han formulerte det slik at Kristus hadde to naturer som hver hadde sin vilje, men som person hadde han bare én. Dette ble akseptert av legatene, og Petros avla en skriftlig trosbekjennelse. Tilbake i Roma presenterte legatene patriarkens trosbekjennelse for paven, som først ville akseptere den. Men presteskapet og folket ble opprørt over formuleringen, som syntes å antyde at Kristus hadde tre viljer. Dermed oppsto i stedet et nytt og dypere skisma mellom Roma og Konstantinopel. Konstans II truet med å forvise også Eugenius, så snart han var ferdig med å kjempe mot muslimene. Keiserlige embetsmenn forviste abbeden Maximus, som var en sterk forsvarer av det romerske synet, og truet paven. Men før noen tiltak kunne settes i verk mot Eugenius døde han, antagelig i slutten av mai 657. Han ble gravlagt [[2. juni]] 657 i [[Peterskirken]]. Han etterlot seg testamentariske gaver til prestene og folket i Roma. Han ble regnet som helgen fra kort tid etter sin død. {{Pave|forgjenger=[[Martin I]]|etterfølger=[[Vitalian]]}} [[Kategori:Paver]] [[Kategori:Italienske helgener]] [[Kategori:Romere]] [[bg:Евгений I]] [[ca:Eugeni I]] [[cs:Evžen I.]] [[de:Eugen I.]] [[en:Pope Eugene I]] [[es:Eugenio I]] [[fr:Eugène Ier]] [[gl:Uxío I, papa]] [[ko:교황 에우제니오 1세]] [[id:Paus Eugenius I]] [[it:Papa Eugenio I]] [[jv:Paus Eugenius I]] [[sw:Papa Eugenio I]] [[la:Eugenius I]] [[hu:I. Jenő pápa]] [[nl:Paus Eugenius I]] [[pl:Eugeniusz I]] [[pt:Papa Eugênio I]] [[ru:Евгений I (папа римский)]] [[fi:Pyhä Eugenius I]] [[sv:Eugenius I]] [[uk:Євгеній I]] [[zh:尤金一世]] 19980 3310704 2008-02-07T00:47:26Z Alexbot 64091 robot legger til: [[mk:Папа Еваристиус]] {{ Infoboks pave | navn = St. Evaristus| latin = Evaristus| bilde=Evaristus.jpg| dåpsnavn = Evaruistus| født = Ukjent dato| fsted = av [[Hellas|gresk]] familie| død = ca. [[105]]| dsted = &nbsp;| valgt = ca. [[97]]| innsatt = ca. [[98]]| salig = -| hellig = Umiddelbart etter sin død| fest = [[26. oktober]]| før = Klemens I| etter = Aleksander I (pave)| }} '''Evaristus''' var [[pave]] fra omkring [[97]] til omkring [[105]]. Han kalles '''Aristus''' i ''[[liberianske katalog|Den liberianske katalog]]''. Ifølge [[Liber Pontificalis]] var han av [[Hellas|gresk]] opprinnelse, og hans far var en [[jøde]] fra [[Betlehem]]; intet annet er kjent om hans bakgrunn. Han ble valgt til pave i keiser [[Domitian]]s tid, mens den andre store [[kristenforfølgelse]]n foregikk. Hans forgjener, [[Klemens I]], døde som [[martyr]]. Evaristus skal ha lagt grunnlaget for opprettelsen av [[kardinalkollegiet]]. På grunn av det økende antall kristne i [[Roma]] delte han byen inn i syv menigheter, og han grunnla syv diakonater. Disse ble betrodd til erfarne geistlige, og det er i Romas første [[prest|sogneprester]] og [[diakon]]er man finner opphavet til [[kardinal]]sembetet. Opplysningen i ''Liber Pontificalis'' om at det var Evaristus som sto bak dette er skrevet ned langt senere, og er derfor usikker; det er mulig at han sto bak inndelingen i menigheter, men utviklingen av kardinalsembetet og -kollegiet er antagelig av senere dato. To brev og to fragmenter av dekretaler er bevart, men disse ser ikke ut til å være ekte. Tradisjonen hevder at han døde som martyr, men det finnes ikke bevis for dette. Han skal ha blitt gravlagt på [[Vatikanhøyden]], nær [[Apostelen Peter|St. Peter]]s grav. Hans minnedag er [[26. oktober]]. {{Pave|forgjenger=[[Klemens I]]|etterfølger=[[Aleksander I (pave)|Aleksander I]]}} [[Kategori:Greske helgener]] [[Kategori:Paver]] [[af:Pous Evaristus]] [[be:Эварыст, папа рымскі]] [[be-x-old:Эварыст (папа рымскі)]] [[bg:Еварист]] [[ca:Evarist I]] [[cs:Evaristus]] [[cy:Pab Evaristws]] [[da:Pave Evaristus 1.]] [[pdc:Baapscht Evaristus]] [[de:Evaristus]] [[et:Evaristus]] [[el:Πάπας Ευάριστος]] [[en:Pope Evaristus]] [[es:Evaristo]] [[eo:Evaristo]] [[fr:Évariste (pape)]] [[gl:Evaristo, papa]] [[ko:교황 에바리스토]] [[hr:Evarist]] [[id:Paus Evaristus]] [[is:Evaristus]] [[it:Papa Evaristo]] [[he:אווריסטוס]] [[jv:Paus Evaristus]] [[sw:Papa Evaristus]] [[la:Evaristus]] [[hu:Evaristus pápa]] [[mk:Папа Еваристиус]] [[nl:Paus Evaristus]] [[ja:エヴァリストゥス (ローマ教皇)]] [[pl:Papież Ewaryst]] [[pt:Papa Evaristo]] [[ro:Papa Evarist]] [[ru:Эварист (папа римский)]] [[sk:Evarist]] [[sr:Свети Еварист]] [[fi:Pyhä Evaristus]] [[sv:Evaristus]] [[uk:Еварист]] [[vec:Papa Evaristo]] [[zh:聖愛華利多]] 109663 3318825 2008-02-08T21:51:05Z WeggeBot 9691 robot legger til: [[mk:Папа Фабиан]] :''Se også [[Fabian (navn)]]'' {{Infoboks pave | navn= Fabian| latin= Fabianus| bilde= | dåpsnavn= Fabianus| født= ?| fsted= &nbsp;| død= [[250]]| dsted= [[Roma]]| valgt= Januar [[236]]| innsatt= [[236]]| salig= -| hellig= Umiddelbart etter sin død| fest= [[20. januar]]| før= Anterus| etter= Kornelius}} '''Fabian''' (død [[250]]) var [[Den katolske kirke]]s [[pave]] fra [[236]] til sin død. Han ble valgt til pave i januar 236 etter [[Anterus]]' død. [[Eusebius av Cæsarea]] forteller (''Eccl.Hist.'' VI, 29) at mens de kristne i [[Roma]] var samlet for å velge ny pave landet en [[due]] på Fabians hode. Han var fremmed for de fleste, men da et symbol for [[Den hellige ånd]] viste seg på denne måten anså man at han var spesielt merket, og han ble valgt. Som pave skal han ha døpt keiser [[Philip (keiser)|Philip]] og hans sønn. Han skal også ha utvidet noen [[katakombe]]r, forbedret organiseringen av kirken i Roma og utnevnt embetsmess som kunne skrive ned [[martyr]]enes historier. Ifølge ''[[Liber Pontificalis]]'' delte han kirken i Roma i syv [[diakonat]]er; de syv [[diakon]]ene regnes som opphavet til [[kardinal]]sembetet. Det finnes få sikre kilder, men det man har tyder på at han var vel ansett, blant annet av [[Kyprian av Karthago]]. [[Novatian]] skrev om hans ''nobilissimae memoriae'', «høyedle minne». Fabian led martyrdøden under keiser [[Decius]]. Dødsdagen regnes tradisjonelt for å være [[20. januar]] 250, og denne datoen er hans [[minnedag (liturgi)|minnedag]]. Han ble gravlagt i [[Kalliustuskatakombene]], hvor man har funnet et minnesmerke. {{Pave|forgjenger=[[Anterus]]|etterfølger=[[Kornelius]]}} [[Kategori:Paver]] [[Kategori:Romerske helgener]] [[Kategori:Dødsfall i 250]]<br /> [[af:Pous Fabianus]] [[bg:Фабиан]] [[ca:Fabià I]] [[cs:Fabián]] [[da:Pave Fabian 1.]] [[de:Fabianus]] [[et:Fabianus]] [[en:Pope Fabian]] [[es:Fabián (papa)]] [[fr:Fabien (pape)]] [[gl:Fabiano, papa]] [[ko:교황 파비아노]] [[hr:Fabijan]] [[id:Paus Fabianus]] [[it:Papa Fabiano]] [[he:פביאנוס]] [[jv:Paus Fabianus]] [[sw:Papa Fabian]] [[la:Fabianus (papa)]] [[hu:Fabianus pápa]] [[mk:Папа Фабиан]] [[mr:पोप फाबियान]] [[nl:Paus Fabianus]] [[ja:ファビアヌス (ローマ教皇)]] [[pl:Papież Fabian]] [[pt:Papa Fabiano]] [[ro:Papa Fabian]] [[ru:Фабиан (папа римский)]] [[sk:Fabián]] [[sr:Свети Фабијан]] [[fi:Pyhä Fabianus]] [[sv:Fabianus]] [[uk:Фабіан]] 49715 246866 2005-05-03T20:44:30Z Cnyborg 507 #REDIRECT [[Alexander VII]] 80049 3055680 2007-12-08T11:15:44Z JAnDbot 15909 robot legger til: [[be:Фелікс IV, папа рымскі]] {{ Infoboks pave | navn = Felix III| latin = Felix III| bilde = | dåpsnavn = Felix| født = Ukjent år| fsted = [[Samnium]]| død = [[530]]| dsted = [[Roma]]| valgt = [[526]]| innsatt = [[526]]| salig = -| hellig = Umiddelbart etter sin død| fest = [[22. september]]| før = Johannes I| etter = Bonifatius II| }} '''Felix III''' var [[pave]] fra [[526]] til [[530]]. Ettersom en tidligere pave ved navn Felix ble omdefinert til [[motpave]], var det noe forvirring omkring rekkefølgen, og han er derfor også kjent som '''Felix IV'''. Han var fra [[Samnium]] og var sønnen til en Castorius. Etter at pave [[Johannes I]] ble drept av øst-goteren kong [[Theoderik den store]] den [[18. mai]] [[526]], etterkom de som skulle velge den nye paven kongens krav og valgte kardinal Felix til pave. Siden Felix var kongens favoritt, gjorde dette at kongen skaffet kirken større fordeler. Felix IV ble valgt nesten to måneder etter at Johannes I ble drept. Han fikk godkjent at rettssaker mot geistlige skulle håndteres av paven. Han definerte kirkens lære om nåde og fri vilje som svar på et ønske om en motsetning til [[semi-pelagianisme]]n i Gallia. Pave Felix mottok som gave fra Amalasuntha to gamle byggverk på [[Forum Romanum]], nemlig Romulustempelet og det tilstøtende ''Templum sacrae urbis''. Han omgjorde bygningene til en [[Kosmas- og Damiankirken|kirke viet til de hellige Kosmas og Damian]]. Den står der fremdeles. Felix forsøkte å velge sin egen etterfølger: [[Bonifatius II|Bonifatius]]. Reaksjonen til senatet var å forby noen som helst diskusjon om en etterfølger til paven resten av hans liv; heller ikke å akseptere en nominasjon til samme stillingen. Flertallet av de geistlige reagerte på Felix' forsøk på å få nominert Bonifatius, med å nominere [[Dioskur (motpave)|Dioskur]] til pave, mot mindretallets nominasjon av Bonifatius. Valget av Bonifatius ble utført i henhold til reglene, mens Dioskur ble regnet som [[motpave]], og ble avsatt etter bare en måneds tid. {{Pave|forgjenger=[[Johannes I]]|etterfølger=[[Bonifatius II]]}} [[Kategori:Paver|Felix 3]] [[Kategori:Helgener]] [[Kategori:Dødsfall i 530]] [[be:Фелікс IV, папа рымскі]] [[bg:Феликс IV]] [[ca:Fèlix IV]] [[cs:Felix III.]] [[de:Felix III.]] [[en:Pope Felix IV]] [[es:Félix IV]] [[fr:Félix IV]] [[gl:Fiz III, papa]] [[ko:교황 펠릭스 4세]] [[id:Paus Feliks IV]] [[it:Papa Felice IV]] [[jv:Paus Felix IV]] [[sw:Papa Felix IV]] [[la:Felix IV]] [[hu:IV. Félix pápa]] [[mr:पोप फेलिक्स चौथा]] [[nl:Paus Felix III (IV)]] [[nn:Pave Felix III]] [[pl:Feliks IV]] [[pt:Papa Félix IV]] [[ru:Феликс IV (III) (папа римский)]] [[fi:Pyhä Felix IV]] [[sv:Felix IV]] [[uk:Фелікс IV (III)]] [[zh:斐利四世]] 80069 371128 2005-09-28T22:47:41Z Cnyborg 507 Felix IV flyttet til Felix III: Pga. en motpave Felix ble det feil i nummereringen, og Felix VI og III er samme person. III er den offisielle nummereringen. #redirect [[Felix III]] 48619 245861 2005-04-27T22:32:04Z Cnyborg 507 #REDIRECT [[Leo XIII]] #REDIRECT [[Leo XIII]] 48618 245860 2005-04-27T22:31:28Z Cnyborg 507 #REDIRECT [[Leo XIII]] #REDIRECT [[Leo XIII]] 49172 308957 2005-08-14T09:49:55Z Einar Myre 437 retter dobbel omdirigering #Redirect [[Paul VI]] 155093 914942 2006-05-29T10:03:24Z Cnyborg 507 #REDIRECT [[Innocent X]] #REDIRECT [[Innocent X]] 416810 3109916 2007-12-25T22:59:47Z EivindJ 45545 Omdirigerer til [[Pius IX]] #REDIRECT [[Pius IX]] 49843 246979 2005-05-04T18:06:15Z Cnyborg 507 #REDIRECT [[Klemens IX]] #REDIRECT [[Klemens IX]] 55534 308938 2005-08-14T09:46:08Z Einar Myre 437 retter dobbel omdirigering #REDIRECT [[Klemens VII]] 326954 2233202 2007-05-15T19:12:52Z Helt 12557 Omdirigerer til [[Klemens VII]] #REDIRECT [[Klemens VII]] 252900 1624520 2006-12-31T00:58:08Z Einar Myre 437 #REDIRECT [[Gregor I den store]] #REDIRECT [[Gregor I den store]] 185460 3298583 2008-02-04T15:23:27Z Jannizz 5119 {{ Infoboks pave | navn = Gregor IX| latin = Gregorius IX| bilde =Gregory IX.jpg| dåpsnavn = Ugolino de Conti di Segni| født = ca. [[1143]]| fsted = Anagni| død = [[22. august]] [[1241]]| dsted = &nbsp;| valgt = [[1227]]| innsatt = [[1227]]| salig = Ikke saligkåret| hellig = Ikke helligkåret| fest = Ingen| før = Honorius III| etter = Celestine IV| }} '''Pave Gregor IX''' (født ca 1143 i [[Anagni]], død 22 august 1241 i Roma,, fødenavn var '''Ugolino di Conti di Segni''', [[pave]] fra [[1227]] til [[1241]]. Nevø av tidligere pave [[Innocent III]]. (1198&ndash;1216), og videreførte hans politikk med hensyn til pavens uanhengighet. Gregor IX var kjent for sine diplomatiske evner, og politiske forståelse. Som [[kardinal]] i [[Ostia]] var han i pave [[Honorius III]] innerste krets og samarbeidet med ham overfor keiser [[Fredrik II av det tysk-romerske rike]]. Han startet sitt pontifikat med å suspendere keiseren, så ble han syk og lå ved [[Otranto]], for å utsette det lovede sjette [[korstog]]. Keiserens suspensjon ble fulgt opp med en utestengelse fra kirkens [[sakrament]]er og med trusler om avsettelse, og etterhvert som konflikten økte &ndash; fjerne [[Fredrik II av det tysk-romerske rike|Fredriks]] kontroll over kirken på [[Sicilia]], hans føydale forpliktelse og forbindelse til paven, og dermed hans berettigelse til tilstedeværelse der. [[Fredrik II av det tysk-romerske rike|Fredrik]] klaget sin nød til andre statsoverhoder i [[Europa]] og klaget over behandlingen. Han reiste til Det hellige land, men da han kom tilbake hadde Gregor IX utnyttet hans fravær med å invadere hans områder. Etter en mislykket invasjon av [[Pavestaten]] i [[1228]] måtte keiseren gi etter og be om tilgivelse. Det var strid under hele pave Gregor IXs pontifikat, og den endte ikke før hans død 22. august 1241. Først en senere pave [[Innocens IV]] (1243&ndash;54) som kalte til [[korstog]] i [[1245]] fikk avsluttet den stadige trusselen fra [[Hohenstaufen]]-fyrstene . Gregor IX, som var en bemerkelsesverdig dyktig jurist, skal ha skrevet ''Nova Compilatio decretalium'', som ble utstedt i flere kopier i [[1234]]. (det ble trykket i [[Mainz]] i [[1473]]). denne''Nye samlingen av dekreter'' var sluttpunktet på en lang prosess med å systematisere uttalelsene fra pavestolen siden tidlig middelalder. dette danner fortsatt grunnlaget for den pavelige jurisdiksjon. Gregor IX [[kanonisering|kanoniserte]] [[Elisabeth av Ungarn|den hellige Elisabeth]] og [[Antonius av Padua|den hellige Antonius av Padua]]; samt de to store ordensgrunnleggerne [[Dominik de Guzman|den hellige Dominik]], ([[dominikanerne]]) og den hellige [[Frans av Assisi|den hellige Frans av Assisi]] ([[fransiskanerne]]). Sistnevnte hadde han lenge hatt et personlig vennskap med. ==Referanser== *David Abulafia, ''Frederick II: a Medieval Emperor'' 1988 ==Eksterne lenker== *[http://www.newadvent.org/cathen/06796a.htm Biografi på ''Catholic Encyclopedia''] {{Pave|forgjenger=[[Honorius III]]|etterfølger=[[Celestin IV]]}} [[Kategori:Fødsler i 1145|Gregor IX]] [[Kategori:Dødsfall i 1241|Gregor IX]] [[Kategori:Paver|Gregor IX]] [[ca:Gregori IX]] [[da:Pave Gregor 9.]] [[de:Gregor IX.]] [[el:Πάπας Γρηγόριος Θ΄]] [[en:Pope Gregory IX]] [[es:Gregorio IX]] [[fr:Grégoire IX]] [[gl:Gregorio IX, papa]] [[ko:교황 그레고리오 9세]] [[hr:Grgur IX.]] [[it:Papa Gregorio IX]] [[sw:Papa Gregori IX]] [[la:Gregorius IX]] [[lt:Grigalius IX]] [[hu:IX. Gergely pápa]] [[nl:Paus Gregorius IX]] [[ja:グレゴリウス9世 (ローマ教皇)]] [[pl:Papież Grzegorz IX]] [[pt:Papa Gregório IX]] [[ru:Григорий IX (папа римский)]] [[fi:Gregorius IX]] [[sv:Gregorius IX]] [[th:สมเด็จพระสันตะปาปาเกรกอรีที่ 9]] [[uk:Григорій IX]] [[zh:額我略九世]] 252758 3284030 2008-02-01T13:12:33Z JAnDbot 15909 robot endrer: [[ar:غريغوريوس الأول]] {{Infoboks pave | navn= Gregor I den store| latin= Gregorius Magnus| bilde= Pope Gregory I.jpg| dåpsnavn= Gregoruis gens Anicia| født= [[540]]| fsted= [[Roma]]| død= [[12. mars]] [[604]]| dsted= [[Roma]]| valgt= [[3. september]] [[590]]| innsatt= [[3. september]] [[590]]| salig= -| hellig= umidl. etter sin død| fest= [[3. september]]| før= Pelagius II| etter= Sabinian}} '''Gregor I den store''' (ca. [[540]] &ndash; [[12. mars]] [[604]]) var [[pave]] fra [[3. september]], [[590]] til sin død. Han er også kjent som '''Gregorius Dialogus''' (''dialogmakeren'') i [[Den ortodokse kirke]] etter skriftene ''[[Dialog]]er'' som han skrev i form av en samtale mellom to personer. Han er den første paven som kom fra en klosterbakgrunn og han har status som [[kirkelærer]] innen [[Den katolske kirke]]. Gregor er sammen med [[Leo I]] (og noen ganger [[Nikolas I]]) de eneste pavene med tilnavnet ''den Store'' (''Magno'', ''Magnus'', ''il Grande''). Gregor ble [[helligkåret]] umiddelbart etter sin død og er [[skytshelgen]] for bergverkene, murere, knappestøpere, de lærde, lærere, elever, studenter, det kirkelige skolevesen, sangere og musikere, kor- og koralsang, mot gikt og pest. == Bakgrunn == Gregor kom fra den gamle romerske [[adel|adelsfamilien]] ''gens Anicia'' og var i familie med de tidligere pavene [[Felix II]] og [[Agapetus]]. Faren var [[Det romerske senatet|senator]] og var en svært rik [[patrisier]] med et storslått byhus på Celiohøyden i [[Roma]] og store eiendommer på [[Sicilia]]. Gregor fikk den beste utdannelsen som var å oppdrive, sannsynligvis inkluderte denne juridiske studier. I årene 572 til 574 fikk han administrativ erfaring som ''Praefectus urbis'', [[prefekt|byprefekt]], i Roma, utnevnt av [[keiser]] [[Justinus II]]. Da faren døde i [[573]] arvet han de store landområdene på Sicilia. Men Gregor var som resten av familien en dypt religiøs person i en samtid med undergangstemning og frykt for [[Langobardere|langobardisk]] okkupasjon, [[sult]] og [[pest]]. Roma var preget av forfall og forlatte palasser. Gregor trekk seg i [[575]] fra alle politiske verv, solgte alt han eide og ga pengene til de fattige. På eiendommene han arvet på Sicilia avla han nye [[kloster]]e og barndomshjemmet på Celiohøyden ble gjort om til et kloster viet til [[St. Andreas]]. Her slo han seg til med 12 andre munker og førte et så asketisk liv at han resten av livet hadde helsemessige problemer. De siste årene i sitt liv kunne han knapt gå og var sengeliggende i lange perioder. Til tross for det strenge klosterlivet sa han senere at dette var den lykkeligste tiden i hans liv. Pave [[Benedict I]] kalte Gregor til sin tjeneste, og etterfølgeren, pave [[Pelagius II]] sendte ham i [[579]] som ambassadør til keiseren i [[Konstantinopel]]. Her kom den fromme Gregor tett inn på maktpolitikk og hoffintriger, mens han selv levde et enkelt klosterliv og viet seg til bønn og teologiske studier. I [[585]]/[[586]] fikk han vende tilbake til Roma og sitt kloster, men fortsatte i denne perioden å arbeide nært som rådgiver med paven. == Pavevalget == Som så mange andre i Roma på denne tiden, døde pave Pelagius II av [[pest]]. Like etter dødsdagen 7. februar 590 ble 50 år gamle Gregor med en sjelden enstemmighet valgt til ny pave. Gregor ønsket ikke dette selv og skrev blant annet til keiser [[Maurice Tiberius]] og ba om at han ikke ga sitt keiserlige samtykke til valget. Gregor var mer opptatt av sitt klosterliv og å kunne hjelpe byen. Elven [[Tiberen]] oversømte i perioden deler av byen og dette skapte grunnlag for pest med stadige høye dødstall. Gregor talte om anger og omvendelse blant byen befolkning og ledet botsprosesjoner under bønn og sang. :''Legenden forteller at da Gregor ledet folket over Tiberbroen, fikk de se [[erkeengelen Mikael]] stå over keiser [[Hadrian]]s mausoleum og stikke sitt flammesverd i skjeden som et tegn på at pesten var over.'' Etter denne episoden har Hadrians mausoleum blitt kalt [[Castel Sant'Angelo]] eller Engelsborg.Men selvom valget av Gregor ble godkjent av keiseren, forsøkte Gregor fortsatt å slippe unna: :''Legenden forteller at han først gjemte seg i en vintønne og senere i en grotte for å unngå å bli pave, men stedet ble hele tiden pekt ut ved et himmelsk lys. En skinnende hvit due fløy foran dem som lette etter rømlingen og viste dem veien til hans gjemmested.'' Men som den første [[munk]] på pavestolen ble han [[3. september]] [[590]] konsekrert til den 64. [[biskop av Roma]] mens han selv protesterte mot dette. == Gregor som pave == [[Bilde:Meister Theoderich von Prag 001.jpg|thumb|250px|Mester Theoderich av Prahas maleri fra 1381 av Gregor den store]] [[Bilde:Francisco de Zurbarán 040.jpg|thumb|250px|Maleri av [[Francisco Zurbarán|Francisco de Zurbarán]] fra 1626/1627 av Gregor den store]] Gregor var i den første tiden ulykkelig ved å ha det tunge ansvaret som pave i stedet for klosterlivets stille kontemplasjon og bønn. Han ønsket ikke tittelen ''Universalis papa'' som pavene til da hadde blitt omtalt, men omtalte seg selv i stdet som ''Servus Servorum Dei'' («Guds tjeneres tjener»), en tittel som alle paver etter ham har brukt. I Gregors pavetid var forestillingen om verdens ende sterkt til stede og den teologiske tekningen utviklet seg på denne bakgrunn. Blant annet den forestillingen om at sjelens rensing i [[Skjærsilden|purgatoriet]] kunne påbegynnes i dette livet gjennom gode gjerninger og et godt kristent liv. Dette ga de kristne et mer positivt og optimistisk syn på sin egen fremtid. Vi må regne med at Gregor var sentral i denne teologiske utviklingen, særlig på bakgrunn av at han også tillegges å ha innført sjelemessen. Gregor tilegnes også å ha definert [[de syv dødssynder]] [[utukt]], [[hovmod]], [[vrede]], [[misunnelse]], [[griskhet]], [[latskap]], [[fråtseri]]. Men til tross for Gregors beskjedenhet og ydmykhet, eller kanskje på grunn av dette, skulle det vise seg at Gregor ble en sterk og sikker pave og la gjennom sitt virke grunnlaget for den sterke stilling kirken kom til å få utover i [[middelalderen]]. Det kan tenkes at tiden som byprefekt og lærdommene ved hoffet i Kontantinopel kom godt med, fordi Gregor utmerket seg som en svært dyktig administrator, økonom, [[diplomat]] og [[teolog]]. Han fikk ryddet opp i kirkens dårlige finanser blant annet ved å omorganisere de kirkelige eiendommene i Italia som den hadde fått som gaver, men hadde blitt vanskjøttet og liggende brakk. Gregor sørget også hele tiden for utviklingen av fattigpleien og en sosial omsorg som snart skulle vise seg å ligge langt forut for sin tid. Gregors virke som pave medførte at pavestolen fikk stadig større tillit og tiltro, på bekostning av den [[Bysants|bystantiske]] keiseren i Kontantinopel. Utover i Gregors pavetid ble det stadig tydeligere at pavedømmet var Italias reelle herskere, og ikke en fjern keiser. Gregors overordnede målsetting var fred med [[langobardene]] og at de konverterte til den katolske tro. Det var derfor med stor glede han overvar dåpen til den langobardiske tronarvingen Adaloald og Gregor støttet dronningen [[Theodelinda]]. Hun var den katolske datteren til hertugen av Bayern og var en viktig aktør for at hennes folk ble omvendt til den katolske tro. Gregor var i motsetning til sine forgjengere aktiv også med hensyn til den verdslige styringen av Italia, og arbeidet gjennom til dels detaljert lovgivning og ved lokale representanter. På det kirkelige området ga han bestemmer biskopenes valg og oppførsel, tvang gjennom [[sølibat]] for geistligheten og avsatte kriminelle prelater. Han drev en korrespondanse med biskoper og kirkelige representanter, slik at pavestolen fikk en sterkere rolle innen kirken. Han kom i konflikt med keiser Maurice Tiberius med hensyn til da de hadde kryssende politiske interesser, men Gregor klarte å oppnå støtte og underkastelse fra flere biskoper. Men det var overfor [[angelsakserne]] og [[de britiske øyer]] at Gregor viste seg som en aktiv misjonær. Det blir sagt at Gregor ville reise selv som misjonær før han ble pave, men den romerske befolkningen ville ikke gi slipp på ham, slik at den daværende paven kalte ham tilbake. Som pave samarbeidet Gregor med [[Aethelbert av Kent]] som lot seg døpe etter å ha giftet seg med den kristne med Berthe, datter av [[merovingere|merovingerkongen]] [[Charibert]]. Gregor sendte [[Augustin av Canterbury|Augustin]] dit i [[597]] og ble den første [[Liste over erkebiskoper av Canterbury|erkebiskopen av Canterbury]]. Gregors instruksjoner til Augustin var å ta hensyn til den nasjoonale egenart og fare forsiktig fram, ved eksempelvis vigsle de hedenske templene om til kirker i stedet for å ødelegge dem. I [[595]] gjenopprettet Gregor det pavelige vikariat i [[Arles]]. Gregors aktive utenrikspolitikk var også rettet overfor [[Nord-Afrika]], [[Spania]] og [[Frankerne]], hvor særlig mot den maktsyke og brutale frankiske dronning Brynhilda at Gregor viste sine diplomatiske evner. Men forholdet til den bysantiske keiseren var hele tiden anspent, selv om Gregor hele tiden måtte anerkjenne keiserens overhøyhet over pavedømmet. Men Gregor klarte å forhindre at paven, som biskop i Roma, ble underlagt [[patriarken i Konstantinopel]], noe som ville ha passet keiseren bedre. Også som pave fortsatte Gregor å leve som en munk. Han tok hver dag fattige pilegrimmer med til sin enkle middag, og i motsetning til andre herskere på den tiden var han [[jøde]]nes beskytter, og slik sørget for at det fortsatt har vært en kirkelig oppgave og garantere deres rettigheter. == Liturigske reformer == Gregor klargjorde [[liturgi]]en og fastla for ettertiden messens bruk av de [[Bibelen|bibelske skrifter]]. Slik regnes han som den største liturgen da fortsatt i dag bruker deler av den anordningen av messen som han foreskrev og flere av hans prekener er tatt opp i [[tidebønn]]ene. Særlig er han kjent for hvordan han integrerte musikken i liturgien, men han har nok fått æren for for mye dersom man tillegger han hele [[gregoriansk sang|den gregorianske sangen]]. Men han la grunnlaget for denne og var selv en stor musikkelsker. == Se også == * [[Gregorsmesse]] {{Commons|Gregorius I}} == Eksterne lenker == * [http://www.katolsk.no/biografi/gregor1.htm Biografi på katolsk.no] * [http://www.newadvent.org/cathen/06780a.htm Biografi på ''Catholic Encyclopedia''] {{Pave|forgjenger=[[Pelagius II]]|etterfølger=[[Sabinian]]}} {{Link UA|fi}} [[Kategori:Paver|Gregor I den store]] [[Kategori:Italienske helgener|Gregor I den store]] [[Kategori:Italienske benediktinere|Gregor I den store]] [[Kategori:Fødsler i 540|Gregor I den store]] [[Kategori:Dødsfall i 604|Gregor I den store]] [[ang:Gregorius Pāpa I]] [[ar:غريغوريوس الأول]] [[be:Рыгор I, папа рымскі]] [[bg:Григорий I]] [[ca:Gregori I]] [[cs:Řehoř I. Veliký]] [[cy:Pab Grigor I]] [[da:Pave Gregor 1.]] [[de:Gregor der Große]] [[el:Πάπας Γρηγόριος Α΄]] [[en:Pope Gregory I]] [[es:Gregorio I Magno]] [[eo:Gregorio la 1-a]] [[fr:Grégoire Ier]] [[gl:Gregorio I, papa]] [[ko:교황 그레고리오 1세]] [[id:Paus Gregorius I]] [[it:Papa Gregorio I]] [[he:גרגוריוס הראשון]] [[jv:Paus Gregorius I]] [[sw:Papa Gregori I]] [[la:Gregorius Magnus]] [[lt:Šventasis Grigalius I]] [[hu:I. Gergely pápa]] [[mr:पोप ग्रेगोरी पहिला]] [[nl:Paus Gregorius I]] [[ja:グレゴリウス1世 (ローマ教皇)]] [[pl:Papież Grzegorz I]] [[pt:Papa Gregório I]] [[ro:Grigore I cel Mare Dialogul]] [[ru:Григорий I (папа римский)]] [[sq:Papa Gregori I]] [[sk:Gregor I.]] [[sl:Papež Gregor Veliki]] [[sr:Папа Гргур I]] [[fi:Gregorius I]] [[sv:Gregorius I]] [[uk:Григорій I]] [[vec:Papa Gregorio I]] [[zh:額我略一世]] 44047 3161292 2008-01-05T10:22:01Z Idioma-bot 47535 robot legger til: [[lt:Grigalius V]] {{ Infoboks pave | navn = Gregor V| latin = Gregorius V| bilde=| dåpsnavn = Bruno av Kärnten (Carinzia)| født = Ca. [[972]]| fsted = -| død = [[18. februar]] [[999]]| dsted = -| valgt = [[996]]| innsatt = [[3. mai]] [[996]]| salig = Ikke saligkåret| hellig = Ikke helligkåret| fest = -| før = Johannes XV| etter = Sylvester II| }} '''Gregor V''', opprinnelig '''''Brun'' eller ''Bruno av Kärnten''''' (ca. [[972]] - [[18. februar]] [[999]]) var [[pave]] fra [[3. mai]] [[996]] til sin død. Han var sønn av hertug Otto av Kärnten og sønnesønn av keiser [[Otto den store]]. Han etterfulgte [[Johannes XV]] som pave bare 24 år gammel. Han var husprest hos sin fetter keiser [[Otto III av det tysk-romerske rike|Otto III]], som foreslo ham som pave. Gregor V var den første tyske paven. Han valgte som pavenavn et navn som ikke gikk igjen i hans egen slekt, men et som skulle minne om «den mest kjente av mine forgjengere»; den han da hadde i tankene var med sikkerhet [[Gregor I|pave Gregor den Store]].<ref>Bernd-Ulrich Hergemöller: ''Die Geschichte der Papstnamen'', Münster: Verlag Regensberg 1980, s. 36</ref> Politisk var han lojal mot keiseren og gav mange ekstraordinære privilegier til kirker og klostre i det tysk-romerske rike. En av hans første handlinger som pave var å krone Otto til keiser den 21. mai 996. Sammen holdt de en synode noen få dager etter Ottos kroning, hvor Arnulf fikk tilbake bispedømmet Reims, og den fremtidige pave Sylvester II ble fordømt som inntrenger. Robert II av Frankrike, som hadde insistert på sin rett til selv å utnevne biskoper, ble tvunget til å gi seg. ==Referanser og fotnoter== <div class="references-small" style="-moz-column-count:1; column-count:1;"> <references /> </div> {{Pave|forgjenger=[[Johannes XV]]|etterfølger=[[Sylvester II]]}} [[Kategori:Paver|Gregor 05]] [[Kategori:Tyskere|Gregor 05]] [[Kategori:Dødsfall i 999|Gregor 05]] [[ca:Gregori V]] [[cs:Řehoř V.]] [[de:Gregor V. (Papst)]] [[en:Pope Gregory V]] [[es:Gregorio V]] [[fr:Grégoire V]] [[gl:Gregorio V, papa]] [[ko:교황 그레고리오 5세]] [[id:Paus Gregorius V]] [[it:Papa Gregorio V]] [[jv:Paus Gregorius V]] [[sw:Papa Gregori V]] [[la:Gregorius V]] [[lt:Grigalius V]] [[hu:V. Gergely pápa]] [[mr:पोप ग्रेगोरी पाचवा]] [[nl:Paus Gregorius V]] [[ja:グレゴリウス5世 (ローマ教皇)]] [[pl:Papież Grzegorz V]] [[pt:Papa Gregório V]] [[ru:Григорий V (папа римский)]] [[sl:Papež Gregor V.]] [[fi:Gregorius V]] [[sv:Gregorius V]] [[uk:Григорій V]] [[zh:額我略五世]] 278810 3233359 2008-01-21T10:19:38Z Aibot 32550 robot Tilføyer: [[mk:Папа Грегориј VII]] {{Infoboks pave | navn= Gregor VII| latin= Gregorius| bilde= Gregor7 g.jpg| dåpsnavn= Hildebrand| født= [[1020]]/[[1025]]| fsted= [[Sovana]], [[Toscana]]| død= [[25. mai]] [[1085]]| dsted= [[Salerno]]| valgt= [[22. april]] [[1073]]| innsatt= [[22. april]] [[1073]]| salig= -| hellig= [[1606]]| fest= [[25. mai]]| før= Alexander II (pave)|Alexander II| etter= Viktor III}} '''Gregor VII''' ble valgt til pave i [[1073]] og satte igang arbeide for å fremme pavedømmets makt. Navnevalget Gregor skyldes etter mange kilder at Hildebrand ønsket å gi oppreistning til [[Gregor VI]], som var blitt avsatt noen tiår senere i forbindelse med anklager fremført av keiseren. Men det kan også være at Hildebrand vel så meget, eller primært, hadde [[Gregor den store]] i sine tanker. <ref>Bernd-Ulrich Hergemöller: ''Die Geschichte der Papstnamen'', Münster: Verlag Regensberg 1980, s. 59</ref> Det var stridigheter om hvem som skulle utnevne biskoper, og Gregor mente at kirken burde få gjøre det selv. Den tyske keiseren [[Henrik IV av det tysk-romerske rike|Henrik IV]] motsatte seg dette og beskyldte Gregor for «å ikke være pave, men en falsk munk» og Henrik krevde videre at Gregor skulle trekke seg fra pavestillingen. Striden endte med at Gregor VII lyste Henrik IV i bann. == Se også == [[Kanossagang]] ==Referanser og fotnoter== <div class="references-small" style="-moz-column-count:1; column-count:1;"> <references /> </div> {{biografistubb}} {{Pave|forgjenger=[[Alexander II (pave)|Alexander II]]|etterfølger=[[Viktor III]]}} {{DEFAULTSORT:Gregor 07}} [[Kategori:Paver]] [[Kategori:Italienske helgener]] [[Kategori:Personer knyttet til korstogene]] [[Kategori:Dødsfall i 1085]] [[bg:Григорий VII]] [[ca:Gregori VII]] [[cs:Řehoř VII.]] [[de:Gregor VII.]] [[et:Gregorius VII]] [[en:Pope Gregory VII]] [[es:Gregorio VII]] [[fr:Grégoire VII]] [[gl:Gregorio VII, papa]] [[ko:교황 그레고리오 7세]] [[hr:Grgur VII.]] [[id:Paus Gregorius VII]] [[it:Papa Gregorio VII]] [[he:גרגוריוס השביעי]] [[jv:Paus Gregorius VII]] [[sw:Papa Gregori VII]] [[la:Gregorius VII]] [[lt:Grigalius VII]] [[hu:VII. Gergely pápa]] [[mk:Папа Грегориј VII]] [[mr:पोप ग्रेगोरी सातवा]] [[nl:Paus Gregorius VII]] [[ja:グレゴリウス7世 (ローマ教皇)]] [[pl:Papież Grzegorz VII]] [[pt:Papa Gregório VII]] [[ru:Григорий VII (папа римский)]] [[simple:Pope Gregory VII]] [[sk:Gregor VII.]] [[fi:Pyhä Gregorius VII]] [[sv:Gregorius VII]] [[th:สมเด็จพระสันตะปาปาเกรกอรีที่ 7]] [[uk:Григорій VII]] [[zh:額我略七世]] 29030 3249686 2008-01-25T01:30:58Z Orjanlothe 37868 lagd til bilde {{ Infoboks pave | navn = Gregor VIII| latin = Gregorius VIII| bilde=150px-B Gregor VIII.jpg| dåpsnavn = Alberto di Morra| født = ca. [[1100]]| fsted = [[Benevento]], [[Italia]]| død = [[17. desember]] [[1187]]| dsted = [[Roma]]| valgt = oktober [[1187]]| innsatt = oktober [[1187]]| salig = Ikke saligkåret| hellig = Ikke helligkåret| fest = Ingen| før = Urban III| etter = Klemens III| }} '''Gregor VIII''' ('''Alberto di Morra''') (født ca. [[1100]], død [[17. desember]] [[1187]]) var [[pave]] fra [[25. oktober]] [[1187]] til sin død. I [[1172]] deltok han som [[pavelig legat]] ved konsilet i [[Avranches]], der [[Henrik II av England]] fikk [[absolusjon]] for mordet på [[Thomas Becket]]. Han døde av feber etter mindre enn to måneder som pave. Blant de embetshandlinger han rakk å utføre var en oppfordring til et nytt [[korstog]], kjent som [[Tredje korstog]] ([[1187]]&ndash;[[1192]]). {{Pave|forgjenger=[[Urban III]]|etterfølger=[[Klemens III]]}} [[Kategori:Paver|Gregor 08]] [[Kategori:Italienere|Gregor 08]] [[Kategori:Dødsfall i 1187|Gregor 08]] [[ca:Gregori VIII]] [[cs:Řehoř VIII.]] [[de:Gregor VIII. (Papst)]] [[en:Pope Gregory VIII]] [[es:Gregorio VIII]] [[eo:Gregorio la 8-a]] [[fr:Grégoire VIII]] [[gl:Gregorio VIII, papa]] [[ko:교황 그레고리오 8세]] [[id:Paus Gregorius VIII]] [[is:Gregoríus 8.]] [[it:Papa Gregorio VIII]] [[he:גרגוריוס השמיני]] [[jv:Paus Gregorius VIII]] [[sw:Papa Gregori VIII]] [[la:Gregorius VIII]] [[hu:VIII. Gergely pápa]] [[nl:Paus Gregorius VIII]] [[ja:グレゴリウス8世 (ローマ教皇)]] [[pl:Grzegorz VIII]] [[pt:Papa Gregório VIII]] [[ru:Григорий VIII (папа римский)]] [[fi:Gregorius VIII]] [[sv:Gregorius VIII]] [[uk:Григорій VIII]] [[zh:額我略八世]] 44054 241729 2005-04-05T21:31:05Z Kph 2 #REDIRECT [[Gregor V]] 235381 2991385 2007-11-20T20:24:55Z SieBot 47103 robot endrer: [[gl:Gregorio XIII, papa]] {{ Infoboks pave | navn = Gregor XIII| latin = Gregorius XIII| bilde = Gregory XIII.jpg| dåpsnavn = Ugo Boncompagni| født = [[1. januar]] [[1502]]| fsted = [[Bologna]], [[Italia]]| død = [[10. april]] [[1585]]| dsted = [[Roma]]| valgt = [[13. mai]] [[1572]]| innsatt = | salig = Ikke saligkåret| hellig = Ikke helligkåret| fest = Ingen| før = Pius V| etter = Sixtus V| }} [[Bilde:ZealGXIII.jpg|thumb|left|200px|left|Gregor XIII:s pavevåpen]] '''Gregor XIII''', egentlig ''Ugo Boncompagni'' (født [[1. januar]] [[1502]] i [[Bologna]], [[Italia]], død [[10. april]] [[1585]] i Roma, var [[pave]] fra [[14. mai]] [[1572]] til [[10. april]] [[1585]]. Han var sønnen til kjøpmannen Cristoforo Boncompagni og dennes hustru Angela Marescalchi. Boncampagni doktorerte i [[kanonisk rett]] og [[juss]] ved [[Bolognas universitet]]. I 1565 ble han [[kardinalprest]] av ''San Sisto''. Gregor XIII innførte den [[Gregoriansk kalender|gregorianske kalenderen]] i [[1582]]. {{Pave|forgjenger=[[Pius V]]|etterfølger=[[Sixtus V]]}} {{DEFAULTSORT:Gregor 13}} [[Kategori:Paver]] [[Kategori:Fødsler i 1502]] [[Kategori:Dødsfall i 1585]] [[af:Pous Gregorius XIII]] [[bg:Григорий XIII]] [[cs:Řehoř XIII.]] [[de:Gregor XIII.]] [[et:Gregorius XIII]] [[en:Pope Gregory XIII]] [[es:Gregorio XIII]] [[fr:Grégoire XIII]] [[gl:Gregorio XIII, papa]] [[ko:교황 그레고리오 13세]] [[id:Paus Gregorius XIII]] [[it:Papa Gregorio XIII]] [[he:גרגוריוס השלושה עשר]] [[jv:Paus Gregorius XIII]] [[ka:გრიგოლ XIII]] [[sw:Papa Gregori XIII]] [[la:Gregorius XIII]] [[lt:Grigalius XIII]] [[hu:XIII. Gergely pápa]] [[mr:पोप ग्रेगोरी तेरावा]] [[nl:Paus Gregorius XIII]] [[ja:グレゴリウス13世 (ローマ教皇)]] [[pl:Papież Grzegorz XIII]] [[pt:Papa Gregório XIII]] [[ro:Papa Grigore al XIII-lea]] [[ru:Григорий XIII (папа римский)]] [[sr:Papa Grgur XIII]] [[fi:Gregorius XIII]] [[sv:Gregorius XIII]] [[ta:பாப்பரசர் 13வது கிரெகரி]] [[th:สมเด็จพระสันตะปาปาเกรกอรีที่ 13]] [[uk:Григорій XIII]] [[zh:額我略十三世]] 371988 3005534 2007-11-24T16:22:20Z SieBot 47103 robot legger til: [[sw:Papa Gregori XIV]] {{ Infoboks pave | navn = Gregor XIV| latin = Gregorius PP. XIV| bilde = Gregory_XIV.jpg| dåpsnavn = ''Nicollò Sfondrati''| født = [[11. februar]] [[1535]]| fsted = [[Somma]], [[Italia]]| død = [[15. oktober]] [[1591]]| dsted = [[Roma]], [[Italia]] | valgt = [[5. desember]] [[1590]]| innsatt = [[?]] [[1590]] | salig = -| hellig = -| fest = - | før = Innocent IX| etter = Urban VII}} '''Gregor XIV.''', (født som '''''Niccolò Sfondrati''''' i [[Somma]], nær [[Milano]], [[11. februar]], [[1535]]; død [[15. oktober]], [[1591]] i Roma), var pave fra [[1590]] til [[1591]]. Nicollò Sfondrati studerte i [[Perugia]] og [[Padua]]. Han ble biskop av [[Cremona]] i [[1560]]. Han tok del i konsiliet av Trentino. Han ble utnevnt kardinal av pave [[Gregor XIII]]. Han ble valgt som ny pave den 5. desember 1590 etter to måneder konklave. Han utnevnte fem nye kardinaler under pontifikatet sitt, blant annet sin nevø [[Paolo Camillo Sfondrati]] og [[Ottavio Acquaviva d'Aragona]]. {{Pave|forgjenger=[[Urban VII]]|etterfølger=[[Innocent IX]]}} [[Kategori:Paver|Gregor XIV]] [[Kategori:Fødsler i 1535]] [[Kategori:Dødsfall i 1591]] [[de:Gregor XIV.]] [[et:Gregorius XIV]] [[en:Pope Gregory XIV]] [[es:Gregorio XIV]] [[fr:Grégoire XIV]] [[gl:Gregorio XIV, papa]] [[ko:교황 그레고리오 14세]] [[id:Paus Gregorius XIV]] [[it:Papa Gregorio XIV]] [[jv:Paus Gregorius XIV]] [[sw:Papa Gregori XIV]] [[la:Gregorius XIV]] [[hu:XIV. Gergely pápa]] [[mr:पोप ग्रेगोरी चौदावा]] [[nl:Paus Gregorius XIV]] [[ja:グレゴリウス14世 (ローマ教皇)]] [[pl:Grzegorz XIV]] [[pt:Papa Gregório XIV]] [[ru:Григорий XIV (папа римский)]] [[fi:Gregorius XIV]] [[sv:Gregorius XIV]] [[th:สมเด็จพระสันตะปาปาเกรกอรีที่ 14]] [[zh:額我略十四世]] 350603 3264241 2008-01-28T06:09:54Z RobotQuistnix 6107 robot legger til: [[is:Gregoríus 15.]] {{Infoboks pave | navn = Gregor XV | latin = Gregorius XV | bilde = Gregor_XV.jpg | dåpsnavn = Alessandro Ludovisi | født = [[9. januar|9.]] eller [[15. januar]] [[1554]] | fsted = [[Bologna]], [[Italia]] | død = [[8. juli]] [[1623]] | dsted = [[Roma]], Italia | valgt = | innsatt = [[9. februar]] [[1621]] | salig = Ikke saligkåret | hellig = Ikke helligkåret | fest = Ingen | før = Paul V | etter = Urban VIII }} '''Gregor XV''' (født [[9. januar]] [[1554]], død [[8. juli]] [[1623]]), født som '''Alessandro Ludovisi''', var pave fra [[1621]]. Han tok over etter [[Paul V]] den [[9. februar]] [[1621]]. {{Pave|forgjenger=[[Paul V]]|etterfølger=[[Urban VIII]]}} [[Kategori:Paver]] [[bg:Григорий XV]] [[ca:Gregori XV]] [[de:Gregor XV.]] [[et:Gregorius XV]] [[en:Pope Gregory XV]] [[es:Gregorio XV]] [[fr:Grégoire XV]] [[gl:Gregorio XV, papa]] [[ko:교황 그레고리오 15세]] [[id:Paus Gregorius XV]] [[is:Gregoríus 15.]] [[it:Papa Gregorio XV]] [[jv:Paus Gregorius XV]] [[la:Gregorius XV]] [[lt:Grigalius XV]] [[hu:XV. Gergely pápa]] [[nl:Paus Gregorius XV]] [[ja:グレゴリウス15世 (ローマ教皇)]] [[pl:Papież Grzegorz XV]] [[pt:Papa Gregório XV]] [[ru:Григорий XV (папа римский)]] [[fi:Gregorius XV]] [[sv:Gregorius XV]] [[th:สมเด็จพระสันตะปาปาเกรกอรีที่ 15]] [[zh:額我略十五世]] 54191 3167957 2008-01-06T16:22:31Z Idioma-bot 47535 robot legger til: [[lt:Grigalius XVI]] {{ Infoboks pave | navn = Gregor XVI| latin = Gregorius XVI| bilde = Gregory XVI.jpg | dåpsnavn = Bartolomeo Alberto Cappellari| født = [[18. september]] [[1765]]| fsted =[[Belluno]]| død = [[1. juni]] [[1846]]| dsted = Roma| valgt = [[2. februar]] [[1831]]| innsatt = -| salig = -| hellig = -| fest = - | før =Pius VIII| etter = Pius IX| }} Pave '''Gregor XVI''', født '''Bartolomeo Alberto Cappellari''', (født [[18. september]] [[1765]] i [[Belluno]], død [[1. juni]] [[1846]]) ble valgt til pave [[2. februar]] [[1831]]. Cappellari gikk i ung alder inn i [[Camaldoleseordenen]], hvor han raskt ble bemerket for sin teologiske og lingvistiske tilegnelser. {{Pave|forgjenger=[[Pius VIII]]|etterfølger=[[Pius IX]]}} [[Kategori:Paver|Gregor 16]] [[Kategori:Fødsler i 1765]] [[Kategori:Dødsfall i 1846]] [[Kategori:Italienske kardinaler|Cappellari]] [[Kategori:Italienske kamaldulensere|Gregor 16]] [[be:Рыгор XVI, папа рымскі]] [[ca:Gregori XVI]] [[cs:Řehoř XVI.]] [[cy:Pab Grigor XVI]] [[de:Gregor XVI.]] [[et:Gregorius XVI]] [[en:Pope Gregory XVI]] [[es:Gregorio XVI]] [[eo:Gregorio la 16-a]] [[eu:Gregorio XVI.a]] [[fr:Grégoire XVI]] [[ga:Pápa Greagóir XVI]] [[gl:Gregorio XVI, papa]] [[ko:교황 그레고리오 16세]] [[it:Papa Gregorio XVI]] [[ka:გრიგოლ XVI]] [[sw:Papa Gregori XVI]] [[la:Gregorius XVI]] [[lt:Grigalius XVI]] [[nl:Paus Gregorius XVI]] [[ja:グレゴリウス16世 (ローマ教皇)]] [[oc:Gregòri XVI]] [[pl:Papież Grzegorz XVI]] [[pt:Papa Gregório XVI]] [[ru:Григорий XVI (папа римский)]] [[sk:Gregor XVI.]] [[fi:Gregorius XVI]] [[sv:Gregorius XVI]] [[th:สมเด็จพระสันตะปาปาเกรกอรีที่ 16]] [[vec:Papa Gregorio XVI]] [[war:Papa Gregorio XVI]] [[zh:額我略十六世]] 66438 286142 2005-07-26T17:54:22Z Jon Harald Søby 1456 Gregor XVI (Cappellari) flyttet til Gregor XVI: tilbakeflytting #redirect [[Gregor XVI]] 252901 1624521 2006-12-31T00:58:21Z Einar Myre 437 #REDIRECT [[Gregor I den store]] #REDIRECT [[Gregor I den store]] 185510 1185220 2006-09-02T21:29:25Z Einar Myre 437 #REDIRECT [[Gregor IX]] #REDIRECT [[Gregor IX]] 279021 1817697 2007-02-13T09:02:00Z Einar Myre 437 #REDIRECT [[Gregor VII]] #REDIRECT [[Gregor VII]] 235382 1494703 2006-11-26T21:41:50Z Chrisglie 2169 [[Gregorius XIII]] flyttet til [[Gregor XIII]]: Fordi. #REDIRECT [[Gregor XIII]] 252902 1624525 2006-12-31T00:59:06Z Einar Myre 437 #REDIRECT [[Gregor I den store]] #REDIRECT [[Gregor I den store]] 48755 3005107 2007-11-24T14:47:23Z SieBot 47103 robot legger til: [[sw:Papa Adrian III]] {{ Infoboks pave | navn = Hadrian III| latin = Hadrianus III| bilde =| dåpsnavn = Hadrianus| født = Ukjent dato| fsted = [[Roma]]| død = September [[885]]| dsted = ved [[Modena]]| valgt = [[884]]| innsatt = [[17. juli]] [[884]]| salig = Antagelig kort tid etter hans død| hellig = Bekreftet [[2. juni]] [[1891]]| fest = [[8. juli]]| før = Marinus I| etter = Stefan V| }} '''Hadrian III''' (død september [[885]]) var [[Den katolske kirke]]s [[pave]] fra [[884]] til sin død året etter. Han er den eneste pave fra det som i katolsk kirkehistorie kalles «Den mørke tidsalder» (''Saeculum obscurum''), perioden fra [[882]] til [[1046]]. Ifølge ''[[Liber pontificalis]]'' var han fra [[Roma]], og var sønn av en mann ved navn Benedikt. Utover dette ved man ingenting om ham før han ble pave. [[Marinus I]] døde [[15. mai]] 884. Omstendigheten rundt valget av Hadrian er uklare, men man vet at han ble konsekrert [[17. juli]] samme år. Han ser ut til å ha lagt seg på noenlunde samme linje som pave [[Johannes VIII]], og fikk raskt problemer med intrigemakere som hadde blitt [[ekskommunikasjon|ekskommunisert]] av Johannes. Marinus hadde latt dem vende tilbake til Roma, men Hadrian kom i konflikt med dem. En av dem var [[Georg av Aventinen]], som var en høyere tjenestemann ved [[Lateranpalasset]]. Georg hadde forgiftet sin bror på oppfordring fra sin elskerinne, og hadde så giftet seg med pave [[Benedikt III]]s søster for å få en bedre posisjon. Senere ønsket han å gifte seg med en annen kvinne, som var datter av en embetsmann ved navn Gregor. Georg drepte sin kone i full offentlighet. På grunn av sin nye svigerfars innflytelse og sine bekjentskaper ved det keiserlige hoff unngikk han straff for dette. Pave Hadrian III fikk ham straffet ved at hans øyne ble stukket ut. Hadrian skal også ha latt en adelskvinne pisket naken gjennom gatene i Roma. Dette var muligens et resultat av intrigene og hevnlysten som oppsto etter mordet på Johannes VIII. Han hadde en forsonling innstilling mot østkirken, og sendte et vennlig brev om sin innsettelse som pave til patriark [[Photios av Konstantinopel]]. Den italienske adelen skal, ifølge kronikøren [[Martinus Polonus]], ha vært lei av at karolingerne ikke kunne slutte fred med hverandre, og ba Hadrian gripe inn for å sikre fred i Italia. Paven utstedte to dekreter for å oppnå dette. Det første sa at pave-elekten skulle konsekreres uten å vente på keiserlig godkjennelse, og det andre at dersom [[Karl den tykke]] døde uten mannlige arvinger skulle den italienske adelen velge en egen keiser og konge av Italia. Polonius var ikke blant de mest kritiske kronikører, og det er stor mulighet for at det bare ble bedt om at Hadrian utstedte disse dekretene, uten at han faktisk gjorde det. Sommeren 885 ble paven invitert til å delta ved den keiserlige riksdagen i [[Worms]] for å sikre etterfølgelsesrett for Karl den tykkes umyndige og uektefødte sønn Bernhard. Paven skulle også omorganisere bispedømmene i keisertiket. Hadrian reiste, og overlot styringen av Roma til den keiserlige utsendingen, biskop [[Johannes av Pavia]]. Dette tyder på at det var forståelse for at keiseren ville hjelpe paven dersom han selv fikk hjelp ved riksdagen. Hadrian ble syk under reisen, og døde i midten av september 885 ved [[Modena]]. Det var mistanke om at han kan ha blitt myrdet, og mistankene ble styrket av at liket ikke ble ført til Roma med istedet gravlagt i abbediet i [[Nonantula]]. Han var, med unntak av [[Martin I]] som døde i eksil, den første pave siden [[Gregor I den store]] som ikke ble gravlag i [[Peterskirken]]. En helgenkult oppsto lokalt, og han ble formelt [[helligkåring|helligkåret]] ved at kulten ble godkjent av [[Leo XIII]] den [[2. juni]] [[1891]]. Minnedagen feires [[8. juli]]. {{Pave|forgjenger=[[Marinus I]]|etterfølger=[[Stefan V]]}} [[Kategori:Paver|Hadrian 03]] [[Kategori:Italienske helgener|Hadrian 03]] [[Kategori:Dødsfall i 885]] [[bg:Адриан III]] [[ca:Adrià III]] [[cs:Hadrián III.]] [[de:Hadrian III.]] [[en:Pope Adrian III]] [[es:Adriano III]] [[fr:Adrien III]] [[gl:Hadrián III, papa]] [[ko:교황 하드리아노 3세]] [[id:Paus Adrianus III]] [[it:Papa Adriano III]] [[jv:Paus Adrianus III]] [[sw:Papa Adrian III]] [[la:Hadrianus III]] [[hu:III. Adorján pápa]] [[nl:Paus Adrianus III]] [[pl:Hadrian III]] [[pt:Papa Adriano III]] [[ru:Адриан III (папа римский)]] [[fi:Pyhä Hadrianus III]] [[sv:Hadrianus III]] [[th:สมเด็จพระสันตะปาปาเอเดรียนที่ 3]] [[uk:Адріан III]] [[zh:亞德三世]] 46992 3200986 2008-01-13T13:29:21Z Idioma-bot 47535 robot legger til: [[lt:Adrianas IV]] {{ Infoboks pave | navn = Hadrian IV| latin = Hadrianus IV| bilde =| dåpsnavn = Nicholas Breakspear| født = Ca. 1100| fsted = [[Hertfordshire]], [[England]]| død = [[1. september]] [[1159]]| dsted = [[Anagni]]| valgt = [[4. desember]] [[1154]]| innsatt = Desember [[1154]]| salig = Ikke saligkåret| hellig = Ikke helligkåret| fest = -| før = Anastasius IV| etter = Alexander III (pave)| }} '''Hadrian IV''' (født '''Nicholas Breakspear''' ca. 1100, død [[1. september]] [[1159]]) var [[Den katolske kirke]]s [[pave]] fra [[4. desember]] [[1154]] til sin død. Han er i Norge særlig kjent for at han 1153/1154 besøkte landet som [[kardinal]] og etter fullmakt fra pave [[Eugenius III]] opphøyet [[Nidaros erkebispedømme|bispedømmet Nidaros]] til [[erkebispedømme|erkebispesete]] og opprettet [[Hamar bispedømme]]. Han er den eneste [[England|engelskmann]] som har blitt valgt til pave. Man har kommet frem til at han ble født i [[Abbots Langley]] i [[Hertfordshire]], og fikk sin tidligste utdannelse ved [[St. Albans School|Abbey School]] i [[St. Albans]]. Hans far, Robert Breakspear, var prest i [[Bath bispedømme]] ([[sølibat]]et var fortsatt ikke en generell regel i Den romersk-katolske kirke), og ble senere munk i St. Albans. Nicholas forsøkte selv å bli munk der, men fikk ifølge klosterets krønike beskjed om å fortsette sin utdannelse og komme tilbake når han var mer egnet. Han reiste istedet til [[Paris]], og ble etterhvert munk i et kloster nær [[Arles]]. Han ble prior for klosteret, og i [[1137]] ble han valgt til [[abbed]]. I klosteret ble han kjent for sine reformvilje, som førte til at det ble klaget på ham til Roma. Pave Eugenius III ble på grunn av dette vennlig stemt mot ham, og ved [[konsistoriet 1146]] ble han kreert til kardinalbiskop av Albano. Fra [[1152]] til 1154 var han i [[Skandinavia]] som pavelig legat. Han hadde fullmakt til å opprette et norsk og et svensk erkebispesete, i tillegg til det danske i [[Lund, Sverige|Lund]]. Det norske ble opprettet tidlig i 1154, eventuelt på slutten av 1153. I Sverige fant han at kirken ikke var klar for et erkebispesete, men han la grunnlaget for opprettelsen av [[Uppsala erkebispedømme|erkebispedømmet Östra Aros]] (senere flyttet til [[Uppsala]]) i [[1164]]. Vel tilbake i Roma ble kardinal Breakspear tatt vel imot av den nye paven, [[Anastasius IV]]. Etter dennes død deltok han i [[pavevalget 1154]] som en av 33 stemmeberettigede, og på valgets andre dag ble det flertall for ham. Han aksepterte valget, og tok som fjerde pave navnet Hadrian. Et av hans første tiltak som pave var å forsøke å styrte [[Arnold av Brescia]], som ledet den anti-pavelige fraksjonen i Roma. Uroen som fulgte førte til mordet på en kardinal, og rett før [[palmesøndag]] [[1155]] gikk Hadrian til det drastiske skritt å plassere Roma under [[interdikt]]. Som følge av dette valgte senatet å sende Arnold i eksil. Paven og [[Fredrik Barbarossa|Fredrik I Barbarossa]] var samme år sentrale i å sikre at Arnold ble henrettet. Pave Hadrian kronet Fredrik I i [[Peterskirken]] den [[18. juni]] 1155. Dette hisset opp romerne så til de grader at paven måtte flykte fra byen, og han kunne ikke vende tilbake før i november [[1156]]. Senere oppsto en konflikt mellom pave og keiser, som ser ut til å ha begynt med en uheldig oversettelse av et brev, som gav inntrykk av at paven så på Frederik som sin vasall. Dette ble oppklart gjennom et nytt brev, men skaden hadde skjedd og det oppsto en stadig dypere mistro. I august 1159 var Hadrian nær ved å [[ekskommunikasjon|ekskommunisere]] keiseren, men han døde 1. september i [[Anagni]], før dette kunne gjøres. Hadrian ble gravlagt i Peterskirken. I forbindelse med 850-årsjubileet for opprettelsen av Nidaros erkebispedømme la Norges statsminister [[Kjell Magne Bondevik]] på vegne av Regjeringen ned en krans ved Hadrians monument i kirkens krypt. ==Eksterne lenker== *[http://www.katolsk.no/nyheter/2003/09/18-0003.htm Bondeviks kransnedleggelse] {{Pave|forgjenger=[[Anastasius IV]]|etterfølger=[[Alexander III (pave)|Alexander III]]}} [[Kategori:Paver|Hadrian 04]] [[Kategori:Britiske kardinaler|Breakspear, Nicholas]] [[Kategori:Engelske kardinaler|Breakspear, Nicholas]] [[Kategori:Fødsler i 1100|Hadrian 04]] [[Kategori:Dødsfall i 1159|Hadrian 04]] [[ca:Adrià IV]] [[cs:Hadrián IV.]] [[cy:Pab Adrian IV]] [[de:Hadrian IV.]] [[en:Pope Adrian IV]] [[es:Adriano IV]] [[fr:Adrien IV]] [[gl:Hadrián IV, papa]] [[ko:교황 하드리아노 4세]] [[id:Paus Adrianus IV]] [[it:Papa Adriano IV]] [[he:אדריאנוס הרביעי]] [[jv:Paus Adrianus IV]] [[sw:Papa Adrian IV]] [[la:Hadrianus IV]] [[lt:Adrianas IV]] [[hu:IV. Adorján pápa]] [[mr:पोप एड्रियान चौथा]] [[nl:Paus Adrianus IV]] [[nn:Pave Hadrian IV]] [[pl:Hadrian IV]] [[pt:Papa Adriano IV]] [[ru:Адриан IV (папа римский)]] [[sk:Hadrián IV.]] [[fi:Hadrianus IV]] [[sv:Hadrianus IV]] [[tr:IV. Adrian]] [[uk:Адріан IV]] [[zh:亞德四世]] 21124 3202380 2008-01-13T19:10:12Z VolkovBot 32547 robot Tilføyer: [[lt:Adrianas VI]] {{ Infoboks pave | navn = Hadrian VI| latin = Hadrianus VI| bilde=| dåpsnavn = Adrian Floresz| født = [[2. mars]] [[1459]]| fsted = [[Utrecht (by)|Utrecht]]| død = [[14. september]] [[1523]]| dsted = [[Roma]]| valgt = [[9. januar]] [[1522]]| innsatt = [[31. august]] [[1522]]| salig = Ikke saligkåret| hellig = Ikke helligkåret| fest = Ingen| før = Leo X| etter = Klemens VII| }} <onlyinclude>'''Hadrian VI''' (født [[2. mars]] [[1459]] i [[Utrecht (by)|Utrecht]], død [[14. september]] [[1523]] i [[Roma]]) var [[pave]] fra [[9. januar]] [[1522]] til sin død. Han var den siste ikke-italienske pave før [[Johannes Paul II]] ([[1979]]- [[2005]]), og den eneste nederlandske pave og den siste tyske før [[Benedikt XVI]] ble pave i [[2005]]. '''Adriaan Florenszoon Dedel van Utrecht''', som han het frem til sitt valg til pave, ble født i det [[nedertysk]]språklige Utrecht, som ble styrt av sin biskop og var en del av det [[tysk-romerske rike]], og som senere ble del av [[Nederland]]ene. Hans forfedre kom fra det som idag er kjent som [[Tyskland]], og med dagens nasjonalitetsbetegnelser anses han både som tysk og nederlandsk - noe skille mellom dette fantes ikke i hans levetid. Han studerte først i [[Zwolle]] eller [[Deventer]], og deretter i [[Louvain]] hvor han i [[1491]] tok doktorgraden i [[teologi]]. I [[1507]] ble han utnevnt til lærer for den senere [[Karl V av det tysk-romerske rike|Karl V]], da syv år gammel. Karl sikret ham embetet som [[biskop]] av Tortosa, og [[14. november]] [[1516]] ble han generalinkvisitor av [[Aragon]].</onlyinclude> I [[1517]] ble han kreert til [[kardinal]] av pave [[Leo X]], med tittelen kardinalprest av ''Santi Giovanni e Paolo''. Mens Karl V var mindreårig styrte kardinal [[Francisco Ximenes de Cisneros|Jimenes]] [[Spania]], og Hadrian var nært knyttet til ham. [[14. mars]] [[1518]], etter kardinalens død, ble Hadrian utnevnt til generalinkvisitor for den gjenforente inkvisisjonen for [[Castilla]] og Aragon. Han virket i dette embetet inntil han reiste til Roma [[4. august]] [[1522]]. Han var en reformator som var opptatt av å stoppe uskikker som hadde oppstått i kirken, men det viste det seg at han ikke var like sterk som Jimenes, og derfor ikke klarte å utføre embetet på like god måte. Fra [[1520]], mens Karl V var i [[Nederland]], var Hadrian også regent i Spania, og måtte blant annet handskes med et alvorlig opprør. [[9. januar]] [[1522]] ble han med overveldende flertall valgt til pave. Ettersom han befant seg i Spania ble han ikke kronet før [[31. august]] samme år, 63 år gammel. Han fortsatte å forsøke å reformere [[Den katolske kirke]]. Et problem han støtte på var motstand fra kardinalene, da mange av dem under Leo X hadde blitt vant til gode inntekter fra blant annet ekteskapsdispensasjoner. Forsøket på å nedsette et bedre regelverk for [[avlat]] ble også bremset opp av kardinalene. [[Italia|Italienerne]] omtalte ham som en pedantisk, utenlandsk professor. Hans motvilje mot å bruke penger på kunst falt ikke i god jord, etter flere paver som hadde lagt vekt på forskjønnelse av Romas kirker. De minst fintfølende kalte ham en ''pontifice barbaro'', en barbarpave. Hadrian lyktes ikke i å forene kristne fyrster mot [[Tyrkia|tyrkerne]]. I august [[1523]] ble han tvunget til å alliere seg med det [[Tysk-romerske rike]], [[England]], [[Republikken Venezia|Venezia]] og andre mot [[Frankrike]], mens [[Suleiman I]] nesten uhindret erobret [[Rhodos]]. [[Reformasjonen]] som hadde brutt ut i [[Tyskland]] var alvorligere enn Hadrian innså. På riksdagen i [[Nürnberg]], som begynte i desember [[1522]], lot han seg representere av den pavelige diplomat biskop [[Francesco Chieregati]]. Han hadde fått instruksjoner om å innrømme at problemene i kirken muligens stammet fra [[den romerske kurie]], og at det var der reformen måtte begynne. Men Hadrian sto hardt på at endringer av kirkens lære ikke kunne aksepteres, og at [[Wormser-ediktet]] av [[1521]] måtte håndheves slik at [[Martin Luther|Luther]] ble straffet for [[heresi]]. [[Bilde:ZealAVI.jpg|thumb|left|Hadrian VIs våpen]] I et av sine verker skrev Hadrian at paven kan ta feil i spørsmål som berører tro. Dette har skapt oppsikt i forhold til det senere vedtatte dogmet om [[pavelig ufeilbarlighet]]. Katolske apologeter forklarer det med at uttalelsen kom som en privat meningsytring, og dermed faller utenfor de tilfeller hvor en pave uttaler seg ufeilbarlig; kritikere av Den katolske kirke mener det illustrerer at konseptet ble oppfunnet i det [[19. århundre]]. De fleste av hans offentlige dokumenter har gått tapt. Han døde [[14. september]] [[1523]], bare 18 måneder etter valget og et drøyt år etter kroningen. Han ble gravlagt i den tyske kirken i Roma, ''[[Santa Maria dell'Anima]]''. {{Pave|forgjenger=[[Leo X]]|etterfølger=[[Klemens VII]]}} [[Kategori:Paver|Hadrian 06]] [[Kategori:Tyske kardinaler|Florensz]] [[Kategori:Nederlandske kardinaler|Florensz]] [[Kategori:Tyske katolske biskoper|Florensz]] [[Kategori:Nederlandske katolske biskoper|Florensz]] [[Kategori:Fødsler i 1459]] [[Kategori:Dødsfall i 1523]] [[bg:Адриан VI]] [[ca:Adrià VI]] [[de:Hadrian VI.]] [[et:Hadrianus VI]] [[en:Pope Adrian VI]] [[es:Adriano VI]] [[eo:Adriano la 6-a]] [[fr:Adrien VI]] [[gl:Hadrián VI, papa]] [[ko:교황 하드리아노 6세]] [[id:Paus Adrianus VI]] [[it:Papa Adriano VI]] [[he:אדריאנוס השישי]] [[jv:Paus Adrianus VI]] [[sw:Papa Adrian VI]] [[la:Hadrianus VI]] [[lt:Adrianas VI]] [[hu:VI. Adorján pápa]] [[mk:Адријан Флорисзон]] [[mr:पोप एड्रियान सहावा]] [[nl:Paus Adrianus VI]] [[ja:ハドリアヌス6世 (ローマ教皇)]] [[pl:Hadrian VI]] [[pt:Papa Adriano VI]] [[ru:Адриан VI (папа римский)]] [[sk:Hadrián VI.]] [[sr:Хадријан VI]] [[fi:Hadrianus VI]] [[sv:Hadrianus VI]] [[th:สมเด็จพระสันตะปาปาเอเดรียนที่ 6]] [[uk:Адріан VI (папа римський)]] [[zh:亞德六世]] 66442 286150 2005-07-26T17:54:25Z Jon Harald Søby 1456 Hadrian VI (Florensz) flyttet til Hadrian VI: tilbakeflytting #redirect [[Hadrian VI]] 29068 3249687 2008-01-25T01:32:32Z Orjanlothe 37868 lagd til bilde {{ Infoboks pave | navn = St. Honorius III| latin = Honorius III| bilde=Giotto - Legend of St Francis - -17- - St Francis Preaching before Honorius III.jpg| dåpsnavn = Cencio Savelli| født = [[1148]]| fsted = [[Roma]]| død = [[18. mars]] [[1227]]| dsted = [[Roma]]| valgt = [[18. juli]] [[1216]]| innsatt = [[24. juli]] [[1216]]| salig = Ikke saligkåret| hellig = Ikke helligkåret| fest = Ingen| før = Innocent III| etter = Gregor IX| }} '''Honorius III''' ('''Cencio Savelli''') (født [[1148]], død [[18. mars]] [[1227]]) var pave fra juli [[1216]] til sin død. Hans familienavn kom fra festningen Sabellum nær [[Albano]]. ==Tidlig karriere== Det er kjent at Savelli en tid var [[kannik]] i [[Santa Maria Maggiore]] i [[Roma]]. I [[1188]] ble han pavelig ''camerlengo'', og under pavene [[Klemens III]] og [[Celestin III]] var han skattmester for [[Den hellige stol]]. I [[1193]] ble han utnevnt til [[kardinal]] av Celestin III. Han ble forfremmet til kardinalprest av [[Innocent III]] i [[1198]]. I [[1197]] ble han lærer for den framtidige [[tysk-romerske rike|tysk-romerske]] keiser [[Fredrik II av det tysk-romerske rike|Fredrik II]]. ==Pavevalg== [[18. juli]] 1216 ble han valgt til pave av 19 kardinaler som var samlet i [[Perugia]], hvor Innocent hadde dødd to dager tidligere. På grunn av den usikre situasjonen i [[Italia]] og frykt for [[skisma]] ble valget gjennomført på en spesiel måte. Kardinalene Ugolino av Ostia (senere [[Gregor IX]]) og [[Guido av Praeneste]] fikk fullmakt til å peke ut den nye paven, og deres valg falt på Savelli. Han var selv skeptisk, men aksepterte valget og tok navnet Honorius. [[24. juli]] ble han innsatt i embetet i [[Perugia]]. Kroningen fant sted i [[Roma]] [[31. august]], og [[3. september]] tok han [[Laterankirken]], Romas [[katedral]], i besittelse. Romas befolkning var svært fornøyd med valget, ettersom Honorius selv var fra Roma, og hadde oppført seg meget godt overfor folket mens han hadde vært kardinal. Som sin forgjenger hadde han to hovedmål: Gjenerobringen av [[Det hellige land]] gjennom det [[femte korstog]] og reform av kirken. Der stopper likheten, for Honorius forsøkte å oppnå sine mål gjennom å være smidig og forståelsesfull, mens Innocent hadde forsøkt å tvinge gjennom sine meninger med makt. ==Femte korstog== [[Femte korstog]] hadde blitt godkjent av [[Laterankonsilet]] i [[1215]], og i [[1217]] satte Honorius igang de praktiske forberedelser. For å finansiere det ba han om at paven og kardinalene skulle gi en tiendedel av sine inntekter de neste tre år, mens andre [[kleresi|geistlige]] skulle gi en tyvendedel. Dette brakte inn mye penger, men ikke på langt nær nok. I april 1217 kronet han [[Pierre de Courtenay]] som latinsk keiser av [[Konstantinopel]]. Dette ga Honorius økt håp om et vellykket korstog, men keiseren ble tatt til fange under reisen østover, og døde i fangenskap. Honorius måtte finne en person som kunne lede korstoget, og valget falt på hans tidligere elev Fredrik II. Han hadde, i likhet med flere andre herskere, avlagt en ed om å bli med på korstoget. Men da tiden nærmet seg utsatte han gjentatte ganger sin avreise. I april [[1220]] ble han valgt til keiser, og [[22. november]] samme år ble han kronet av paven i Roma. Fredrik fortsatte å utsette sin avreise, og et felttog i [[Egypt]] slo fullstendig feil da [[Damietta]] falt [[8. september]] [[1221]]. De fleste herskere i Europa var innblandet i andre kriger, og kunne ikke forlate sine land i lengre perioder. [[Andreas II av Ungarn]], og senere en gruppe korsfarere fra området ved den nedre [[Rhinen]], reiste mot Det hellige land, og hadde noe suksess i Egypt. De tok blant annet tilbake Damiette. Men uenighet blant korsfarerne, og spesielt rivaliseringen mellom lederne og den [[pavelig legat|pavelige legaten]] [[Pelagius (pavelig legat)|Pelagius]] førte til at de mislyktes. Det ble bestemt at Fredrik II skulle reise [[24. juni]] [[1225]]. Honorius arrangerte det slik at Fredrik giftet seg med Isabella, som var arving til [[kongedømmet Jerusalem]]. Dette ville binde ham enda sterkere til planen. Men arbeidet med [[San Germanotraktaten]] førte til nok en utsettelse, og da traktaten var klar i juli 1225 ga denne mulighet til å utsette hele prosjektet i to år til. Fredrik II så nå ut til å endelig gjøre alvor av sine forberedelser. Honorius fikk ikke oppleve dette, ettersom han døde før avreisen. Det ble dermed opp til [[Gregor IX]] å følge opp planen. ==Andre handlinger== Honorius godkjente [[dominikanerne|Dominikanerordenen]] i [[pavelig bulle|bullen]] ''Religiosam vitam'' av [[22. desember]] [[1216]] og [[fransiskanerne|Fransiskanerordenen]] i bullen ''Solet annuere'' av [[29. november]] [[1223]]. Han opprettet også flere nye grener av eksisterende [[religiøs orden|ordener]], og [[30. januar]] [[1226]] godkjente han [[karmelittene|Karmelittordenen]] i bullen ''Ut vivendi normam''. Han approberte også [[Den tyske Orden]], og i [[1224]] satte han den under pavelig kontroll. Han hadde selv god utdanning, og insisterte på at presteskapet skulle ha en skikkelig utdannet, spesielt i [[teologi]]. I et tilfelle holdt han igjen godkjenningen av en biskop valgt av kapitlet i [[Chartres]] fordi kandidaten ikke hadde gode nok kunnskaper. En annen biskop ble avsatt på grunn av [[analfabetisme]]. Universitetene i [[Paris]] og [[Bologna]] fikk forskjellige privilegier, og han beordret av [[bispedømme]]r som lå langt unna gode læresteder skulle sende unge menn med talenter til et anerkjent universitet, slik at de senere kunne virke som lærere på sitt hjemsted. {{Pave|forgjenger=[[Innocent III]]|etterfølger=[[Gregor IX]]}} [[Kategori:Paver|Honorius 03]] [[Kategori:Italienere|Honorius 03]] [[Kategori:Fødsler i 1148|Honorius 03]] [[Kategori:Dødsfall i 1227|Honorius 03]] [[ca:Honori III]] [[de:Honorius III.]] [[en:Pope Honorius III]] [[es:Honorio III]] [[fr:Honorius III (pape)]] [[gl:Honorio III, papa]] [[ko:교황 호노리오 3세]] [[it:Papa Onorio III]] [[sw:Papa Honorius III]] [[la:Honorius III]] [[hu:III. Honorius pápa]] [[mr:पोप ऑनरियस तिसरा]] [[nl:Paus Honorius III]] [[pl:Honoriusz III]] [[pt:Papa Honório III]] [[ru:Гонорий III (папа римский)]] [[fi:Honorius III]] [[sv:Honorius III]] [[th:สมเด็จพระสันตะปาปาโฮโนริอุสที่ 3]] [[uk:Гонорій III]] [[zh:何諾三世]] 17041 3318791 2008-02-08T21:42:51Z WeggeBot 9691 robot legger til: [[mk:Папа Хигинус]] {{ Infoboks pave | navn = Hyginus| latin = Hyginus| bilde=| dåpsnavn = Hyginus| født = Ukjent dato| fsted = &nbsp;| død = ca. [[140]]| dsted = &nbsp;| valgt = ca. [[136]]| innsatt = ca. [[136]]| salig = -| hellig = Kort tid etter sin død| fest = [[11. januar]]| før = Telesforus| etter = Pius I| }} '''Hyginus''' (ukjent fødselsdato, død ca. [[140]]) var [[pave]] fra ca. [[136]] til ca. 140. Ifølge ''[[Liber Pontificalis]]'' var han fra [[Athen]], og var utdannet som [[filosof]]. Han skal ha organisert presteskapet, blant annet gjennom å definere gradene i det kirkelige hierarki, og ved å fastlegge deres rettigheter. Det skal også være Hyginus som innførte [[fadder]]e ved [[dåp]]en for å sikre [[kristendom|kristen]] oppdragelse av den døpte, samt [[kirkevigsel|vigsling]] av [[kirke]]r. Hyginus ble regnet som [[martyr]], men det finnes ikke bevis for dette. I de eldste kilder er det heller ikke nevnt noe martyrium. Hans festdag er [[11. januar]]. {{Pave|forgjenger=[[Telesforus]]|etterfølger=[[Pius I]]}} [[Kategori:Paver]] [[af:Pous Higinus]] [[an:Papa Ixinio]] [[be:Хігін, папа рымскі]] [[bg:Хигин (папа)]] [[ca:Higini I]] [[cs:Hyginus]] [[da:Pave Hyginus 1.]] [[de:Hyginus (Bischof von Rom)]] [[et:Hyginus]] [[el:Πάπας Υγίνος]] [[en:Pope Hyginus]] [[es:Higinio]] [[eo:Higeno]] [[fr:Hygin (pape)]] [[gl:Hixinio, papa]] [[ko:교황 히지노]] [[hr:Higin]] [[ilo:Papa Higinio]] [[id:Paus Hyginus]] [[it:Papa Igino]] [[he:היגינוס]] [[jv:Paus Hyginus]] [[sw:Papa Hyginus]] [[la:Hyginus Papa]] [[hu:Higinusz pápa]] [[mk:Папа Хигинус]] [[nl:Paus Hyginus]] [[ja:ヒギヌス (ローマ教皇)]] [[pl:Papież Hyginus]] [[pt:Papa Higino]] [[ro:Papa Hygin]] [[ru:Гигин (папа римский)]] [[sk:Hyginus]] [[sr:Свети Хигиније]] [[fi:Pyhä Hyginus]] [[sv:Hyginus]] [[tl:Higinio]] [[uk:Гігін]] [[zh:希吉努斯]] 319771 2173787 2007-05-03T17:01:04Z Wolfmann 3301 Omdirigerer til [[Innocent III]] #Redirect [[Innocent III]] 170505 1051278 2006-07-15T16:11:55Z Einar Myre 437 #REDIRECT [[Innocent III]] #REDIRECT [[Innocent III]] 109721 564907 2006-01-22T20:45:24Z Lipothymia 1330 [[Innocens VI]] flyttet til [[Innocent VI]] #REDIRECT [[Innocent VI]] 234707 1490139 2006-11-25T16:58:39Z Einar Myre 437 #REDIRECT [[Innocent VIII]] #REDIRECT [[Innocent VIII]] 155131 915294 2006-05-29T12:44:15Z Einar Myre 437 #REDIRECT [[Innocent X]] #REDIRECT [[Innocent X]] 204884 1314602 2006-10-12T15:58:48Z Ctande 827 [[Innocens XII]] flyttet til [[Innocent XII]] #REDIRECT [[Innocent XII]] 149672 873974 2006-05-16T17:59:02Z Einar Myre 437 #REDIRECT [[Innocent XIII]] #REDIRECT [[Innocent XIII]] 424792 3200086 2008-01-13T08:59:23Z PaulVIF 12817 {{Infoboks pave | navn= Innocent I| latin= Innocens | bilde= | dåpsnavn =Innocens| født= ukjent| fsted= | død= [[12. mars]] [[417]] | dsted= | valgt= [[21. desember]] [[412]] | innsatt= [[412]] | salig= -| hellig= etter sin død| fest= [[28. juli]] til [[1969]] | før= Anastasius I | etter =Zosimus}} '''Innocent I''' var [[pave]] fra [[401]] til [[12. mars]] [[417]]. Han var i følge sin biografi i ''[[Liber Pontificalis]]'' sønn av en mann med navn Innocent av Albano, men i følge sin samtidige [[Hieronymus]] var faren [[Anastasius I (pave)|Anastasius I]] (399-401), som han etterfulgte som pave etter et enstemmig valg. Han ble i så fall født før den senere paven ble prest. Men han vokste opp blant presteskapet og var [[diakon]] for den angivelige faren. Det var under Innocent Is tid som pave at [[Roma]] ble beleiret av [[Alarik I]] (395-410) og av [[Vestgotere]] ([[408]]), det skal ha, i følge en noe tvilsom anekdote av [[Zosimus av Konstantinopel]] vært så fryktelige utbrudd av [[pest]] og [[sult]] at befolkningen skulle ha vendt seg mot de gamle [[Hedenskap|hedenske]] guder. Paven var imidlertid på reise til [[Honorius]] i [[Ravenna]] da byen ble plyndret i [[410]]. Innocent I sørget for å ivareta og utvide pavestolens autoritet som det stedet hvor alle disputter skulle avgjøres, og hans brevveksling med blant andre Victricius av Rouen, Exuperius av Toulouse, Alexander av Antioch og andre er bevart, og disse sammen med hans håndtering av saken mellom [[Johannes Chrysostomos]] (397-403) og den ortodokse biskopen [[Theophilus av Alexandria]], viser bredden av hans politiske arbeid. Han arbeidet hardt for å oppretteholde og styrke disiplinen innen kirken, og fremmet tanken om [[sølibat]] for geistligheten og [[kloster]]vesenet. Han skal også ha overtalt keiser [[Honorius]] til å forby gladiatorkamper på arenaene. Han tok et klart standpunkt i forhold til striden rundt [[Pelagius]], en [[England|engelsk]] munk som kom til Roma rundt år 400 og ble populær som åndelig veileder. Han reiste vider til [[Palestina]] hvor han fremmet opprør mot keiserdømmet, blant annet gjennom sine egne religiøse fortolkninger som brøt med sentrale kristne dogmer. Pelagius møtte stor motstand blant annet fra [[Kirkelærer|kirkelæreren]] [[Augustin av Hippo|Augustin]] og to afrikanske [[Økumenisk konsil|konsil]] sommeren [[416]] ba om hans støtte. Innocent I framstilte dette som at han ble bedt om å bruke domsmyndighet til å avgjøre et lærespørsmål (mens de egentlig bare hadde bedt om å stille seg bak ''deres'' fordømmelse), og i tråd med tradisjonen om at Peter skulle avgjøre omdiskuterte spørsmål blant biskoper om troen, da de hadde sitt embete fra ham. Ingen pave hadde til da vært så tydelige på at pavestolen var den øverste autoritet på dette området, og Innocent kalte seg selv ''Rector ecclesiae Dei''. August støtte dette, og uttalte det senere som berømte utsagnet ''Roma locuta, causa finita est'' («Roma har talt, saken er avsluttet»). Han er i [[den katolske kirke]] ansett for å være en bekjenner på linje med Nazarius, Celsus og pave [[Viktor I]]. {{Pave|forgjenger=[[Anastasius I (pave)|Anastasius I]]|etterfølger=[[Zosimus]]}} [[Kategori:Dødsfall i 417]] [[Kategori:Paver]] [[Kategori:Italienske helgener]] [[bg:Инокентий I]] [[ca:Innocenci I]] [[cs:Inocenc I.]] [[da:Pave Innocent 1.]] [[de:Innozenz I.]] [[en:Pope Innocent I]] [[es:Inocencio I]] [[fr:Innocent Ier]] [[gl:Inocencio I, papa]] [[ko:교황 인노첸시오 1세]] [[it:Papa Innocenzo I]] [[he:אינוקנטיוס הראשון]] [[jv:Paus Innosentius I]] [[sw:Papa Innocent I]] [[la:Innocentius I]] [[hu:I. Ince pápa]] [[mr:पोप इनोसंट पहिला]] [[nl:Paus Innocentius I]] [[pl:Innocenty I]] [[pt:Papa Inocêncio I]] [[ru:Иннокентий I (папа римский)]] [[sk:Inocent I.]] [[fi:Pyhä Innocentius I]] [[sv:Innocentius I]] [[uk:Іннокентій I]] [[zh:諾森一世]] 29099 3167878 2008-01-06T15:58:36Z Idioma-bot 47535 robot legger til: [[lt:Inocentas III]] {{opprydding}} {{ Infoboks pave | navn = Innocent III| latin = Innocens III| bilde =Innozenz3.jpg| dåpsnavn = Lotario dei conti di Segni| født = ca. [[1161]]| fsted = Gavignano ved [[Roma]]| død = [[16. juni]] [[1216]]| dsted = &nbsp;| valgt = januar [[1198]]| innsatt = januar [[1198]]| salig = Ikke saligkåret| hellig = Ikke helligkåret| fest = Ingen| før = Celestin III| etter = Honorius III| }} '''Innocent III''' ('''Lotario dei conti di Segni''') (født ca. [[1161]], død [[16. juni]] [[1216]]) var [[pave]] fra januar [[1198]] til sin død. Han var sønnen av grev [[Tasimund av Segno]] og nevø av pave [[Klemens III]]. Ni medlemmer av farsslekten har vært paver. Hans mor var fra den romerske adelsfamilien Scotti. Lotario fikk sin utdannelse i [[Roma]], [[Paris]] (under [[Peter av Corbeil]]) og [[Bologna]] (under [[Huguccio]]). Han ble regnet som intellektuell, og som en av tidens største [[kirkerett (katolsk)|kirkerettseksperter]]. Etter pave [[Alexander III (pave)|Alexander IIIs]] død reiste han tilbake til Roma, og hadde forskjellige embeter under [[Lucius III]], [[Urban III]], [[Gregor VIII]] og [[Klemens III]]. I [[1190]] ble han utnevnt til [[kardinal]]. Pave [[Celestin III]] tilhørte en gren av [[Orsinislekten]], som hadde et langvardig fiendskap med Lotarios slekt, og han forlot derfor Roma under hans pontifikat og bodde i [[Anagni]]. 8. januar 1198 døde Klemens III, og samme dag som han ble gravlagt ble Lotario valgt til pave og tok navnet Innocent III. Siden [[Henrik VI av det tysk-romerske rike|Henrik VIs]] død i [[1197]] hadde den [[tysk-romerske rike|tysk-romerske]] tronen stått tom. Innocent benyttet seg av dette maktvakuumet for å svekke tysk innflytelse i [[Italia]]. Hans første handling var gjenopprettelse av pavens verdslige makt i Roma. Prefekten, som styrte byen som keiserens representant, sverget troskap til paven. Innocent krevde også å få tilbake [[Romagna]] og [[Ancona]] fra [[Markwald av Anweiler]], og brukte pavelige tropper for å presse gjennom dette. Han sørget også for å da hertugdømmene [[Spoleto]], [[Assisi]] og [[Sora]] fra [[Konrad av Uerslingen]]. Den fire år gamle [[Fredrik II av det tysk-romerske rike|Fredrik II]] ble konge av tyskerne. Innocent aksepterte Fredriks krav på tronen først etter at han hadde avstått visse privilegioer ([[De fire kapitler]]) som [[Vilhelm I av Sicilia]] tidligere hadde presset pave [[Hadrian IV]] til å innvilge. Innocent innsatte deretter Fredrik som konge av [[Sicilia]] i november [[1198]], og arrangerte det slik at den unge kongen giftet seg med enken etter [[Emerik av Ungarn]] i [[1209]]. I [[1199]] approberte han [[Den tyske Orden]] som [[ridderorden]]. Etter Henrik Vis død hadde man valgt to personer til keiser: [[Filip av Swabia]] og [[Otto IV av det tysk-romerske rike|Otto av Wittelsbach]]. Paven støttet Otto IV, og truet enhver som ikke anerkjente ham som keiser med [[ekskommunikasjon]]. I dekretet ''Venerabilem'' fra mai [[1202]] gjorde Innocent det klart for de tyske fyrstene hvordan han så på forholdet mellom keiserriket og pavedømmet. Dekretet ble senere innlemmet i [[kirkerett (katolsk)|kirkelovsamlingen]]. Blant viktige punkter er: Det er paven alene som har rett til å bedømme om en konge er verdig til å bli keiser, og i tifelle to blir valgt er det paven som skal forhandle eller uttale seg til fordel for en av de to. I [[1207]] ombestemte Innocent seg, og uttalte seg til fordel for Filip. Han sendte kardinaler til Tyskland for å overtale Otto til å trekke seg. Otto valgte i stedet å få Filip myrdet, noe som skjedde [[21. juni]] [[1208]]. På [[møtet i Frankfurt 1208|møtet i Frankfurt]] [[11. november]] 1208 ble Otto anerkjent som konge, og paven inviterte ham til Roma for å bli kronet som keiser. Kroningen fant sted [[4. oktober]] [[1209]]. Før kroningen måtte Otto love å avgi Spoleto og Ancona til pavestolen, og å ikke blande seg inn i valg til kirkelige embeter. Dette og andre løfter ble nedfelt i [[stipuleringen fra Neuss]], som ble gjentatt i [[Speyer]] i [[1209]]. kort tid etter kroningen tok Otto Ancona, Spoleto og andre kirkelige områder,og ga dem til sine vassaler. Han invaderte også Sicilia. Dette førte til at han ble ekskommunisert [[18. november]] [[1210]]. Paven fikk de fleste av de tyske fyrstene til å fordømme den ekskommuniserte keiseren, og til å velge Fredrik II i hans sted. Fredrik ga samme løfter som Otto IV, og ble kronet i [[Aachen]] [[12. juli]] [[1215]]. Otto, som var nevø av [[Johan av England|Johan uten land av England]] allierte seg med sin onkel for å kjempe mot [[Filip August av Frankrike]]. Han led nederlag i [[slaget ved Bouvines]] (i dagens [[Belgia]]) [[27. juli]] [[1214]]. Etter dette mistet han all innflytelse, og etter hans døde [[19. mai]] [[1218]] var det ikke lenger strid om Fredrik IIs plass på keisertronen. Innocent var opptatt av å bekjempe [[heresi]], og fikk blant annet kastet ut alle [[manikeisme|manikeere]] fra [[pavestatene]]. Under ledelse av [[Simon de Montfort]] ble det startet et felttog mot [[albigensere|albigenserne]], kjent som [[Albigenserkorstoget]]. I [[1198]] oppfordret han til et [[fjerde korstog]]. Han henvendte seg til riddere og adelsmenn i Europa, og ikke til kongene, da han foretrakk at [[Richard Løvehjerte]], [[Filip II av Frankrike]] og hans tyske fiender ikke deltok. Lite skjedde før i [[1200]], da et korstog ble organisert fra [[Champagne]]. [[Republikken Venezia]] omdirigerte dette, og sørget for at [[Zara]] ble plyndret i [[1202]] og [[Konstantinopel]] i [[1204]]. Innocent var så misfornøyd at han ekskommuniserte korsfarerne allerede på utreisen. Som et resultat av korstoget ble det etablert et latinsk kongedømme i Konstantinopel, og det ble en viss kommunikasjon mellom øst- og vestkirken. Han innkalte til [[fjerde Laterankonsil]], som i katolsk forstand regnes som det 12. [[økumenisk konsil|økumeniske konsil]]. Innocent presederte ved konsilet i [[1215]]. Det ble blant annet vedtatt å sende et [[femte korstog]], samt at det ble utstedt 70 reformdekreter. Innocent døde i [[Perugia]], og ble gravlagt i katedralen der. I desember [[1891]] fikk pave [[Leo XIII]] flyttet hans jordiske levninger til [[Laterankirken]]. == Ekstern lenke == * [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=6540&s=2&str= Diplomatarium Norvegicum (volumes I-XXI)] (om pavens brev ang. Orknøyene) ved [http://www.dokpro.uio.no/engelsk/index.html Dokumentprosjektet] {{Pave|forgjenger=[[Celestin III]]|etterfølger=[[Honorius III]]}} {{DEFAULTSORT:Innocent 03}} [[Kategori:Paver]] [[Kategori:Italienske kardinaler|Segni, Lotario]] [[Kategori:Personer knyttet til korstogene]] [[Kategori:Dødsfall i 1216]] [[bg:Инокентий III]] [[ca:Innocenci III]] [[cs:Inocenc III.]] [[da:Innocens III]] [[de:Innozenz III. (Papst)]] [[et:Innocentius III]] [[el:Πάπας Ιννοκέντιος Γ΄]] [[en:Pope Innocent III]] [[es:Inocencio III]] [[fr:Innocent III]] [[gl:Inocencio III, papa]] [[ko:교황 인노첸시오 3세]] [[id:Paus Innosensius III]] [[it:Papa Innocenzo III]] [[he:אינוקנטיוס השלישי]] [[jv:Paus Innosentius III]] [[sw:Papa Innocent III]] [[la:Innocentius III]] [[lt:Inocentas III]] [[hu:III. Ince pápa]] [[mr:पोप इनोसंट तिसरा]] [[nl:Paus Innocentius III]] [[ja:インノケンティウス3世 (ローマ教皇)]] [[oc:Innocenci III]] [[pl:Papież Innocenty III]] [[pt:Papa Inocêncio III]] [[ru:Иннокентий III (папа римский)]] [[sk:Inocent III.]] [[sr:Папа Иноћентије III]] [[fi:Innocentius III]] [[sv:Innocentius III]] [[th:สมเด็จพระสันตะปาปาอินโนเซนต์ที่ 3]] [[uk:Іннокентій III]] [[zh:諾森三世]] 29261 3167742 2008-01-06T15:33:46Z Idioma-bot 47535 robot legger til: [[lt:Inocentas IV]] {{ Infoboks pave | navn = Innocent IV| latin = Innocens IV| bilde=| dåpsnavn = Sinibaldo de Fieschi| født = ca. [[1180]] eller [[1190]]| fsted = Lavagna ved [[Genova]]| død = [[7. desember]] [[1254]]| dsted = &nbsp;| valgt = [[25. juni]] [[1243]]| innsatt = [[1243]]| salig = Ikke saligkåret| hellig = Ikke helligkåret| fest = Ingen| før = Celestin IV| etter = Alexander IV| }} '''Innocent IV''' ('''Sinibaldo de Fieschi''') (født ca. [[1180]] eller [[1190]], død [[7. desember]] [[1254]] var [[pave]] fra [[1243]] til sin død. Sinibaldo ble født i Lavagna ved [[Genova]], i en av Genovas fremste familier. Han ble sendt for å studere i [[Parma]] og [[Bologna]], og ble regnet som en av de fremste innen [[kirkerett (katolsk)|kirkerett]] i sin tid. [[Celestin IV]]s pontifikat varte bare 18 dager, og etter hans død [[10. november]] [[1241]] skulle det gå halvannet år før man fikk valgt en etterfølger. Da Sibibaldo ble valgt og tok navnet Innocent IV den [[25. juni]] 1243 skal den [[tysk-romerske rike|tysk-romerske]] keiseren [[Fredrik II av det tysk-romerske rike|Fredrik II]] ha sagt at han mistet sitt vennskap med en [[kardinal]] og fikk et fiendskap med en pave. Han uttrykte allikevel i et brev til sin tidligere venn at han håpet at man kunne komme fram til gode løsninger på de problemer som eksisterte mellom hans rike og [[Den hellige stol]]. Forhandlinger startet raskt etter, men brøt sammen da Fredik ikke kunne gi etter for alle de krav Innocent stilte. Paven fant ut at hans posisjon i [[Roma]] var usikker, og i hemmelighet trakk han seg sommeren [[1244]] tilbake til Genova, og derfra videre til [[Lyons]]. Der samlet han et [[konsilet i Lyons 1245|konsil]], som møttes i [[1245]] og avsatte Fredrik. Dette skapte sterke reaksjoner i hele Europa, og det var første etter Fredriks død i [[1250]] at Innocent trygt kunne vende tilbake til Italia. Han dro først til [[Perugia]], og først i [[1253]] reiste han videre til Roma. Resten av hans pontifikat var sentrert rundt planer om å styrte [[Manfred av Sicilia|Manfred]], Fredriks sønn som av de fleste av byene og adelen ble regnet som den naturlige etterfølger på keisertronen. På sitt sykeleie fikk paven vite at Manfred hadde seiret i [[slaget ved Foggia]] i [[1254]]. Dette skal ha fremskyndet hans død, som inntraff 7. desember 1254. {{Pave|forgjenger=[[Celestin IV]]|etterfølger=[[Alexander IV]]}} [[Kategori:Paver|Innocent 04]] [[Kategori:Italienske kardinaler|Fieschi, Sinibaldo]] [[Kategori:Dødsfall i 1254]] [[ca:Innocenci IV]] [[cs:Inocenc IV.]] [[da:Pave Innocent 4.]] [[de:Innozenz IV.]] [[el:Πάπας Ιννοκέντιος Δ΄]] [[en:Pope Innocent IV]] [[es:Inocencio IV]] [[fr:Innocent IV]] [[gl:Inocencio IV, papa]] [[ko:교황 인노첸시오 4세]] [[id:Paus Innosensius IV]] [[it:Papa Innocenzo IV]] [[jv:Paus Innosentius IV]] [[sw:Papa Innocent IV]] [[la:Innocentius IV]] [[lt:Inocentas IV]] [[hu:IV. Ince pápa]] [[mr:पोप इनोसंट चौथा]] [[nl:Paus Innocentius IV]] [[pl:Innocenty IV]] [[pt:Papa Inocêncio IV]] [[ru:Иннокентий IV (папа римский)]] [[fi:Innocentius IV]] [[sv:Innocentius IV]] [[th:สมเด็จพระสันตะปาปาอินโนเซนต์ที่ 4]] [[uk:Іннокентій IV]] [[zh:諾森四世]] 75907 3135983 2007-12-31T11:00:31Z Aibot 32550 robot Tilføyer: [[uk:Іннокентій IX]] {{ Infoboks pave | navn = Innocent IX| latin = Innocent IX| bilde = | dåpsnavn = Giovanni Antonio Facchinetti de Nuce| født = [[20. november]] [[1519]]| fsted = [[Bologna]]| død = [[30. desember]] [[1591]]| dsted = [[Roma]]| valgt = [[29. oktober]] [[1591]]| innsatt = [[3. november]] [[1591]]| salig = -| hellig = -| fest = -| før = Gregor XIV| etter = Klemens VIII| }} '''Pave Innocent IX''', ''' Giovanni Antonio Facchinetti de Nuce''' ''den eldre'' (født [[20. november]] [[1519]] i [[Bologna]] i [[Italia]], død [[30. desember]] [[1591]] i [[Roma]]) var en av [[Den katolske kirke]]s [[paver]]. Han var tilknyttet [[den romerske kurie]], og ble i [[1560]] biskop av [[Nicastro]] (han var den første biskop som residerte der på tretti år). Senere var han i en periode nuntius i [[republikken Venezia]]. Han ble kreert til kardinal den [[12. desember]] [[1583]] av pave [[Gregor XIII]]. Han var medlem av den kommisjon som skulle vurdere passende kirkestraff mot kong [[Henrik III av Frankrike]] etter drapet på kardinal [[Louis de Lorraine de Guise]]. Noen konklusjon kom ikke fordi også kongen ble snikmyrdet. Han ble valgt til pave den [[29. oktober]] [[1591]] og tok navnet [[Innocent IX]]. Han ble kronet den [[3. november]] av kardinal [[Andreas av Østerrike]]. Hans virke ble kortvarig; han døde allerede om morgenen den [[30. desember]] [[1591]] i [[Roma]]. Han var grandonkel til kardinal [[Giovanni Antonio Facchinetti de Nuce den yngre]] (kreert 1591), og også i slekt med kardinal [[Cesare Facchinetti]] (1643). {{Pave|forgjenger=[[Gregor XIV]]|etterfølger=[[Klemens VIII]]}} [[Kategori:Paver|Innocent IX]] [[Kategori:Italienske kardinaler|Facchinetti de Nuce, Giovanni Antonio1]] [[Kategori:Italienske katolske biskoper|Facchinetti de Nuce, Giovanni Antonio1]] [[Kategori:Fødsler i 1519|Innocent IX]] [[Kategori:Dødsfall i 1591|Innocent IX]] [[ca:Innocenci IX]] [[de:Innozenz IX.]] [[et:Innocentius IX]] [[en:Pope Innocent IX]] [[es:Inocencio IX]] [[fr:Innocent IX]] [[gl:Inocencio IX, papa]] [[ko:교황 인노첸시오 9세]] [[id:Paus Innosensius IX]] [[it:Papa Innocenzo IX]] [[jv:Paus Innosentius IX]] [[sw:Papa Innocent IX]] [[la:Innocentius IX]] [[hu:IX. Ince pápa]] [[mr:पोप इनोसंट नववा]] [[nl:Paus Innocentius IX]] [[ja:インノケンティウス9世 (ローマ教皇)]] [[pl:Innocenty IX]] [[pt:Papa Inocêncio IX]] [[ru:Иннокентий IX (папа римский)]] [[fi:Innocentius IX]] [[sv:Innocentius IX]] [[th:สมเด็จพระสันตะปาปาอินโนเซนต์ที่ 9]] [[uk:Іннокентій IX]] [[zh:諾森九世]] 97182 3164690 2008-01-05T21:02:10Z VolkovBot 32547 robot Tilføyer: [[uk:Іннокентій VI]] {{Infoboks pave | navn= Innocent VI| latin= Innocens VI| bilde= | dåpsnavn= Étienne Aubert| født= [[1282]]| fsted= &nbsp;| død= [[12. september]] [[1362]]| dsted= [[Avignon]]| valgt= [[18. desember]] [[1352]]| innsatt= Desember [[1352]]| salig= -| hellig= -| fest= -| før= Klemens VI| etter= Urban V}} '''Innocent VI''' (født ''Étienne Aubert'' [[1282]], død [[12. september]] [[1362]]) var [[pave]] i [[Avignon]] [[18. desember]] [[1352]] til sin død. {{Pave|forgjenger=[[Klemens VI]]|etterfølger=[[Urban V]]}} {{biografistubb}} [[Kategori:Paver|Innocent 06]] [[Kategori:Fødsler i 1282]] [[Kategori:Dødsfall i 1362]] [[ca:Innocenci VI]] [[de:Innozenz VI.]] [[en:Pope Innocent VI]] [[es:Inocencio VI]] [[fr:Innocent VI]] [[gl:Inocencio VI, papa]] [[ko:교황 인노첸시오 6세]] [[id:Paus Innosensius VI]] [[it:Papa Innocenzo VI]] [[he:אינוקנטיוס השישי]] [[sw:Papa Innocent VI]] [[la:Innocentius VI]] [[hu:VI. Ince pápa]] [[mr:पोप इनोसंट सहावा]] [[nl:Paus Innocentius VI]] [[ja:インノケンティウス6世 (ローマ教皇)]] [[pl:Innocenty VI]] [[pt:Papa Inocêncio VI]] [[ru:Иннокентий VI (папа римский)]] [[fi:Innocentius VI]] [[sv:Innocentius VI]] [[th:สมเด็จพระสันตะปาปาอินโนเซนต์ที่ 6]] [[uk:Іннокентій VI]] [[zh:諾森六世]] 234294 3005398 2007-11-24T15:56:51Z SieBot 47103 robot legger til: [[sw:Papa Innocent VIII]] [[Bilde:Innocenzo VIII.jpg|thumb|250px|'''Innocentius VIII''':s gravmonument<br>Utført av [[Antonio del Pollaiuolo]] (1498). [[Peterskirken]]]] '''Innocent VIII''' (''Giovanni Battista Cibò'') (født i [[1432]] i [[Genova]], død [[25. juli]] [[1492]] i [[Roma]]) var [[pave]] [[29. august]] [[1484]] &ndash; [[25. juli]] [[1492]]. I [[1473]] ble han [[kardinal]] og i [[1484]] besteg han pavestolen takket være støtte fra den senere paven [[Julius II]], kardinal ''Giuliano della Rovere''. {{Pave|forgjenger=[[Sixtus IV]]|etterfølger=[[Alexander VI]]}} {{stubb|biografi}} [[Kategori:Paver|Innocentius 08]] [[Kategori:Fødsler i 1432|Innocentius 08]] [[Kategori:Dødsfall i 1492|Innocentius 08]] [[ca:Innocenci VIII]] [[cs:Inocenc VIII.]] [[da:Pave Innocens 8.]] [[de:Innozenz VIII.]] [[et:Innocentius VIII]] [[en:Pope Innocent VIII]] [[es:Inocencio VIII]] [[fr:Innocent VIII]] [[gl:Inocencio VIII, papa]] [[ko:교황 인노첸시오 8세]] [[id:Paus Innosensius VIII]] [[it:Papa Innocenzo VIII]] [[he:אינוקנטיוס השמיני]] [[sw:Papa Innocent VIII]] [[la:Innocentius VIII]] [[hu:VIII. Ince pápa]] [[mr:पोप इनोसंट आठवा]] [[nl:Paus Innocentius VIII]] [[ja:インノケンティウス8世 (ローマ教皇)]] [[pl:Innocenty VIII]] [[pt:Papa Inocêncio VIII]] [[ru:Иннокентий VIII (папа римский)]] [[sl:Papež Inocenc VIII.]] [[fi:Innocentius VIII]] [[sv:Innocentius VIII]] [[th:สมเด็จพระสันตะปาปาอินโนเซนต์ที่ 8]] [[tr:VIII. Innocentius]] [[zh:諾森八世]] 155078 3167767 2008-01-06T15:38:06Z Idioma-bot 47535 robot legger til: [[lt:Inocentas X]] {{ Infoboks pave | navn = Innocent IX| latin = Innocent IX| bilde = Velázquez pope.jpg| dåpsnavn = Giovanni Battista Pamphili| født = [[6. mai]] [[1574]]| fsted = [[Roma]]| død = [[7. januar]] [[1655]]| dsted = [[Roma]]| valgt = [[1644]]| innsatt = [[15. september]] [[1644]]| salig = -| hellig = -| fest = -| før = Urban VIII| etter = Alexander VII| }} Pave '''Innocent X''' (født '''Giovanni Battista Pamphili''' [[6. mai]] [[1574]], død [[7. januar]] [[1655]]) var [[Den katolske kirke]]s [[pave]] fra [[1644]] til sin død i [[1655]]. {{historiestubb}} {{Pave|forgjenger=[[Urban VIII]]|etterfølger=[[Alexander VII]]}} [[Kategori:Paver|Innocent 10]] [[Kategori:Italienske kardinaler|Pamphili, Giovanni Battista]] [[bg:Инокентий X]] [[de:Innozenz X.]] [[et:Innocentius X]] [[el:Πάπας Ιννοκέντιος Ι΄]] [[en:Pope Innocent X]] [[es:Inocencio X]] [[eo:Inocento la 10-a]] [[fr:Innocent X]] [[gl:Inocencio X, papa]] [[ko:교황 인노첸시오 10세]] [[id:Paus Innosensius X]] [[it:Papa Innocenzo X]] [[la:Innocentius X]] [[lt:Inocentas X]] [[hu:X. Ince pápa]] [[nl:Paus Innocentius X]] [[ja:インノケンティウス10世 (ローマ教皇)]] [[nds:Innozenz X.]] [[pl:Innocenty X]] [[pt:Papa Inocêncio X]] [[ru:Иннокентий X (папа римский)]] [[fi:Innocentius X]] [[sv:Innocentius X]] [[th:สมเด็จพระสันตะปาปาอินโนเซนต์ที่ 10]] [[zh:諾森十世]] 314071 3293122 2008-02-03T12:48:05Z JAnDbot 15909 robot legger til: [[cs:Inocenc XI.]] {{ Infoboks pave | navn = Innocent XI| latin = Innocenzo XI| bilde = InnocentXI.jpg| dåpsnavn = Benedetto Odescalchi| født = [[16. mai]] [[1611]]| fsted = [[Como]], [[Italia]]| død = [[12. august]]| dsted = [[Roma]], [[Italia]]| valgt = | innsatt = [[21. september]]| salig = [[7. oktober]] [[1956]]| hellig = Ikke helligkåret| fest = Ingen| før =Klemens X| etter = Alexander VIII| }} '''Pave Innocent XI''' (1611 – 1689), født Benedetto Odescalchi, var [[pave]] fra [[1676]] – [[1689]]. {{Pave|forgjenger=[[Klemens X]]|etterfølger=[[Alexander VIII]]}} [[Kategori:Paver]] [[Kategori:Fødsler i 1611]] [[cs:Inocenc XI.]] [[de:Innozenz XI.]] [[et:Innocentius XI]] [[en:Pope Innocent XI]] [[es:Inocencio XI]] [[fr:Innocent XI]] [[gl:Inocencio XI, papa]] [[ko:교황 인노첸시오 11세]] [[id:Paus Innosensius XI]] [[it:Papa Innocenzo XI]] [[jv:Paus Innosentius XI]] [[ka:ინოკენტი XI]] [[sw:Papa Innocent XI]] [[la:Innocentius XI]] [[lt:Palaimintasis Inocentas XI]] [[mr:पोप इनोसंट अकरावा]] [[nl:Paus Innocentius XI]] [[ja:インノケンティウス11世 (ローマ教皇)]] [[nds:Innozenz XI.]] [[pl:Innocenty XI]] [[pt:Papa Inocêncio XI]] [[ru:Иннокентий XI (папа римский)]] [[fi:Autuas Innocentius XI]] [[sv:Innocentius XI]] [[th:สมเด็จพระสันตะปาปาอินโนเซนต์ที่ 11]] [[tr:XI. Innocentius]] [[uk:Інокентій XI]] [[zh:諾森十一世]] 204882 3293096 2008-02-03T12:43:39Z JAnDbot 15909 robot legger til: [[cs:Inocenc XII.]] {{ Infoboks pave | navn = Innocent XII| latin = Innocens XII| bilde = Pope Innocent XII.jpg|thumb|150px|Innocent XII (1615-1700)| dåpsnavn = Antonio Pignatelli del Rastrello| født = [[13. mars]] [[1615]]| fsted = Spinnazzola, Italia| død = [[27. september]] [[1700]]| dsted = [[Roma]], [[Italia]]| valgt = | innsatt = [[12. juli]] [[1691]]| salig = -| hellig = -| fest = -| før = Alexander VIII| etter = Klemens XI| }} '''Innocent XII''', født ''Antonio Pignatelli del Rastrello'' [[13. mars]] [[1615]] i [[Napoli]] i [[Italia]], død [[27. september]] [[1700]] i [[Roma]], var [[pave]] fra [[12. juli]] [[1691]] til sin død. Han var sønn av [[markgreve]] Francesco Pignatelli di Spinazzola e Napoletano og Donna Porzia Carafa di Minervino. Pignatelli ble [[kardinalprest]] av ''San Pancrazio'' i 1681. Som pave skrev han 1692 i ''Romanum decet Pontificem'', en [[pavelig bulle]] mot [[nepotisme]]. Han viste et varmt engasjement for de fattige; innrettet sykehus og lot bygge ''"Curia Innocenziana"''. Hans politiske engasjement gjaldt først og fremst suksesjonsordningen i [[Spania]] og kampen mot [[islam]] og nepotismen. {{Pave|forgjenger=[[Alexander VIII]]|etterfølger=[[Klemens XI]]}} {{biografistubb}} [[Kategori:Fødsler i 1615|Innocent 12]] [[Kategori:Dødsfall i 1700|Innocent 12]] [[Kategori:Paver|Innocent 12]] [[bg:Инокентий XII]] [[cs:Inocenc XII.]] [[de:Innozenz XII.]] [[et:Innocentius XII]] [[en:Pope Innocent XII]] [[es:Inocencio XII]] [[fr:Innocent XII]] [[gl:Inocencio XII, papa]] [[ko:교황 인노첸시오 12세]] [[id:Paus Innosensius XII]] [[it:Papa Innocenzo XII]] [[jv:Paus Innosentius XII]] [[sw:Papa Innocent XII]] [[la:Innocentius XII]] [[hu:XII. Ince pápa]] [[mr:पोप इनोसंट तेरावा]] [[nl:Paus Innocentius XII]] [[ja:インノケンティウス12世 (ローマ教皇)]] [[pl:Innocenty XII]] [[pt:Papa Inocêncio XII]] [[ru:Иннокентий XII (папа римский)]] [[fi:Innocentius XII]] [[sv:Innocentius XII]] [[th:สมเด็จพระสันตะปาปาอินโนเซนต์ที่ 12]] [[zh:諾森十二世]] 149582 3005467 2007-11-24T16:07:56Z SieBot 47103 robot legger til: [[sw:Papa Innocent XIII]] {{ Infoboks pave | navn = Innocent XIII| latin = Innocens PP. XIII| bilde = InnocientXIII.jpg| dåpsnavn = ''Michelangelo dei Conti''| født = [[13. mai]] [[1655]]| fsted = [[Poli]], [[Italia]]| død = [[7. mars]] [[1724]]| dsted = [[Roma]], [[Italia]] | valgt = [[8. mai]] [[1721]]| innsatt = [[?]] [[1721]] | salig = -| hellig = -| fest = - | før = Klemens XI| etter = Benedikt XIII}} '''Innocent XIII''', (født som '''''Michelangelo dei Conti''''' i [[Poli]], nær [[Roma]], [[13. mai]], [[1655]] død [[7. mars]], [[1724]] i Rome), var pave fra [[1721]] til [[1724]]. Han ble [[kardinal]] under pave [[Klemens XI]] (1700&ndash;21) i [[1706]]. {{Pave|forgjenger=[[Klemens XI]]|etterfølger=[[Benedikt XIII]]}} [[Kategori:Paver|Innocent XIII]] [[Kategori:Italienske kardinaler]] [[Kategori:Fødsler i 1655]] [[Kategori:Dødsfall i 1724]] [[bg:Инокентий XIII]] [[cs:Inocenc XIII.]] [[de:Innozenz XIII.]] [[et:Innocentius XIII]] [[en:Pope Innocent XIII]] [[es:Inocencio XIII]] [[eo:Inocento la 13-a]] [[fr:Innocent XIII]] [[gl:Inocencio XIII, papa]] [[ko:교황 인노첸시오 13세]] [[id:Paus Innosensius XIII]] [[it:Papa Innocenzo XIII]] [[jv:Paus Innosentius XIII]] [[ka:ინოკენტი XIII]] [[sw:Papa Innocent XIII]] [[la:Innocentius XIII]] [[nl:Paus Innocentius XIII]] [[ja:インノケンティウス13世 (ローマ教皇)]] [[pl:Innocenty XIII]] [[pt:Papa Inocêncio XIII]] [[ro:Papa Inocenţiu al XIII-lea]] [[ru:Иннокентий XIII (папа римский)]] [[fi:Innocentius XIII]] [[sv:Innocentius XIII]] [[th:สมเด็จพระสันตะปาปาอินโนเซนต์ที่ 13]] [[zh:諾森十三世]] 170504 1051277 2006-07-15T16:11:33Z Einar Myre 437 #REDIRECT [[Innocent III]] #REDIRECT [[Innocent III]] 327545 2236325 2007-05-16T14:00:43Z Bjørn som tegner 15387 Omdirigerer til [[Johannes XXIII (motpave)]] #Redirect [[Johannes XXIII (motpave)]] 47863 308937 2005-08-14T09:45:39Z Einar Myre 437 retter dobbel omdirigering #REDIRECT [[Johannes XXIII]] 47862 245188 2005-04-23T18:24:37Z Kph 2 #REDIRECT [[Johannes XXIII]] 37929 3317317 2008-02-08T13:26:23Z AlleborgoBot 48566 robot legger til: [[pam:Papa Juan Pablo I]] {{ Infoboks pave | navn = Johannes Paul I| latin = Ionannes Paulus I| bilde=| dåpsnavn = Albino Luciani| født = [[17. oktober]] [[1912]]| fsted = [[Canale d'Agordo|Forno de Canale]]| død = [[28. september]] [[1978]]| dsted = [[Roma]]| valgt = [[26. august]] [[1978]]| innsatt = [[27. august]] [[1978]]| salig = Ikke saligkåret| hellig = Ikke helligkåret| fest = Ingen| før = Paul VI| etter = Johannes Paul II| }} '''Johannes Paul I''' (født '''Albino Luciani''', [[17. oktober]] [[1912]], død [[28. september]] [[1978]]) var pave fra [[26. august]] [[1978]] til sin død bare 33 dager senere. Han rakk ikke å sette sitt preg på paveembetet, men ble etter innsettelsen sammenlignet med [[Johannes XXIII]]. Egenskaper som særlig trekkes fram i omtalen av ham er vennlighet og ydmykhet. ==Før pavevalget== Luciani ble født i Forno de Canale, som nå heter [[Canale d'Agordo]], i [[Belluno]], [[Italia]]. Han studerte ved [[Belluno bispedømme|bispedømmet Belluno]]s [[presteseminar|seminar]], og ble [[ordinasjon|ordinert]] som [[prest]] den [[7. juli]] [[1935]]. Han tok senere en doktorgrad i [[teologi]] ved [[Det pavelige universitet Gregoriana]] i [[Roma]]. Fra [[1937]] til [[1947]] var han viserektor ved seminaret i Belluno, og underviste også i dogmatisk teologi, moralteologi, [[kirkerett (katolsk)|kirkerett]] og kirkekunst. I [[1948]] ble han pro-generalvikar, og i [[1958]] [[generalvikar]] for bispedømmet Belluno. I [[1958]] ble han så utnevnt til biskop av [[Vittorio Veneto bispedømme|Vittorio Veneto]] av Johannes XXIII. Han deltok i alle sesjoner av det [[andre Vatikankonsil]] ([[1962]]&ndash;[[1965]]). [[15. desember]] [[1969]] ble han utnevnt til [[patriark av Venezia]] av [[Paul VI]], og [[5. mars]] [[1973]] til [[kardinal]] av samme pave. Etter Paul VIs død ble Luciani valgt til pave den [[26. august]] [[1978]], og innsatt neste dag. Hans [[angelus]]preken på innsettelsesdagen viste ham som en varm person med sans for humor, og imponerte tilhørerne sterkt. ==Den smilende paven== [[Bilde:ZealJPI.jpg|thumb|left|Johannes Paul Is våpen]] Etter valget gjorde Johannes Paul det klart at han ønsket å «menneskeliggjøre» paveembetet. Han fortalte offentlig at han hadde blitt knallrød av flauhet da han fikk vite at Paul VI hadde utnevnt ham til patriark av Venezia. Som første pave uttalte han seg i entallsform, som «jeg» og ikke «vi». I talene slik de er bevart for ettertiden går ikke dette alltid frem; de ble gjerne endret til det tradisjonelle majestetiske flertall før de ble trykket i pressemeldinger og «[[L'Osservatore Romano]]». Johannes Paul I var også den første som avviste ''sedia gestatoria'', bærestolen som paven tradisjonelt har brukt. Han gikk dog med på å bruke den etter at hans rådgivere hadde forklart ham at hans gange virket upassende; han var plattfot og gikk derfor på en spesiell måte. Etter hans død har plattfotheten blitt trukket frem som et positivt, menneskelig trekk ved ham. Han var svært skeptisk da han ble valgt, og måtte overtales til å akseptere embetet. Han skal ha sagt til kardinalene: «Måtte Gud tilgi dere for det dere har gjort for min skyld»; bemerkningen skal ha blitt levert med det smil som ga ham tilnavnet «Den smilende pave». Hans motto var ''Humilitas'', «ydmykhet». Han var den første pave som tok et dobbeltnavn, noe han gjorde til ære for sine to umiddelbare forgjengere, [[Johannes XXIII]] og Paul VI. Han var også den første pave som tok i bruk ordenstallet I, noe som brøt med tradisjonen ettersom ordenstall som regel blir tatt i bruk ved senere valg av samme navn for å markere rekkefølge. En rekke grupper verden rundt har tatt til orde for at Pave Johannes Paul I bør erklæres som helgen etter påstander om en rekke mirakler har blitt knyttet til hans inngripen. Vatikanet har i skrivende stund ikke tatt stilling til dette spørsmålet. == Pavens plutselige bortgang == Etter Johannes Paul Is bortgang etter bare 33 dager som pave oppstod der en rekke rykter om årsaken for det plutselige døsfallet. Mange følte at det var merkelig at den offisielle dødsårsaken ble gitt som hjerteinfarkt ettersom paven ikke tidligere hadde vist noe tegn til å lide av svakheter i hjertemuskelen. At paven døde alene ble også sett på som en mistenkelig faktor, da selv et massivt hjerteinfarkt ville gitt paven tid til å ringe etter assistanse ved hjelp av et elektronisk tilkallingssystem som var montert rett ved sengen. Mistanker om at paven var blitt forgiftet for å stoppe planlagte forflyttninger av personell i kirkens ledelse og for å stoppe en radikal forandring i kirkens syn på en rekke saker av stor betydning for verdens befolkning, som f.eks. abort-spørsmålet, kirkens syn på homofile, kirkens syn på kvinnelige prester og om man skulle tillate katolske prester å gifte seg, har blitt nevnt som et mulig motiv. Man kan lese mer om mulige mistenkte og andre teorier omkring pavens død i boken "Paven må dø" av den britiske forfatteren David Yallop. [[Kategori:Paver]] [[Kategori:Italienske kardinaler]] [[Kategori:Italienske katolske biskoper]] [[Kategori:Fødsler i 1912]] [[Kategori:Dødsfall i 1978]] {{Pave|forgjenger=[[Paul VI]]|etterfølger=[[Johannes Paul II]]}} {{Link FA|fi}} {{Link UA|fi}} [[be:Ян Павел I, папа рымскі]] [[be-x-old:Ян Павал I (папа рымскі)]] [[bg:Йоан Павел I]] [[ca:Joan Pau I]] [[cs:Jan Pavel I.]] [[cy:Pab Ioan Pawl I]] [[da:Pave Johannes Paul 1.]] [[de:Johannes Paul I.]] [[et:Johannes Paulus I]] [[el:Πάπας Ιωάννης Παύλος Α΄]] [[en:Pope John Paul I]] [[es:Juan Pablo I]] [[eo:Johano Paŭlo la 1-a]] [[eu:Joan Paulo I.a]] [[fr:Jean-Paul Ier]] [[ga:Pápa Eoin Pól I]] [[gl:Xoán Paulo I, papa]] [[ko:교황 요한 바오로 1세]] [[hr:Ivan Pavao I.]] [[io:Iohannes Paulus 1ma]] [[id:Paus Yohanes Paulus I]] [[it:Papa Giovanni Paolo I]] [[he:יוחנן פאולוס הראשון]] [[jv:Paus Yohanes Paulus I]] [[pam:Papa Juan Pablo I]] [[ka:იოანე პავლე I]] [[sw:Papa Yohane Paulo I]] [[la:Ioannes Paulus I]] [[lv:Jānis Pāvils I]] [[lb:Jean-Paul I. (Poopst)]] [[lt:Jonas Paulius I]] [[hu:I. János Pál pápa]] [[mk:Папа Јован Павле I]] [[mr:पोप जॉन पॉल पहिला]] [[nl:Paus Johannes Paulus I]] [[ja:ヨハネ・パウロ1世 (ローマ教皇)]] [[nn:Pave Johannes Paul I]] [[oc:Joan Pau I]] [[pl:Jan Paweł I]] [[pt:Papa João Paulo I]] [[ro:Papa Ioan Paul I]] [[ru:Иоанн Павел I (папа римский)]] [[scn:Giuvanni Paulu I]] [[simple:Pope John Paul I]] [[sk:Ján Pavol I.]] [[sl:Papež Janez Pavel I.]] [[sh:Ivan Pavao I.]] [[fi:Johannes Paavali I]] [[sv:Johannes Paulus I]] [[tl:Juan Pablo I]] [[ta:பாப்பரசர் அருளப்பர் சின்னப்பர் I]] [[th:สมเด็จพระสันตะปาปาจอห์น ปอลที่ 1]] [[uk:Іван Павло І]] [[vec:Papa Giovani Pagoło I]] [[war:Papa Juan Pablo I]] [[bat-smg:Juons Paulios I]] [[zh:若望·保禄一世]] 12380 3268056 2008-01-28T22:59:49Z Chrisglie 2169 /* Helse */ {{Infoboks pave | navn = Johannes Paul II | latin = Ioannes Paulus II | bilde = John Paul II Medal of Freedom 2004.jpg | dåpsnavn = Karol Józef Wojtyła | født = [[18. mai]] [[1920]] | fsted = [[Wadowice]], [[Polen]] {{POL}} | død = [[2. april]] [[2005]] | dsted = [[Vatikanstaten]] | valgt = [[16. oktober]] [[1978]] | innsatt = [[22. oktober]] [[1978]] | salig = | hellig = | fest = | før = Johannes Paul I | etter = Benedikt XVI }} '''Pave Johannes Paul II''' (født {{Lydfil|Pl-Karol-Jozef-Wojtyla.ogg|'''Karol Józef Wojtyła'''}} [[18. mai]] [[1920]] i [[Wadowice]] nær [[Kraków]], [[Polen]], død [[2. april]] [[2005]] i [[Vatikanstaten]]) ble valgt til [[pave]] [[16. oktober]] [[1978]]. Etter en vanskelig oppvekst begynte han å interessere seg for [[teologi]], og han ble presteviet i [[1946]]. Etter hvert ble han hjelpebiskop, og senere [[erkebiskop]], av [[Kraków erkebispedømme|Kraków]], og [[16. oktober]] [[1978]] ble han valgt til pave, som den første ikke-italiener på 455 år. Han viste seg som en kompromissløs motstander av den økonomiske liberalisme og [[kommunismen]], og regnes som en av hovedkreftene bak den sistnevntes fall i [[Øst-Europa]]. Han engasjerte seg ettertrykkelig i livsvernspørsmål (krig og konflikter, fosterdrap, pasientdrap, dødsstraff, m.m.) og skrev flere kjente tekster og bøker. Johannes Paul II er den eneste pave som har besøkt [[Norge]]. Den [[1. juni|1.]] til [[3. juni]] [[1989]] besøkte han [[Oslo]], [[Trondheim]] og [[Tromsø]]. Under sitt pavestyre besøkte han over 100 land, mer enn noen av sine forgjengere, og regnes for å være en av historiens mest bereiste verdensledere. Johannes Paul II behersket flere språk flytende: sitt morsmål [[polsk]] og også [[italiensk]], [[fransk]], [[tysk]], [[engelsk]], [[spansk]], [[kroatisk]], [[portugisisk]], [[russisk]] og [[latin]]. == Tidlig liv == Han ble født i den lille industribyen Wadowice, omkring fem mil sørvest for [[Kraków]] i Polen. Byen, som dengang hadde cirka 9000 innbyggere, lå i et område som tidligere hadde vært [[Østerrike|østerriksk]]. Hans far hadde under [[første verdenskrig]] vært løytnant i den keiserlige østerrikske hær. Etter krigen gikk han inn i den gjenopprettede polske hæren, der han jobbet med administrative oppgaver. Han ble tidlig pensjonert, og familien hadde derfor trange økonomiske kår. Moren, Emilia (født Kaczorowska), var syerske, men led av en nyresykdom og døde i barselseng [[13. april]] [[1929]], 45 år gammel. Piken hun ventet var dødfødt. [[5. desember]] [[1932]] døde Karols 14 år eldre bror Edmund av [[skarlagensfeber]]. Dermed var faren og Karol alene med hverandre. [[Bilde:Karol Wojtyla at 12.jpg|thumb|left|Karol som 12-åring]] Karol begynte på den lokale folkeskolen i september [[1926]]. Som ti-åring ble han sendt til et offentlig [[gymnas]]. Han markerte seg som en dyktig elev, både i teoretiske fag og i idrett. Spesielt likte han språk og litteratur. Hans pasjon for drama førte til at han ble spådd en framtid som skuespiller. Fysisk aktivitet var også viktig, særlig fotball, svømming og padling, og senere i livet også fjellklatring og skigåing. Han gikk til [[messe (katolsk)|messe]] hver morgen og gjorde tjeneste som [[ministrant]], i likhet med svært mange andre gutter i byen. I [[1938]] ble han [[konfirmasjon|konfirmert]] og tok sin avgangseksamen fra gymnaset. Han flyttet sammen med faren til Kraków og begynte å studere ved [[Det jagellonske universitet]], [[Sentral-Europa]]s nest eldste universitet etter [[Praha]]s, grunnlagt i [[1364]]. Karol studerte der [[polsk språk]], litteratur og [[filosofi]]. På fritiden deltok han blant annet på dramakurs, og skrev poesi. I [[1939]] ble han med i studentteatret &laquo;Studio 38&raquo;. == Okkupasjonstiden == [[Tyskland|Tyske]] styrker rykket inn i Polen [[1. september]] [[1939]], og Kraków falt [[6. september]]. Den [[17. september]] rykket også [[Sovjetunionen|sovjetiske]] styrker inn i landet, og tok den østlige delen. Polske intellektuelle ble sett som potensielle uromomenter, og professorene ved universitetet ble deportert, de fleste til [[konsentrasjonsleir]]en [[Sachsenhausen (konsentrasjonsleir)|Sachsenhausen]], mens studentene ble utkommandert til arbeid. Karol ble først sendt til kalksteinsbruddet til den kjemiske fabrikken Solvay i Zakrzówek utenfor Kraków, og fra våren [[1942]] arbeidet han i vannrenseavdelingen i Solvays sodafrabrikk i Borek Falecki i Kraków. Mange av hans senere dikt er inspirert av opplevelsene fra denne tiden. Mange av studentene hadde problemer med å klare det tunge arbeidet, og ble dermed sendt til konsentrasjonsleirene [[Auschwitz]] og [[Birkenau]]. Takket være hans aktive livsførsel før krigsutbruddet var Karol sterk, og klarte seg dermed unna dødsleirene. [[18. februar]] [[1941]] døde hans far, noe som merket ham dypt. I august 1941 lot han sin venn Mieczysław Kotłarczyk, en tidligere tysklærer, og han kone flytte inn i sitt hjem etter at de hadde blitt fordrevet fra sitt eget hjem av [[nazisme|nazistene]]. De grunnla den [[1. november]] 1941 Teatr Rapsodyczny (Rapsoditeateret), som de arbeidet med inntil [[1944]]. Formålet var å bevare kulturlivet under okkupasjonen. Han fortsatte studier i hemmelighet, og var også i denne tiden forelsket i ei jente. Under okkupasjonen møtte han også Jan Tyranowski, en skredder som hadde begynt å samle ungdommer i en bønnegruppe. Karols interesse for [[religion]] vokste, og han begynte å studere blant annet [[karmelittene|karmelitten]] St [[Johannes av Korset]], en [[Spania|spansk]] mystiker og dikter fra det [[16. århundre]]. Senere skrev han en doktoravhandling om Johannes. Det var i forbindelse med dette at han først begynte å føle et kall til å bli [[prest]]. == Prestestudier == [[Bilde:johannes_paul_ii.jpg|thumb|left|Johannes Paul II i Peterskirken september 2001{{byline|Chris Nyborg}}]] Tidlig i [[1942]] kontaktet Karol [[erkebiskop]] Sapieha av Kraków om å begynne prestestudier. I oktober samme år begynte han, sammen med ni andre, på det underjordiske [[presteseminar]]et som Sapieha hadde startet. Ved siden av prestestudiene fortsatte han med teatergruppen og tvangsarbeidet. Det finnes en anekdote om det første møtet mellom Karol og erkebiskopen de traff hverandre da Karol tok studenteksamen noen år tidligere, og holdt avskjedstalen. Erkebiskopen ble så imponert at han spurte om ikke Karol ville studere [[teologi]], men fikk til svar at han ville lese filosofi. Sapieha skal ha sukket og sagt: &laquo;Synd, denne unge mannen kunne nådd langt.&raquo;. [[29. februar]] [[1944]] ble Karol påkjørt av en [[trikk]] i gaten der han bodde, og fikk kraniebrudd. Det var en stund fare for livet, men [[12. mars]] kunne han skrives ut fra sykehuset uten varige mén. Et par måneder senere var uhellet igjen ute, og han unngikk såvidt å bli klemt ihjel av en lastebil. Skadene førte til at den ene skulderen er høyere enn den andre, og at han ble rund i ryggen. Fra august [[1944]] sto Karol på [[Gestapo]]s lister, og måtte gjemme seg sammen med fire andre teologistudenter i erkebiskopens palass. Han mottok der [[tonsur]]en [[9. september]] [[1944]], og [[17. desember]] mottok han de to laveste [[ordinasjon]]ene (tidligere ble prestestudenter i den katolske kirke og ordinert til akolytt og lektor før de ble diakonviet). I januar [[1945]] ble Polen tatt av sovjetiske styrker, og universitetet åpnet igjen slik at han åpent kunne studere teologi der. Han avla sin eksamen i august [[1946]]. Polens framtid var usikker under den sovjetiske okkupasjonen. Karol unngikk såvidt å bli arrestert i [[1945]] da han sammen med andre studenter sang patriotiske sanger på torvet i Kraków. [[Josef Stalin|Stalin]] hadde lovet frie valg, men valget i [[1947]] var arrangert slik at kommunistene vant en overveldende seier. [[13. oktober]] 1946 ble Karol ordinert til [[diakon|subdiakon]], [[20. oktober]] til [[diakon]] og [[1. november]] til prest. Alle ordinasjoner ble foretatt av Sapieha, som samme år hadde blitt [[kardinal]]. Etter ordinasjonen ba han om tillatelse til å tre inn i karmelittordenen, men fikk avslag. Han ble i stedet sendt til [[Roma]] for videre studier. Han hadde blitt ordinert før tiden, og man var også usikker på kvaliteten av undergrunnsstudiene under krigen. Han studerte ved [[dominikanerne]]s universitet Angelicum. Under studiene bodde han i det [[Belgia|belgiske]] kollegiet, og benyttet muligheten til å lære både [[italiensk]] og [[fransk]]. I [[1947]] fikk han sin [[lisensiat]]grad, og [[14. juni]] [[1948]] forsvarte han sin doktoravhandling &laquo;Trosproblemer i den hellige Johannes av Korsets verker&raquo;. == Prestegjerningen == I samme måned som han fullførte [[doktorgrad]]en, vendte Karol tilbake til Polen. [[24. august]] 1948 fikk han sin magistergrad i teologi ved [[Det jagellonske universitet]], og [[16. desember]] samme år tok han samme sted doktorgraden i teologi som han hadde forsvart i Roma. Dette var et resultat av studiene som han hadde utført dels under krigen og dels parallelt med andre studier i Roma. [[7. august]] [[1949]] ble han, etter å ha vært kapellan i en menighet ved Tarnów, studentprest i den store menigheten St Florian i Kraków. På det tidspunkt hvor han kom tilbake til Polen var 400 prester i fengsel eller i arbeidsleirer i [[Sibir]]. Fire år senere hadde tallet stedet til 1000, eller omkring 10 % av prestene i landet. Samtidig hadde kirken i Polen fått ansvar for nye områder ved [[Oder]] og [[Neisse]], tyske områder som Stalin hadde okkupert og gitt til Polen, mens den opprinnelige, tyske befolkningen ble utsatt for [[etnisk rensning]] dels gjennom fordrivelser, dels gjennom massakrer og deporteringer. Sapieha prøvde å få pave [[Pius XII]] til å utnevne [[apostolisk administrator|apostoliske administratorer]] for de okkuperte områdene, men ettersom det ikke eksisterte noen fredsavtale mellom Tyskland og Polen ville han vente. Områdene hadde vært tyske i 600 år eller lenger, og etter folkeretten var de å anse som en okkupert del av Tyskland, og Paven kunne derfor ikke innlemme områdene i den polske kirkelige provins uten noen folkerettslig basis. Dette førte til at forholdet mellom kardinalen og polske myndigheter ble dårligere. Kardinalen døde noen måneder senere, den [[23. juli]] [[1951]]. Hans begravelse ble en nasjonal manifestasjon mot kommunismen og den sovjetiske innflytelsen i landet. Etterfølgeren, den apostoliske administratoren Eugeniusz Baziak, sendte i september 1951 Karol til [[Det jagellonske universitet]] for videre studier. Han studerte filosofi, og fremfor alt den tyske filosofen [[Max Scheler]], som han publiserte en avhandling om i [[1960]]. Dette ga ham nok en doktorgrad. Fra [[1951]] til [[1958]] foreleste han i etikk ved seminaret og universitetet i Kraków. Samtidig ble forholdet til myndighetene stadig verre. 8 biskoper, inkludert Baziak, og mer enn 900 prester var fengslet. Det teologiske fakultet i Kraków ble stengt i [[1954]], og Karol flyttet til [[Lublin]], der han fikk en stilling ved byens katolske universitet. [[1. desember]] [[1956]] fikk han stillingen som professor i etikk. [[15. august]] [[1956]] samlet tusener av mennesker seg i [[Częstochowa]] for å feire festen for [[Jomfru Maria]]s opptagelse i himmelen. I 1956 var det også 300-årsjubileet for kong [[Jan II Kasimir av Polen|Jan II Kasimirs]] løfte til Jomfruen, som han hadde avlagt etter å ha blitt fordrevet fra tronen av [[Karl X Gustav av Sverige]]s styrker. [[Sverige|Svenskene]] trakk seg tilbake senere på året tilbake, og kongen kunne vende tilbake. Løftet ble avlagt i [[1655]], men i [[1656]], etter å kommet tilbake til tronen, kronet kongen Maria til Polens evige dronning, og dette ble datoen man feiret. Częstochowa var derfor et symbol på polsk uavhengighet, og man mener at opp mot 1,5 millioner mennesker samlet seg der i 1956. Kardinal Wyszyński hadde sittet i husarrest siden 1953, og hans tomme trone, dekorert i nasjonalfargene rødt og hvitt, ble båret i prosesjon. Seks uker senere endret politikken mot kirken seg. Kardinalen ble sluppet fri, og oppfordret på sin side katolikkene til å vise lojalitet mot republikken. Det ble også oppfordret til å delta i valget i [[1957]]. == Biskop == [[4. juli]] [[1958]] fikk han vite at han av pave Pius XII var utnevnt til titularbiskop av Ombi og hjelpebiskop i Kraków. Han aksepterte utnevnelsen, og ble bispeviet [[28. september]] [[1958]], bare 38 år gammel. Han ble dermed Polens yngste biskop. Da den apostoliske administratoren, Baziak, døde i [[1962]] ble Wojty&#322;a valgt til stedfortreder. [[13. januar]] [[1964]] ble han utnevnt til erkebiskop av Kraków, og dermed nummer to i det polske kirkelige hierarkiet, av pave [[Paul VI]]. Han ble dermed den første erkebiskop av Kraków siden Sapiehas død 13 år tidligere. Han var også den første ikke-adelige som hadde hatt dette embetet. Han ble innsatt i embetet [[8. mars]] [[1964]]. Egentlig ville han helst bo i sin toroms leilighet, men måtte flytte til bispegården der han hadde levd i skjul under krigen. En anekdote fra denne tiden forteller at han ankom med et par ski på skulderen, og at en forvirret husholderske trodde det var en ny slags bispestav. Kardinal Wyszyński og 16 andre polske biskoper fikk utreisetillatelse for å delta på [[Andre Vatikankonsil]] [[1962]]-[[1965|65]]. Wojtyła ble medlem av forberedelseskommisjonen, og var med på alle fire sesjoner. Han høstet anerkjennelse, og kom inn i kommisjonene for [[liturgi]], [[kleresi|presteskapet]] og den kristne oppdragelse. Han markerte seg som en liberal biskop i forhold til samfunnsfilosofi og menneskerettigheter, og krevde blant annet at kirken måtte innrømme annerledes troende full tanke-, handlings- og talefrihet. Han ble en av hovedpersonene bak konsildokumentet ''[[Lumen Gentium]]'', som førte til en nyorientering av den katolske kirke. == Kardinal == [[29. mai]] [[1967]] ble det offentliggjort at Wojtyła og 26 andre var utnevnt til kardinaler. [[28. juni]] mottok han den røde kardinalshatten i Roma, og fikk som sin titularkirke San Cesareo in Palatino. Under innsettelsen i [[katedral]]en i Kraków den [[6. juni]] samme år skal han ha sagt til prestene at det var siste gang han forårsaket så mye besvær, for høyere kunne han ikke komme. == Pavevalget == [[Bilde:Ioannes Paulus IICoAsimple.png|thumb|Johannes Paul IIs våpen]] [[28. september]] [[1978]] døde pave [[Johannes Paul I]], bare 33 dager etter å ha blitt innsatt som pave. [[14. oktober]] ble 111 kardinaler samlet til [[konklave]] i Roma. Det var krisestemning, ikke bare på grunn av Johannes Paul Is brå død, men også på grunn slikt som krigen i [[Libanon]] og ny aktivitet fra de [[Røde brigader]] i [[Italia]]. Etter første avstemning ledet de to italienske kardinalene Benelli og Siri, med en tredje italiener, Felicini, rett bak. Wojty&#322;a hadde fått noen få stemmer. Nye valgrunder måtte til, og i ettertid har man undret seg over om italienernes rivalisering utløste valget av en ikke-italiener. Siste gang dette hadde skjedd var ved valget av [[Hadrian VI]] i [[1522]]. Noe som styrket Wojtyłas kandidatur var den sterke helse hans kjærlighet til idrett hadde gitt ham. Etter det korte pontifikatet som nettopp hadde endt var det viktig å finne en som man kunne regne med ble sittende i noen år. [[16. oktober]] var det to avstemninger, men utfallet er ikke kjent. En av de sterkeste kandidatene ser ut til å ha vært kardinal [[Franz König]], men han erklærte at han ikke ville akseptere å bli valgt, og anbefalte de som stemte på ham å i stedet støtte Wojtyła. Dermed økte hans andel av stemmene betraktelig. I syvende eller åttende valgomgang, resultatene blir brent, og man hadde mistet tellingen, ble han valgt med en majoritet på 103 av 109 avgitte stemmer. Han var 58 år gammel, og dermed yngste pave siden [[Pius IX]] ble valgt i [[1846]]. Wojtyła hadde selv tenkt til å ta navnet Stanislas som pave, etter Polens nasjonalhelgen. Men i Roma hadde det straks etter Johannes Paul Is død kommet opp plakater som ønsket &laquo;Johannes Paul II&raquo; velkommen, og av hensyn til dette folkelige krav tok han samme navn som forgjengeren. Etter at valget var annonsert, gikk paven ut på balkongen på [[Peterskirken]] og hilste folket. For første gang skjedde dette ikke på [[latin]], men på italiensk. Johannes Paul ble innsatt i embetetet under en enkel seremoni på Petersplassen [[22. oktober]] [[1978]]. Han fikk da også en ny pavelig tittel, &laquo; Kirkens universelle hyrde&raquo;. Som sin forgjenger ønsket han ikke å bli kronet. Han ble også svært populær blant italienerne ved denne anledningen. Mange var skeptiske til en utlending på pavetronen, men da han la innsettelsen til klokken ti på formiddagen i stedet for senere på dagen slik det tradisjonelt hadde vært vant han deres hjerter - da fikk man anledning til å se innsettelsen om morgenen og følge en viktig fotballkamp på ettermiddagen. Som pave beholdt han det valgspråk han hadde tatt ved bispeordinasjonen, ''Totus tuus'' ('Din i alt', eller 'Helt din'). Dette viser til hans hengivenhet til Jomfru Maria, som selv ga seg helt ut da hun aksepterte å bli Guds mor. Hans [[våpen (heraldikk)|våpen]] viser et gult kors på blå bunn, med en 'M' nede i venstre hjørne; dette symboliserer Maria som står under [[Jesus Kristus|Kristi]] kors. == Kurien == [[Bilde:JPIITravelsMap.PNG|thumb|Land besøkt av pave Johannes Paul II, fargekodet etter antall besøk.]] Til forskjell fra sine forgjengere prioriterte Johannes Paul reisevirksomhet og kontakt med omverdenen fremfor å styre kurien. Hans viktigste bidrag til kuriens oppbygning var en reform i [[1988]] gjennom konstitusjonen ''[[Pastor Bonus]]''. Det sentrale i reformen var en gjennomgang av kongregasjoner, råd og kommisjoner slik at arbeidsoppgavene ble mer hensiktsmessig fordelt, og slik at linjene ble klarere så man slapp dobbeltarbeid. På ni [[Liste over konsistorier 1700-2005#Johannes Paul II (1978–2005)|konsistorier]] kreerte han totalt 231 kardinaler. Av de 117 som var under 80 år gamle da han døde, og dermed hadde stemmerett ved [[konklavet 2005]], var bare tre utnevnt av Paul VI (Johannes Paul I rakk ikke å utnevne noen kardinaler). Han foretok 483 [[helligkåring]]er; til sammenligning ble det fra 1588 til 1978 foretatt totalt 440 helligkåringer. Han foretok også 1345 [[saligkåring]]er, mot 1776 fra 1588 til 1978. == Attentat == [[13. mai]] [[1981]], før den ukentlige onsdagsaudiensen på Petersplassen, kjørte paven rundt i en åpen bil på plassen for å møte folket. [[Tyrkia|Tyrkeren]] [[Mehmet Ali Ağca]] løsnet flere skudd mot ham, og han ble fraktet til Gemelli-klinikken i kritisk tilstand. Hans gode fysikk reddet ham, og allerede [[3. juni]] samme år var han tilbake i Vatikanet. Etter et halvt års tid var han i fullt arbeid, men hans helse har aldri blitt helt den samme. Paven selv mener at [[Jomfru Maria]] hindret kulene i å treffe vitale organer, og han har derfor plassert den ene kulen som traff ham i kronen til Mariastatuen i [[Fatima]] (attentatet skjedde på festdagen for Vår Frue av Fatima), og den andre i kronen til bildet av Den svarte Madonna i Częstochowa. I [[1987]] kom attentatmannens mor til Italia for å besøke sønnen i fengsel. Hun ba om å få møte paven for å be om tilgivelse på sin sønns vegne. Johannes Paul tok imot henne, og fortalte henne at han hadde tilgitt sønnen, og fortalt denne det da han besøkte ham i fengslet [[27. desember]] [[1983]]. Det er en tradisjon i Italia for at man setter noen fanger fri under et [[jubelår]], og i 2000 ble Mehmet Ali Ağca benådet av den italienske presidenten. Paven uttrykte stor tilfredshet med dette. Gleden ble kortvarig for Ağca; han ble sendt til Tyrkia, der han ble fengslet for et mord begått før attentatet mot paven. En følge av attentatet var en oppjustering av sikkerhetstiltakene. [[Mercedes]] leverte en spesialbil, kjent som ''Papamobile'', med et skuddsikkert glassbur hvor paven kunne stå slik at folket kunne se ham. I de senere år har han sluttet å bruke denne noe særlig, og han er nå heller ikke i stand til å stå over lengre tid. I mars [[2006]] kom det, ifølge den italienske avisen ''Corriere della Sera'', gjennom dokumenter i det tidligere [[DDR]]s etterretningstjeneste [[STASI]]s arkiv frem at det var [[KGB]] som hadde beordret attentatet, og at [[Bulgaria|bulgarsk]] etterretningstjeneste hadde fått ansvaret for å utføre det. Dette stemmer med Ağcas forklaring, ettersom han hele tiden har hevdet at bulgarsk etterretning hadde leiet ham inn for å utføre attentatet. At andre enn Ağca stod bak, stemmer også med det Johannes Paul selv har skrevet, da han har ment at dette ikke var én persons verk men at større krefter var ansvarlige. Hva paven mente med det, har vært litt uklokt tolket: At det skulle være en større konspirasjon, eller siktet han til djevelen? Johannes Paul oppviste aldri noen større interesse for å finne ut bakgrunnen for attentatet. Bulgaria og Russland tok avstand fra den italienske kommisjonens konklusjoner. == Fred og menneskerettigheter == I juni [[1979]] besøkte Johannes Paul Polen. Flere ganger var det klart at samlingene - pinseaften var mer en én million samlet i [[Warszawa]] for å delta på pavemessen - når som helst kunne bryte ut i massedemonstrasjoner mot regimet. Paven la stor vekt på at det måtte bli en verdig pilgrimsreise, og man klarte å beholde kontrollen. Det sto dog klart for myndighetene at det var paven som kontrollerte massene, og ikke politiet. I desember [[1981]] var situasjonen kritisk i Polen på grunn av fagforeningen [[Solidaritet (fagforbund)|Solidaritet]]s voldsomme oppslutning, og general [[Wojciech Jaruzelski]] erklærte snart [[unntakstilstand]]. Mange ventet en sovjetisk invasjon, slik det hadde skjedd i flere østeuropeiske land tidligere. Paven spilte en rolle i forhandlingene, og trusselen om at han kunne komme til å lede motstandskampen førte antagelig til at myndighetene trakk seg noe tilbake. I [[1983]] kunne paven reise tilbake til hjemlandet en annen gang, på et tidspunkt da Solidaritet syntes å være spilt ut over sidelinjen. Paven fikk ikke inkludere [[Gdańsk]], Solidaritets høyborg, på reiseruten. Men på rundsreisens siste dag insisterte han å møte [[Lech Wałęsa]]. Dette møtet antas å ha spilt en stor rolle for at fagforeningen igjen tiltok i styrke. Johannes Paul har møtt flere ledende kommunister, som [[Fidel Castro]] og [[Mikhail Gorbatsjov]], og mange historikere mener han er den enkeltperson som har spilt den viktigste rolle for den østeuropeiske kommunismes fall i [[1989]]. I januar [[1991]] skrev paven til [[George H.W. Bush|George Bush]] og [[Saddam Hussein]] i et siste forsøk på å avverge [[Gulfkrigen]]. Han gjentok etter krigsutbruddet et uttrykk pave [[Benedikt XV]] hadde brukt om første verdenskrig, da han kalte krigen et ''inutile strage'' - et nytteløst blodbad. Han gjentok sin innsats før krigen mot [[Irak]] i [[2003]]. Kardinal [[Roger Etchegaray]] ble sendt som spesialrådgiver til [[Bagdad]]; det ble i de dagene det skjedde hevdet i media at USA utsatte angrepet av frykt for å drepe kardinalen. Johannes Paul sendte også rådgivere til [[Jugoslavia]] under krigen der, blant annet med henblikk på forsoning med de [[den ortodokse kirke|ortodokse]] kristne. Den [[hellige stol]] har siden [[middelalderen]] hatt et eget diplomatisk korps, og Johannes Paul har utvidet dette. I [[1984]] ble det opprettet fulle diplomatiske forbindelser med [[Amerikas forente stater|USA]], og i [[1989]] ble forbindelsen med Polen gjenopprettet. I [[1990]] utvekslet Sovjetunionen og Den hellige stol utsendninger. Forbindelser med [[Jordan]] og [[Sør-Afrika]] ble opprettet i [[1994]]; samme år begynte man også samtaler om gjensidig anerkjennelse med [[Israel]]. Den [[4. juni]] [[2004]] ble han av [[president]] [[George W. Bush]] tildelt [[Presidentens frihetsmedalje]] == Helse == Etter attentatet i [[1981]] ble pavens helse aldri helt som før. [[12. juli]] [[1992]] ble det annonsert at han skulle ta prøver på Gemelli-klinikken, og [[15. juli]] samme år ble en godartet svulst fjernet fra tarmen. [[11. november]] [[1993]] falt han under en audiens i Vatikanet, og slo høyre skulder ut av ledd. Denne skulderen hadde vært skadet tidligere, under arbeidsulykken der han ble klemt av en lastebil. Så, den [[28. april]] [[1994]] falt han på badegulvet og brakk lårhalsen. Han fikk satt inn kunstig hofteledd, og kom ut fra sykehuset [[27. mai]] 1994. Neste helseproblem kom [[6. oktober]] [[1996]], da han ble lagt inn for å fjerne [[blindtarm]]en. Undersøkelsene viste en uventet transmural blindtarmsbetennelse, det vil si en betennelse som har gått gjennom tarmveggen. Man så også spor fra tidligere, ubehandlede betennelser. Siden begynnelsen/midten av 1990-tallet led paven av en sykdom som ifølge massemediene var [[Parkinsons sykdom]]. I september [[1996]] ble det bekreftet fra Vatikanet at han led av et &laquo;ekstrapyramidalt syndrom&raquo;, en betegnelse som kan omfatte Parkinsons sykdom. Ordet Parkinsons ble ikke benyttet, men i mai [[2003]] uttalte kardinal [[Giovanni Battista Re]] at det faktisk var Parkinsons sykdom han led av. På grunn av dette tok han mye muskelavslappende medisiner for å dempe skjelvinger, og dette førte til utydelig tale på grunn av nedsløvingen av kjevemuskulaturen, samt at han fikk vanskelig for å stå og gå, og ble sittende i en sammensunket stilling. Imidlertid tilhører kardinal Re kanskje ikke de kretser i Vatikanet med størst medisinsk innsikt, og det er mulig at det hadde vært heldigere om han hadde benyttet for eksempel uttrykket «parkinsonliknende» om sykdommen. En sykdom som er nært beslektet med Parkinsons kalles ''striatonigral degenerasjon'', og kunne passe noe bedre til de symptomer som kunne iakttas utenfra. Men heller ikke denne diagnosen er opplagt; sykdommen rammer gjerne i yngre alder og gir en raskere forverring enn den paven synes å ha hatt. Mange har uttrykt et ønske om at han skulle abdisere. Det finnes tidligere eksempler på paver som har abdisert, men ikke av helseårsaker. Johannes Paul selv gjorde det klart at han skulle bli sittende inntil han døde. Han hadde gjentatte ganger også uttrykt at han så på dette som en viktig fase i livet, både for seg selv og som et eksempel på at også alvorlig syke har en verdi for samfunnet. Da han i februar [[2005]] ble lagt inn på sykehus på grunn av pustebesvær i forbindelse med influensa, utløste det en overmåte stor bekymring i noen land. Vatikanet fikk da en repetisjon av hvor lite som skal til før rykter om en dødssyk pave settes i sving. Innleggelsen i 2005 var den første siden høsten [[1996]], og om morgenen etter innleggelsen spiste paven en vanlig frokost. Hans personlige livlege dukket ikke opp på sykehuset før henimot ti-tiden, et halvt døgn etter innleggelsen. Paven fikk operert inn en slange i luftrøret for å åpne luftveiene, og har nå problemer med å snakke. Kardinal [[Benedikt XVI|Joseph Ratzinger]] beroliget imidlertid pressen med at paven hadde snakket med ham på både tysk og italiensk i begynnelsen av mars. Den [[31. mars]] [[2005]] ble paven akutt verre, og hans privatsekretær erkebiskop [[Stanislaw Dziwisz]] meddelte ham [[sykesalving|sykesalvingens sakrament]]. Pave Johannes Paul II forlot denne jord [[2. april]] [[2005]] klokken 21.37 norsk tid. Dødsårsaken er oppgitt å være hjerte- og nyresvikt. == Privat forfatterskap == Hans første diktsamling ble utgitt i mars 1946 under navnet ''Pieśń o Bogu ukrytym'' (''Sangen om den skjulte Gud''). I [[1950]] ga han ut ''Pieśń o blasku wody'' (''En sang om glitrende vann'') under pseudonymet Andrzej Jawien. Deretter fulgte ''Przed sklepem jubilera'' (''Foran gullsmedens vindu'') i [[1960]], igjen under pseudonymet Andrzej Jawien. Andre pseudonymer han brukte var Piotr Jasien og Stanisław Andrzej Gruda. En serie fasteprekener han holdt for medlemmene av den [[romerske kurie]] i [[1976]] er utgitt under tittelen ''Segno di Contraddizione (''Tegn på motsigelse''). I [[1994]] ga han ut ''Over håpets terskel'', som ble en bestselger i mange land. Han ble på grunn av boken kåret til 'årets navn' i 1994 av [[Time Magazine]]. I [[1996]] utga han boken ''Gave og mysterium'' i anledning 50-årsjubileet for prestevielsen. Hans siste bok er diktsamlingen ''Romersk triptykon'', som er en betraktning over døden og livets vesen. == Begravelse == [[Bilde:Marini_venerates_casket.jpg|thumb|Fra begravelsen{{byline|Eric Draper&nbsp;/&nbsp;Det hvite hus}}]] {{utdypende artikkel|Johannes Paul IIs begravelse}} Johannes Paul IIs død utløste det som ser ut til å være den største [[pilegrim]]sferd i kristendommens historie. Det er beregnet at opp mot fem millioner mennesker ankom til Roma i tiden mellom dødsfallet og begravelsen. Selve begravelsen fant sted [[8. april]], med [[rekviemmesse]] på [[Petersplassen]] og deretter en lukket seremoni i krypten i [[Peterskirken]]. Omkring 300&nbsp;000 mennesker var tilstede på messen, deriblant omkring 200 statsleder og politikere samt en rekke ledere for andre kirkesamfunn. Norge var representert ved dronning [[Sonja av Norge|Sonja]] og statsminister [[Kjell Magne Bondevik]], mens [[Den norske kirke]] var representert av biskopenes preses [[Finn Wagle]]. [[Liturgi]]en var skrevet av Johannes Paul II selv, ettersom han reviderte ritualet for pavelig begravelse i [[1996]]. Etter begravelsen begynte en ni dagers sørgeperiode, etterfulgt av starten på [[konklavet 2005|konklavet]] som velger en ny pave. Under seremonien ble det, for første gang i en pavelig begravelse, lest bønner av [[protestantisme|protestantiske]] kirkeledere, samt [[jødedom|jødiske]] og [[islam|muslimske]] ledere. Dette var også den først gang en sittende [[Canterbury erkebispedømme|erkebiskop av Canterbury]] deltok i en pavelig begravelse siden [[Reformasjonen i England|reformasjonen]]. == Mulig helligkåring == Under begravelsen var det spontane krav om at Johannes Paul II skulle helligkåres straks. Etter pavens død er han av flere fremtredende kardinaler blitt omtalt som ''Johannes Paul den Store'', og nå sist av pave [[Benedikt XVI]] som ''den store Johannes Paul''. Dette er et tilnavn som vanligvis bare gis helgener. Saligkåringssaken ble formelt satt igang. [[28. juni]] 2005. Dette er et avvik fra den generelle regelen om at det skal gå fem år fra en persons død før en sak formelt settes igang. Forrige gang regelen fra fraveket var etter [[Moder Teresa av Calcutta]]s død. Arbeidet ledet av ''[[promotor iustitiae]]'' for Roma, [[Giuseppe D'Alonzo]]. == Se også == *[[Karol Wojtyła &ndash; Geheimnisse eines Papstes]] == Eksterne lenker == {{wikiquote|Johannes Paul II}} {{commons|Category:Ioannes Paulus II}} *[http://www.vatican.va/gpII/documents/rogito-jp-ii_20050408_en.html Offisiell biografi i forbindelse med Johannes Paul IIs død] *[http://www.vatican.va/gpII/documents/denuncia-morte-jp-ii_20050402_it.html Johannes Paul IIs dødsattest] *[http://www.vatican.va/gpII/documents/testamento-jp-ii_20050407_en.html Johannes Paul IIs testamente] {{Pave|forgjenger=[[Johannes Paul I]]|etterfølger=[[Benedikt XVI]]}} {{utmerket}} [[Kategori:Paver]] [[Kategori:Polske kardinaler]] [[Kategori:Polske katolske biskoper]] [[Kategori:Personer fra den kalde krigen]] [[Kategori:Presidentens Frihetsmedalje]] [[Kategori:Karlsprisen]] [[Kategori:Antikommunister]] [[Kategori:Fødsler i 1920]] [[Kategori:Dødsfall i 2005]] {{Link AA|en}} {{Link UA|es}} {{Link UA|sk}} {{Link UA|fi}} {{Link UA|uk}} {{Link UA|hu}} {{Link UA|simple}} [[af:Pous Johannes Paulus II]] [[ang:Iohannes Paulus II Pāpa]] [[ar:يوحنا بولس الثاني]] [[arc:ܡܪܝ ܝܘܚܢܢ ܦܘܠܘܣ ܬܪܝܢܐ]] [[roa-rup:Papa Ioannis Pavlu II]] [[ast:Xuan Pablu II]] [[zh-min-nan:Jio̍k-bōng Pó-lo̍k II]] [[be:Ян Павел II, папа рымскі]] [[be-x-old:Ян Павал Другі]] [[bs:Papa Ivan Pavao II]] [[bg:Йоан Павел II]] [[ca:Joan Pau II]] [[cs:Jan Pavel II.]] [[cy:Pab Ioan Pawl II]] [[da:Pave Johannes Paul 2.]] [[pdc:John Paul II]] [[de:Johannes Paul II.]] [[et:Johannes Paulus II]] [[el:Πάπας Ιωάννης Παύλος Β΄]] [[en:Pope John Paul II]] [[es:Juan Pablo II]] [[eo:Johano Paŭlo la 2-a]] [[eu:Joan Paulo II.a]] [[fa:ژان پل دوم]] [[fr:Jean-Paul II]] [[fy:Johannes Paulus II]] [[fur:Pape Zuan Pauli II]] [[ga:Pápa Eoin Pól II]] [[gl:Xoán Paulo II, papa]] [[ko:교황 요한 바오로 2세]] [[hsb:Jan Pawoł II.]] [[hr:Ivan Pavao II.]] [[io:Iohannes Paulus 2ma]] [[ilo:Papa Juan Pablo II]] [[id:Paus Yohanes Paulus II]] [[is:Jóhannes Páll 2.]] [[it:Papa Giovanni Paolo II]] [[he:יוחנן פאולוס השני]] [[pam:Papa Juan Pablo II]] [[ka:იოანე-პავლე II]] [[sw:Papa Yohane Paulo II]] [[ku:Papa John Paulê II.]] [[la:Ioannes Paulus II]] [[lv:Jānis Pāvils II]] [[lb:Jean-Paul II. (Poopst)]] [[lt:Jonas Paulius II]] [[li:Johannes Paulus II]] [[hu:II. János Pál pápa]] [[mk:Папа Јован Павле II]] [[mr:पोप जॉन पॉल दुसरा]] [[ms:Paus John Paul II]] [[nl:Paus Johannes Paulus II]] [[ja:ヨハネ・パウロ2世 (ローマ教皇)]] [[nn:Pave Johannes Paul II]] [[oc:Joan Pau II]] [[pms:Gioann Pàul II]] [[nds:Johannes Paul II.]] [[pl:Jan Paweł II]] [[pt:Papa João Paulo II]] [[ksh:Johannes Paul II.]] [[ro:Papa Ioan Paul al II-lea]] [[ru:Иоанн Павел II (папа римский)]] [[sco:Pape John Paul II]] [[sq:Papa Gjon Pali II]] [[scn:Giuvanni Paulu II]] [[simple:Pope John Paul II]] [[sk:Ján Pavol II.]] [[sl:Papež Janez Pavel II.]] [[sr:Папа Јован Павле II]] [[sh:Ivan Pavao II.]] [[fi:Johannes Paavali II]] [[sv:Johannes Paulus II]] [[tl:Juan Pablo II]] [[ta:பாப்பரசர் அருளப்பர் சின்னப்பர் II]] [[th:สมเด็จพระสันตะปาปาจอห์น ปอลที่ 2]] [[vi:Gioan Phaolô II]] [[tr:II. Jean Paul]] [[uk:Іван Павло II]] [[vec:Papa Giovani Pagoło II]] [[wa:Påpe Djihan-På II]] [[war:Papa Juan Pablo II]] [[bat-smg:Juons Paulios II]] [[zh:若望·保禄二世]] 336267 2324686 2007-06-06T13:00:20Z Babaroga 6610 opprettet for feillenking fra dagbladet.no #REDIRECT [[Johannes Paul II]] 66443 286152 2005-07-26T17:54:28Z Jon Harald Søby 1456 Johannes Paul II (Wojtyła) flyttet til Johannes Paul II: tilbakeflytting #redirect [[Johannes Paul II]] 66445 286156 2005-07-26T17:54:30Z Jon Harald Søby 1456 Johannes Paul I (Luciani) flyttet til Johannes Paul I: tilbakeflytting #redirect [[Johannes Paul I]] 105074 3006269 2007-11-24T19:12:19Z SieBot 47103 robot legger til: [[sw:Papa Yohane XII]] {{Infoboks pave | navn= Johannes XII| latin= Ioannes XII| bilde= | dåpsnavn= Octavian| født= ca. [[937]]| fsted= [[Roma]]| død= [[14. mai]] [[964]]| dsted= [[Roma]]| valgt= [[955]]| innsatt= [[955]]| salig= -| hellig= -| fest= -| før= Agapetus II| etter= Leo VIII}} '''Johannes XII''' (født '''Octavian''' ca. [[937]], død [[963]]) var [[Den katolske kirke]]s [[pave]] fra [[955]] til sin død. Han var sønn av [[Alberic II av Spoleto]], som styrte [[Roma]] fra [[932]] til [[954]]. Ved farens død tok den 18 år gamle Octavian over som [[patrisier av Roma]]. Faren hadde fremmet Octavian som kandidat til paveembetet, og da [[Agapetus II]] døde ble han valgt. Som andre pave i historien valgte han å endre navn, og valgte Johannes. Som verdslig hersker hadde han ikke sin fars styrke og vigør, og hans pontifikat huskes først og fremst for hans kontroversielle privatliv. I ''[[Patrologia Latina]]'' finner man en oversikt over noen av anklagene mot ham: :''«Så, idet han reiste seg, gav kardinalpresten Peter vitnemål om at han selv hadde sett [Johannes XII] feire messen uten å ta [[nattverd|kommunion]]. Johannes, biskop av Narni og kardinaldiakonen Johannes erklærte at de selv hadde sett at en diakon ble [[ordinasjon|ordinert]] i en stall, men var usikre på tidspunktet. Benedict, en kardinaldiakon, sammen med andre meddiakoner og prester, sa at de visste at han hadde blitt betalt for å ordinere biskoper; spesifikt at han hadde ordinert en ti år gammel [gutt] som biskop av byen Todi&hellip; De gav vitnemål om hans [[hor]], som de ikke hadde sett med egne øyne men allikevel kjente til med sikkerhet: Han hadde hatt seksuell omgang med enken etter Rainier, med sin fars konkubine Stephana, med enken Anne og med sin egen niese, og han gjorde det hellige palass til et horehus. De sa at han hadde gått på jakt i offentlighet, at han hadde blindet sin skriftefar Benedict og at Benedict deretter hadde dødd; at han hadde drept kardinalsubdiakonen Johannes etter å ha kastrert ham*; at han hadde antent branner, spent på seg et sverd og satt på hjelm og kyrass. Aller, klerikere såvel som legmenn, erklærte at han skålet for Djevelen med vin. De sa at når han spilte terning påkalte han [[Jupiter (gud)|Jupiter]], [[Venus (gudinne)|Venus]] og andre demoner. De sa til og med at han ikke feiret [[matin]] og de [[tidebønn|kanoniske tider]], ei eller gjorde han [[korstegn|korsets tegn]].»'' Romersk politikk var alltid preget av intriger, og for å beskytte seg selv mot disse og mot [[Berengar II av Italia]]s makt sikret Johannes XII seg støtte fra [[Otto I av det tysk-romerske rike|Otto den store]] ved å krone ham som [[det tysk-romerske rike|tysk-romersk]] keiser den [[2. februar]] [[962]]. Allerede før Otto hadde forlatt Roma så Johannes at keiseren makt kunne overskygge hans egen, og begynte å konspirere mot den nye keiseren. Intrigene ble oppdaget av Otto, som etter å ha slått og tatt til fange Berengar II vendte tilbake til Roma. Han innkalte et konsil som avsatte Johannes, som hadde gått i dekning i fjellene i [[Campania]], og valgte [[Leo VIII]] som ny pave. Før Otto forlot byen brøt det ut et opprør blant borgerne. Etter at han hadde reist kom Johannes tilbake med et betydelig antall venner og tjenere, og Leo måtte flykte. Otto snudde for å støtte Leo, men før han rakk frem til Roma var Johannes død. Dødsårsaken er usikker, men ryktene fortalte at han hadde blitt myrdet av en sjalu ektemann som oppdaget ham i seng med kona. Et annet rykte fortalte at han fikk slag mens han var i seng med en gift kvinne. Det skal ha blitt sagt, med romernes røffe humor, at man skal ha vært overrasket over at han fikk dø i en seng ettersom alle hadde regnet med at han ville blitt myrdet. {{Pave|forgjenger=[[Agapetus II]]|etterfølger=[[Leo VIII]]}} [[Kategori:Paver|Johannes 12]] [[Kategori:Dødsfall i 964]] [[ca:Joan XII]] [[cs:Jan XII.]] [[de:Johannes XII. (Papst)]] [[en:Pope John XII]] [[es:Juan XII]] [[fr:Jean XII]] [[gl:Xoán XII, papa]] [[ko:교황 요한 12세]] [[ilo:Papa Juan XII]] [[id:Paus Yohanes XII]] [[it:Papa Giovanni XII]] [[jv:Paus Yohanes XII]] [[sw:Papa Yohane XII]] [[la:Ioannes XII]] [[lb:Johannes XII. (Poopst)]] [[hu:XII. János pápa]] [[mr:पोप जॉन बारावा]] [[nl:Paus Johannes XII]] [[ja:ヨハネス12世 (ローマ教皇)]] [[pl:Papież Jan XII]] [[pt:Papa João XII]] [[ru:Иоанн XII (папа римский)]] [[fi:Johannes XII]] [[sv:Johannes XII]] [[th:สมเด็จพระสันตะปาปาจอห์นที่ 12]] [[uk:Іоанн XII]] [[zh:若望十二世]] 196166 3006212 2007-11-24T18:52:33Z SieBot 47103 robot legger til: [[sw:Papa Yohane XIII]] {{Infoboks pave | navn= Johannes XIII| latin= Ioannes XIII| bilde= Giovanni13.jpg| dåpsnavn= Ioannes| født= ?| fsted= [[Roma]]| død= [[6. september]] [[972]]| dsted= [[Roma]]| valgt= [[1. oktober]] [[965]]| innsatt= | salig= -| hellig= -| fest= -| før= Benedikt V| etter= Benedikt VI}} '''Johannes XIII''' (født i [[Roma]] ukjent år, død [[6. september]] [[972]] sammesteds) var [[pave]] fra [[1. oktober]] [[965]] til sin død. Han hadde sin prestelige karriere ved det pavelige hoff. Allerede fem måneder etter [[Leo VIII]]s død gikk [[Benedikt V]] bort, og Johannes ble valgt som kompromisskandidat med aksept fra keiser [[Otto I av det tysk-romerske rike|Otto I]]. Den nye paven hadde en oppførsel og utenlandsk støtte som gjorde ham upopulær i Roma, og i desember 965 var det opptøyer som førte til at han frem til november [[966]] måtte holde seg utenfor byem. Etter å ha vendt tilbake til Roma samarbeidet han med keiseren om forbedringer i kirken, blant annet gjennom opprettelsen av [[Magdeburg erkebispedømme]]. Han utviklet også erkebispedømmer i det sørlige [[Italia]], og reduserte dermed [[Det byzantiske rike]]s og [[Den ortodokse kirke]]s innflytelse der. Julen [[967]] kronet han Otto Is sønn [[Otto II av det tysk-romerske rike|Otto II]] som medkeiser. Otto II ble senere gift med en niese av den byzantinske keiseren [[Johannes I Tzimisces]], som en del av et forsøk på å forsone den østlige og den vestlige kirken. Det er usikkerhet omkring hans død, og det har vært hevdet at han kan ha blitt myrdet slik [[Johannes XII]] ble; det er dog også usikkerhet omkring de faktiske forhold ved sistnevntes død, så sannhetsgehalten i dette er meget usikker ettersom det dreier seg om et rykte som viser til et annet rykte. {{Pave|forgjenger=[[Benedikt V]]|etterfølger=[[Benedikt VI]]}} [[Kategori:Paver|Johannes 12]] [[Kategori:Italienere|Johannes 12]] [[Kategori:Dødsfall i 972]] [[ca:Joan XIII]] [[cs:Jan XIII.]] [[de:Johannes XIII. (Papst)]] [[en:Pope John XIII]] [[es:Juan XIII]] [[fr:Jean XIII]] [[gl:Xoán XIII, papa]] [[ko:교황 요한 13세]] [[id:Paus Yohanes XIII]] [[it:Papa Giovanni XIII]] [[jv:Paus Yohanes XIII]] [[sw:Papa Yohane XIII]] [[la:Ioannes XIII]] [[hu:XIII. János pápa]] [[nl:Paus Johannes XIII]] [[ja:ヨハネス13世 (ローマ教皇)]] [[pl:Papież Jan XIII]] [[pt:Papa João XIII]] [[ru:Иоанн XIII (папа римский)]] [[fi:Johannes XIII]] [[sv:Johannes XIII]] [[uk:Іоанн XIII]] [[zh:若望十三世]] 357199 3310318 2008-02-06T22:46:36Z JAnDbot 15909 robot legger til: [[cs:Jan XXII.]] {{ Infoboks pave | navn = Johannes XXII| latin = Ioannes XXII| bilde = John22.jpg| dåpsnavn = Jacques Duèze eller d'Euse| født = Ca. [[1249]]| fsted = [[Cahors]]| død = [[4. desember]] [[1334]]| dsted = [[Avignon]]| valgt = [[7. august]] [[1316]]| innsatt = [[5. september]] [[1316]]| salig = -| hellig = -| fest = -| før = Klemens V| etter = Benedikt XII| }} '''Johannes XXII''', (født [[1249]] som '''Jacques Duèze''' eller '''d'Euse''', død [[4. desember]] [[1334]]) var pave fra [[1316]] til 1334. Han var den andre paven under [[Avignon-pavedømmet]] ([[1309]]-[[1377]]), valgt av en [[konklave]] samlet av [[Filip V av Frankrike]] (1316&ndash;[[1322]]) i [[Lyon]]. Som forgjengeren [[Klemens V]] samlet han makt og inntekter til pavedømmet, og levet i stor stil i Avignon. Han var en motstander av [[keiser]] [[Ludvig IV av Bayern]] ([[1314]]&ndash;[[1347]]), til gjengjeld invaderte Ludvig [[Italia]] og installerte en [[motpave]] ([[Nikolas V (motpave)|Nikolas V]], [[1328]]&ndash;[[1330]]). Under denne konflikten ekskommuniserte pave Johannes [[fransiskaner]]en og [[filosofi|skolastikeren]] [[William av Ockham]]. Pave Johannes XXII var også teologisk omstridt ettersom han særlig i 1331-1332 gav støtte til den oppfatning at de hellige i himmelen ikke ville oppleve det salige skue av Gud (skjønt de ville få skue Jesus i hans menneskelighet) før [[dommedag]]. Han fordømte en rekke sentenser fra den populære [[Tyskland|tyske]] [[Mystikk|mystikkeren]] [[Meister Eckhart]] som kjetterske. ==Biografi== Johannes var sønn av en [[skomaker]] i [[Cahors]]. Han studerte [[medisin]] i [[Montpellier]] og [[rettsvitenskap]] i [[Paris]]. Det toårige oppholdet ([[sede vacante]]) mellom dødsfallet til [[Klemens V|pave Klemens V]] i [[1314]] og valget av Johannes XXII i 1316, skyldtes uenighet blant [[kardinal]]ene, som var delt i 2 leire. Etter 2 år klarte kong Filip å samle en konklave av 23 kardinaler i Lyon, de utpekte Jacques d'Euse til pave Johannes XXII og han ble vigslet i Lyon. Han valgte [[Avignon]] til [[kurien|pavesete]] istedenfor [[Roma]], og fortsatte dermed Avignon-pavedømmet som [[Filip IV av Frankrike]] hadde påtvunget i 1309 og som varte til 1377. Johannes XXII involverte seg i politikken og de religiøse bevegelsene i mange [[Europa|europeiske land]], for å hevde kirkens interesser. Dette gjorde ham til en svært kontroversiell pave i sin tid. Allerede før valget av Johannes XXII hadde det oppstått en strid om [[Det hellige romerske rike av den tyske nasjon|keiserkronen]], mellom Ludvig IV av Bayern og [[Frederik I av Østerrike]]. Johannes XXII holdt seg først nøytral, men da Ludvig i [[1323]] vant striden og ble [[keiser]], utviklet det seg en krangel mellom en pavevennlig og en keiservennlig fraksjon i Italia. Dette skyldtes delvis Johannes XXII vidtgående krav på autoritet i keiserriket, men også Ludvigs støtte til fransiskanerne, som Johannes XXII hadde fordømt for deres fattigdomsideal og deres tro på at [[munk|tiggermunker]] kunne erstatte kirkens presteskap og [[sakrament]]er. Ludvig ble støttet i denne uengiheten med pavedømmet av [[Marsilius av Padova]], og senere av den [[England|britiske]] munken William av Ockham. Ludvig invaderte Italia og Roma, og innsatte Pietro Rainalducci som motpave Nikolas V. Dette ble en fiasko, og de pavevennlige fikk senere tilbake makten i Roma. På den annen side hadde Ludvig avverget de pavelige kravene, og Johannes XXII forble i Avignon for resten av livet. Pave Johannes XXII var involvert i den teologiske striden om Det saliggjørende skue av Gud. Allerede før han ble pave hevdet han at de som døde i troen ikke ville se [[Gud]] i Hans fulle guddomsglans før dommedag. Dette er et et viktig punkt for [[Den katolske kirke|katolikkene]], siden [[helgen]]enes forbønn kunnes synes å miste sin mening dersom de ikke skulle skue Gud. Teologisk er imidlertid ikke denne konklusjonen tvingende, ettersom man kunne forestille seg, slik pave Johannes XXII gjorde, at de hellige kunne skue Jesus Kristus i hans menneskelige skikkelse, det vil si kunne stå overfor ham likesom dem som møtte ham på jorderik og således godt kunne frembære bønner umiddelbart for Den treenige Gud. Johannes XXII fortsatte å hevde dette synet mens han var pave, særlig i noen prekener i 1331 og 1332, dog uten å ville forankre det i noen [[pavelig ufeilbarlighet]]. Etterhvert trakk han seg tilbake fra denne læreoppfatningen, og godtok at de som dør i troen og kalles til himmerik virkelig får det guddommelige skue. Pave Johannes XXII var også en utmerket administrator. Søndag [[27. mars]] [[1329]] fordømte han flere av sentensene til Meister Eckhart som [[kjetter]]ske i den [[Pavelig bulle|pavelige bullen]] ''In agro dominico''. Det er historisk noe uklart hvordan striden rundt disse læreutsagnene forløp. I selve bullen om sentensene heter det at Meister Eckhart selv hadde gått fra dem på dette tidspunkt. ==Diverse== Johannes XXII er negativt omtalt i [[Umberto Eco]]s roman [[Rosens navn]]. {{Pave|forgjenger=[[Klemens V]]|etterfølger=[[Benedikt XII]]}} [[Kategori:Paver|Johannes XXII]] [[Kategori:Franske kardinaler]] [[Kategori:Dødsfall i 1334]] [[ca:Papa Joan XXII]] [[cs:Jan XXII.]] [[de:Johannes XXII.]] [[en:Pope John XXII]] [[es:Juan XXII]] [[eo:Johano la 22-a]] [[fr:Jean XXII]] [[gl:Xoán XXII, papa]] [[ko:교황 요한 22세]] [[id:Paus Yohanes XXII]] [[it:Papa Giovanni XXII]] [[he:יוחנן העשרים ושניים]] [[jv:Paus Yohanes XXII]] [[sw:Papa Yohane XXII]] [[la:Ioannes XXII]] [[lv:Jānis XXII]] [[lt:Jonas XXII]] [[hu:XXII. János pápa]] [[nl:Paus Johannes XXII]] [[ja:ヨハネス22世 (ローマ教皇)]] [[oc:Joan XXII]] [[pl:Jan XXII]] [[pt:Papa João XXII]] [[ru:Иоанн XXII (папа римский)]] [[sk:Ján XXII.]] [[fi:Johannes XXII]] [[sv:Johannes XXII]] [[uk:Іоанн XXII]] [[zh:若望二十二世]] 38432 3317320 2008-02-08T13:30:34Z AlleborgoBot 48566 robot legger til: [[pam:Papa Juan XXIII]] :''For informasjon om motpaven ved samme navn, se [[Johannes XXIII (motpave)]]'' {{ Infoboks pave | navn = Johannes XXIII| latin = Iohannes XXIII| bilde =Ioan paul XXІІІ.JPG| dåpsnavn = Angelo Giuseppe Roncalli| født = [[25. november]] [[1881]]| fsted =[[Sotto il Monte]]| død = [[3. juni]] [[1963]]| dsted = Roma| valgt = -| innsatt = [[28. oktober]] [[1958]]| salig = [[3. september]] [[2000]]| hellig = -| fest = [[11. oktober]] | før =Pius XII| etter = Paul VI| }} '''Johannes XXIII''', født '''''Angelo Giuseppe Roncalli''''', (født [[25. november]] [[1881]], død [[3. juni]] [[1963]]) var [[pave]] fra [[28. oktober]] [[1958]] til sin død. Angelo Giuseppe kom fra fattige kår, og ble født i Sotto il Monte i [[provinsen Bergamo]] ved foten til [[Alpene]], og vokste opp i en stor familie. Roncalli ble presteviet i [[Roma]] [[1904]] og ble lærer i [[Bergamo]]. I [[1924]] ble han [[biskop]], og var pavelig diplomat. I [[1953]] ble han utnevnt til [[patriark]] av [[Venezia]] og [[kardinal]]. Roncalli ble overraskende valgt til pave, og er særlig husket for å ha åpnet det [[2. Vatikankonsil]]. Hans første handling som pave var å utnevne 23 nye kardinaler for derved å gjøre kardinalkollegiet mer internasjonalt. Johannes ble kjent for sin varme menneskelighet og toleranse. Han sendte ut åtte [[encyklika]]er. Han utgav ''Mater et Magistra'' (1961) om kirkens sosiallære. I ''Pacem in Terris'' (1962) behandlet han menneskerettighetene og grunnlaget for varig fred, med skarp fordømmelse av atomopprustningen. Han døde den [[3. juni]] [[1963]]. Johannes XXIII ble saligkåret av [[Johannes Paul II]] den [[3. september]] [[2000]]. [[Bilde:John_23_coa.svg|thumb|100px|left|Johannes XXIIIs pavelige våpen]] {{Pave|forgjenger=[[Pius XII]]|etterfølger=[[Paul VI]]}} {{Link UA|fi}} [[Kategori:Paver|Johannes 23]] [[Kategori:Italienske kardinaler|Roncalli]] [[Kategori:Italienske katolske biskoper|Roncalli]] [[Kategori:Fødsler i 1881]] [[Kategori:Dødsfall i 1963]] [[be:Ян XXIII, папа рымскі]] [[bg:Йоан XXIII (папа)]] [[ca:Joan XXIII]] [[cs:Jan XXIII.]] [[cy:Pab Ioan XXIII]] [[da:Pave Johannes 23.]] [[de:Johannes XXIII.]] [[et:Johannes XXIII]] [[en:Pope John XXIII]] [[es:Juan XXIII]] [[eo:Johano la 23-a]] [[eu:Joan XXIII.a]] [[fr:Jean XXIII]] [[gl:Xoán XXIII, papa]] [[ko:교황 요한 23세]] [[hr:Ivan XXIII.]] [[io:Iohannes 23ma]] [[id:Paus Yohanes XXIII]] [[it:Papa Giovanni XXIII]] [[he:יוחנן העשרים ושלושה]] [[jv:Paus Yohanes XXIII]] [[pam:Papa Juan XXIII]] [[ka:იოანე XXIII]] [[sw:Papa Yohane XXIII]] [[la:Ioannes XXIII]] [[lt:Jonas XXIII]] [[hu:XXIII. János pápa]] [[mr:पोप जॉन तेविसावा]] [[nl:Paus Johannes XXIII]] [[ja:ヨハネ23世 (ローマ教皇)]] [[nn:Pave Johannes XXIII]] [[oc:Joan XXIII]] [[nds:Johannes XXIII.]] [[pl:Papież Jan XXIII]] [[pt:Papa João XXIII]] [[ksh:Johannes XXIII.]] [[ro:Papa Ioan al XXIII-lea]] [[ru:Иоанн XXIII (папа римский)]] [[simple:Pope John XXIII]] [[sk:Ján XXIII.]] [[sl:Papež Janez XXIII.]] [[fi:Johannes XXIII]] [[sv:Johannes XXIII]] [[tl:Juan XXIII]] [[th:สมเด็จพระสันตะปาปาจอห์นที่ 23]] [[tr:XXIII. Ioannes]] [[uk:Іоанн XXIII]] [[vec:Papa Giovani XXIII]] [[war:Papa Juan XXIII]] [[zh:若望二十三世]] 66441 286148 2005-07-26T17:54:23Z Jon Harald Søby 1456 Johannes XXIII (Roncalli) flyttet til Johannes XXIII: tilbakeflytting #redirect [[Johannes XXIII]] 111178 2983311 2007-11-18T17:22:45Z DragonBot 57417 robot endrer: [[gl:Xoán XXIII, antipapa]] '''Johannes XXIII''' (født '''Baldassare Cossa''' ca. [[1370]], død [[22. november]] [[1419]]) var [[motpave]] fra det [[pisa]]nske partiet fra [[1410]] til [[1415]]. I mai [[1408]] var daværende [[kardinal]] Cossa, en av syv kardinaler som forlot pave [[Gregor XII]]. De gikk sammen med dem som var lojale overfor motpaven [[Benedikt XIII (motpave)|Benedikt XIII]], og innkalte [[konsilet i Pisa]]. Cossa ledet dette konsilet, som i [[1409]] valgte motpave [[Alexander V (motpave)|Alexander V]]. Året etter ble Cossa selv valgt av de samme kardinalene. Ifølge historikeren [[Edward Gibbon]] ble Johannes XXIII siktet for sjørøveri, mord, voldtekt, sodomi og incest. Dette må sees i lyset av det politiske klimaet, og de fleste anklagene var antagelig ikke ekte, men ble fremmet i stedet for mer kompliserte politiske anklager. Han ble fengslet etter [[konsilet i Konstanz]] i [[1415]]. I [[1418]] ble han tatt i nåde av pave [[Martin V]], og da han døde i 1419 var han kardinalbiskop av Tusculum. Etter at Johannes hadde vært et av de mest populære pavenavnene &ndash; det er fortsatt det navnet som har blitt båret av flest paver &ndash; skulle det gå mer enn 500 år før en pave igjen tok dette navnet, [[Johannes XXIII]] ([[1958]]&ndash;[[1963]]). Da han valgte navnet var det usikkert om han skulle kalles seg Johannes XXIII eller Johannes XXIV, men han valgte XXIII, og slo dermed fast en gang for alle at Cossa var en motpave. [[Kategori:Motpaver|Johannes 23]] [[Kategori:Italienske kardinaler|Johannes 23]] [[Kategori:Dødsfall i 1419]] [[bg:Йоан XXIII (антипапа)]] [[ca:Joan XXIII de Pisa]] [[cs:Jan XXIII. (vzdoropapež)]] [[de:Johannes XXIII. (Gegenpapst)]] [[en:Antipope John XXIII]] [[es:Juan XXIII (antipapa)]] [[eo:Johano la 23-a (kontraŭpapo)]] [[fr:Jean XXIII (antipape)]] [[gl:Xoán XXIII, antipapa]] [[hr:Ivan XXIII., protupapa]] [[it:Antipapa Giovanni XXIII]] [[la:Ioannes XXIII (antipapa)]] [[hu:XXIII. János ellenpápa]] [[nl:Tegenpaus Johannes XXIII]] [[ja:ヨハネス23世 (対立教皇)]] [[pl:Antypapież Jan XXIII]] [[pt:Antipapa João XXIII]] [[ru:Иоанн XXIII (антипапа)]] [[sr:Јован XXIII (антипапа)]] [[fi:Johannes XXIII (vastapaavi)]] [[sv:Johannes XXIII (motpåve)]] 37976 308909 2005-08-14T09:38:37Z Einar Myre 437 retter dobbel omdirigering #REDIRECT [[Benedikt XVI]] 47139 308910 2005-08-14T09:38:49Z Einar Myre 437 retter dobbel omdirigering #REDIRECT [[Benedikt XVI]] 96449 458200 2005-12-05T20:01:21Z Jon Harald Søby 1456 #redirect [[Benedikt XVI]] #redirect [[Benedikt XVI]] 20070 3202276 2008-01-13T18:54:36Z VolkovBot 32547 robot Tilføyer: [[lt:Julijus II]] {{ Infoboks pave | navn = Julius II| latin = Iulius II| bilde= 09julius.jpg| dåpsnavn = Giuliano della Rovere| født = [[5. desember]] [[1443]]| fsted = Albissola ved [[Savona]]| død = [[21. februar]] [[1513]]| dsted = [[Roma]]| valgt = [[26. november]] [[1503]]| innsatt = [[28. november]] [[1503]]| salig = Ikke saligkåret| hellig = Ikke helligkåret| fest = Ingen| før = Pius III| etter = Leo X| }} '''Julius II''', født '''Giuliano della Rovere''' (født [[5. desember]] [[1443]] i Albissola nær [[Savona]], død [[21. februar]] [[1513]] i [[Roma]]), var [[pave]] fra [[1503]] til [[1513]]. ==Tidlig liv== Giuliano var sønn av en av pave [[Sixtus IV]]s brødre, Raffaelo della Rovere. Hans mor var Theodora Manerola, som var av [[Hellas|gresk]] avstamning. Hans onkel, som før han ble valgt til pave i [[1471]] hadde en høy posisjon hos [[fransiskanerne]], tok ham under sine vinger, og sørget for at Giuliano fikk en god utdannelse i sin orden. Grunnutdanningen ble etterfulgt av et studieopphold i et [[kloster|fransiskanerkloster]] i La Pérouse. Giuliano trådte dog antagelig ikke inn i fransiskanerordenen som sin onkel, men ble [[prest|sekularprest]]. Han fikk tre døtre; det er noe uklart når de ble født, men det ser ut til å være etter at han ble presteviet, og kanskje også etter han ble [[biskop]]. ==Biskop og kardinal== I [[1471]], rett etter at Sixtus IV hadde blitt valgt til pave, ble han utnevnt til biskop av [[Carpentras]] i [[Frankrike]]. Allerede samme år ble han også utnevnt til [[kardinal]]. Hans spesielle posisjon ble markert ved at han ble tildelt den titularkirken hans onkel hadde hatt, ''San Pietro ad Vincula''. Han fikk i de følgende årene stadig tildelt nye bispedømmer, og hadde var til tider biskop av flere steder på en gang: Først [[Carpentras]] (1471-72); deretter [[Lausanne]] ([[1472]]-[[1476|76]]), [[Catania]] ([[1473]]-[[1474|74]]), [[Coutances]] (1476-[[1477|77]]), [[Mende, Frankrike|Mende]] ([[1478]]-[[1483|83]]), [[Viviers]] (1477-[[1479|79]]), [[Sabina]] (1479-83), [[Bologna]] ([[1483]]-[[1502]]), [[Ostia]] (1483-[[1503]]), [[Lodève]] ([[1488]]-[[1489|89]]), Savona ([[1499]]-1502), [[Vercelli]] (1502-03), og sist men absolutt ikke minst ble han i [[1474]] [[erkebiskop]] av [[Avignon]], en tittel han hadde inntil han ble valgt til pave. Han var også [[abbed]] for flere klostre. Han ble sendt som [[pavelig legat]] til Frankrike i [[1480]], og ble der i fire år. Han gjorde en svært god jobb der, og fikk dermed stor innflytelse i [[kardinalkollegiet]]. Under pave [[Innocent VIII]]s pontifikat økte denne innflytelsen; det er tydelig at han var i stand til å stå på egne ben etter onkelens død. Men han oppnådde antagelig dette blant annet ved hjelp av å betale ut bestikkelser for å få Innocent valgt, slik at den nye paven sto i takknemlighetsgjeld til ham. Det hadde bygd seg opp en uoverensstemmelse mellom Giuliano og [[Alexander VI|Rodrigo Borgia]], og da Borgia ble valgt til pave under navnet Alexander VI i [[1492]] valgte Giuliano å søke tilflukt i [[Ostia]]. Noen måneder etter reiste han til [[Genova]], hvor han oppfordret [[Karl VIII av Frankrike|Karl VIII]] til å erobre [[Napoli]]. Giuliano ble med kongen på felttoget, og de ankom sammen til Roma. Giuliano prøvde der å samle et konsil for å etterforske Alexander VI med tanke på å avsette ham. Ved å alliere seg med kongens minister Briçonnet, som fikk tilbud om et kardinalsembete, klarte paven seg unna. Etter Alexanders død i 1503 støttet Giuliano [[Pius III|kardinal Piccolomini]] fra [[Milano]], som ble valgt og tok navnet Pius III. Det ble et svært kortvarig pontifikat; paven var alvorlig syk da han ble valgt, og døde bare omkring 10 dager senere. ==Pontifikat== Ved hjelp av dyktig manøvrering klarte Giuliano å få støtte fra [[Cesare Borgia]], og ble enstemmig valgt til pave [[26. november]] [[1503]]. Han skal også i dette valget ha benyttet seg av bestikkelser. [[Konklave]]n som valgte ham var den korteste kjente i pavedømmets historie. Hans første tiltak som pave var å kvitte seg med de verdslige maktpersoner som kontrollerte [[Hellige Stol|pavestolen]]. Ved hjelp av en komplisert strategi klarte han å gjøre det umulig for Cesare Borgia å fortsette å oppholde seg i Pavestatene. Selv om det var Borgia som fikk ham valgt, hadde han nemlig en godt begrunnet mistro til ham og resten av [[Borgiafamilien]]. Han brukte deretter sin innflytelse for å skape fred mellom de to mektige familiene [[Orsinifamilien|Orsini]] og [[Colonnafamilien|Colonna]] - blant annet ble hans datter Felice giftet bort til Giovanni Giordano Orsini - og han klarte å knytte resten av den romerske adel til seg ved å gi dem fordeler som de higet etter. Alle de kirkelige verv han hadde hatt før han ble valgt til pave hadde vært svært innbringende. Han hadde, i motsetning til mange samtidige kirkelige maktpersoner, ikke sløst bort pengene, og som pave brukte han mye midler på kunst. [[18. april]] [[1506]] la han grunnstenen til den nye [[Peterskirken]]. Han ga også [[Michelangelo Buonarotti|Michelangelo]] i oppdrag å dekorere det [[sixtinske kapell]], og han inviterte [[Raffaele Santi|Rafael]] til Roma. Han var også beskytter for [[Donato Bramante|Bramante]]. Etter å ha sikret sin posisjon i Roma satte Julius igang med å kaste ut [[Republikken Venezia|venetianerne]] fra Faenza, [[Rimini]] og andre byer i [[Italia]] som de hadde okkupert. [[Doge]]n i Venezia lot seg ikke bevege, og paven allierte seg med Frankrike og [[tysk-romerske rike|Tyskland]] for å undertvinge [[Republikken Venezia|Venezia]]. I 1506 lyktes de i å ta [[Perugia]] og [[Bologna]]. To år senere var han i stand til å danne [[Cambrailigaen]] mot Venezia sammen med [[Ludvig XII av Frankrike]], keiser [[Maximilian I av det tysk-romerske rike]] og [[Ferdinand II av Aragon]]. Venezia ble satt under [[interdikt]] [[27. april]] [[1509]]. I [[slaget ved Agnadello]] mistet Venezia nesten all makt i Italia. Den franske kongen og den tysk-romerske keiseren var interessert i å sikre seg selv områder i Italia, og paven måtte snu seg rundt og alliere seg med venetianerne for å sikre sine egne interesser. Interdiktet ble opphevet [[24. februar]] [[1510]], og i stedet ble Frankrike satt under interdikt. Paven forsøkte også å skape splid mellom Frankrike og [[England]], for å minske presset mot Italia, men dette lyktes ikke. På en synode i september 1510 trakk de franske biskopene seg fra sine løfter om lydighet overfor Julius II, og de besluttet å forsøke å få paven avsatt. I november [[1511]] ble et konsil samlet i [[Pisa]] for å vurdere avsettelse av paven. Julius klarte seg, og gikk inn i en ny allianse, den såkalte [[Hellige liga]], med Ferdinand II av Aragon og venetianerne mot Frankrike. Etter en tid sluttet også keiseren deg til alliansen Julius Ii innkalte til et konsil i Roma, som åpnet i [[1512]] og ble erklært for å være et [[økumenisk konsil]], det [[Femte Laterankonsil]]. Han erklærte at dette var noe han hadde lovet å gjøre da han ble valgt, men at fiendtlig aktivitet i Italia hadde forsinket konsilet. Franskmennene ble tvunget tilbake over [[Alpene]] i 1512, men dette betydde at andre igjen fikk innflytelse i Italia. Selv om Julius II nå hadde sikret Pavestatene, var hans drøm om et uavhengig italiensk kongedømme knust. Han døde i Roma av feber [[21. februar]] [[1513]], og ble gravlagt i ''San Pietro in Vinculi''. Hans gravmonument av Michelangelo inkluderer den berømte statuen av [[Moses]]. {{Pave|forgjenger=[[Pius III]]|etterfølger=[[Leo X]]}} [[Kategori:Paver|Julius 02]] [[Kategori:Italienske kardinaler|Della Rovere]] [[Kategori:Italienske katolske biskoper|Della Rovere]] [[Kategori:Fødsler i 1443]] [[Kategori:Dødsfall i 1513]] [[be-x-old:Юлі II (папа рымскі)]] [[ca:Juli II]] [[cs:Julius II.]] [[de:Julius II.]] [[et:Julius II]] [[en:Pope Julius II]] [[es:Julio II]] [[eo:Julio la 2-a]] [[fr:Jules II]] [[gl:Xulio II, papa]] [[ko:교황 율리오 2세]] [[hr:Julije II.]] [[id:Paus Julius II]] [[it:Papa Giulio II]] [[he:יוליוס השני]] [[jv:Paus Yulius II]] [[sw:Papa Julius II]] [[la:Iulius II]] [[lt:Julijus II]] [[hu:II. Gyula pápa]] [[mr:पोप ज्युलियस दुसरा]] [[nl:Paus Julius II]] [[ja:ユリウス2世 (ローマ教皇)]] [[pl:Juliusz II]] [[pt:Papa Júlio II]] [[ru:Юлий II (папа римский)]] [[simple:Pope Julius II]] [[sk:Július II.]] [[sl:Papež Julij II.]] [[sr:Папа Јулије II]] [[fi:Julius II]] [[sv:Julius II]] [[th:สมเด็จพระสันตะปาปาจูเลียสที่ 2]] [[vls:Paus Julius II]] [[zh:儒略二世]] 212717 3296766 2008-02-04T07:17:29Z SieBot 47103 robot legger til: [[ca:Juli III]] {{ Infoboks pave | navn = Julius III| latin = Julius III| bilde =Julius III.jpg| dåpsnavn = Giovanni Maria Ciocchi del Monte| født = [[10. september]] [[1487]]| fsted = [[Roma|Rom]]| død = [[23. mars]] [[1555]]| dsted = [[Roma|Rom]]| valgt = [[7. februar]] [[1550]]| innsatt = -| salig = -| hellig = -| fest = -| før = Paul III| etter = Marcellus II }} '''Pave Julius III''' (født [[10. september]] [[1487]] som ''Giovanni Maria Ciocchi del Monte'', død [[23. mars]] [[1555]]) pave fra 7. februar [[1550]] til sin død. Han var sønn av en fremstående jurist og utdannet seg i klassisk romersk litteratur hos humanisten [[Raffaele Lippo Brandolini]]. Senere studerte han [[jus]] ved universitetene i [[Perugia]] og [[Siena]]. I [[1513]] ble han gjort til erkebiskop av [[Siponto]], og fra 1520 også biskop av [[Pavia]]. Under plyndringen av [[Roma|Rom]] våren [[1527]] ble han gitt av [[Klemens VII]] som gissel til [[keiser Karl V]]s soldater, men ble reddet av kardinal Pompeo Colonna og unngikk å bli drept. På begynnelsen av 1530-tallet var Ciocchi del Monte pavelig legat i Nord-Italia. Han ble utnevnt til kardinal av [[San Vitale]] i [[1536]] av [[Paul III]], og i oktober [[1543]] til kardinalbiskop av [[Palestrina]]. 13. desember [[1545]] åpnet han [[Trient-konsilet]] sammen med kardinalene [[Marcello Cervini]] og [[Reginald Pole]]. Da Paul III døde 10. november [[1549]] tok det hele ti uker før kardinalene - splittet mellom de keisertro, de franske og de som støttet Farnese-slekten - klarte å samle seg om en ny pave. Til keiser Karl Vs ergrelse ble Ciocchi del Monte valgt ved enighet mellom de franske og Farnese-tro kardinalene, og tok navnet ''Julius III''. Julius forsøkte å megle mellom Karl V og den franske [[Henrik II av Frankrike|kong Henrik II]], men uten å lykkes. Allerede da han besteg pavestolen var han svært [[gikt]]brudden og uinteressert i både politikk og pavegjerningen, og foretrakk å vie seg til [[mesén]]skap. Han utnevnte [[Giovanni Pierluigi da Palestrina]] til kormester Capella Giulia i [[Peterskirken]]. I 1547 hadde Julius ansatt en 14 år gammel gategutt, ''Innocenzo Ciocchi Del Monte''. Da han ble pave gjorde han straks den da 17 år gamle gutten til kardinal. Innocenzo var overhodet ikke egnet til en slik verdighet, og sammen med det faktum at han var født utenfor ekteskap og var pavens [[homofili|homseksuelle]] elsker, gjorde ham foraktet og misunt blant de andre kardinalene. Julius er i ettertid mest kjent for sin interesse for kunst og sin til tider skandaløse livsførsel, og regnes som den siste av [[renessanse]]pavene. Han døde av gikt 23. mars 1555 og ligger begravet i [[Grotte Vaticane]], under Peterskirken. {{Pave|forgjenger=[[Paul III]]|etterfølger=[[Marcellus II]]}} [[kategori:Paver]] [[bg:Юлий III]] [[ca:Juli III]] [[cs:Julius III.]] [[de:Julius III.]] [[et:Julius III]] [[en:Pope Julius III]] [[es:Julio III]] [[fr:Jules III]] [[gl:Xulio III, papa]] [[ko:교황 율리오 3세]] [[id:Paus Julius III]] [[it:Papa Giulio III]] [[jv:Paus Yulius III]] [[sw:Papa Julius III]] [[la:Iulius III]] [[lt:Julijus III]] [[hu:III. Gyula pápa]] [[nl:Paus Julius III]] [[ja:ユリウス3世 (ローマ教皇)]] [[pl:Juliusz III]] [[pt:Papa Júlio III]] [[ru:Юлий III (папа римский)]] [[fi:Julius III]] [[sv:Julius III]] [[th:สมเด็จพระสันตะปาปาจูเลียสที่ 3]] [[uk:Юлій III]] [[zh:儒略三世]] 66447 286160 2005-07-26T17:54:35Z Jon Harald Søby 1456 Julius II (della Rovere) flyttet til Julius II: tilbakeflytting #redirect [[Julius II]] 188323 1205468 2006-09-09T09:49:34Z Ctande 827 Omdirigerer til [[Callistus III]] #Redirect [[Callistus III]] 46754 308933 2005-08-14T09:44:18Z Einar Myre 437 retter dobbel omdirigering #redirect [[Johannes Paul II]] 45662 308932 2005-08-14T09:44:07Z Einar Myre 437 retter dobbel omdirigering #Redirect [[Johannes Paul II]] 44239 3310714 2008-02-07T00:50:33Z Alexbot 64091 robot legger til: [[mk:Папа Климент I]] {{ Infoboks pave | navn = Klemens I| latin = Clemens I| bilde =| dåpsnavn = Clemens| født = Ukjent år| fsted = [[Roma]]| død = [[97]] (?)| dsted = -| valgt = [[88]]| innsatt = [[88]]| salig = Kort tid etter sin død| hellig = Kort tid etter sin død| fest = [[23. november]]| før = Kletus| etter = Evaristus| }} '''Klemens I''' (død [[97]] ifølge noe usikre kilder) var pave fra [[88]] til [[97]]. Han kalles ofte ''Clemens Romanus'', Klemens av Roma, for å skille ham fra [[Klemens av Alexandria]]. Klemens ble født i [[Roma]] omkring midten av [[1. århundre]]. Tradisjonen forteller at han var sønn av en Faustinus. I sitt brev til korinterne (se nedenfor) bruker han sitater fra [[Det gamle testamente]] på en måte som har fått mange til å mene at han må ha vært av [[jøde|jødisk]] slekt. Det er store muligheter for at faren var en frigitt slave. Klemens ble oppdratt som hedning, men etter å ha hørt [[apostelen Barnabas]] preke ble han omvendt. Apostelen [[dåp|døpte]] ham og tok ham med til [[Apostelen Peter|Peter]], som skal ha utnevnt ham til sin etterfølger. I enkelte tidlige pavelister nevnes han som den andre pave, men man har kommet til at han var den fjerde. Noen kirkefedre identifiserer ham med den Klemens som nevnes av [[Apostelen Paulus|Paulus]] i [[brevet til Filipperne]], men dette var sannsynligvis en annen person; det er ingen tegn på at pave Klemens noen gang bodde eller virket i [[Filippi]]. På [[19. århundre|1800-tallet]] identifiserte man ham med [[konsul (romersk)|konsulen]] [[Titus Flavius Clemens]], en fetter av [[Domitian]], som i [[95]]/[[96]] ble henrettet for «ateisme», hvilket vil si jødisk eller kristen tro. De eldste kildene nevner ikke dette, og Klemens ser ut til å ha levd ett eller to år lenger. Det er også tvilsomt om han var av keiserlig familie. Ifølge både [[Tertullian]] og [[Hieronymus]] ble han [[ordinasjon|ordinert]] av Peter. Ifølge et av hans egne brev avslo han pavembetet etter Peters død, og derfor tok [[Linus]] over, etterfulgt av [[Kletus]]. Først i 88 aksepterte Klemens utnevnelsen til [[biskop av Roma|Romas bispesete]]. Klemens skal ha vært ansvarlig for å innføre en klar seremoni for [[konfirmasjon|ferming]], og han innførte bruken av ordet «amen» i seremonier. På grunn av en sammenblanding med konsulen Clemens ble Klemens etterhvert regnet som martyr. Det virker dog klart at han ikke døde i Roma, men i eksil. En legende fra [[4. århundre|300-tallet]] forteller at han ble dømt til tvangsarbeid i marmorbruddene ved [[Khersonnesos]] på [[Krimhalvøya]], og at han der utførte en rekke mirakler. Han skal tilslutt ha blitt bundet til et anker, og kastet på sjøen hvor han led martyrdøde. Det er ikke noe historisk grunnlag for denne legenden, men den har ført til at han er [[vernehelgen]] for blant annet sjøfolk og marmorarbeidere. Kirken ''San Clemente'' i Roma er viet til Klemens, og hans relikvier skal være gravlagt under høyalteret. Under dagens kirke ligger en eldre kirke, som ble forlatt i [[1108]] da den sto i fare for å rase. Den ble kastet full av jord, og den nye ble bygget over. Under der igjen ligger romerske bolighus, og et av dem skal være huset Klemens bodde i som barn. ==Brevet til korinterne== Klemens er særlig kjent for sitt brev fra menigheten i Roma til menigheten i [[Korint]], kjent som [[første Klemensbrev]]. Det ble skrevet mellom [[93]] og 97, og fortalte om Peters opphold i Roma, Paulus' misjonsreise i [[Spania]] og de to apostlenes martyrdød. Brevet inneholder den første referanse til [[apostolisk suksesjon]] og [[legfolk]]. Bakgrunnen for brevet er at noen kristne i Korint hadde gjort opprør mot lederne i menighet. Brevet er det første eksempelet på at menigheten i Roma griper inn overfor en annen kirke. I Korint ble et godt mottatt, og menigheten leste det i flere år høyt i kirken, på linje med tekster fra [[Bibelen]]. Derfor ble det også vurdert om det skulle regnes som en del av [[Det nye testamente]], men man kom tilslutt til at det var en viktig, men ikke guddommelig inspirert, tekst. {{Pave|forgjenger=[[Kletus]]|etterfølger=[[Evaristus]]}} [[Kategori:Paver|Klemens 01]] [[Kategori:Romerske helgener|Klemens 01]] [[af:Pous Clemens I]] [[be:Клімент I, папа рымскі]] [[be-x-old:Клімент I (папа рымскі)]] [[bg:Климент I]] [[ca:Climent I]] [[cs:Klement I.]] [[da:Pave Clemens 1.]] [[de:Clemens von Rom]] [[et:Clemens I]] [[el:Πάπας Κλήμης Α΄]] [[en:Pope Clement I]] [[es:Clemente de Roma]] [[eo:Klemento la 1-a]] [[fr:Clément Ier]] [[gl:Clemente I, papa]] [[ko:교황 클레멘스 1세]] [[hr:Klement I.]] [[id:Paus Klemens I]] [[it:Papa Clemente I]] [[he:קלמנס הראשון]] [[jv:Paus Clemens I]] [[sw:Papa Klementi I]] [[la:Clemens I]] [[lt:Šventasis Klemensas I]] [[hu:I. Kelemen pápa]] [[mk:Папа Климент I]] [[mt:San Klement]] [[nl:Paus Clemens I]] [[ja:クレメンス1世 (ローマ教皇)]] [[pl:Klemens I]] [[pt:Papa Clemente I]] [[ro:Papa Clement I]] [[ru:Климент I (папа римский)]] [[sk:Kliment I.]] [[sr:Климент Римски]] [[fi:Pyhä Klemens I]] [[sv:Clemens I]] [[uk:Климент I]] [[vec:Papa Clemente I]] [[zh:克勉一世]] 44046 3005678 2007-11-24T16:54:01Z SieBot 47103 robot legger til: [[sw:Papa Klementi II]] {{ Infoboks pave | navn = Klemens II| latin = Clemens II| bilde=| dåpsnavn = Suidger til Morsleben av Horneburg| født = ?| fsted = -| død = [[9. oktober]] [[1047]]| dsted = -| valgt = [[1046]]| innsatt = [[25. desember]] [[1046]]| salig = Ikke saligkåret| hellig = Ikke helligkåret| fest = -| før = Gregor VI| etter = Benedikt IX| }} ''Hans Hellighet'' '''Klemens II''', født '''''grev Suidger av Morsleben og Hornburg''''' (død [[9. oktober]] [[1047]]) var [[pave]] fra [[25. desember]] [[1046]] til oktober [[1047]]. Han var sønn av grev Konrad av Morsleben og Hornburg og hans kone Amulrad. Før han ble valgt til pave var han biskop av [[Bamberg]] fra [[1040]] til [[1046]]. [[Henrik III av det tysk-romerske rike|Kong Henrik III]] foreslo Suidger som pave da [[Gregor VI]] abdiserte i desember 1046. .Navnet Klemens tok han på forslag av Henrik III, som mente at det passet på hans personlighet: Det latinske ''clemens'' betyr ''mild og god''. Slik var han sikkert sett fra keiserens side, men navnet røper dermed også at han var svært ettergivende i forhold til keiserens ønsker.<ref>Bernd-Ulrich Hergemöller: ''Die Geschichte der Papstnamen'', Münster: Verlag Regensberg 1980, s. 49</ref> Umiddelbart etter at han ble valgt til pave, kronet Klemens Henrik til tysk-romersk [[keiser]]. Alt dette ble møtt med kritikk fra mange hold, selv om Klemens' pontifikat medførte en rekke forbedringer, bl.a. gjennom dekreter som forbød [[simoni]]. Klemens døde i oktober 1047, og var begravet i Bamberg, en by han hadde svært kjær. En moderne toksikologisk undersøkelse av pavens levninger bekrefter århundregamle påstander om at han hadde blitt forgiftet med blysukker. Det er imidlertid uklart om han ble myrdet, ettersom blysukker ble brukt som kur for veneriske sykdommer på den tiden. Klemens' grav i det vestlige koret i katedralen i Bamberg er den eneste pavelige graven nord for [[Alpene]]. ==Referanser og fotnoter== <div class="references-small" style="-moz-column-count:1; column-count:1;"> <references /> </div> {{Pave|forgjenger=[[Gregor VI]]|etterfølger=[[Benedikt IX]]}} [[Kategori:Paver|Klemens 02]] [[Kategori:Tyskere|Klemens 02]] [[Kategori:Dødsfall i 1047]] [[ca:Climent II]] [[cs:Klement II.]] [[de:Clemens II.]] [[en:Pope Clement II]] [[es:Clemente II]] [[fr:Clément II]] [[gl:Clemente II, papa]] [[ko:교황 클레멘스 2세]] [[id:Paus Klemens II]] [[it:Papa Clemente II]] [[sw:Papa Klementi II]] [[la:Clemens II]] [[hu:II. Kelemen pápa]] [[mr:पोप क्लेमेंट दुसरा]] [[nl:Paus Clemens II]] [[ja:クレメンス2世 (ローマ教皇)]] [[pl:Klemens II]] [[pt:Papa Clemente II]] [[ru:Климент II (папа римский)]] [[fi:Klemens II]] [[sv:Clemens II]] [[uk:Климент II]] [[zh:克勉二世]] 49842 3028695 2007-11-30T09:02:52Z SieBot 47103 robot legger til: [[hu:IX. Kelemen pápa]] {{ Infoboks pave | navn = Klemens IX| latin = Clemens IX| bilde =Pope Clement IX.jpg| dåpsnavn = Giulio Rospigliosi| født = [[28. januar]] [[1600]]| fsted = [[Pistoia]], [[Italia]]| død = [[9. desember]] [[1669]]| dsted = [[Roma]]| valgt = [[20. juni]] [[1667]]| innsatt = [[26. juni]] [[1667]]| salig = -| hellig = -| fest = -| før = Alexander VII| etter = Klemens X| }} '''Klemens IX''' (født '''Giulio Rospigliosi''' [[28. januar]] [[1600]], død [[9. desember]] [[1669]]) var [[Den katolske kirke]]s [[pave]] fra [[20. juni]] [[1667]] til sin død. Han ble født i [[Pistoia]] i [[Italia]]. Foreldrene var Giacomo og Caterina Rospigliosi, og han tilhørte en gammel lombardisk slekt. To av hans nevøer, [[Giacomo Rospigliosi]] og [[Felice Rospigliosi]] ble kardinaler, og de senere kardinalene [[Bandino Panciatici]] og [[Antonio Banchiere]] var av samme slekt. Rospigliosi studerte i Roma og [[Pisa]], og tok doktorgrader i teologi, filosofi og '''utroque iure'', det vil si både sivil- og kirkerett. [[1623]]&ndash;[[1625]] var han professor i filosofi i Pisa. Deretter begynte han å arbeide ved [[Den romerske kurie]], og fikk en rekke embeter. Han skrev også poesi og melodramaer som ble nokså godt mottatt i Roma. Det er ukjent når han ble presteviet, men i [[1644]] ble han [[ordinasjon|bispeviet]] av kardinal [[Antonio Barberini]] og utnevnt til titularerkebiskop av Tarsus. Frem til [[1653]] var han så [[nuntius]] til [[Spania]]. Under [[sedesvakans]]en fra januar til april [[1655]] var han guvernør for [[kardinalkollegiet]]. Han ble selv kreert til [[kardinal]]prest ved [[konsistoriet april 1657]], to år etter at [[Alexander VII]] hadde utnevnt ham til [[kardinalstatssekretær]]. Han deltok ved [[konklavet 1667]], hvor han selv ble valgt til pave den [[20. juni]]. Den [[26. april]] ble han kronet i [[Peterskirken]] av kardinal [[Rinaldo d'Este]]. Hans pontifikat var ikke spesielt hendelsesrikt. Han klargjorde [[Den hellige stol]] posisjon i forhold til [[Den galliske kirke]], som hadde nektet å fordømme [[jansenisme]]n, og han var forhandler i forbindelse med [[freden i Aachen]]. Klemens IX døde i Roma 9. desember 1669, og ble gravlagt i [[Santa Maria Maggiore]]. {{startboks}} {{Verv|Forgjenger=[[Alexander VII|Fabio Chigi]]|Hva=[[Kardinalstatssekretær]]|Startår=[[1655]]|Sluttår=[[1667]]|Etterfølger=[[Decio Azzolini den yngre|Decio Azzolini]]}} {{sluttboks}} {{Pave|forgjenger=[[Alexander VII]]|etterfølger=[[Klemens X]]}} [[Kategori:Paver|Klemens 09]] [[Kategori:Italienske kardinaler|Rospigliosi, Giulio]] [[Kategori:Fødsler i 1600]] [[Kategori:Dødsfall i 1669]] [[bg:Климент IX]] [[de:Clemens IX.]] [[et:Clemens IX]] [[en:Pope Clement IX]] [[es:Clemente IX]] [[fr:Clément IX]] [[gl:Clemente IX, papa]] [[ko:교황 클레멘스 9세]] [[id:Paus Klemens IX]] [[it:Papa Clemente IX]] [[jv:Paus Clemens IX]] [[sw:Papa Klementi IX]] [[la:Clemens IX]] [[hu:IX. Kelemen pápa]] [[mr:पोप क्लेमेंट नववा]] [[nl:Paus Clemens IX]] [[ja:クレメンス9世 (ローマ教皇)]] [[pl:Klemens IX]] [[pt:Papa Clemente IX]] [[ru:Климент IX (папа римский)]] [[fi:Klemens IX]] [[sv:Clemens IX]] [[th:สมเด็จพระสันตะปาปาคลีเมนต์ที่ 9]] [[zh:克勉九世]] 84313 3167899 2008-01-06T16:03:47Z Idioma-bot 47535 robot legger til: [[lt:Klemensas V]] {{ Infoboks pave | navn = Klemens V| latin = Clemens V| bilde = Papst klemens v.jpg| dåpsnavn = Bertrand de Got| født = Ca. [[1260]]| fsted = [[Akvitania]]| død = [[20. april]] [[1314]]| dsted = [[Avignon]]| valgt = [[5. juni]] [[1305]]| innsatt = [[1305]]| salig = -| hellig = -| fest = -| før = Benedikt XI| etter = Johannes XXII| }} '''Klemens V''' (latin, ''den milde''), egentlig ''Bertrand de Got'', (født ca. [[1260]], død [[20. april]] 1314) var [[Den katolske kirke]]s [[pave]] [[5. juni]] [[1305]] &ndash; [[20. april]] [[1314]] og erkebiskop av Bordeaux [[1299]]. Klemens V nedstammet fra en akvitanisk slekt. Påvirket av kong [[Filip IV av Frankrike|Filip den smukke]], forlot han sitt boplass og dro til Frankrike, først til [[Bordeaux]] og [[Poitiers]], senere till [[Avignon]] ([[1309]]). Dermed gikk pavedømmet inn i en 70-årig fornedringstid under franskt innflytelse, i kirkens historie kjent under navnet «det babyloniske fangeskapet». Under påvirkning av Filip medverket Klemens V til tempelherreordens forfølgelse og undergang, og samtidig frikjente den franske kongen for deltagelse i Nogarets overfall på [[Bonifatius VIII]] og opphevet flere av denne paves konstitusjoner, bl.a. bullene ''[[Clericis laicos]]'' og ''[[Unam sanctam]]''. Overfor [[Henrik VII av det tysk-romerske rike|Henrik VII av Tyskland]] var Klemens forhold i utgangspunktet godt. Da Henrik [[29. juni]] [[1312]] hadde tatt keiserkronen og gått i strid med [[Robert av Napoli]], truet han denne med [[interdikt]]. {{Pave|forgjenger=[[Benedikt IX]]|etterfølger=[[Johannes XXII]]}} [[Kategori:Paver|Klemens 05]] [[Kategori:Franskmenn]] [[Kategori:Dødsfall i 1314]] [[ca:Climent V]] [[de:Clemens V.]] [[el:Πάπας Κλήμης Ε΄]] [[en:Pope Clement V]] [[es:Clemente V]] [[fr:Clément V]] [[gl:Clemente V, papa]] [[ko:교황 클레멘스 5세]] [[id:Paus Klemens V]] [[it:Papa Clemente V]] [[he:קלמנס החמישי]] [[jv:Paus Clemens V]] [[sw:Papa Klementi V]] [[la:Clemens V]] [[lt:Klemensas V]] [[hu:V. Kelemen pápa]] [[mr:पोप क्लेमेंट पाचवा]] [[nl:Paus Clemens V]] [[ja:クレメンス5世 (ローマ教皇)]] [[pl:Klemens V]] [[pt:Papa Clemente V]] [[ru:Климент V (папа римский)]] [[sk:Klement V.]] [[sr:Папа Климент V]] [[fi:Klemens V]] [[sv:Clemens V]] [[tr:V. Clement]] [[uk:Климент V]] [[zh:克里门特五世]] 55452 3166691 2008-01-06T11:21:14Z Idioma-bot 47535 robot legger til: [[lt:Klemensas VII]] :''Det finnes også en [[Klemens (VII) (motpave)|motpave Klemens (VII)]].'' {{ Infoboks pave | navn = Klemens VII| latin = Clemens VII| bilde =Pope Clement VII.JPG| dåpsnavn = Giulio de' Medici| født = [[26. mai]] [[1478]]| fsted = -| død = [[25. september]] [[1534]]| dsted = [[Roma]]| valgt = [[19. november]] [[1523]]| innsatt = [[26. november]] [[1523]]| salig = -| hellig = -| fest = -| før = Hadrian VI| etter = Paul III }} '''Klemens VII''' (født '''Giulio de' Medici''' [[26. mai]] [[1478]], død [[25. september]] [[1534]] var [[Den katolske kirke]]s [[pave]] fra [[26. november]] [[1523]] til sin død. Han var en uektefødt sønn av [[Giuliano de' Medici]], som ble myrdet i [[Pazzikonspirasjonen]]. Giulio var dermed også nevø av [[Lorenzo de' Medici]] og fetter av pave [[Leo X]]. Da sistnevnte ble pave i [[1513]] utnevnte han Giulio til sin fremste minister og mest betrodde medarbeider. Allerede ved [[konsistoriet 1513|konsistoriet]] [[23. september]] [[1513]], Leos første, ble Giulio kreert til kardinal. Etter Leos død forsøkte Giulio ved [[konklavet 1522]] å selv bli pave, eller å få valgt sin allierte, [[Alessandro Farnese]]. Han lyktes ikke med noen av delene, men hadde en viktig rolle i det uventede valget v [[Hadrian VI]]. Ved [[konklavet 1523]], etter Hadrian VIs død, ble Giulio valgt til pave. Klemens hadde da han ble valgt et rykte for å være en dyktig politiker, og en slu diplomat. Samtidig var han svært verdslig orientert og forsto lite av den religiøse utviklingen i perioden. I sine verdslige oppgaver var han konsekvent og sterk, men i religiøse spørsmål viste han seg å være nervøs og tilbakeholden. Paven var redd for [[Karl V av det tysk-romerske rike]]s fremgang, spesielt etter dennes seier i [[slaget ved Pavia]] som førte til at flere italienske fyrster allierte seg med ham. Klemens klarte ikke å forutse utviklingen godt nok, og hadde en for svak økonomi, noe som førte til at han la seg åpen for angrep fra de romerske baronene. De tvang ham til en tilnærming til keiseren. Etter at de umiddelbare problemene var over, gikk Klemens tilbake til sin tidligere politikk, noe som førte til at keiseren sendte en styrke ledet av [[Charles av Bourbon]]. Den keiserlige styrken besto stort sett av leiesoldater, og en viktig del av deres lønn av plyndringsgods. Den [[6. mai]] [[1527]] inntraff [[plyndringen av Roma 1527|plyndringen av Roma]]. Klemens søkte tilflukt i [[Engelsborgen]]. Etter kort tid måtte han overgi seg, og tilbrakte seks måneder i arrest. Han ble løslatt under ufordelaktige betingelser, og måtte følge en politikk som tjente keiseren i de neste årene. I [[Firenze]] utnyttet republikanske fiender av [[Medicifamilien]] anledningen til nok en gang å kaste ut familien fra byen. I [[1529]] var det igjen fred mellom pave og keiser, og Karl V gikk blant annet med på å gjeninnsette Mediciene i Firenze. Byen kapitulerte i [[1530]], etter elleve måneders beleiring, og Klemens VII uektefødte sønn [[Allessandro de' Medici]] ble innsatt som byens hersker. I [[1533]] var forholdet til keiseren en viktig faktor da Klemens VII nektet å annullere [[Henrik VIII av England]]s ekteskap med [[Katarina av Aragon]]. Selv om avslaget var kirkerettslig begrunnet, er det liten tvil om at frykten for keiseren spilte en betydelig rolle. Etterhvert kom også en annen faktor inn, nemlig [[Anne Boleyn]]s [[luthersk tro|lutherske]] sympatier. Resultatet av dette ble et brudd mellom [[Den hellige stol]] og [[England]], og dermed [[reformasjonen i England|den engelske reformasjonen]]. Mot slutten av sitt pontifikat begynte Klemens igjen å helle mot en allianse med [[Frankrike]]. Det ble ikke noe ut av det, ettersom han døde i september 1534, før forhandlingene hadde nådd sitt mål. Han døde av soppforgiftning. {{Pave|forgjenger=[[Hadrian VI]]|etterfølger=[[Paul III]]}} [[Kategori:Paver|Klemens 07]] [[Kategori:Italienske kardinaler|Medici]] [[Kategori:Italienske katolske biskoper|Medici]] [[Kategori:Fødsler i 1478]] [[Kategori:Dødsfall i 1534]] [[bg:Климент VII]] [[da:Pave Clemens 7.]] [[de:Clemens VII. (Papst)]] [[et:Clemens VII]] [[en:Pope Clement VII]] [[es:Clemente VII (Papa)]] [[fr:Clément VII (pape)]] [[gl:Clemente VII, papa]] [[ko:교황 클레멘스 7세]] [[hr:Klement VII.]] [[id:Paus Klemens VII]] [[it:Papa Clemente VII]] [[he:קלמנס השביעי]] [[jv:Paus Clemens VII]] [[sw:Papa Klementi VII]] [[la:Clemens VII (papa)]] [[lt:Klemensas VII]] [[hu:VII. Kelemen pápa]] [[mr:पोप क्लेमेंट सातवा]] [[nl:Paus Clemens VII]] [[ja:クレメンス7世 (ローマ教皇)]] [[nn:Pave Klemens VII]] [[pl:Klemens VII (papież)]] [[pt:Papa Clemente VII]] [[ru:Климент VII (папа римский)]] [[sr:Папа Климент VII]] [[fi:Klemens VII]] [[sv:Clemens VII]] [[th:สมเด็จพระสันตะปาปาคลีเมนต์ที่ 7]] [[uk:Климент VII]] [[vec:Papa Clemente VII]] [[zh:克勉七世]] 196745 3166599 2008-01-06T10:55:18Z Idioma-bot 47535 robot legger til: [[is:Klemens 8.]], [[lt:Klemensas VIII]] {{ Infoboks pave | navn = Klemens VIII| latin = -| bilde = Clem8.jpg| dåpsnavn = Ippolito Aldobrandini| født = [[24. februar]] [[1536]]| fsted = [[Fano]], [[Italia]]| død = [[3. mars]] [[1605]]| dsted = [[Roma]]| valgt = [[30. januar]] [[1592]]| innsatt = [[30. januar]] [[1592]]| salig = -| hellig = -| fest = -| før = Innocent IX| etter = Leo XI| }} '''Pave Klemens VIII''', '''Ippolito Aldobrandini''', (født [[24. februar]] [[1536]] i [[Fano]] i [[Italia]], død [[3. mars]] [[1605]] i [[Roma]]) var en av [[Den katolske kirke]]s [[paver]]. {{Pave|forgjenger=[[Innocent IX]]|etterfølger=[[Leo XI]]}} [[Kategori:Paver|Klemens VIII]] [[Kategori:Fødsler i 1536|Klemens VIII]] [[Kategori:Dødsfall i 1605|Klemens VIII]] {{Religionsstubb}} [[bg:Климент VIII]] [[ca:Climent VIII]] [[de:Clemens VIII. (Papst)]] [[et:Clemens VIII]] [[en:Pope Clement VIII]] [[es:Clemente VIII]] [[fr:Clément VIII]] [[gl:Clemente VIII, papa]] [[ko:교황 클레멘스 8세]] [[id:Paus Klemens VIII]] [[is:Klemens 8.]] [[it:Papa Clemente VIII]] [[jv:Paus Clemens VIII]] [[sw:Papa Klementi VIII]] [[la:Clemens VIII (papa)]] [[lt:Klemensas VIII]] [[hu:VIII. Kelemen pápa]] [[mr:पोप क्लेमेंट आठवा]] [[nl:Paus Clemens VIII]] [[ja:クレメンス8世 (ローマ教皇)]] [[pl:Papież Klemens VIII]] [[pt:Papa Clemente VIII]] [[ru:Климент VIII (папа римский)]] [[sk:Klement VIII.]] [[fi:Klemens VIII]] [[sv:Clemens VIII]] [[th:สมเด็จพระสันตะปาปาคลีเมนต์ที่ 8]] [[uk:Климент VIII (папа римський)]] [[zh:克勉八世]] 66446 286158 2005-07-26T17:54:35Z Jon Harald Søby 1456 Klemens VII (de' Medici) flyttet til Klemens VII: tilbakeflytting #redirect [[Klemens VII]] 331240 3028689 2007-11-30T09:01:55Z SieBot 47103 robot legger til: [[hu:X. Kelemen pápa]] {{Infoboks pave | navn = Klemens| latin = | bilde = Clement X.jpg| dåpsnavn = Emilio Bonaventura Altieri| født = [[13. juli]] [[1590]]| fsted = [[Roma]], [[Italia]]| død = [[22. juli]] [[1676]]| dsted = [[Roma]], [[Italia]]| valgt = | innsatt = [[29. april]] [[1670]]| salig = Ikke saligkåret| hellig = Ikke helligkåret| fest = Ingen| før = Klemens IX| etter = Innocent XI}} '''Klemens X''' (f. 13. juli 1590, d. 22. juli 1676), født '''Emilio Bonaventura Altieri''', var pave fra [[29. april]] [[1670]] til [[22. juli]] [[1676]]. {{Pave|forgjenger=[[Klemens IX]]|etterfølger=[[Innocent XI]]}} [[Kategori:Paver]] [[cs:Klement X.]] [[de:Clemens X.]] [[et:Clemens X]] [[en:Pope Clement X]] [[es:Clemente X]] [[fr:Clément X]] [[gl:Clemente X, papa]] [[ko:교황 클레멘스 10세]] [[id:Paus Klemens X]] [[it:Papa Clemente X]] [[jv:Paus Clemens X]] [[sw:Papa Klementi X]] [[la:Clemens X]] [[hu:X. Kelemen pápa]] [[mr:पोप क्लेमेंट दहावा]] [[nl:Paus Clemens X]] [[ja:クレメンス10世 (ローマ教皇)]] [[pl:Klemens X]] [[pt:Papa Clemente X]] [[ru:Климент X (папа римский)]] [[fi:Klemens X]] [[sv:Clemens X]] [[th:สมเด็จพระสันตะปาปาคลีเมนต์ที่ 10]] [[zh:克勉十世]] 196898 3166447 2008-01-06T10:28:14Z Idioma-bot 47535 robot legger til: [[lt:Klemensas XI]] {{ Infoboks pave | navn = Klemens XI| latin = Clemens PP. XI| bilde = Clement XI.jpg| dåpsnavn = Giovanni Francesco Albani| født = [[23. juli]] [[1649]]| fsted = [[Urbino]] | død = [[19. mars]] [[1721]] | dsted = [[Roma]]| valgt = [[23. november]] [[1700]]| innsatt = | salig = -| hellig = -| fest = - | før = Innocens XII| etter = Innocens XIII}} '''Pave Klemens XI''' (født [[23. juli]] [[1649]], død [[19. mars]] [[1721]]), opprinnelig '''Giovanni Francesco Albani''', var [[pave]] fra [[1700]] til [[1721]]. Han er best kjent for den pavelige bullen ''Unigenitus'' som gikk ut mot viktige sider av den kirkelige situasjon i [[Frankrike]], og for sin inngripen i [[ritestriden i Kina]] der han forbød de fleste av de omstridte akkomodasjoner til kinesiske skikker som [[jesuittene]] hadde fått igjennom. {{biografistubb}} {{Pave|forgjenger=[[Innocent XII]]|etterfølger=[[Innocent XIII]]}} [[Kategori:Fødsler i 1649|Klemens 11]] [[Kategori:Dødsfall i 1721|Klemens 11]] [[Kategori:Paver|Klemens 11]] [[cs:Klement XI.]] [[de:Clemens XI.]] [[et:Clemens XI]] [[en:Pope Clement XI]] [[es:Clemente XI]] [[fr:Clément XI]] [[gl:Clemente XI, papa]] [[ko:교황 클레멘스 11세]] [[id:Paus Klemens XI]] [[it:Papa Clemente XI]] [[jv:Paus Clemens XI]] [[ka:კლემენტ XI]] [[sw:Papa Klementi XI]] [[la:Clemens XI]] [[lt:Klemensas XI]] [[mr:पोप क्लेमेंट अकरावा]] [[nl:Paus Clemens XI]] [[ja:クレメンス11世 (ローマ教皇)]] [[pl:Papież Klemens XI]] [[pt:Papa Clemente XI]] [[ru:Климент XI (папа римский)]] [[sq:Papa Klementi XI]] [[fi:Klemens XI]] [[sv:Clemens XI]] [[th:สมเด็จพระสันตะปาปาคลีเมนต์ที่ 11]] [[tg:Климент XI]] [[zh:克勉十一世]] 101075 3005637 2007-11-24T16:46:06Z SieBot 47103 robot legger til: [[sw:Papa Klementi XII]] {{ Infoboks pave | navn = Klemens XII| latin = Clemens XII| bilde =Clement XII.jpg| dåpsnavn = ''Lorenzo Corsini''| født = [[16. april]] [[1652]]| fsted = [[Firenze]], [[Italia]])| død = [[6. februar]] [[1740]]| dsted = [[Roma]], [[Italia]] | valgt = [[12. juli]] [[1730]]| innsatt = [[14. august]] [[1730]] | salig = -| hellig = -| fest = - | før = Benedikt XIII| etter = Benedikt XIV }} '''Klemens XII''', født '''''Lorenzo Corsini''''' (født [[16. april]] [[1652]] i [[Firenze]], [[Italia]]; død [[6. februar]] [[1740]] i [[Roma]]) var pave fra [[1730]] til [[1740]]. Lorenzo Corsini ble født i Firenze, og ettersom hans mor var fra familien Strozzi, tilhørte han et av de høyeste samfunnslagene i denne byen. Corsini studerte jus ved universitetet i [[Pisa]]. Han ble overhode for slekten etter at onkelen Neri Corsini døde da Lorenzo var 33 år. Han ble prelat (han betalte mer en 30 000 scudi) og bygget opp et stort bibliotek. Corsini arbeidet for flere paver, men i 1690 ble han utnevnt erkebiskop av [[Nikomedia]] av pave [[Alexander VIII]]. {{Pave|forgjenger=[[Benedikt XIII]]|etterfølger=[[Benedikt XIV]]}} [[Kategori:Paver|Klemens 12]] [[Kategori:Italienske kardinaler|Corsini, Lorenzo]] [[Kategori:Italienske katolske biskoper|Corsini, Lorenzo]] [[Kategori:Fødsler i 1652]] [[Kategori:Dødsfall i 1740]] [[cs:Klement XII.]] [[de:Clemens XII.]] [[et:Clemens XII]] [[en:Pope Clement XII]] [[es:Clemente XII]] [[fr:Clément XII]] [[gl:Clemente XII, papa]] [[ko:교황 클레멘스 12세]] [[id:Paus Klemens XII]] [[it:Papa Clemente XII]] [[jv:Paus Clemens XII]] [[ka:კლემენტ XII]] [[sw:Papa Klementi XII]] [[la:Clemens XII]] [[nl:Paus Clemens XII]] [[ja:クレメンス12世 (ローマ教皇)]] [[pl:Klemens XII]] [[pt:Papa Clemente XII]] [[ro:Papa Clement al XII-lea]] [[ru:Климент XII (папа римский)]] [[fi:Klemens XII]] [[sv:Clemens XII]] [[th:สมเด็จพระสันตะปาปาคลีเมนต์ที่ 12]] [[zh:克勉十二世]] 73509 3166408 2008-01-06T10:19:35Z Idioma-bot 47535 robot legger til: [[lt:Klemensas XIII]] {{Infoboks pave | navn= Klemens XIII| latin= Clemens XIII| bilde= Clement12.jpg| dåpsnavn= Carlo della Torre Rezzonico| født= [[7. mars]] [[1693]]| fsted= [[Venezia]]| død= [[6. juli]] [[1758]]| dsted= [[Roma]]| valgt= [[6. juli]] [[1758]]| innsatt= [[16. juli]] [[1758]]| salig= -| hellig= -| fest= -| før= Benedikt XIV| etter= Klemens XIV}} '''Klemens XIII''' ('''Clemens XIII''') var født '''Carlo della Torre Rezzonico''' (født [[7. mars]] [[1693]] i [[Venezia]], [[Italia]], død [[2. februar]] [[1769]] i [[Roma]]). Han var [[Den katolske kirke|Den katolske kirkes]] [[pave]] fra [[6. juli]] [[1758]] til sin død, den 248. i paverekken. Carlo della Torre Rezzonico var sønnen til en venezianisk kjøpmann. Før han ble kreert som [[kardinal]] i [[1737]] var han pavelig [[kapellan]] og [[protonotar]]. Han ble ogå kreert biskop av [[Padova]] i [[1743]]. Han ble valgt til pavestolen den [[6. juli]] [[1758]] og tok navnet Klemens XIII. Han var venn og støtte av [[Jesuittordenen]], som allerede ble forfulgt i flere europeiske nasjoner. Den [[7. januar]] [[1765]] bekreftet han ordenen med [[pavelig bulle|bullen]] ''Apostolicum pascendi munus''. Han fikk kritikk derfor mest fra [[Frankrike]] og [[Spania]], hvor jesuittene hadde blitt utvist før. Flere stater i Europa krevde at jesuittene bør oppløses. Klemens XIII kalte inn for et [[konsistorium]], for å diskutere den kirkens aktuelle situasjonen, men døde uventet kvelden før. Det finnes mange teorier, som anta, at det var hevn av sine fiende og han ble forgift, men ingen vet om hans virkelige dødsårsaken. {{Pave|forgjenger=[[Benedikt XIV]]|etterfølger=[[Klemens XIV]]}} [[Kategori:Paver|Klemens 13]] [[Kategori:Italienske kardinaler|Klemens 13]] [[Kategori:Italienske katolske biskoper|Klemens 13]] [[Kategori:Fødsler i 1693|Klemens 13]] [[Kategori:Dødsfall i 1769|Klemens 13]] [[bg:Климент XIII]] [[ca:Climent XIII]] [[cs:Klement XIII.]] [[cy:Pab Clement XIII]] [[de:Clemens XIII.]] [[et:Clemens XIII]] [[en:Pope Clement XIII]] [[es:Clemente XIII]] [[fr:Clément XIII]] [[gl:Clemente XIII, papa]] [[ko:교황 클레멘스 13세]] [[id:Paus Klemens XIII]] [[it:Papa Clemente XIII]] [[jv:Paus Clemens XIII]] [[ka:კლემენტ XIII]] [[sw:Papa Klementi XIII]] [[la:Clemens XIII]] [[lt:Klemensas XIII]] [[mr:पोप क्लेमेंट तेरावा]] [[nl:Paus Clemens XIII]] [[ja:クレメンス13世 (ローマ教皇)]] [[pl:Klemens XIII]] [[pt:Papa Clemente XIII]] [[ro:Papa Clement al XIII-lea]] [[ru:Климент XIII (папа римский)]] [[fi:Klemens XIII]] [[sv:Clemens XIII]] [[th:สมเด็จพระสันตะปาปาคลีเมนต์ที่ 13]] [[vec:Papa Clemente XIII]] [[zh:克勉十三世]] 73510 3220349 2008-01-18T03:55:09Z SieBot 47103 robot legger til: [[eo:Klemento la 14-a]] {{Infoboks pave | navn= Klemens XIV| latin= Clemens XIV| bilde= PopeClement-XIV.JPG| dåpsnavn= Giovanni (Gian) Vincenzo Antonio Ganganelli| født= [[31. oktober]] [[1705]]| fsted= [[Sant'Arcangelo di Romagna]]| død= [[22. september]] [[1774]]| dsted= [[Roma]]| valgt= [[19. mai]] [[1769]]| innsatt= [[28. mai]] [[1769]]| salig= -| hellig= -| fest= -| før= Klemens XIII| etter= Pius VI}} '''Klemens XIV''' ('''Clemens XIV''') var født ''Giovanni (Gian) Vincenzo Antonio Ganganelli'' (født [[31. oktober]] [[1705]] i [[Sant' Arcangelo di Romagna]] ved [[Rimini]], [[Italia]], død [[22. september]] [[1774]] i [[Roma]]), var [[Den katolske kirke]]s [[pave]] fra [[19. mai]] [[1769]] til sin død, den 249. i paverekken. Ganganelli ble munk i et [[Fransiskanerordenen|fransiskanerkloster]] i [[1723]]. Han var rådgiver for [[Inkvisisjon|Inkvisisjonen]], og ble kreert [[kardinal]] i [[1759]]. Etter en mer en tre måneder lang [[konklave]] ble han valgt som pave den 19. mai 1769. Han opphevet [[pavelig bulle|bullen]] ''[[In coena Domini]]'' i [[1770]]. Han kunne insette igjen en [[nuntius]] i [[Lisboa]]. Han oppløste [[jesuittordenen]] med bullen ''[[Dominus ac redemptro noster]]'', datert [[16. august]] [[1773]]. Han hadde allerede stengt [[Collegium Romanum]] i [[1772]], og nå ble alle andre jesuittkommuniteter også lukket, med unntak av de i [[Hviterussland]]. Ingen senere pave har valgt Klemens som navn. {{Pave|forgjenger=[[Klemens XIII]]|etterfølger=[[Pius VI]]}} == Lenker == * [http://www.newadvent.org/cathen/04034a.htm Biografi i Catholic Encyclopedia, engelsk] [[Kategori:Paver|Klemens 14]] [[Kategori:Italienske kardinaler|Klemens 14]] [[Kategori:Italienske fransiskanere|Klemens 14]] [[Kategori:Fødsler i 1705|Klemens 14]] [[Kategori:Dødsfall i 1774|Klemens 14]] [[ca:Climent XIV]] [[cs:Klement XIV.]] [[da:Pave Clemens 14.]] [[de:Clemens XIV.]] [[et:Clemens XIV]] [[en:Pope Clement XIV]] [[es:Clemente XIV]] [[eo:Klemento la 14-a]] [[fr:Clément XIV]] [[gl:Clemente XIV, papa]] [[ko:교황 클레멘스 14세]] [[id:Paus Klemens XIV]] [[it:Papa Clemente XIV]] [[jv:Paus Clemens XIV]] [[ka:კლემენტ XIV]] [[sw:Papa Klementi XIV]] [[la:Clemens XIV]] [[lt:Klemensas XIV]] [[mr:पोप क्लेमेंट चौदावा]] [[nl:Paus Clemens XIV]] [[ja:クレメンス14世 (ローマ教皇)]] [[pl:Klemens XIV]] [[pt:Papa Clemente XIV]] [[ru:Климент XIV (папа римский)]] [[fi:Klemens XIV]] [[sv:Clemens XIV]] [[th:สมเด็จพระสันตะปาปาคลีเมนต์ที่ 14]] [[war:Papa Clemente XIV]] [[zh:克勉十四世]] 49880 247015 2005-05-04T22:10:37Z Cnyborg 507 #REDIRECT [[Klemens IX]] #REDIRECT [[Klemens IX]] 21887 3005190 2007-11-24T15:09:07Z SieBot 47103 robot legger til: [[sw:Papa Anacletus]] {{ Infoboks pave | navn = Kletus| latin = Cletus / Anacletus| bilde=| dåpsnavn = Anenkletos| født = Ukjent dato| fsted = &nbsp;| død = ca. [[88]]| dsted = &nbsp;| valgt = ca. [[76]]| innsatt = ca. [[76]]| salig = -| hellig = Kort tid etter sin død| fest = [[26. april]]| før = Linus (pave)| etter = Klemens I| }} '''Kletus''' (eg. '''Anakletus''', men på norsk tradisjonelt kjent under kortformen) (død ca. [[88]]) var [[pave]] fra ca. [[76]] til sin død. Han var den tredje pave. Navnet hans, på [[gresk]] ''Anenkletos'', betyr «ulastelig», og var et navn som stort sett ble brukt av slaver. Det er derfor regnet som mulig at han var en frigitt slave, eller at hans far hadde vært slave. Opplysningene som finnes om ham er sparsomme og usikre. Han skal ha [[ordinasjon|ordinert]] en del [[prest]]er, delt inn [[Roma]] i 25 kirkesogn, satt opp regler for vigsling av [[biskop]]er og for [[kleresi|presteskapets]] klesdrakt, og bygget et [[oratorium (bygning)|oratorium]] ved [[apostelen Peter]]s grav på [[Vatikanhøyden]]. Noen eldre pavelister regner ham ikke som pave, men som stedfortreder for [[Klemens I]] under hans lange fravær fra Roma. I andre lister dukker han opp to ganger, både som Kletus og Anakletus. I en lang periode hadde han to minnedager i den [[liturgisk kalender|liturgiske kalenderen]]: [[26. april]] som Kletus og [[13. juli]] som Anakletus. Sistnevnte minnedag er nå avskaffet. Ifølge tradisjonen led han [[martyr]]døden under keiser [[Domitian]] ([[81]]–[[96]]), men det finnes ikke historisk belegg for dette. Han ble regnet som helgen umiddelbart etter sin død. I kunsten har han attributtene palme (martyrsymbol), pavekors og en mynt som han knuser. {{Pave|forgjenger=[[Linus (pave)|Linus]]|etterfølger=[[Klemens I]]}} [[Kategori:Paver]] [[Kategori:Romerske helgener]] [[af:Pous Anacletus I]] [[be:Анаклет, папа рымскі]] [[br:Anakletus]] [[bg:Анаклет I]] [[ca:Anaclet I]] [[cs:Anaklét]] [[da:Pave Anaklet 1.]] [[de:Anaklet]] [[et:Anacletus I]] [[el:Πάπας Ανάκλητος]] [[en:Pope Anacletus]] [[es:Anacleto]] [[eo:Kleto]] [[fr:Anaclet]] [[gl:Anacleto, papa]] [[ko:교황 아나클레토]] [[hr:Anaklet]] [[id:Paus Anakletus]] [[it:Papa Anacleto I]] [[he:אנקלטוס]] [[jv:Paus Anakletus I]] [[sw:Papa Anacletus]] [[la:Anacletus]] [[lt:Šv. Anakletas]] [[hu:Szent Anacletus]] [[nl:Paus Anacletus I]] [[ja:アナクレトゥス (ローマ教皇)]] [[pl:Anaklet]] [[pt:Papa Anacleto]] [[ro:Papa Anaclet]] [[ru:Клет (папа римский)]] [[sk:Anaklét]] [[sr:Свети Анаклетије]] [[fi:Anacletus]] [[sv:Anacletus I]] [[uk:Анакліт]] 43401 241132 2005-04-02T21:10:08Z Kph 2 #REDIRECT [[Konklavet 2005]] 43397 3266214 2008-01-28T16:22:27Z Kagee 2336 /* Annonsering av valget */ Bilde slettet på commons, erstattet {{Infoboks konklave | år= 2005| start= [[18. april]] [[2005]]| slutt= [[19. april]] [[2005]]| sted= [[Vatikanstaten|Vatikanet]]| avdødpave= Johannes Paul II| nypave= Benedikt XVI| ledet= [[Benedikt XVI|Joseph Ratzinger]]| totalt= 183| stemmer= 115 <small>(+ 2 forfall)</small>| varighet= 2 dager| omganger= 4| forrige= [[Konklavet oktober 1978|Oktober 1978]]| neste=-}} Som følge av pave [[Johannes Paul II]]s død den [[2. april]] [[2005]], ble det [[18. april|18.]] til [[19. april]] holdt et [[konklave]] (pavevalg) i Roma. ''Kardinal Joseph Ratzinger'' ble her valgt til pave, og tok navnet [[Benedikt XVI]]. Dette ble det første pavevalget i det 3. årtusen. Forrige pavevalg var i [[1978]]. ==Konklavet== ''Hovedartikkel: [[Pavevalg]]'' Et pavevalg er den prosess der [[kardinalskollegiet]] velger en ny [[pave]]. Pr. 2. april 2005 var det 117 kardinaler under 80 år, som dermed har stemmerett ved pavevalget. 115 av disse deltok i konklavet. Det var pave [[Paul VI]] som i [[1970]] bestemte at de eldre kardinalene ikke lenger skulle ha stemmerett. 114 av de stemmeberettigede kardinalene ble utnevnt av pave [[Johannes Paul II]] før han døde. Bare to av kardinalene som deltok på konklavet var utnevnt av andre enn Johannes Paul II og hadde deltatt på et tidligere konklave, dette gjaldt kardinalene [[Benedikt XVI|Ratzinger]] (den valgte paven) og [[William Wakefield Baum|Baum]], begge utnevnt til kardinaler av pave [[Paul VI]] på 70-tallet. ==Gjennomføring== Kardinalene samlet seg i [[Det sixtinske kapell]] fra kl. 16.30 lokal tid den 18. april 2005. De gikk i høytidelig prosesjon inn i kapellet, mens de sang hymnen ''Veni Creator'' i tråd med de regler pave Johannes Paul II satte opp for valget. ===Avstemninger=== '''Første avstemning''' Kl. 20.00 den 18. april steg det opp svart [[røyk]] fra kapellets pipe, som tegn på at første avstemning var fullført uten at man hadde fått nødvendig flertall for en kandidat. '''Andre og tredje avstemning''' Andre og tredje runde ble varslet kl. 12.00 den [[19. april]], da det igjen steg opp svart røyk. '''Fjerde avstemning''' Fjerde runde ble varslet med hvit røyk rett før kl. 18.00 den 19. april. Noen minutter senere begynte klokkene i [[Peterskirken]] å ringe, og etter kort tid begynte klokkene i andre kirker i Roma å slutte seg til. Kardinal [[Joachim Meisner]] fortalte etter annonseringen av valget at da man under opptellingen nådde de nødvendige 77 stemmer for Ratzinger reiste kardinalene seg og applauderte. Deretter ble opptellingen fullført, og fortsatte iføgle Meisner ennå en stund. Utover dette kunne han av hensyn til taushetsplikten ikke si noe, men det er all grunn til å tro at den nye paven fikk godt over det nødvendige flertall på 2/3 + én stemme. Den [[23. september]] [[2005]] skrev et velrenommert italiensk tidsskrift, ''Limes'', at Ratzinger ved fjerde avstemning hadde fått 84 stemmer. Kilde var en angivelig dagbok fra en ikke-identifisert kardinal, og det kan derfor ikke helt utelukkes at det dreier seg om en bløff. Men dersom det skulle dreie seg om en genuin indiskresjon (og dermed eklatant brudd på taushetsplikten), skal kardinal Ratzinger ha ledet gjennom alle avstemningene, og den [[Argentina|argentinske]] kardinal [[Jorge Bergoglio]] hele tiden vært annenmann. Sistnevntes stemmetall skal ha kommet opp i 40 ved tredje avstemning. Ifølge tidsskriftet fikk Ratzinger hele 47 stemmer i første valgomgang, mens Bergoglio fikk 10. ===Tu es Petrus=== Etter valget leste kardinalene sannsynligvis Matt. 16;18-19 for Ratzinger: ''«Og det sier jeg deg: Du er Peter; på denne klippe vil jeg bygge min kirke, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den. Jeg vil gi deg himmelrikets nøkler; det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen.»'' Kardinal Meisner fortalte pressen at Ratzinger virket «litt hjelpeløs» idet han forlot kardinalkollegiet for å skifte til pavelig drakt i «Tårenes rom», som kalles slik fordi mange av de nyvalgte paver har blitt overveldet når de kom dit og fattet den enorme byrde som var blitt lagt på deres skuldre. ==Annonsering av valget== [[Bilde:BentoXVI-30-10052007.jpg|thumb|250px|Pave Benedikt XVI]] Kl. 18.50 den 19. april ble det annonsert fra Peterskirkens ''loggia'' at kardinal [[Benedikt XVI|Joseph Ratzinger]] var valgt til pave, og at han tok navnet Benedikt XVI. Den eldste kardinaldiakon, [[Jorge Arturo Medina Estévez]], kom først ut og sa den velkjente formel ''Annuntio vobis gaudium magnum! Habemus Papam!'' («jeg forkynner dere en stor glede: vi har en pave!»). Før han sa dette brøt han med tidligere tradisjon, idet han hilste de fremmøtte med «Kjære brødre og søstre» på flere språk (italiensk, spansk, fransk, tysk og engelsk). Medina sa: :''Fratelli e sorelle carissimi; queridisimos hermanos y hermanas; bien chers frères et soeurs; liebe Brüder und Schwestern; dear brothers and sisters:'' :''Annuntio vobis gaudium magnum.'' :''Habemus Papam:'' :''Eminentissimum ac Reverendissimum Dominum,'' :''Dominum Josephum'' :''Sanctae Romanae Ecclesiae Cardinalem Ratzinger'' :''qui sibi nomen imposuit Benedicti Decimi Sexti'' Deretter kom den nye paven ut og holdt en kort takketale og ga sin velsignelse til ''urbi et orbi'', byen (Roma) og verden. I likhet med Johannes Paul II holdt han talen på [[italiensk]], hvilket er et brudd med den tidligere tradisjon for å holde talen på [[latin]]. Den nye paven sa: :''Cari fratelli e sorelle, dopo il grande Papa Giovanni Paolo II, i signori cardinali hanno eletto me, un semplice e umile lavoratore nella vigna del Signore. Mi consola il fatto che il Signore sa lavorare ed agire anche con strumenti insufficienti e soprattutto mi affido alle vostre preghiere. Nella gioia del Signore risorto, fiduciosi nel suo aiuto permanente, andiamo avanti. Il Signore ci aiuterà e Maria sua Santissima Madre starà dalla nostra parte. Grazie.'' :''Kjære brødre og søstre, etter den store pave Johannes Paul II, har de herrer kardinaler valgt meg, en enkel og ydmyk arbeider i Herrens vingård. Jeg finner trøst i at Herren kan arbeide og virke med utilstrekkelige redskaper, og overgir meg til deres bønner. I glede over den gjenoppstandne Herre, og i tro på hans alltidige hjelp, la oss gå fremover. Herren vil hjelpe oss, og hans allerhelligste mor Maria vil stå oss bi. Takk.'' <!-- ==Spekulasjoner== Siden 2001 har det versert spekulasjoner om hvem den neste paven blir. Personer som har blitt nevnt i denne sammenhengen kalles ''[[papabili]]''. Tidlige spekulasjoner, før pavens sykdom i 2004 og 2005, la vekt på at av de fem landene med størst katolsk befolkning, var bare ett, Italia, europeisk. 46 % av verdens katolikker er latinamerikanere, og Filippinene har flere katolikker enn Italia. I Afrika finnes det ca. 120 millioner katolikker. Likevel representerer 35 % av de stemmeberettigede kardinalene et italiensk bispedømme eller arbeider i Vatikanets administrasjon, den [[romerske kurie]]. Et antall kardinaler har blitt nevnt som mulige etterfølgere, bl.a. [[Joseph Ratzinger]] (dekanus for kardinalskollegiet), [[Jorge Bergoglio]], [[Francis Arinze]], [[Christoph Schönborn]], [[Dionigi Tettamanzi]] og [[Angelo Sodano]]. Et ordtak sier imidlertid at den som kommer til konklavet med en pave i maven, går ut igjen som kardinal, noe som henspiller på at ikke alltid de sterkeste kandidatene har blitt valgt til paver. Dette stemmer ikke alltid; både [[Pius XII]], [[Paul VI]] og [[Johannes Paul I]] var regnet som de sterkeste kandidatene da de ble valgt. Likevel, de kardinalene med stemmerett som ikke er utnevnt av Johannes Paul II kan telles på mindre enn en hånd, de er kardinalene Baum, Ratzinger og Sin. En latinamerikansk pave er det en viss mulighet for, men de sterkeste kandidatene virker å være Milanos erkebiskop Dionigi Tettamanzi og Joseph Ratzinger. Mange legger vekt på at Ratzinger er den kardinal som har stått aller nærmest Johannes Paul II, og har blitt beskrevet som den avdøde pavens «intellektuelle sengekamerat». I trosspørsmål fremstår han som den sterkeste kandidaten, og det er en tendens til å legge økende vekt på dette. Hans relativt høye alder vil også kunne tale for et valg av Ratzinger, da det er ønske om en pave som ikke sitter så lenge som Johannes Paul II. På den annen side er det et ønske fra mange om en italiensk pave. Johannes Paul II var den første ikke-italiener som ble pave på 455 år, og mange ønsker å vende tilbake til denne tradisjonen. Her fremstår Dionigi Tettamanzi som den mest populære kandidaten, fulgt av Angelo Sodano. Men enkelte latinamerikanere kan være imot en for sterk italiensk dominans, og det er blitt hevdet at Ratzinger vil kunne bli et kompromiss mellom den «italienske» og den «latinamerikanske» fraksjonen. ===Spekulasjoner i amerikanske medier=== *På den amerikanske katolske ukeavisen '''''National Catholic Reporter'''''s (NCR) nettsider la kort tid etter pavens død ut en presentasjon av 20 ''papabile'', forfattet av deres journalist og ''vatikanolog'' John L. Allen. Denne listen synes å ha vært utgangspunkt for en rekke andre massemediers gjetninger: [[Ennio Antonelli]] ([[Italia]]), [[Francis Arinze]] ([[Nigeria]]), [[Jorge Mario Bergoglio]] ([[Argentina]]), [[Dario Castrillón Hoyos]] ([[Colombia]]), [[Godfried Danneels]] ([[Belgia]]), [[Julius Darmaatmadja]] S.J. ([[Indonesia]]), [[Ivan Dias]] ([[India]]), [[Claudio Hummes]] ([[Brasil]]), [[Lubomyr Husar]] ([[Ukraina]]), [[Walter Kasper]] ([[Tyskland]]), [[Nicolás de Jesús López Rodríguez]] ([[Den dominikanske republikk]]), [[Wilfrid Fox Napier]] ([[Sør-Afrika]]), [[Jaime Lucas Ortega y Alamino]] ([[Cuba]]), [[Marc Ouellet]] ([[Canada]]), [[Giovanni Battista Re]] (Italia), [[Norberto Rivera Carrera]] ([[Mexico]]), [[Oscar Andrés Rodríguez Maradiaga]] ([[Honduras]]), [[Christoph Schönborn]] ([[Østerrike]]), [[Angelo Scola]] (Italia), og [[Dionigi Tettamanzi]] (Italia). * Den [[7. april]] fremholdte ''vatikanologen'' journalist John L. Allen på NCRs nettsider at en amerikansk pave er usannsynlig, men dersom dette premisset skulle være feilaktig, ville den mest ''papabile'' av de amerikanake kardinaler være [[Chicago]]s erkebiskop [[Francis George]]. *Det amerikanske '''''Time Magazine'''''s webside mente den [[9. april]] at de tre "toppkandidater"' var kardinalene [[Dionigi Tettamanzi]], [[Claudio Hummes]], og [[Joseph Ratzinger]] ([[Tyskland]], og at to andres "sjanser" var svekket: [[Camillo Ruini]] (Italia) og [[Giovanni Battista Re]] (Italia). *Det amerikanske '''''Newsweek''''' identifiserte ti kardinaler: [[Francis Arinze]] (Nigeria), [[Jorge Mario Bergoglio]] (Argentina), [[Godfried Danneels]] )Belgia), [[Cláudio Hummes]] (Brasil), [[Walter Kasper]] (Tyskland), [[Joseph Ratzinger]] (Tyskland), [[Norberto Rivera Carrera]], (Mexico), [[Oscar Andrés Rodríguez Maradiaga]] (Honduras), [[Christoph Schönborn]] O.P. (Østerrike), og [[Dionigi Tettamanzi]] (Italia). *'''''Knight Ridder Newspapers''''' presenterte følgende liste: Europeerne [[Ennio Antonelli]], [[Godfried Danneels]], [[Joseph Ratzinger]], [[Giovanni Battista Re]], [[Angelo Scola]] og [[Dionigi Tettamanzi]]; Latinamerikanerne [[Jorge Mario Bergoglio]], [[Claudio Hummes]], [[Oscar Andrés Rodriguez Maradiaga]] og [[Jaime Lucas Ortega y Alamino]]; og dessuten [[Francis Arinze]] fra Afrika. ===Spekulasjoner i britiske medier=== *'''''[[BBC]]''''' la den [[3. april]] ti navn på sine hjemmesider: Kardinalene [[Dionigi Tettamanzi]], [[Francis Arinze]], [[Joseph Ratzinger]], [[Giovanni Battista Re]], [[Claudio Hummes]], [[Godfried Danneels]], [[Christoph Schönborn]] O.P., [[Oscar Andrés Rodríguez Maradiaga|Oscar Maradiaga]] (sic), [[Norberto Rivera Carrera]] og [[Ivan Dias]]. *Det engelske ukebladet '''''The Economist''''' bragte [[8. april]] korte presentasjoner av "fire av mulighetene": én de kaller "tredje verden-konservativ", én "tredje verden-radikaler", én "europeisk brobygger" og en "karriérebyråkrat", hhv. [[Francis Arinze]] ([[Nigeria]]), [[Oscar Rodriguez Maradiaga]] ([[Honduras]]), [[Christoph Schönborn]] ([[Østerrike]]) og [[Angelo Sodano]] ([[Italia]]). *Det britiske katolske ukemagasinet '''''Tablet''''' nevnte [[9. april]] at de ledende fire papabili skulle være: [[Dionigi Tettamanzi|Tettamanzi]] fra [[Milano]], [[Claudio Hummes|Hummes]] fra [[São Paulo]], [[Ivan Dias|Dias]] fra [[Bombay]] og [[Joseph Ratzinger|Ratzinger]] fra Tyskland. Men samtidig argumenterer Tablet mot Ratzingers sjanser, og sier at bladet neste uke ([[16. april]]) aktet å presentere "de ti ledende papabili". ===Spekulasjoner i italienske medier=== *'''''La Repubblica'''''s Marco Polito, som har ry på seg som ''vaticanista'', nevner [[2. april]] et stort antall kardinaler. Han hevder at "i denne stund er det to store scenarier: ''Tilbake til Italia'' og ''den latinamerikansake opsjon''. Men paradoksalt nok er returen til en italiensk pave ikke et ønske fra kardinalene fra vårt land. Italienerne i kurien er ikke nasjonalister. Ønsket fremsettes fra en del av det verdensomspennende episkopat". Polito fremhever de følgende '''fem italienere''': [[Angelo Sodano|Sodano]] ("god overgangs- og kompromisskandidat"), [[Dionigi Tettamanzi]] ("moralteolog, opptatt av familien, sosial rettferdighet og problemer knyttet til globalisering, den mest fremtredende fredsforkjemper blant italienske kardinaler det år USA angrep Irak"), [[Angelo Scola]] ("hjalp Johannes Paul med to encyklikaer, fremholder viktigheten av å relansere det kristne menneskesyn i Vesten"), [[Giovanni Battista Re]] og [[Camillo Ruini]] (begge har "et kjærlig temperament men lynende intelligente, moderate, kjenner kirken inn og ut"). Så '''fire latinamerikanere''': Brasilianeren [[ Claudio Hummes]], meksikaneren [[Norberto Rivera Carrera]], honduraneren [[Oscar Rodriguez Maradiaga]], og argentineren [[Jorge Mario Bergoglio]] ("har alle en levende tro og sterk sosial sensibilitet"). '''En sort pave?''' - Politi nevner kun [[Francis Arinze]] (med "fornuft, finesse, humoristisk sans, ydmykhet"). Deretter nevner han '''outsidere''': [[Christoph Schönborn]] fra Wien ("kultivert teolog åpen for den moderne tanke, dialogens mann, av delvis jødisk bakgrunn"), [[Miloslav Vlk|"Vladislav" (sic) Vlk]] fra Praha ("kjent med kommunismens undertrykkelse og med den postkommunistiske sekularisering"), [[Godfried Danneels]] fra Bruxelles ("tro mot annet vatikankonsils reformtradisjon"), [[Antonio Maria Rouco Varela|Antonio Rouco Varela]] i Madrid, [[Cormac Murphy-O'Connor]] i Westminster, [[Philippe Barbarin]] i Lyon og [[Ivan Dias]] i Bombay. *Storavisen '''''Corriere della Sera''''' er foreløpig [[8. april]] nøye med å understreke at men kun rapporterer om hvordan andre spekulerer, og fremhever deretter de følgende navn: [[Francis Arinze]], [[Dionigi Tettamanzi]], [[Angelo Scola]], [[Oscar Andrés Rodriguez Maradiaga]], [[Ivan Dias]], [[Claudio Hummes]], [[Juan Luis Cipriani Thorne|Juan Luis Cipriani]], [[Camillo Ruini]], [[Joseph Ratzinger]], [[Angelo Sodano]], [[Jorge Mario Bergoglio]] og [[Ennio Antonelli]]. ===Spekulasjoner i spanskspråklige medier=== *'''''El Mundo''''' (Madrid) bragte en ''papabile-børs'' der det ble markert med stjerner og piler opp og ned hvordan de rangerte de mest papabili fra dag til dag. Den [[13. april]] var de rangert slik: [[Joseph Ratzinger]], [[Ivan Dias]], [[Francis Arinze]], [[Claudio Hummes]], [[Carlo Maria Martini]], [[Oscar Andrés Rodríguez Maradiaga]], [[Dionigi Tettamanzi]], [[Angelo Scola]], [[Camillo Ruini]], [[Angelo Sodano]], [[Carlos Amigo Vallejo|Carlos Amigo]] av [[Sevilla]] (første spanjol, men på 11.-plass på listen), [[Giovanni Battista Re]], [[Michele Giordano]], [[Antonio María Rouco Varela]] av Madrid, [[Bernard Law]], [[Eduardo Martínez Somalo]] (spanjol), [[Tarcisio Bertone]], [[Henri Schwery]]. ===Spekulasjoner i tyske medier=== *'''''Frankfurter Rundschau''''' offentliggjorde allerede [[1. april]] sin liste over de mest sannsynlige papabile, i alfabetisk rekkefølge: Nigerianeren [[Francis Arinze]] (men legger til at "tiden er neppe moden" for en afrikaner), colombianeren [[Darío Castrillón Hoyos]] (prises for arbeid mot fattigdommen, og kamp mot narkobaroner), belgieren [[Godfried Danneels]] (som "i klartekst vil: Mindre makt til Roma", men de tilføyer at han har hatt hjerteinfarkt), Brasilianeren [[Cláudio Hummes]] (tyskættet, protesterte mot det gamle militærregimet, støttet de streikende), [[Nicolás de Jesús López Rodríguez]] fra Den dominikanske republikk ("sosialpolitisk fremsktrittsvennlig, kritiserer regjering, militære, korrupsjon; mot kunstig prevensjon, sterilisering og abort"), italieneren [[Carlo Maria Martini]] (78 år, men var i årevis "de italienske reformkrefters favoritt"), italieneren [[Giovanni Battista Re]] (men: "taler imot: for meget systemets mann"), meksikaneren [[Norberto Rivera Carrera]] ("for sosial rettferdighet, kritiserer korrupsjon og globalisering", i kirkespørsmål "strengt konservativ"), [[Joseph Ratzinger]] ("på bølgelengde med paven"), honduraneren [[Oscar Andrés Rodríguez Maradiaga]] ("brukbar i tysk, krevde at Tyskland skulle ettergi utenlandsgjeld til tredje verden"), italieneren [[Angelo Scola]] ("åpen"), italieneren [[Angelo Sodano]] ("konservativ og smidig kuriediplomat"), [[Dionigi Tettamanzi]] ("heteste favoritt blant italienerne, globaliseringskritiker"), tsjekkeren [[Miloslav Vlk]] ("populær i Europa, men neppe to slavere på rad"). *'''''Handelsblatt''''' hevdet [[2. april]] (en time etter pavens død var blitt kjent) at "meget tyder på en kirkefører fra Italia eller Latinamerika", men at "den tyske kuriekardinal [[Joseph Ratzinger]] anses som en ''joker''". Latinamerikanerne: "[[Oscar Rodríguez Maradiaga]] fra [[Honduras]] ("i trossaker meget konservativ, politisk en kritiker av det utøylede kapitalisme"), [[Darío Castrillón Hoyos|Castrillón Hoyos]] (Colombia), [[Norberto Rivera Carrera]] (Mexico). Italienere: Milanos kardinal [[Dionigi Tettamanzi]], kuriekardinalene [[Angelo Sodano]] og [[Giovanni Battista Re]]. * ===Spekulasjoner i internasjonale medier=== *[[Reuters]] hevdet 13. april at Ratzinger hadde kommet ut som den eneste klare favoritten, mens de mer liberale vurderer å samle seg om [[Carlo Maria Martini]]. Reuters rapporterer at ifølge italienske aviser har mellom 40 og 50 kardinaler allerede har signalisert støtte til Ratzinger, og viser til at den konservative kampanjen for hurtigst mulig å erklære Johannes Paul II som helgen også vil arbeide i Ratzingers favør. Ifølge La Repubblica og Corriere della Sera skal imidlertid andre tyske kardinaler som de mer liberale [[Karl Lehmann]] og [[Walter Kasper]] være imot Ratzinger. ===Andre spekulasjoner=== ====Canada==== *Ifølge John Zucchi fra ''McGill University Catholic Studies'' kan to av de tre kanadiske kardinaler ikke utelukkes: [[Marc Ouellet]] av [[Quebec]] ligger sterkest an, den andre er kardinal [[Jean-Claude Turcotte]] av Montréal (AP, 12. april). ====India==== *'''The Catholic Secular Forum''' i [[Mumbai]] oppfordret [[4. april]] Indias 16 millioner katolikker om å be for at byens erkebiskop kardinal [[Ivan Dias]] blir valgt til pave - og dette har forsterket spekulasjonene i India om hans "kandidatur". Kardinalens egen bror, dr. Olaf Dias, har beklaget spekulasjonene, som begynte lenge før paven døde. ''"Dette var moralsk galt. Det er også sørgelig at mediene bare ser på de tre indiske kardinalene og overser alle de andre."'' ====Russland==== *'''Pravda''' gjennomgikk i en kommentar [[5. april]] latinamerikanske ''papabili'': Den italo-argentinske [[Jorge Bergoglio]] ("synes å ha de beste sjanser"), den brasilianske [[Claudio Hummes]] ("men anses som 'venstreorientert reformist' av konservative, noe som reduserer hans sjanser"), og honduranske [[Oscar Andres Rodriguez Maradiaga]] ("som er glad for at hans navn nevnes slik at 'verden får vite at også kan komme noe godt fra Honduras'"). --> ==Stemmeberettigede kardinaler== ===Etter verdensdel=== *Europa: '''78''' *Latin-Amerika: '''21''' *Nord-Amerika (USA og Canada): '''14''' *Afrika: '''10''' *Oseania: '''2''' *Midtøsten: '''1''' ===Etter land=== * 20 kardinaler: [[Italia]] * 11 kardinaler [[USA]] * 6 kardinaler: [[Tyskland]], [[Spania]] * 5 kardinaler: [[Frankrike]] * 4 kardinaler: [[Brasil]], [[Mexico]] * 3 kardinaler: [[Canada]], [[Colombia]], [[India]], [[Polen]] * 2 kardinaler: [[Chile]], [[Ungarn]], [[Japan]], [[Nigeria]], [[Filippinene]], [[Portugal]], [[Ukraina]], [[Storbritannia]] * 1 kardinal: [[Argentina]], [[Australia]], [[Østerrike]], [[Belgia]], [[Bolivia]], [[Bosnia-Hercegovina]], [[Kamerun]], [[Den demokratiske republikken Kongo|Kongo]], [[Kroatia]], [[Cuba]], [[Tsjekkia]], [[Den dominikanske republikk]], [[Ghana]], [[Guatemala]], [[Honduras]], [[Indonesia]], [[Irland]], [[Elfenbenskysten]], [[Latvia]], [[Litauen]], [[Madagaskar]], [[Nederland]], [[New Zealand]], [[Nicaragua]], [[Peru]], [[Syd-Afrika]], [[Sudan]], [[Sveits]], [[Syria]], [[Tanzania]], [[Thailand]], [[Uganda]], [[Vietnam]] ==Personer regnet som papabili i 2005== <br clear="all"> {| {{prettytable}} |- ! Navn ! Rang ! Posisjon ! Alder ! Kardinal |- | [[Benedikt XVI|Joseph Ratzinger]] | [[Kardinalbiskop]], [[Dekanus for kardinalskollegiet]] | siste prefekt for [[Kongregasjonen for troslæren]] | 77 <!-- 78th birthday is April 16 --> | 1977 |- | [[Angelo Sodano]] | Kardinalbiskop, Visedekanus for kardinalskollegiet | siste [[kardinalstatssekretær]] | 77 | 1991 |- | [[Alfonso López Trujillo]] | Kardinalbiskop | siste president for [[det pavelige rådet for familien]] | 69 | 1983 |- | [[Giovanni Battista Re]] | Kardinalbiskop | siste prefekt for [[Kongregasjonen for biskopene]] | 71 | 2001 |- | [[Godfried Danneels]] | Kardinalbiskop | Erkebiskop av [[Mechelen]]-[[Brussel]] | 72 | 1983 |- | [[Audrys Juozas Bačkis]] | [[Kardinalprest]] | Erkebiskop av [[Vilnius]] | 68 | 2001 |- | [[Jean-Marie Lustiger]] | Kardinalprest | pensjonert erkebiskop av [[Paris]] | 78 | 1983 |- | [[Francis Arinze]] | Kardinalprest | siste prefekt for [[Kongregasjonen for gudstjenesten og sakramentsordningen]] | 72 | 1985 |- | [[Miloslav Vlk]] | Kardinalprest | Erkebiskop av [[Praha]] | 72 | 1994 |- | [[Dionigi Tettamanzi]] | Kardinalprest | Erkebiskop av [[Milano]] | 71 | 1998 |- | [[Christoph Schönborn]] | Kardinalprest | Erkebiskop av [[Wien]] | 60 | 1998 |- | [[Norberto Rivera Carrera]] | Kardinalprest | Erkbiskop av [[Mexico by]] | 62 | 1998 |- | [[Ivan Dias]] | Kardinalprest | Erkebiskop av [[Mumbai]] (Bombay) | 68<!-- 69th birthday is April 14 --> | 2001 |- | [[Geraldo Majella Agnelo]] | Kardinalprest | Erkebiskop av [[Salvador, Brasil|Salvador da Bahia]] | 71 | 2001 |- | [[Oscar Andrés Rodríguez Maradiaga|Óscar Andrés Rodríguez]] | Kardinalprest | Erkebiskop av [[Tegucigalpa]] | 62 | 2001 |- | [[Juan Luis Cipriani Thorne]] | Kardinalprest | Erkebiskop av [[Lima]] | 61 | 2001 |- | [[Cláudio Hummes]] | Kardinalprest | Erkebiskop av [[São Paulo (by)|São Paulo]] | 70 | 2001 |- | [[Jorge Bergoglio|Jorge Mario Bergoglio]] | Kardinalprest | Erkebiskop av [[Buenos Aires]] | 68 | 2001 |- | [[José da Cruz Policarpo]] | Kardinalprest | Patriark av [[Lisboa]] | 69 | 2001 |- | [[Severino Poletto]] | Kardinalprest | Erkebiskop av [[Torino]] | 72 | 2001 |- | [[Cormac Murphy-O'Connor]] | Kardinalprest | Erkebiskop av [[Westminster]] | 72 | 2001 |- | [[Lubomyr Husar]] | Kardinalprest | Ukrainsk rite stor-erkebiskop av [[Lviv]] | 72 | 2001 |- | [[Angelo Scola]] | Kardinalprest | Patriark av [[Venezia]] | 63 | 2003 |- | [[Ennio Antonelli]] | Kardinalprest | Erkebiskop av [[Firenze]] | 68 | 2003 |- | [[Tarcisio Bertone]] | Kardinalprest | Erkebiskop av [[Genova]] | 70 | 2003 |- | [[Peter Kodwo Appiah Turkson]] | Kardinalprest | Erkebiskop av [[Cape Coast]] | 56 | 2003 |- | [[Jaime Lucas Ortega y Alamino]] | Kardinalprest | Erkebiskop av [[Havanna]] | 68 | 1994 |- | [[Jaime Sin]] | Kardinalprest | pensjonert erkebiskop av [[Manila]] | 76 | 1976 |- | [[Marc Ouellet]] | Kardinalprest | Erkebiskop av [[Quebec]] | 60 | 2003 |- | [[Jean-Claude Turcotte]] | Kardinalprest | Erkebiskop av [[Montréal]] | 68 | 1994 |- | [[Darío Castrillón Hoyos]] | [[Kardinaldiakon]] | siste prefekt for [[Kongregasjonen for prestene]] | 75 | 1998 |- | [[Crescenzio Sepe]] | Kardinaldiakon | siste prefekt for [[Kongregasjonen for folkenes evangelisering]] | 61 | 2001 |- | [[Walter Kasper]] | Kardinaldiakon | siste prefekt for [[Det pavelige rådet for fremme av kristen enhet]] | 72 | 2001 |} Merk at ved en paves død avsettes de fleste personer automatisk fra sine posisjoner ved kurien. «Siste» i denne tabellen refererer derfor til posisjoner de aktuelle personene innehadde frem til pave Johannes Paul IIs død. ===Stemmetall ifølge en «lekket» dagbok=== Den [[23. september]] [[2005]] ble en tekst som angivelig skulle stamme fra en kardinals ikke-autoriserte dagbok publisert i det italienske magasinet ''Limes''. En rekke nyhetsbyråer gav saken bred internasjonal spredning. En i virkeligheten minner dokumentet lite om dagboksnotater, og dets troverdighet støter ogsaå på andre problemer. Et av dem er at alle notater som kardinalene måtte ha tatt, ble samlet inn etter hver avstemning og brent. [http://www.cwnews.com/news/viewstory.cfm?recnum=39784]. ==Eksterne lenker== *[http://www.time.com/time/daily/special/papacy/how.html Conclave procedures, outlined by Time.com] *[http://news.bbc.co.uk/1/hi/world/europe/1178910.stm BBC News]: candidates as of February 2001 *[http://slate.msn.com/id/2089815/#ContinueArticle Slate.com]: candidates as of October 2003 *[http://www.the-tidings.com/2005/0304/papacies.htm National Catholic Reporter Vatican correspondent John Allen, Jr.]: four candidates as of February 2005 *[http://www.katolsk.no/info/kortvalg.htm Den katolske kirke i Norge:] Kort om pavevalg [[Kategori:Konklaver|2005]] [[Kategori:Benedikt XVI]] [[Kategori:Hendelser i 2005]] [[de:Konklave 2005]] [[en:Papal conclave, 2005]] [[es:Cónclave 2005]] [[fr:Conclave de 2005]] [[it:Conclave 2005]] [[nl:Conclaaf van april 2005]] [[pl:Konklawe 2005]] [[pt:Conclave de 2005]] [[ro:Conclavul din 2005]] [[ru:Конклав 2005 года]] [[sk:Konkláve 2005]] [[fi:Vuoden 2005 konklaavi]] [[sv:Konklaven 2005]] [[zh:2005年梵蒂冈教宗选举]] 101590 3171319 2008-01-07T09:24:01Z Alexbot 64091 robot fjerner: [[he:קונון (אפפיור)]] {{Infoboks pave | navn= Konon| latin= Conon| bilde= | dåpsnavn= Conon| født= ?| fsted= &nbsp;| død= [[21. september]] [[687]]| dsted= [[Roma]]| valgt= [[686]]| innsatt= [[21. oktober]] [[686]]| salig= -| hellig= -| fest= -| før= Johannes V| etter= Sergius I}} '''Konon''' (død [[21. september]] [[687]]) var [[pave]] fra [[21. oktober]] [[686]] til sin død. Han ble ved [[konklave|pavevalget]] etter [[Johannes V]]s død fremmet som en kompromisskandidat for å løse konflikten mellom den militære og den klerikale fløyen i [[Roma]]. Konon skal ha vært sønn av en offiser i en [[Thrakia|thrakisk]] enhet. Han ble utdannet på [[Sicilia]] og [[ordinasjon|presteviet]] i Roma. Da han ble valgt skal han ha vært nokså gammel, og dette kombinert med hans enkle personlighet og hans ærverdige utseende skal ha fått fraksjonene til å enes om ham. Han ble innsatt etter at [[Eksarkatet Ravenna|eksarken av Ravenna]] hadde blitt orientert om valgresulatet og hadde godkjent det. Det er kjent at han under sitt pontifikat tok imot en gruppe [[Irland|irske]] misjonærer ledet av [[Kilian av Irland|St. Kilian]], og at han bispeviet Kilian og sendte ham og de andre for å preke i [[Franken]]. Paven hadde et godt forhold til keiser [[Justinian II]], som informerte om at han hadde aktene fra [[tredje konsil i Konstantinopel]], og at han hadde til hensikt å etterleve vedtakene der. Justinian ettergav en del skatter og avgifter som noen av de pavelige områder skyldte. {{Pave|forgjenger=[[Johannes V]]|etterfølger=[[Sergius I]]}} [[Kategori:Paver]] [[Kategori:Dødsfall i 687]] [[bg:Конон]] [[ca:Conon]] [[cs:Konon]] [[de:Konon (Papst)]] [[en:Pope Conon]] [[es:Conón]] [[eo:Konono]] [[fr:Conon (pape)]] [[gl:Conon, papa]] [[ko:교황 코논]] [[id:Paus Conon]] [[it:Papa Conone]] [[jv:Paus Konon]] [[sw:Papa Konon]] [[la:Conon]] [[hu:Konon pápa]] [[mr:पोप कोनॉन]] [[nl:Paus Conon]] [[pl:Papież Konon]] [[pt:Papa Cónon]] [[ru:Конон (папа римский)]] [[fi:Conon]] [[sv:Konon (påve)]] [[uk:Конон]] 326944 3005623 2007-11-24T16:41:32Z SieBot 47103 robot legger til: [[sw:Papa Kornelio]] {{Infoboks pave | navn = Kornelius | latin = | bilde = Emblem of the Papacy.svg | dåpsnavn = Kornelius | født = ??? | fsted = ??? | død = Juni 253 | dsted = Civita Vecchia, Italia | valgt = | innsatt = 6. eller 13. mars 251 | salig = | hellig = | fest = | før = Fabian | etter = Lucius I }} [[Kornelius]] (d. 253) var pave for den romersk-katolske kirke fra mars 251, til sin død i 254. ==Eksterne lenker== * [http://en.wikisource.org/wiki/Catholic_Encyclopedia_%281913%29/Pope_Cornelius Om paven i Catholic Encyclopedia 1913] *[http://www.seanmultimedia.com/Pie_Cornelius_I_Letters.html Letters of Pope Cornelius I] [[Kategori:Paver]] [[af:Pous Cornelius]] [[br:Korneli]] [[bg:Корнелий (папа)]] [[ca:Corneli I]] [[cs:Kornelius]] [[da:Pave Cornelius 1.]] [[de:Cornelius (Bischof von Rom)]] [[et:Cornelius]] [[en:Pope Cornelius]] [[es:Cornelio]] [[fr:Corneille (pape)]] [[gl:Cornelio, papa]] [[ko:교황 고르넬리오]] [[hr:Kornelije]] [[id:Paus Kornelius]] [[it:Papa Cornelio]] [[he:האפיפיור קורנליוס]] [[jv:Paus Kornelius]] [[sw:Papa Kornelio]] [[la:Cornelius]] [[hu:Cornelius pápa]] [[nl:Paus Cornelius]] [[ja:コルネリウス (ローマ教皇)]] [[pl:Papież Korneliusz]] [[pt:Papa Cornélio]] [[ro:Papa Corneliu]] [[ru:Корнелий (папа римский)]] [[sk:Kornel (pápež)]] [[fi:Cornelius]] [[sv:Cornelius]] [[uk:Корнелій]] 48621 245863 2005-04-27T22:32:38Z Cnyborg 507 #REDIRECT [[Leo XIII]] 48620 245862 2005-04-27T22:32:23Z Cnyborg 507 #REDIRECT [[Leo XIII]] #REDIRECT [[Leo XIII]] 334703 3222307 2008-01-18T16:35:57Z Ctande 827 {{Infoboks pave | navn= Leo III| latin= Leo Tertius| bilde= Leo III Mosaic.jpg | dåpsnavn =ukjent| født= ukjent| fsted= | død= [[12. juni]] [[816]] | dsted= [[Roma]] | valgt= [[26. desember]] [[795]] | innsatt= [[27. desember]] [[795]] | salig= -| hellig= [[1673]]| fest= tidligere [[12. juni]] | før=Hadrian I| etter =Stefan IV}} :''Leo III har flere betydninger. Kan også henvise til [[Leo III (keiser)]], [[Østromerriket|østromersk]] keiser 717-741'' '''Pave Leo III''' (død [[12. juni]] [[816]]) var [[pave]] fra [[795]] til [[816]]. Leo kom fra en beskjeden sør-italiensk bakgrunn og gikk tidlig inn i kirkens tjeneste. Han skal ha vært en vennlig og from prest, og kom tilslutt i pavelig tjeneste, hvor han steg i hierarkiet. Da pave Hadrian I døde, ble Leo enstemmig valgt til dennes etterfølger. Leo meddelte valget til [[Karl den store]] ved å sende ham de symbolske nøklene til [[apostelen Peter]]s grav og [[Roma]]s banner. På denne måten anerkjente han Karl den store som byens beskytter. Keiseren svarte «Vår oppgave er med våpen i hånd å forsvare Kristi hellige kirke mot hedningenes anfall, og befeste den kristne tro innad. Deres oppgave, hellige Far, består i å understøtte våre våpens fremgang ved som Moses å oppløfte Deres hender til Gud og anrope Ham om å gi de kristne seier.» Leos folkelige bakgrunn gjorde at han høstet en viss fiendtlighet og motstand fra det romerske [[aristokrati]]et, som heller ville ha en pave fra deres eget miljø. Han fikk en rekke tvilsomme beskyldninger rettet mot seg, som utroskap og [[mened]]. På Markusdagen, [[25. april]] [[799]] ble han overfalt av en gjeng som rev av ham de pavelige gevantene og prøvde å stikke ut øynene og skjære av ham tungen. Han ble deretter formelt avsatt og plassert i et gresk kloster; men det viste seg at han verken hadde mistet synet eller taleevnen. Han flyktet ved hjelp av venner fra klosteret og kom seg til Karl den store som eskorterte ham tilbake til Roma under sin beskyttelse. Gjenkomsten til Roma den [[29. november]] ble et triumtog da avsettelsen av Leo hadde hatt svært liten folkelig støtte. I den følgende måneden holdt en [[synode]] for å klare opp i de forhold som hadde medført Leos avsettelse. Begge parter var representert. 23. desember trådte Leo fram i plenum og med evangelieboken høyt løftet sverget han høytidelig en ed som fritok ham beskyldningene. Dette virket så sterkt på forsamlingen at de nektet å sette seg til doms over ham og istemte i stedet ''[[Te Deum]]''. Leos motstandere ble i stedet dømt til døden som opprørere, men Leo ba for dem slik at de ble sendt i eksil i stedet. To dager senere, på juledagen [[800]] ble Karl den store kronet av Leo III som personlig satte kronen på keiserens hode og slik gjenopprettet en linje til det gamle [[Romerriket|romerske keiserdømme]]. [[Middelalderen]]s begynnelse blir ofte symbolsk tidfestet til Leos keiserkroning av Karl den store, noe som nok er avhengig av hvilke variabler en vektlegger. Dessuten er overganger fra en historisk epoke til en annen epoke gradvise. Leo hjalp kong [[Liste over konger av Northumbria|Eardwulf av Northumbria]] tilbake på tronen og fikk løst opp i en del konflikter mellom [[erkebiskop]]ene i [[York erkebispedømme|York]] og [[Canterbury erkebispedømme|Canterbury]]. Han omgjorde sin forgjengers beslutning om å tildele ''[[pallium]]'' til Higbert, erkebiskopen i Lichfield, da Leo mente at den engelske kirken ikke hadde vært riktig representert overfor Hadrian og at dennes handlinger i denne saken derfor var ugyldige. Leo forbød de tilføyelser som hadde kommet til [[Den nikenske trosbekjennelse]] i [[Aachen]] i [[809]]. Han fikk også inngravert den nikenske trosbekjennelse på sølvtavler slik at dette ikke kunne endres senere. Han skrev «HAEC LEO POSUI AMORE ET CAUTELA ORTHODOXAE FIDEI» («Jeg, Leo, for kjærlighet og beskyttelse av den ortodokse tro»). Mange av hendelsene rundt Leo er omtvistet blant historikere, men Leo var en dyktig administrator og utviklet også kirkens sosiale velferdsordninger og sammen med sin forgjenger Hadrian bidro han vesentlig til å stoppe forfalle av Roma og bidro til å utvikle byen videre. {{Pave|forgjenger=[[Hadrian I]]|etterfølger=[[Stefan IV]]}} == Eksterne lenker == *[http://www.fordham.edu/halsall/basis/einhard.html Engelsk oversettelse av Einhard's ''Life of Charlemagne'' (c. 817-830, oversatt i 1880)] *[http://www.katolsk.no/biografi/leo3.htm Biografi på Katolsk.no] {{DEFAULTSORT:Leo III}} [[Kategori:paver]] [[Kategori:Italienske helgener]] [[Kategori:Italienske katolske biskoper]] [[Kategori:Fødsler på 700-tallet]] [[Kategori:Dødsfall i 816]] [[bg:Лъв III (папа)]] [[ca:Lleó III]] [[cs:Lev III.]] [[da:Pave Leo 3.]] [[de:Leo III. (Papst)]] [[el:Πάπας Λέων Γ΄]] [[en:Pope Leo III]] [[es:León III (Papa)]] [[fr:Léon III (pape)]] [[gl:León III, papa]] [[ko:교황 레오 3세]] [[it:Papa Leone III]] [[he:לאו השלישי]] [[jv:Paus Leo III]] [[sw:Papa Leo III]] [[la:Leo III]] [[hu:III. Leó pápa]] [[nl:Paus Leo III]] [[ja:レオ3世 (ローマ教皇)]] [[pl:Papież Leon III]] [[pt:Papa Leão III]] [[ru:Лев III (папа римский)]] [[simple:Pope Leo III]] [[sl:Papež Leon III.]] [[fi:Pyhä Leo III]] [[sv:Leo III (påve)]] [[uk:Лев III]] [[zh:良三世]] 334705 2308785 2007-06-02T08:46:50Z Vibeke 1737 [[Leo III (pave)]] flyttet til [[Leo III]] #REDIRECT [[Leo III]] 64079 3005806 2007-11-24T17:23:07Z SieBot 47103 robot legger til: [[sw:Papa Leo IV]] {{ Infoboks pave | navn = St. Leo IV| latin = Leo IV| bilde =| dåpsnavn = Leo| født = Ukjent dato| fsted = [[Roma]]| død = [[17. juli]] [[855]]| dsted = Roma| valgt = [[27. januar]] [[847]]| innsatt = Mars 847| salig = Uformelt, kort tid etter sin død| hellig = Uformelt, kort tid etter sin død| fest = [[17. juli]]| før = Sergius II | etter = Benedict III| }} Den hellige '''Leo IV''' (død [[17. juli]] [[855]]) var pave fra [[847]] til sin død. Hn kom ifølge ''[[Liber Pontificalis]]'' fra [[Roma]], og var sønn av en Rodoald som antagelig var av [[langobarder|langobardisk]] ætt. Som ung gutt ble han oppdratt i klosteret San Marino ai Monti, og under [[Gregor IV]] ble han [[subdiakon]]. [[Sergius II]] utnevnte ham til [[kardinal]]. Etter Sergius' plutselige død [[27. januar]] [[847]] ble Leo i et eksepsjonelt raskt [[pavevalg]] utpekt til hans etterfølger allerede samme dag. Seks uker senere ble han innsatt i embetet uten at man ventet på keiserlig godkjenning, noe som var påkrevet i den romerske konstitusjonen av [[824]]. Forklaringen på dette var at man etter det [[sarascenere|sarascenske]] angrepet kort tid før ikke turde å vente. Romerne måtte dog love at de senere skulle følge prosedyrene som var nedfelt. Våren 847 ble Roma igjen angrepet av sarascenere, og Leo måtte organisere forsvaret samtidig som han var ansvarlig for å sørge for at skadene fra forrige angrep ble reparert. Keiserens tropper hadde i august 846 kommet for sent til å stoppe sarascenerne som hadde seilt opp [[Tiberen]], og selveste [[Peterskirken]] var en av mange kirker som hadde blitt plyndret. [[Lothar I av det tysk-romerske rike|Lothar I]] befalte at bymuren skulle forsterkes, og Leo satte igag dette arbeidet. Blant forsvarverkene som ble reist var murene rundt [[Vatikanstaten|Vatikanet]], et festningsanlegg som fikk navnet «Den leoninske by» (''Civitas Leonina''). De ble innviet under en stor seremoni [[27. juni]] [[852]]. I [[849]], mens arbeidet med murene i Roma pågikk, ble en stor sarascenerflåte samlet ved [[Sardinia]]. Byene [[Napoli]], [[Amalfi]] og [[Gaeta]] samlet en stor flåte som ventet i Tiberen. Etter å ha fått avklart at det var der for å hjelpe byen &ndash; det var først noe usikkerhet ettersom disse byene var underlagt østkeiseren &ndash; ledet Leo en romersk hær til [[Ostia]] for å styrke flåten. Sarascenerne ødela havnebyen [[Centumcellae]], men ble påført et knusende nederlag utenfor Ostia. Leo gjenoppbygde Centumcellae på et sikrere sted i [[854]]. Den nye byen fikk navnet Leopolis, i dag [[Civitavecchia]]. Han grunnla også en befestet by i [[Porto, Italia|Porto]], ved Tiberens munning. Dette bidro sterkt til å øke ikke bare Leos egen, men også pavemebetets, autoritet og popularitet. [[Påske]]n [[850]] salvet Leo keiser Lothars sønn [[Ludvig II av det tysk-romerske rike|Ludvig II]] til medkeiser. Forholdet til keiseren var stort sett godt, men det var enkelt konflikter som bunnet i at begge krevde sine rettigheter ut fra konstitusjonen av 824. Ved et tilfelle ble en [[pavelig legat]] myrdet, og som gjengjeldelse fikk Leo tre keiserlige representanter henrettet. Leo hadde en autoritær stil, som særlig kom frem i hans behandling av ulydige [[prelat]]er. [[Ravenna]] hadde lenge prøvd å bli uavhengig fra Roma, noe som ble støttet av den byzantinske keiseren. Erkebiskop [[Johannes av Ravenna]] ([[850]]-[[861]]) erklærte sitt område uavhengig, og konfiskerte romersk kirkegods. Med keiser Ludvigs støtte klarte Leo å tvinge Johannes til å underkaste seg, men i 861 dukket striden opp igjen under pave [[Nikolas I]]. En annen stor maktstrid innen kirken sto mellom Leo og erkbiskop [[Hinkmar av Reims]] ([[845]]-[[862]]). Erkebiskopen krevde å få utøve sin metropolitanmakt overfor bispedømmene som tilhørte hans kirkeprovins, og keiseren forsøkte å få ham utnevnt som [[apostolisk vikar]], noe Leo nektet å gjøre. Leo [[ekskommunikasjon|ekskommuniserte]] [[Anastasius (motpave)|Anastasius «Bibliothecarius»]], som senere ble [[motpave]]. I [[853]] nådde Leo høydepunktet i sin kamp for Romas autoriet, da han annulerte alle vedtak fra synoden i [[Soissons]] i april samme år. Synoden hadde erklært ordinasjonen av erkebiskop [[Ebo av Reims]] for ugyldig, og avsatte ham. Paven krevde en ny synode som var ledet av pavelige legater. Hans tone overfor [[Konstantinopel]] var hovmodig, og han irettesatte blnt annet patriark [[Ignatius av Konstantinopel|Ignatius]] for ikke å konsultere Roma før han avsatte biskopen av [[Syrakus]]. Leo kunne ha godkjent dommen, men valgte i stedet å innstevne begge parter til Roma, noe som må ha blitt oppfattet som en stor fornærmelse i Konstantinopel. Leo var opptatt av kirkelig disiplin, og ga meget grundige svar når han ble konsultert. Særlig kjent er hans svar til de engelske biskopene i [[849]]. Han gjennomførte flere reformer; blant annet bestemte han at det ikke lenger skulle være tillatt å sette [[relikvie]]skrin på [[alter|høyalteret]], og at det på alteret kun skulle være Evangeliebok, [[kalk (liturgi)|kalk]] og [[patena]] under messefeiringen. Han var også den første pave som satte dato på dokumentene han utstedte. Usikre kilder forteller at han i [[853]] salvet [[Alfred av England|Alfred]], som i [[871]] ble konge av [[England]]. Historien virker ikke helt sannsynlig, men det som er sikkert er at Alfred kom til Roma som [[pilegrim]] sammen med faren [[Ethelwulf av Wessex|Ethelwulf]] samme år som Leo død, og han må i den forbindelse ha fått en pavelig velsignelse. Før Leos død snakket mange allerede om hans hellighet, og legenden forteller at han skal ha slukket en brann ved å gjøre [[korstegn]], en scene som langt senere ble malt av [[Rafael]]. Han døde 17. juli 855, og ble gravlagt i Peterskirken. Kort tid etter hans død ble han regnet som helgen, og det fortelles om flere mirakler som skal ha skjedd ved hans grav. {{Pave|forgjenger=Sergius II|etterfølger=Benedikt III}} [[Kategori:Paver|Leo 04]] [[Kategori:Dødsfall i 855]] [[bg:Лъв IV (папа)]] [[ca:Lleó IV]] [[cs:Lev IV.]] [[de:Leo IV. (Papst)]] [[el:Πάπας Λέων Δ΄]] [[en:Pope Leo IV]] [[es:León IV (Papa)]] [[fr:Léon IV (pape)]] [[gl:León IV, papa]] [[ko:교황 레오 4세]] [[id:Paus Leo IV]] [[it:Papa Leone IV]] [[jv:Paus Leo IV]] [[sw:Papa Leo IV]] [[la:Leo IV]] [[hu:IV. Leó pápa]] [[nl:Paus Leo IV]] [[ja:レオ4世 (ローマ教皇)]] [[pl:Papież Leon IV]] [[pt:Papa Leão IV]] [[ru:Лев IV (папа римский)]] [[fi:Pyhä Leo IV]] [[sv:Leo IV (påve)]] [[uk:Лев IV]] [[zh:良四世]] 44052 3005797 2007-11-24T17:22:11Z SieBot 47103 robot legger til: [[sw:Papa Leo IX]] {{ Infoboks pave | navn = Leo IX| latin = Leo IX| bilde =| dåpsnavn = Bruno av Egisheim-Dagsburg| født = [[21. juni]] [[1002]]| fsted = [[Eguisheim]], [[Elsass]]| død = [[19. april]] [[1054]]| dsted = [[Roma]]| valgt = [[1949]]| innsatt = [[1049]]| salig = Kort tid etter sin død| hellig = ''De facto'' [[1087]]| fest = [[19. april]]| før = Damasus II| etter = Viktor II| }} '''Leo IX''', født '''Bruno av Egisheim-Dagsburg''' (født [[21. juni]] [[1002]] i [[Eguisheim]] / [[Elsass]], død [[19. april]] [[1054]] i [[Roma]]) var [[pave]] fra [[1049]] til [[1954]]. Han regnes som den mest betydningsfulle tyske paven i middelalderen. Han var sønn av en elsassisk greve kalt Bruno, og var i familie med keiser Konrad II. Han lot seg prestevie og arbeidet senere i keiserens kanselli. I [[1026]] ble han biskop av [[Toul]]. Etter [[Damasus II]]s død var Bruno, angivelig mot sin vilje, keiser Henrik IIIs ønskekandidat som pave. Han skal ha gått med på å akseptere et pavevalg bare dersom han ble valgt av Romas egne borgere og prester. Dette skjedde ved akklamasjon. Navnevalget Leo var antagelig programmatisk, og gikk tilbake til [[Leo I]], en pave som Bruno beundret både for hans mot (jfr. Leo Is opptreden mot hunnerkongen [[Attila]] i 452 og mot vandalerkongen [[Geiserik]] i 455) og som kirkelærer (jfr. Leo Is beslutning om Kristi natur under [[Konsilet i Kalkedon]] i 451). Det er også å anta at de (pseudo-)isidorske dekretaliers beretning om [[Den konstantinske skjenkelse]] spilte inn for navnevalget: Etter disse dokumenter som på 1000-tallet ble betraktet som ekte, var det nettopp Leo Is navn som knyttes til de angivelige hendelsene. Leo IX var den første som grep tilbake til disse dekretalier for å underbygge pavedømmets rettsgrunnlag for å herske over [[Kirkestaten|''Patrimonium Petri'']] (Kirkestaten). <ref>Bernd-Ulrich Hergemöller: ''Die Geschichte der Papstnamen'', Münster: Verlag Regensberg 1980, s. 51</ref> Leo var en ivrig reformator, som særlig bekjempet [[simoni]] og presteekteskap. Han nyorganiserte den kirkelige forvaltningsstruktur, og søkte å redusere italienernes kirkelige dominans. Gjennom omfattende reiser i hele Europa, var Leo også tilstede i områder som lå langt fra Roma. Han så også på seg selv som bindeleddet mellom den vanlige mann og kurien, og ifølge en anekdote skal han ha lagt en tigger i sin egen seng. Reimskonsilet i [[1049]] betegnet pave Leo IX som ''Universalis ecclesiae primas et apostolicus'' og gav dermed uttrykk for det latinske vestens nye selvbevissthet ovenfor det bysantinske østen. Leos planer om med en egen hær, og sammen med grekerne, fordrive normannerne fra Syd-Italia, mislyktes. Hans hær ble slått ved Civitate (Apulien). På invitasjon fra den bysantinske keiser Konstantin IX Monomachos, som var interessert i et forbund mot normannerne, kom det mellom patriarken Michael Kerullarios og de romerske kardinalene Humbert av Silva Candida og Fredrik av Lothringen til forhandlinger om en gjenopprettelse av den kirkelige enhet. Forhandlingene mislyktes på grunn av forhandlingsdeltagernes manglende ettergivenhet i spørsmål om liturgi og dogmatikk. [[1054]] ekskommuniserte Leo IX alle tilhengere av den ortodokse kirke, og bruddet mellom kirkene var endelig. Etter en kamp mot normanniske tropper utenfor Roma ble Leo tatt til fange og seks uker senere løslatt, svært syk. Han døde 19. april 1054 i Roma. :''I [[2005]] ble den tyske pave [[Benedikt XVI]] (Joseph Ratzinger) valgt på den hellige Leo IXs minnedag, den 19. april.'' ==Referanser og fotnoter== <div class="references-small" style="-moz-column-count:1; column-count:1;"> <references /> </div> {{Pave|forgjenger=[[Damasus II]]|etterfølger=[[Viktor II]]}} [[Kategori:Paver|Leo 09]] [[Kategori:Tyskere|Leo 09]] [[Kategori:Fødsler i 1002|Leo 09]] [[Kategori:Dødsfall i 1054|Leo 09]] [[ca:Lleó IX]] [[cs:Lev IX.]] [[de:Leo IX.]] [[en:Pope Leo IX]] [[es:León IX]] [[eo:Leono la 9-a]] [[fr:Léon IX]] [[gl:León IX, papa]] [[ko:교황 레오 9세]] [[id:Paus Leo IX]] [[it:Papa Leone IX]] [[jv:Paus Leo IX]] [[ka:ლეო IX]] [[sw:Papa Leo IX]] [[la:Leo IX]] [[hu:IX. Leó pápa]] [[mr:पोप लिओ नववा]] [[nl:Paus Leo IX]] [[ja:レオ9世 (ローマ教皇)]] [[pl:Papież Leon IX]] [[pt:Papa Leão IX]] [[ru:Лев IX (папа римский)]] [[fi:Pyhä Leo IX]] [[sv:Leo IX]] [[th:สมเด็จพระสันตะปาปาลีโอที่ 9]] [[uk:Лев IX (папа)]] [[zh:良九世]] 64082 3005795 2007-11-24T17:21:19Z SieBot 47103 robot legger til: [[sw:Papa Leo V]] {{Infoboks pave| navn=Pave Leo V| bilde=| latin=Leo V| dåpsnavn=Leo| født=Ukjent dato| fsted=[[Ardea]]| valgt=[[juli]] [[903]]| innsatt=[[juli]]/[[august]] 903| død=Muligens september [[903]]| dsted=[[Roma]]| salig=[[1887]]| hellig=| fest=| før=Benedikt IV| etter=Sergius III| }} '''Leo V''' (født ukjent dato, muligens død september [[903]]) var pave fra juli 903 til sin død en drøy måned senere. Han var fra Priapi i [[Ardea]], [[Italia]]. Da han ble valgt til pave var han [[kardinal]], og det ser ut til at han var kardinalprest i en kirke utenfor [[Roma]] - samtidige pavelister kaller ham en ''presbiter forensis'', noe som antyder dette. Den eneste handling vi kjenner til fra hans tid som pave er en [[pavelig bulle|bulle]] hvor han unntok [[kannik]]ene i [[Bologna]] fra skatt. Han ble i september 903 avsatt. Det er hevdet at han ble myrdet, og da antagelig av kardinal [[Kristoforus (motpave)|Kristoforus]]. Kristoforus tilranet seg paveembetet, men ble selv avsatt og henrettet av pave [[Sergius III]] i [[904]]. En annen mulighet, som mange historikere heller til, er at han døde av naturlige årsaker i fengsel. Det er i så fall mulig at hans dødsdato skal settes noe senere. {{Pave|forgjenger=[[Benedikt IV]]|etterfølger=[[Sergius III]]}} [[Kategori:Paver|Leo 05]] [[bg:Лъв V (папа)]] [[ca:Lleó V]] [[cs:Lev V.]] [[de:Leo V. (Papst)]] [[el:Πάπας Λέων Ε΄]] [[en:Pope Leo V]] [[es:León V (Papa)]] [[fr:Léon V (pape)]] [[gl:León V, papa]] [[ko:교황 레오 5세]] [[id:Paus Leo V]] [[it:Papa Leone V]] [[jv:Paus Leo V]] [[sw:Papa Leo V]] [[la:Leo V]] [[hu:V. Leó pápa]] [[nl:Paus Leo V]] [[pl:Papież Leon V]] [[pt:Papa Leão V]] [[ru:Лев V (папа римский)]] [[fi:Leo V (paavi)]] [[sv:Leo V (påve)]] [[th:สมเด็จพระสันตะปาปาลีโอที่ 5]] [[uk:Лев V]] [[zh:良五世]] 19966 3005776 2007-11-24T17:17:14Z SieBot 47103 robot legger til: [[sw:Papa Leo X]] {{ Infoboks pave | navn = Leo X| latin = Leo X| bilde=Raffael 040.jpg| dåpsnavn = Giovanni di Lorenzo de'Medici| født = [[11. desember]] [[1475]]| fsted = [[Firenze]], [[Italia]]| død = [[1. desember]] [[1521]]| dsted = [[Roma]]| valgt = [[9. mars]] [[1513]]| innsatt = [[11. mars]] [[1513]]| salig = Ikke saligkåret| hellig = Ikke saligkåret| fest = Ingen| før = Julius II| etter = Hadrian VI| }} '''Leo X''', født '''Giovanni di Lorenzo de' Medici''' (født [[11. desember]] [[1475]], død [[1. desember]] [[1521]]), var [[pave]] fra [[1513]] til sin død. ==Tidlig liv== Han var andre sønn av [[Lorenzo de' Medici]], som var ''de facto'' hersker i [[Firenze]], og Clarice [[Orsinifamilien|Orsini]]. Det ble tidlig bestemt at han skulle i kirkelig tjeneste, og bare syv år gammel fikk han [[tonsur]]en. I [[1483]], 8 år gammel, ble han [[abbed]] for [[kloster]]et Font Douce i [[bispedømme]]t Saintes i [[Frankrike]]; flere slike titler fulgte i de neste årene. Pave [[Sixtus V]] utnevnte ham til [[apostolisk protonotar]]. Da han var tolv begynte forhandlinger med pave [[Innocent VIII]] om å utnevne ham til kardinal. Paven hadde et nært forhold til Lorenzo, og gikk med på dette under forutsetning at det ikke ble offentliggjort før tre år senere. I ventetiden studerte Giovanni [[teologi]] og [[kirkerett]]. Han trivdes dårligere med dette enn med litteraturstudiene han hadde vært gjennom tidligere under [[humanisme|humanistene]] [[Bernardo Dovizi|Bibbiena]], [[Marsilio Ficino]] og [[Angelo Poliziano]]. ==Kardinal== [[11. mars]] [[1492]] ble hans kardinaltittel offentliggjort ([[promulgasjon|promulgert]]), og han bosatte seg senere samme måned i [[Roma]]. Brevet hans far sendte med ham har blitt berømt; i dette anmoder han Giovanni om å vise seg som ærbar, dydig og eksemplarisk. Bare få måneder senere døde både hans far og Innocent VIII. Å miste både sin mektige far og sin største velgjører var at hardt slag for Giovannis karriere. Lorenzos død betydde også slutten på en fredelig periode i [[Italia]], som nå ble rammet av både invasjoner og indre strid. Han flyttet til [[Ravenna]], som var en tryggere by for ham enn Roma. En følge av den [[Frankrike|franske]] invasjonen som fulgte var at [[Medici]]familien ble sendt bort fra Firenze i november [[1494]]. Giovanni var selv i Firenze da dette skjedde, og måtte flykte fra byen forkledd som [[fransiskanere|fransiskanermunk]]. Giovanni forsøkte å gjøre motstand mot utviklingen, men måtte søke tilflukt i [[Bologna]]. Han hadde mistet all sin politiske innflytelse, og hadde et dårlig forhold til Innocents etterfølger, [[Alexander VI]]. Han reiste i en periode i utlandet sammen med venner, og bosatte seg deretter igjen i Roma, hvor han levde tilbaketrukket. Da pave [[Julius II]] ble syk i [[1511]] så Giovanni muligheten til å fremme seg selv som mulig etterfølger. Han fikk viktige oppdrag som [[pavelig legat]] til Bologna og [[Romagna]]. Han så også at det var muligheter for at Medicifamilien igjen kunne få makten i Firenze. De styrende kretser der hadde tatt side for [[Pisa]] i en konflikt med paven, og paven så at det å få en Medici til makten i byen kunne bringe den tilbake på hans side. Planen fikk et tilbakeslag da den pavelige hæren tapte et slag mot franskmennene ved [[Ravenna]], og Giovanni ble tatt til fange. Det viste seg dog raskt at franskmennene ikke klarte å utnytte seieren, og de mistet alle sine områder i Italia. Giovanni klarte å flykte fra fangenskapet. I september [[1512]] kom Medicifamilien igjen til makten i Firenze. ==Pontifikat== [[Bilde:Raffael 042.jpg|thumb|250px|Pave Leo X iført [[camauro]].]] Julius II døde [[21. februar]] [[1513]]. [[9. mars]] samme år ble Giovanni valgt til pave, og tok navnet Leo X. Han var da 38 år gammel; svært ung til et slikt embete. I den første opptellingen fikk han bare én stemme, men dette ser ut til å ha vært planlagt. Det finnes flere eksempler på at en sterk kandidat har blitt fremmet først et stykke ut i den langvarige valgprosessen, slik at han kan fungere som kompromisskandidat. Det fortelles at han skal ha sagt til sin bror Guiliano at «siden Gud har gitt oss pontifikatet, la oss nyte det». Det er usikkert om dette er sant, men han ble raskt kjent for en overdådig livsstil med parader gjennom Roma og middager med 65 retter. Den pavelige husholdning brukte mer enn dobbelt så mye penger pr. år som det Julius II hadde gjort. Paradene og annen underholdning gjorde ham elsket blant folket i Roma, men noen kardinaler ble svært misfornøyd, og skal ha planlagt å drepe ham med gift. Planen ble aldri utført. Samtidig var Leo svært gavmild overfor veldedige formål, blant annet overfor fattige, arbeidsløse soldater, [[pilegrim]]mer, funksjonshemmede og andre vanskeligstilte. Mer enn 6.000 [[dukat]]er skal ha blitt delt ut hvert år til veldedige formål. Han oppfylte også sine religiøse plikter, da han feiret [[messe (katolsk)|messe]] og ba [[tidebønn]]ene daglig, men hans fromhet strakk seg sjelden utover minimumskravet. Hans interesse for litteratur førte til at han la stor vekt på å styrke [[Vatikanbiblioteket]]. Blant de som virket som sjefsbibliotekarer der i hans tid var Inghirami og humanisten Beroaldo. Han fikk også det romerske universitetet på bena igjen, etter at det i lengre tid hadde forfalt. Dessverre førte hans manglende økonomiske sans til at tiltakene ikke ble langvarige. Leo markerte seg også som kunstelsker, og han satte særlig malerkunsten høyt. Blant de malerne han bestilte verker fra var [[Raffaele Santi|Rafael]], som hadde kommet til Roma under Julius II. [[Rafaels stanzer]] ble fullført under Leos pontifikat, og i det tredje rommet er det en referanse til Leo i form av bilder av pavene [[Leo III]] og [[Leo IV (pave)|Leo IV]]. Skulptur ble derimot ikke satt så høyt av ham, og [[Michelangelo Buonarotti|Michelangelo]] hadde få oppdrag i denne perioden. Byggingen av den nye [[Peterskirken]] pågikk fortsatt, og Leos hovedarkitekt for arbeidet var [[Donato Bramante|Bramante]]. Den [[Hellige Stol]]s kasser var langt fra bunnløse, og etter bare to år var pengene som Julius II hadde etterlatt seg brukt opp. I løpet av sin tid på pavestolen skal han ha brukt omkring 4,5 millioner dukater, og han etterlot seg en gjeld på 400.000 dukater. [[Femte Laterankonsil]], som hadde begynt i [[1512]], ble avsluttet av Leo i [[1520]]. Blant dekretene fra konsilet var en instruksjon om at bare verdige personer skulle utnevnes som abbeder; Leo var selv et eksempel på uskikken med å utnevne personer fra mektige familier til slike embeter uten hensyn til deres skikkethet. Det ble også vedtatt en rekke reformer for [[den romerske kurie]]. ===Pave Leo og reformasjonen=== Leo skal ha gått sammen med [[dominikanerne|dominikaneren]] [[Johann Tetzel]], som solgte [[avlat]]sbrev. Om dette er riktig er usikkert, da mye av de samtidige tekster har preg av propaganda. Men det står klart av paven i det minste ikke gjorde noe for å stoppe uskikken med å selge avlatsbrev. Dette var en av tingene som fikk [[augustinerne|augustinermunken]] [[Martin Luther]] til å forfatte sine [[Luthers 95 teser|95 teser om avlatshandelen]], et sentralt punkt i utviklingen av [[reformasjonen]]. Leo [[ekskommunikasjon|ekskommuniserte]] Luther [[3. januar]] [[1521]] i [[pavelig bulle|bullen]] ''[[ Docet Romanum Pontificem]]''. ===Pave Leo og Norge=== I [[1521]] ble den religiøse kult rundt norskekongen [[Håkon V Magnusson]] ([[1299]]-[[1319]]) approbert av paven. Denne rettsakten var riktignok noe annet en en regulær helligkåring, men i sin effekt var den det samme. Dette skjedde på bakgrunn av en søknad fra den daværende dansk-norske kongen Christian II. Ved slike stadfestelser gies det vanligvis tillatelse til alt det som tilkommer en helgen, bortsett fra at kulten rundt vedkommende er begrenset til den kirken hvor han er gravlagt. Det ble faktisk gitt tillatelse fra paven til å foreta skrinlegging av hellig Håkon på et eget alter i [[Mariakirken, Oslo|Mariakirken i Oslo]]. Presteskapet fikk også tillatelse til å holde messe for ham, helligholde hans dødsdag ([[8. mai]]) og ellers utføre det meste av det som knyttes til en regulær helgenkult. ==Eksterne lenker== *[http://www.fordham.edu/halsall/source/lorenzomed1.html Lorenzo de'Medicis brev til sin sønn] {{wikiquote2|Leo X}} {{Pave|forgjenger=[[Julius II]]|etterfølger=[[Hadrian VI]]}} [[Kategori:Paver|Leo 10]] [[Kategori:Italienske kardinaler|Medici]] [[Kategori:Italienske katolske biskoper|Medici]] [[Kategori:Fødsler i 1475]] [[Kategori:Dødsfall i 1521]] [[bg:Лъв X (папа)]] [[ca:Lleó X]] [[cs:Lev X.]] [[da:Pave Leo 10.]] [[de:Leo X.]] [[et:Leo X]] [[en:Pope Leo X]] [[es:León X]] [[eo:Leono la 10-a]] [[fr:Léon X]] [[gl:León X, papa]] [[ko:교황 레오 10세]] [[hr:Lav X.]] [[id:Paus Leo X]] [[it:Papa Leone X]] [[he:לאו העשירי]] [[jv:Paus Leo X]] [[ka:ლეო X]] [[sw:Papa Leo X]] [[la:Leo X]] [[lt:Leonas X]] [[hu:X. Leó pápa]] [[nl:Paus Leo X]] [[ja:レオ10世 (ローマ教皇)]] [[pl:Leon X]] [[pt:Papa Leão X]] [[ru:Лев X (папа римский)]] [[sk:Lev X.]] [[sl:Papež Leon X.]] [[fi:Leo X]] [[sv:Leo X]] [[th:สมเด็จพระสันตะปาปาลีโอที่ 10]] [[uk:Лев Х (папа римський)]] [[zh:良十世]] 354417 3184324 2008-01-09T19:54:57Z Alexbot 64091 robot legger til: [[is:Leó 11.]] {{ Infoboks pave | navn = Leo XI| latin = -| bilde = Leo_XI_2.jpg| dåpsnavn = Alessandro Ottaviano de Medici| født = [[2. juni]] [[1535]]| fsted = [[Firenze]], [[Italia]]| død = [[27. april]] [[1605]]| dsted = [[Roma]]| valgt = | innsatt = [[1. april]] [[1605]]| salig = -| hellig = -| fest = -| før = Klemens VIII| etter = Paul V| }} '''Pave Leo XI''', ''Alessandro Ottaviano de Medici'' (født [[2. juni]] [[1535]] i [[Firenze]]; død [[27. april]] [[1605]] i [[Roma]]) var en av [[Den katolske kirke|Den katolske kirkes]] [[pave|paver]]. Han var pave fra 1. april til 27. april 1605. {{Pave|forgjenger=[[Klemens VIII]]|etterfølger=[[Paul V]]}} [[Kategori:Fødsler i 1535]] [[Kategori:Dødsfall i 1605]] [[Kategori:Paver]] [[bg:Лъв XI]] [[ca:Lleó XI]] [[de:Leo XI.]] [[et:Leo XI]] [[el:Πάπας Λέων ΙΑ΄]] [[en:Pope Leo XI]] [[es:León XI]] [[fr:Léon XI]] [[gl:León XI, papa]] [[ko:교황 레오 11세]] [[id:Paus Leo XI]] [[is:Leó 11.]] [[it:Papa Leone XI]] [[jv:Paus Leo XI]] [[ka:ლეო XI]] [[sw:Papa Leo XI]] [[la:Leo XI]] [[hu:XI. Leó pápa]] [[mr:पोप लिओ अकरावा]] [[nl:Paus Leo XI]] [[ja:レオ11世 (ローマ教皇)]] [[pl:Leon XI]] [[pt:Papa Leão XI]] [[ru:Лев XI (папа римский)]] [[fi:Leo XI]] [[sv:Leo XI]] [[th:สมเด็จพระสันตะปาปาลีโอที่ 11]] [[zh:良十一世]] 54196 3005763 2007-11-24T17:14:39Z SieBot 47103 robot legger til: [[sw:Papa Leo XII]] {{ Infoboks pave | navn = Leo XII| latin = Leo XII| bilde = Leo XII.jpg| dåpsnavn =Annibale della Genga| født = [[22. august]] [[1760]]| fsted = ?| død = [[10. februar]] [[1829]]| dsted = [[Roma]]| valgt = [[28. september]] [[1823]]| innsatt = kronet [[5. oktober]] [[1823]]| salig = -| hellig = -| fest = - | før = Pius VII | etter = Pius VIII }} Pave '''Leo XII''', født ''''' Annibale Francesco Clemente Melchior Girolamo Nicola Della Genga''''' (født [[22. august]] [[1760]] kanskje i Genga ved [[Spoleto]], død [[10. februar]] [[1829]] i [[Roma]]), var pave fra [[28. september]] [[1823]] til sin død. ==Oppvekst, tidlig karriere== Han ble født inn i en adelig familie fra La Genga, en liten by i [[provinsen Ancona]]. Han var sønn av grev Flavio della Genga og grevinne Maria Luisa Periberti di Fabriano, og var den sjette av deres ti barn. Hans faktiske fødested er usikkert, men de mest sannsynlige stedene er familiens slott i Genga, [[Ancona]] og Spoleto. Han fikk sin utdannelse ved ''Collegio Campana'' i [[Osimo]] (avslutning i [[1773]], ''Collegio Piceno'' i Roma (avsl. [[1778]] og ''Accademia dei Nobili Ecclesiastici'' i Roma. Han ble presteviet i Roma den [[14. juni]] [[1783]] med dispens fra den kanoniske minstealder. I 1790 fikk Genga fordelaktig oppmerksomhet for sin taktfulle preken til minne om keiser [[Josef II av det tysk-romerske rike|Josef II]]. ==I pavenes tjeneste== I [[1792]] gjorde pave [[Pius VI]] ham til sin privatsekretær og i [[1794]] ble han gjort til titulær-[[erkebiskop]] av [[Tyros]], og bispeviet av [[Henry Benedict Mary Stuart|Stuart]]. Han ble sendt til [[Luzern]] i [[Sveits]] som [[nuntius]]. I [[1794]] ble han overført til [[Köln]] for å være nuntius der, men på grunn av krig måtte han forlegge sin residens til [[Augsburg]] istedet. I de over 20 årene han var i [[Tyskland]] fikk han flere ærefulle og vanskelige oppdrag som gjorde at han kom i kontakt med hoffene i [[Dresden]], [[Wien]], [[München]] og [[Württemberg]], samt med [[Napoleon]]. Det var da han og kardinal [[Giovanni Battista Caprara|Caprara]] ble sendt til [[Paris]] for å forhandle på Pavestolens vegne med [[Napoleon]] - oppdraget slo feil. Etter avskaffelsen av Kirkestaten ble han av franskmennene behandlet som en statsfange og han levde i noen år i klosteret Monticelli. Han fordrev tiden med musikk og fuglejakt, noe som han fortsatte med også etter å ha blitt valgt til pave. I [[1814]] ble Della Genga nuntius i [[Paris]] og valgt til å overrekke pave [[Pius VII]]s gratulasjoner til [[Ludvig XVIII av Frankrike]], som kom til makt etter [[Napoleon]]s nederlag. ==Kardinal== I [[1816]] ble han utnevnt til kardinalprest knyttet til ''Basilica di Santa Maria Maggiore'' og kort tid etter utnevnt til biskop av [[Senigallia|Sinigaglia]] (med personlig tittel som [[erkebiskop]]). På grunn av sin svake helse søkte han avskjed fra dette bispeembedet allerede etter et halvt år, i september [[1816]], uten engang å ha reist til byen. I [[1820]] utnevnte pave [[Pius VII]] ham til sin generalvikar for bispedømmet [[Roma]]. I [[Roma]] oppstod det på denne tiden rykter om at kardinalen hadde en lite passende fremferd i det private. Det gjaldt særlig et påstått forhold med kona til [[Sveitsergarden]]s kommandant. Etter at han ble valgt til pave, ble det diktet små nidvers, som dette: <small>''Passando della Genga, un forestiero''<br> ''domandò. "Questi è il Santo Padre, è vero?"''<br> ''Ma il capitano de' Svizzeri che udì,''<br> ''rispose: "Santo no, ma padre sì"''</small> ==Pavevalget== I [[konklavet 1823]] ble han valgt til pave den [[28. september]] selv om det var aktiv motstand fra [[Frankrike]]. Han var den pro-østerrikske ''"zelanti"''-fraksjonens kandidat. Den østerrikske keiser [[Frans I av Østerrike|Franz I]] hadde - med rette - ansett det som tenkelig at en annerledes sinnet kardinal, kardinal [[Antonio Gabriele Severoli|Severoli]], kunne bli valgt, og ønsket å forhindre det. Gjennom kardinal [[Giuseppe Alberoni]] nedla han derfor østerriksk veto mot et slik utfall straks Severolis stemmetall kom så høyt opp at et valg var overhengende. Da Della Genga ved den 51. avstemningen fikk det tilstrekkelige stemmetall den [[27. september]] ville han av helsegrunner først ikke godta valget, og påpekte tårefull for kardinalene at de hadde valgt "en død mann". Men da kardinalene insisterte på at det var hans plikt å takke ja, aksepterte han valget dagen etter, og tok navnet Leo XII. Han ble kronet den [[5. oktober]] [[1823]] av kardinal [[Fabrizio Ruffo]]. Det er mulig at det var nettopp hans svekkede helse som gjorde at han fikk det tilstrekkelige antall valgstemmer. ==Pontifikat== Han ble etterhvert frisk igjen, og skulle regjere i seks år. Men det gikk ikke bedre før han i desember 1823 hadde vært døden meget nær. Han frisknet til på det mange mente måtte være en mirakuløst vis. Blant den nye paves første tiltak var enkelte ikke særlig vellykkede forsøk på å få bukt på bandittplagen og løslevnedheten i områdene Maritima og Campagna i Kirkestaten. Han beordret også jødene tilbake til ghettoen. De hadde flyttet inn i selve Roma by under revolusjonen. På den annen side fikk han utvidet dette romerske jødekvarteret vesentlig. Disse tiltakene var typiske for Leo XIIs temperament og politikk. Det var noe patetisk over kontrasten mellom den klokskap og mesterlige energi han utviste som kirkeleder, og den ukyndighet han utviste som hersker over Kirkestaten. Til [[Statssekreteriatet|statssekretær]] utnevnte Leo XII først den 80-årige kardinal [[Giulio Maria della Somaglia]]. Kardinal [[Ercole Consalvi]] som hadde gjort en så strålende innsats under det forrige pontifikatet, men han var syk og døde etter fire måneder. Han gjorde slik bare begenset tjeneste som rådgiver for utenrikspolitikken. I [[1828]] ble den bedre skikkede kardinal [[Tommaso Bernetti]] utnevnt til statssekretær, og også han fulgte i kardinal [[Ercole Consalvi|Consalvi]]s fotspor. Paven kunne inngå en rekke konkordater som var fordelaktige for Kirken. Han arbeidet for å sikre katolikkene i [[Storbritannia]] og [[Russland]] kirkelig frihet, og kom med tildels virksomme mottiltak mot den protestantiske forfølgelse av katolikker i [[Nederland]]. Leo XII gjennomdrev også kuriereformer, og førte et strengt regime i Kirkestaten. Han bekjempet en rekke liberale ideer og bevegelser, og med særlig styrke gjaldt det [[carbonari]]ene og [[Frimureri|frimureriet]], som ble fordømt på nytt i [[1825]]. Han arbeidet også for en reform av [[Indekskongregasjonen]]s liste over forbudte bøker, og fjernet blant annet noen av [[Galileo Galilei]]s verker fra den. Men det han ble husket mest for i ettertiden, var [[Det hellige år]] [[1825]], som var en stor suksess med uventet stor deltakelse. Leo XII var personlig meget sparsom, og han reduserte skattene i Kirkestaten, gjorde rettspleien mindre kostbar, og var i stand til å finansiere enkelt offentlige forbedringer. Men han etterlot seg finansene i en mer rotete stand enn han hadde mottatt dem. Leo hadde et sterkt temperament og var hardt arbeidende selv om helsa skrantet. Han døde i Roma den [[10. februar]] [[1829]]. Nyheten om hans bortgang ble mottatt av folket med utilslørt glede. Hans styre hadde vært upopulært i Roma og i Kirkestaten, og han hadde ved forskjellige uheldige tiltak gjort det vanskeligere for sine etterfølgere å løse de nye problemer de ble stilt overfor. {{Pave|forgjenger=[[Pius VII]]|etterfølger=[[Pius VIII]]}} [[Kategori:Paver|Leo 12]] [[Kategori:Fødsler i 1760]] [[Kategori:Dødsfall i 1829]] [[Kategori:Italienske kardinaler|Della Genga]] [[Kategori:Italienske katolske biskoper|Della Genga]] [[ca:Lleó XII]] [[cs:Lev XII.]] [[de:Leo XII.]] [[et:Leo XII]] [[en:Pope Leo XII]] [[es:León XII]] [[eo:Leono la 12-a]] [[eu:Leon XII.a]] [[fr:Léon XII]] [[gl:León XII, papa]] [[ko:교황 레오 12세]] [[id:Paus Leo XII]] [[it:Papa Leone XII]] [[jv:Paus Leo XII]] [[ka:ლეო XII]] [[sw:Papa Leo XII]] [[la:Leo XII]] [[mr:पोप लिओ बारावा]] [[nl:Paus Leo XII]] [[ja:レオ12世 (ローマ教皇)]] [[pl:Leon XII]] [[pt:Papa Leão XII]] [[ro:Papa Leon al XII-lea]] [[ru:Лев XII (папа римский)]] [[sk:Lev XII.]] [[fi:Leo XII]] [[sv:Leo XII]] [[th:สมเด็จพระสันตะปาปาลีโอที่ 12]] [[vec:Papa Leon XII]] [[war:Papa León XII]] [[zh:良十二世]] 48617 3063400 2007-12-10T08:46:31Z JAnDbot 15909 robot legger til: [[be:Леў XIII, папа рымскі]] {{ Infoboks pave | navn = Leo XIII| latin = Leo XIII| bilde =Papst leo xiii a.jpg| dåpsnavn = Vincenzo Gioacchino Raffaele Pecci| født = [[2. mars]] [[1810]]| fsted = [[Carpineto Romano]], [[Italia]]| død = [[20. juli]] [[1903]]| dsted = [[Vatikanstaten|Vatikanet]]| valgt = [[20. februar]] [[1878]]| innsatt = [[3. mars]] [[1878]]| salig = -| hellig = -| fest = -| før = Pius IX| etter = Pius X| }} '''Leo XIII''' (født '''Gioacchino Vincenzo Raffaele Pecci''' [[2. mars]] [[1810]], død [[2. juli]] [[1903]]) var [[Den katolske kirke]]s [[pave]] fra [[20. februar]] [[1878]] til sin død. Pecci ble født i [[Carpineto Romano]] i [[Italia]], som det sjette av syv barn av Ludovico Pecci og Anna Prosperi Buzzi. Han fikk som grunnskoleutdanning hos [[Jesuittordenen|jesuittene]] i [[Viterbo]], og studerte deretter ved flere institusjoner i [[Roma]]. I [[1836]] tok han doktorgraden i teologi, bare 26 år gammel. Få år senere tok han også en doktorgrad ''utroque iuris'', det vil si i både kirke- og sivilrett. Han ble [[ordinasjon|presteviet]] i desember [[1837]], og var på det tidspunkt allerede i virksomhet ved [[Den romerske kurie]]. I [[1843]] ble han titularerkebiskop av Damietta. Tre år seere ble han [[Perugia erkebispedømme|erkebiskop av Perugia]], en stilling han ble meget populær i. Ved [[konsistoriet desember 1853]] kreerte pave [[Pius IX]] ham til [[kardinal]]prest. I [[1877]] ble han [[camerlengo|Den hellige romerske kirkes camerlengo]]. Han deltok ved [[konklavet 1878]], hvor han selv ble valgt til pave. Han ble kronet av kardinal [[Teodolfo Mertel]] i [[Peterskirken]] den [[3. mars]] 1878. Kardinal Mertel var den nest eldste kardinaldiakonen. Normalt skulle protokardinaldiakonen, den eldste, stått for kroningen, men [[ Prospero Caterini]] var syk og kunne ikke delta i seremonien. Som pave arbeidet han spesielt for å finne en forståelse av forholdet mellom kirken og den moderne verden. I [[1864]] hadde Pius IX gitt ut ''[[Syllabus errorum]]'', en liste på 80 punkter over det han mente var det vitenskapelige, rasjonalistiske og sekularistiske samfunnets [[heresi|kjetterske]] innstillinger, samtidig som han bekreftet [[skolastikk]]ens tanker omkring forholdet mellom vitenskap og religion. Pius' innstilling til vitenskapen hadde ikke vært helt uforsonling; blant annet hadde han åpnet Vatikanets arkiver for utvalgte historikere. Leo bygde videre på dette, og åpnet blant annet en rekke nye seminarer for å sørge for bedre utdanning for prestene. Leo var den første pave som uttalte seg til fordel for [[Frankrike|den franske republikken]], noe som opprørte mange franske monarkister. Han uttrykte dog skepsis mot fullt demokrati. I forholdet til [[Italia]], som hadde vært meget anstrengt etter at [[Pavestatene]] ble innlemmet i det forente Italia under Pius IXs tid, oppnådde han mindre. Han fortsatte med pavens selvpålagte innesperring i Vatikanet, og insisterte på at italienske katolikker ikke skulle stemme ved nasjonale valg eller ha embeter i den italienske staten. Hans [[encyklika]] ''[[Rerum Novarum]]'' fra [[1891]] inneholdt kritikk av både [[kapitalisme]] og [[kommunisme]]. Den tok for seg rettigheter og plikter forbundet med arbeid og kapital, og var et sentralt dokument i utviklingen av den katolske sosiallære. I dokumentet slo paven blant annet fast at alle, også arbeidere, har rett til å danne sammenslutninger. Dermed hadde arbeiderne paven på sin side i kampen for å danne fagforeninger. Dette var banebrytende tanker, ettersom det i flere land i Europa var forbudt å danne fagforeninger; i Tyskland var det ikke før etter [[første verdenskrig]]s slutt av det ble tillatt. For perspektivet skyld kan det nevnes at i Norge ble [[Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon]] dannet først omkring et tiår senere. I en annen encyklika, ''[[Providentissimus Deus]]'' fra [[1893]], oppfordret han til økt studium av [[Bibelen]], og advarte mot rasjonalistiske tolkninger som fornektet læren om guddommelig inspirasjon. Han kom i [[1896]] med svaret på et spørsmål som lenge hadde vært uavklart i forhold til [[Den anglikanske kirke]], da han i [[pavelig bulle|bullen]] ''[[Apostolicae Curae]]'' slo fast at anglikanske ordinasjoner ikke er gyldige etter katolsk sakramentsteologi. [[Den ortodokse kirke]]s og de [[orientalske ortdokse kirker]]s ordinasjoner regnes som gyldige etter samme målestokk. Leo fordømte også [[frimureri]] og forbød katolikker å være medlemmer av Frimurerordenen. Leo var den første pave hvis stemme ble tatt opp. Opptaket er bevart. I løpet av hans pontifikat vokste antalle [[religiøs orden|religiøse ordener]], og det ble opprettet mange nye [[bispedømme]]r. Da han døde i [[Det apostoliske palass]] [[20. juli]] [[1903]] var han den pave som hadde sittet tredje lengst, dersom man regner med [[Apostelen Peter]]. Han ble slått av sin forgjenger Pius IX, og har senere blitt slått av [[Johannes Paul II]]. Han ble gravlagt i Peterskirken, men ble i [[1924]] flyttet til [[Laterankirken]] da gravmonumentet kardinalene reiste for ham der var ferdig. {{Pave|forgjenger=[[Pius IX]]|etterfølger=[[Pius X]]}} {{Link UA|fi}} [[Kategori:Paver|Leo 13]] [[Kategori:Italienske kardinaler|Pecci]] [[Kategori:Italienske katolske biskoper|Pecci]] [[Kategori:Fødsler i 1810]] [[Kategori:Dødsfall i 1903]] [[be:Леў XIII, папа рымскі]] [[bg:Лъв XIII]] [[ca:Lleó XIII]] [[cs:Lev XIII.]] [[cy:Pab Leo XIII]] [[da:Pave Leo 13.]] [[de:Leo XIII.]] [[et:Leo XIII]] [[en:Pope Leo XIII]] [[es:León XIII]] [[eo:Leono la 13-a]] [[eu:Leon XIII.a]] [[fr:Léon XIII]] [[ga:Pápa Leo XIII]] [[gl:León XIII, papa]] [[ko:교황 레오 13세]] [[hr:Lav XIII.]] [[id:Paus Leo XIII]] [[it:Papa Leone XIII]] [[jv:Paus Leo XIII]] [[ka:ლეო XIII]] [[sw:Papa Leo XIII]] [[la:Leo XIII]] [[hu:XIII. Leó pápa]] [[mr:पोप लिओ तेरावा]] [[nl:Paus Leo XIII]] [[ja:レオ13世 (ローマ教皇)]] [[oc:Leon XIII]] [[pl:Papież Leon XIII]] [[pt:Papa Leão XIII]] [[ro:Papa Leon al XIII-lea]] [[ru:Лев XIII (папа римский)]] [[simple:Pope Leo XIII]] [[sk:Lev XIII.]] [[fi:Leo XIII]] [[sv:Leo XIII]] [[th:สมเด็จพระสันตะปาปาลีโอที่ 13]] [[uk:Лев XIII]] [[war:Papa León XIII]] [[zh:良十三世]] 66450 286166 2005-07-26T17:54:43Z Jon Harald Søby 1456 Leo XIII (Pecci) flyttet til Leo XIII: tilbakeflytting #redirect [[Leo XIII]] 66449 286164 2005-07-26T17:54:43Z Jon Harald Søby 1456 Leo XII (Della Genga) flyttet til Leo XII: tilbakeflytting #redirect [[Leo XII]] 66448 286162 2005-07-26T17:54:42Z Jon Harald Søby 1456 Leo X (de' Medici) flyttet til Leo X: tilbakeflytting #redirect [[Leo X]] 48622 245864 2005-04-27T22:32:54Z Cnyborg 507 #REDIRECT [[Leo XIII]] #REDIRECT [[Leo XIII]] 20076 3005693 2007-11-24T16:56:43Z SieBot 47103 robot legger til: [[sw:Papa Liberius]] {{ Infoboks pave | navn = Liberius| latin = Liberius| bilde=| dåpsnavn = Liberius| født = Ukjent dato| fsted = antagelig i [[Roma]]| død = [[366]]| dsted = &nbsp;| valgt = [[17. mai]] [[352]]| innsatt = [[22. mai]] [[352]]| salig = Ikke saligkåret| hellig = Ikke helligkåret, men til tider omtalt som helgen| fest = [[23. september]] (uoffisiell)| før = Julius I| etter = Damasus I| }} '''Liberius''' (død [[24. september]] [[366]] i [[Roma]]) var [[pave]] fra [[352]] til sin død. Selv om han til tider har blitt æret som [[helgen]], er han aldri formelt akseptert som det; han er den første pave som ikke oppnådde helgenstatus. Ingenting er kjent om hans liv før han ble valgt bortsatt fra at hans far muligens het Augustus, at han muligens var født i Roma, og at han antagelig var [[diakon]] i Roma. Liberius ble valgt til pave [[17. mai]] [[352]], og skal ha blitt innsatt i embetet [[22. mai]]. Den første handlingen som er kjent fra hans pontifikat er at han skrev til keiser [[Konstantius II]], som i [[353]] og [[354]] holdt til i [[Arles]]. Paven ønsket å samle et konsil i [[Aquileia]] for å vurdere tiltakene mot [[Athanasius av Alexandria]], som hadde falt i unåde etter striden med [[arianisme|arianerne]]. Keiseren, som selv hadde sterke arianske sympatier, ønsket å forene alle kristne i riket, og krevde da at hans form for [[kristendom]] skulle ligge til grunn for dette. Pavens sendebud, Vincent av Capua, ble av keiseren tvunget til å akseptere fordømmelsen av [[patriarken av Jerusalem]]. I [[355]] nektet Liberius, sammen med blant andre [[Eusebius av Vercelli]], [[Dionysius av Milano]], [[Hilarius av Poitiers]] og [[Lucifer av Cagliari]], å skrive under på fordømmelsen av Athanasius etter et konsil i [[Milano]] hvor keiseren tvang gjennom sin vilje. Keiseren forviste Liberius til [[Thrakia]], og [[erkediakon]]en [[Felix II (motpave)|Felix II]] ble valgt til ny pave. Det var lenge tvil rundt hvilken status de hadde, men man kom med tiden til at Liberius var ulovlig avsatt, og at Felix dermed var ulovlig valgt og må regnes som [[motpave]]. Felix fikk ingen støtte fra folket i Roma, hvilket gjorde hans oppgave vanskelig. Etter to år i eksil gikk Liberius med på å skrive under på en erklæring hvor han oppga ordet 'homoousius' ('av samme vesen') i den [[nikenske trosbekjennelse]], han sluttet å støtte Athanasius og han aksepterte [[kommunion]] med arianerne. Dette var klart i strid med vedtakene fra [[konsilet i Nikea]], og Liberius ble i ettertid sterkt klandret for dette. Erklæringen er den viktigste grunnen til at han ikke regnes som helgen. Det er ingen tvil om at det må ha skjedd under sterkt press, men kirken stilte på denne tiden svært strenge krav til sine hyrder. Han ble tilbakekalt til Roma, men kom ikke dit før et år senere av hensyn til Felix II. Keiserens intensjon var at de to skulle styre kirken sammen, men da Liberius kom tilbake ble Felix jaget ut til en av Romas forstader av folket. Liberius og Felix klarte å komme fram til en avtale som gjorde det mulig å få kirkens styre til å fungere. I [[359]] ble det avholdt et konsil i [[Rimini]], der verken Liberius eller Felix var tilstede. Etter Konstantius IIs død i [[361]] annullerte Liberius dekretene som var gitt av dette konsilet. Det var nå ikke lenger noen innblanding fra keiseren i [[teologi]]ske spørsmål - den nye keiseren, [[Julian den frafalne]] var ikke kristen. De biskopene som hadde signert men senere trukket tilbake sin støtte til dekretene fikk beholde sine embeter. Han valgte også å modifisere kommunionen med arianerne, slik at bare de mer moderate fikk adgang. Liberius sto bak byggingen av ''Santa Maria Maggiore'', en av de fire [[patriarkalbasilika]]ene i Roma. Den ble opprinnelig kalt ''Basilica Liberiana'' etter ham. En legende forteller at kirken ble bygget etter et overraskende snøfall [[15. august]] (i den varmeste måneden i Roma), da snøen tegnet opp grunnplanen til en kirke på en åpen tomt i byen. Hendelsen, enten den er sann eller ikke, feires fortsatt som festen for ''Vår Frue av Snøen'' og som vigselsfest for basilikaen. Liberius' navn er også knyttet til den [[liberianske katalog]], en [[liste over paver]] som begynner med [[Apostelen Peter|Peter]] og slutter med Liberius. Han døde av naturlige årsaker [[24. september]] [[366]]. Etter hans død brøt det ut opptøyer i Roma, og skylden for dette er i stor grad lagt på Liberius, som var for svak til å holde den romerske menighet samlet. {{Pave|forgjenger=[[Julius I]]|etterfølger=[[Damasus I]]}} [[Kategori:Paver]] [[Kategori:Dødsfall i 366]] [[bg:Либерий]] [[ca:Liberi I]] [[cs:Liberius]] [[da:Pave Liberius 1.]] [[de:Liberius (Bischof von Rom)]] [[el:Πάπας Λιβέριος]] [[en:Pope Liberius]] [[es:Liberio]] [[fr:Libère]] [[gl:Liberio, papa]] [[ko:교황 리베리오]] [[it:Papa Liberio]] [[sw:Papa Liberius]] [[la:Liberius]] [[hu:Liberius pápa]] [[mr:पोप लायबेरियस]] [[nl:Paus Liberius]] [[pl:Papież Liberiusz]] [[pt:Papa Libério]] [[ro:Papa Liberiu]] [[ru:Либерий (папа римский)]] [[fi:Liberius]] [[sv:Liberius]] [[uk:Ліберій]] 34034 3318790 2008-02-08T21:42:33Z WeggeBot 9691 robot legger til: [[mk:Папа Линус]] {{ Infoboks pave | navn = Linus|latin = Linus| bilde=Papst linus.jpg| dåpsnavn = Linus| født = Ukjent dato| fsted = [[Volterra]] i [[Toscana]]| død = [[79]]| dsted = [[Roma]]| valgt = ca. [[68]]| innsatt = ca. [[68]]| salig = -| hellig = Kort tid etter sin død| fest = [[23. september]]| før = Apostelen Peter|Peter| etter = Kletus| }} '''Linus''' (død [[79]]) var [[pave]] fra ca. [[68]] til sin død. Han var den andre pave, rett etter [[Apostelen Peter]]. Ifølge [[Tertullian]] ble Peter etterfulgt av [[Klemens I]], men dette er i strid med alle andre kilder, og det er ingen grunn til å feste lit til det. Det er uklart når Linus ble pave. Peter led martyrdøden i [[64]] eller [[67]], og de fleste kilder sier at han ble pave i 67 eller 68. [[Den hellige stol]] skriver i sin offisielle paveliste at det var i 68. [[Eusebius av Cæsarea]] hevder det var i [[69]], ''[[Catholic Encyclopedia]]'' sier [[64]], ''[[Liber Pontificalis]]'' [[56]] og ''[[Den liberianske katalog]]'' [[55]]. Det er mulig at han var Peters hjelpebiskop fra 55 eller 56, og at dette er årsaken til den tidlige dateringen i noen kilder. Ifølge [[Ireneus av Lyon]], i ''Adversus haereses'' III.iii.3, var pave Linus identisk med den Linus som nevnes av [[Apostelen Paulus|Paulus]] i [[Andre brev til Timoteus]], 4,21. Det er ikke sikkert om dette er en korrekt påstand, eller om det er en senere navneforveksling. Svært lite er kjent om hans liv. Han skal ha blitt født i [[Volterra]] i [[Toscana]]. Foreldrene het muligens Herculaenus og Claudia. En del skrifter ble tidligere attribuert til Linus, men disse har vist seg å være fiktive eller usikre. Det ble lenge hevdet at han nedfelte et påbud om at kvinner skulle dekke til hodet i kirken, men dette regnes nå som svært tvilsomt. En beretning om Peters og Paulus' martyrier, på [[latin]], ble også lenge hevdet å være Linus' verk, men det er fastslått av det ble skrevet i det [[6. århundre]]. Det er også noe uklarhet omkring når han døde. De fleste mener det var i 79, men dateringen varierer i enkelte kilder mellom 67 og 81. Ifølge ''Liber Pontificalis'' døde han som martyr, mens Ireneus sier han døde en naturlig død. Siden det ikke pågikk noen [[kristenforfølgelse]] på hans tid er det usannsynlig at han led martyrdøden. Hans minnedag er den [[23. september]]. Dette er dødsdagen som er oppgitt i ''Liber Pontificalis'', og den er således knyttet til det tvilsomme martyriet. Datoen har likevel blitt beholdt, da man ikke har bedre alternativer som gjør det hensiktsmessig å gjøre om på tradisjonen. Han skal ha blitt gravlagt på [[Vatikanhøyden]], og det ble i det [[7. århundre]] funnet en innskrift i nærheten av Peters grav som nevner en Linus. {{Pave|forgjenger=Apostelen Peter|etterfølger=[[Kletus]]}} [[Kategori:Paver]] [[af:Pous Linus]] [[be:Лін, папа рымскі]] [[be-x-old:Лін (папа рымскі)]] [[br:Lin]] [[bg:Лин (папа)]] [[ca:Lli I]] [[cs:Linus]] [[da:Pave Linus 1.]] [[de:Linus]] [[et:Linus]] [[el:Πάπας Λίνος]] [[en:Pope Linus]] [[es:Lino (Papa)]] [[eo:Lino (papo)]] [[fr:Lin (pape)]] [[ga:Naomh Línus]] [[gl:Lino, papa]] [[ko:교황 리노]] [[hr:Sveti Lino]] [[id:Paus Linus]] [[it:Papa Lino]] [[he:לינוס הקדוש]] [[jv:Paus Linus]] [[sw:Papa Linus]] [[la:Linus]] [[lt:Šventasis Linas]] [[hu:Szent Linus]] [[mk:Папа Линус]] [[nl:Paus Linus]] [[ja:リヌス (ローマ教皇)]] [[pl:Papież Linus]] [[pt:Papa Lino]] [[ro:Lin]] [[ru:Лин (папа римский)]] [[sk:Linus]] [[sl:Papež Lin]] [[sr:Свети Линије]] [[fi:Pyhä Linus]] [[sv:Linus (påve)]] [[th:สมเด็จพระสันตะปาปาลินุส]] [[uk:Лін (папа)]] [[zh:聖李諾]] 14150 3306326 2008-02-06T07:01:20Z Alexbot 64091 robot legger til: [[nap:Elenco d%27%27e Pape]] [[Bilde:Summi Pontifices.JPG|thumb|Listen over paver som er gravlagt i [[Peterskirken]]]] '''[[Pave]]n''' er [[Den katolske kirke]]s overhode. Paverekken regnes tilbake til [[St. Peter]]. Det har til tider vært mer enn en pave på et gitt tidspunkt. I ettertid har en av dem fått status som den ekte paven, mens de andre regnes som [[motpave]]r (også kalt antipaver). Disse er tatt med i listen, ''i kursiv'', i tråd med [[Vatikanet]]s praksis. Listen av paver blir forandret med jevne mellomrom, da en del opplysninger er usikre. Denne listen er basert på den offisielle listen fra [[Vatikanet]], publisert i Den katolske kirkes årbok ''Annuario Ponteficio''. ==Liste over paver == === Inntil 250 === {| {{prettytable}} border="1" cellpadding="2" |bgcolor="pink"|'''Pontifikat''' |bgcolor="pink"|'''Pavenavn''' |bgcolor="pink"|'''Latinsk navn''' |bgcolor="pink"|'''Dåpsnavn''' |bgcolor="pink"|'''Merknader''' |- |[[32]]&ndash;[[64]]/[[67]] |'''[[Apostelen Peter|St. Peter]]''' |Petrus |Simon Peter, Shimon ben Yona, Shomin Kipha, Simeon Kephas |Disippel av [[Jesus Kristus]], korsfestet i [[64]] eller [[67]] i [[Roma]]. Festdag [[29. juni]] (Peter og Paulus) og [[22. februar]] (Peters stol). |- |[[67]]&ndash;[[76]] |'''[[Linus (pave)|Linus]]''' |Linus |Linus |Muligens martyr. Festdag [[23. september]]. |- |[[76]]&ndash;[[88]] |'''St. [[Kletus]] (Anakletus)''' |Cletus |Cletus eller Anakletus |Martyr. Festdag [[26. april]]. |- |[[88]]&ndash;[[97]] |'''St. [[Klemens I]]''' |Clemens |Clemens |Martyr. Festdag [[23. november]]. |- |[[97]]&ndash;[[105]] |'''St. [[Evaristus]]''' |Evaristus |Evaristus |Muligens martyr. Festdag [[26. oktober]]. |- |[[105]]&ndash;[[115]] |'''St. [[Alexander I (pave)|Alexander I]]''' |Alexander |Alexander | |- |[[115]]&ndash;[[125]] |'''St. [[Sixtus I]] (Xystus)''' |Sixtus (Xystus) |Sixtus (Xystus) |Muligens martyr. Festdag [[6. april]]. |- |[[125]]&ndash;[[136]] |'''St. [[Telesforus]]''' |Telesphorus |Telesphorus |Martyr. Festdag [[5. januar]] |- |[[136]]&ndash;[[140]] |'''St. [[Hyginus]]''' |Hyginus |Hyginus |Muligens martyr. Festdag [[11. januar]]. |- |[[140]]&ndash;[[155]] |'''St. [[Pius I]]''' |Pius |Pius |Martyr. Festdag [[11. juli]] |- |[[155]]&ndash;[[166]] |'''St. [[Anicetus]]''' |Anicetus |Anicetus |Muligens martyr. Festdag [[17. april]]. |- |[[166]]&ndash;[[175]] |'''St. [[Soter]]''' |Soterius |Soterius |Muligens martyr. Festdag [[22. april]] |- |[[175]]&ndash;[[189]] |'''St. [[Eleuterius]]''' |Eleutherius |Eleutherius |Fra [[Albania]], muligens martyr. Festdag [[6. mai]] |- |[[189]]&ndash;[[199]] |'''St. [[Viktor I]]''' |Victor |Victor | |- |[[199]]&ndash;[[217]] |'''St. [[Zefyrinus]]''' |Zephyrinus |Zephyrinus | |- |[[217]]&ndash;[[222]] |'''St. [[Callistus I]]''' |Callistus |Callistus |Martyr. Festdag [[14. oktober]]. |- |''[[217]]&ndash;[[235]]'' |'''''Motpave St. [[Hippolyt]]''''' |''Hippolytus'' |''Hippolytus'' |''Første kjente motpave, og helgenkåret på tross av dette.'' |- |[[222]]&ndash;[[230]] |'''St. [[Urban I]]''' |Urbanus |Urbanus | |- |[[230]]&ndash;[[235]] |'''St. [[Pontian]]''' |Pontianus |Pontianus | |- |[[235]]&ndash;[[236]] |'''St. [[Anterus]]''' |Anterus |Anterus | |- |[[236]]&ndash;[[250]] |'''St. [[Fabian]]''' |Fabianus |Agelilka | |- |} === 250&ndash;498 === {| {{prettytable}} border="1" cellpadding="2" |bgcolor="pink"|'''Pontifikat''' |bgcolor="pink"|'''Pavenavn''' |bgcolor="pink"|'''Latinsk navn''' |bgcolor="pink"|'''Dåpsnavn''' |bgcolor="pink"|'''Merknader''' |- |[[251]]&ndash;[[253]] |'''St. [[Kornelius]]''' |Cornelius |Cornelius | |- |''[[251]]&ndash;[[258]] |'''''Motpave [[Novatian]]''''' |''Novatianus'' |''Novatianus'' | |- |[[253]]&ndash;[[254]] |'''St. [[Lucius I]]''' |Lucius |Lucius | |- |[[254]]&ndash;[[257]] |'''St. [[Stefan I (pave)|Stefan I]]''' |Stephanus |Stephanus |Martyr. Festdag [[2. august]] |- |[[257]]&ndash;[[258]] |'''St. [[Sixtus II]] (Xystus)''' |Sixtus II (Xystus) |Sixtus (Xystus) |Merknader |- |[[260]]&ndash;[[268]] |'''St. [[Dionysius (pave)|Dionysius]]''' |Dionysius |Dionysius | |- |[[269]]&ndash;[[274]] |'''St. [[Felix I]]''' |Felix I |Felix | |- |[[275]]&ndash;[[283]] |'''St. [[Eutychianus]]''' |Euthycianus |Euthycianus | |- |[[283]]&ndash;[[296]] |'''St. [[Caius (pave)|Caius]] (Gaius)''' |Caius (Gaius) |Caius (Gaius) | |- |[[296]]&ndash;[[304]] |'''St. [[Marcellinus (pave)|Marcellinus]]''' |Marcellinus |Marcellinus | |- |[[308]]&ndash;[[309]] |'''St. [[Marcellus (pave)|Marcellus]]''' |Marcellus |Marcellus | |- |[[309]]&ndash;[[310]] |'''St. [[Eusebius (pave)|Eusebius]]''' |Eusebius |Eusebius | |- |[[311]]&ndash;[[314]] |'''St. [[Miltiades]]''' |Miltiades |Miltiades | |- |[[314]]&ndash;[[335]] |'''St. [[Sylvester I]]''' |Silvester |Silvester | |- |januar [[336]]&ndash;oktober [[336]] |'''St. [[Markus (pave)|Markus]]''' |Marcus |Marcus |Festdag [[7. oktober]] |- |[[337]]&ndash;[[352]] |'''St. [[Julius I]]''' |Iulius |Iulius | |- |[[352]]&ndash;[[366]] |'''St. [[Liberius]]''' |Liberius |Liberius | |- |''[[355]]&ndash;[[365]]'' |'''''Motpave St. [[Felix II (motpave)|Felix II]]''''' |''Felix II'' |''Felix'' | |- |[[366]]&ndash;[[383]] |'''St. [[Damasus I]]''' |Damasus |Damasus | |- |''[[366]]&ndash;[[367]] |'''''Motpave [[Ursinus (motpave)|Ursinus]]''' |Ursinus |Ursinus | |- |[[384]]&ndash;[[26. november]] [[399]] |'''St. [[Siricius]]''' |Siricius |Siricius |Festdag [[26. november]]. |- |[[399]]&ndash;[[401]] |'''St. [[Anastasius I (pave)|Anastasius I]]''' |Anastasius |Anastasius | |- |[[401]]&ndash;[[417]] |'''St. [[Innocent I]]''' |Innocens |Innocens | |- |[[417]]&ndash;[[418]] |'''St. [[Zosimus]]''' |Zosimus |Zosimus | |- |[[418]]&ndash;[[422]] |'''St. [[Bonifatius I]]''' |Bonifacius |Bonifacius | |- |''[[418]]&ndash;[[419]]'' |'''''Motpave [[Eulalius]]''''' |Eulalius |Eulalius | |- |[[422]]&ndash;[[432]] |'''St. [[Celestin]]''' |Caelestinus |Caelestinus | |- |[[432]]&ndash;[[440]] |'''St. [[ Sixtus III]] (Xystus)''' |Sixtus III (Xystus) |Sixtus (Xystus) | |- |[[440]]&ndash;[[461]] |'''St. [[Leo I]] (den store)''' |Leo |Leo | |- |[[461]]&ndash;[[468]] |'''St. [[Hilarius]]''' |Hilarius |Hilarius | |- |[[468]]&ndash;[[483]] |'''St. [[Simplicius]]''' |Simplicius |Simplicius | |- |[[483]]&ndash;[[492]] |'''St. [[Felix II]] (III)''' |Felix II (III) |Felix | |- |[[492]]&ndash;[[496]] |'''St. [[Gelasius I]]''' |Gelasius |Gelasius | |- |[[496]]&ndash;[[498]] |'''St. [[Anastasius II]]''' |Anastasius II |Anastasius | |- |} === 498&ndash;752 === {| {{prettytable}} border="1" cellpadding="2" |bgcolor="pink"|'''Pontifikat''' |bgcolor="pink"|'''Pavenavn''' |bgcolor="pink"|'''Latinsk navn''' |bgcolor="pink"|'''Dåpsnavn''' |bgcolor="pink"|'''Merknader''' |- |[[498]]&ndash;[[514]] |'''St. [[Symmachus]]''' |Symmachus |Symmachus | |- |''[[498]] og [[501]]&ndash;[[505]]'' |'''''Motpave [[Laurentius (motpave)|Laurentius]]''' |Laurentius |Laurentius | |- |[[514]]&ndash;[[523]] |'''St. [[Hormisdas]]''' |Hormisdus |Hormisdus | |- |[[523]]&ndash;[[526]] |'''St. [[Johannes I]]''' |Ioannes |Ioannes | |- |[[526]]&ndash;[[530]] |'''St. [[Felix III]] (IV)''' |Felix III |Felix | |- |[[530]]&ndash;[[532]] |'''[[Bonifatius II]]''' |Bonifacius |Bonifacius | |- |''september [[530]]&ndash;[[14. oktober]] [[530]]'' |'''''Motpave [[Dioskur (motpave)|Dioskur]]''' |''Dioscurus'' |''Dioscurus'' |''Fra [[Alexandria]].'' |- |[[533]]&ndash;[[535]] |'''[[Johannes II]]''' |Ioannes II |Mercurius |Første pave som skiftet navn ved innsettelse. |- |[[535]]&ndash;[[536]] |'''St. [[Agapetus]]''' |Agapetus |Agapetus | |- |[[536]]&ndash;[[537]] |'''St. [[Sylverius]]''' |Silverius |Silverius |Festdag [[20. juni]]. |- |[[537]]&ndash;[[555]] |'''[[Vigilius]]''' |Vigilius |Vigilius | |- |[[556]]&ndash;[[561]] |'''[[Pelagius I]]''' |Pelagius |Pelagius | |- |[[561]]&ndash;[[574]] |'''[[Johannes III]]''' |Ioannes III |Catalinus | |- |[[575]]&ndash;[[579]] |'''[[Benedikt I]]''' |Benedictus I |Benedictus | |- |[[579]]&ndash;[[590]] |'''[[Pelagius II]]''' |Pelagius II |Pelagius | |- |[[590]]&ndash;[[604]] |'''St. [[Gregor I den store]]''' |Gregorius Magnus |Gregorius |Første [[munk]] som er valgt til pave |- |[[604]]&ndash;[[606]] |'''[[Sabinian]]''' |Sabinianus |Sabinianus | |- |februar [[607]]&ndash;november [[607]] |'''[[Bonifatius III]]''' |Bonifacius III |Bonifacius | |- |[[608]]&ndash;[[615]] |'''St. [[Bonifatius IV]]''' |Bonifacius IV |Bonifacius | |- |[[615]]&ndash;[[618]] |'''St. [[Adeodatus]] (Deusdedit)''' |Deusdedit (Adeodatus) |Adeodatus | |- |[[619]]&ndash;[[625]] |'''[[Bonifatius V]]''' |Bonifacius V |Bonifacius |Fra [[Napoli]]. |- |[[625]]&ndash;[[638]] |'''[[Honorius I]]''' |Latinsk navn |Dåpsnavn |Merknader |- |oktober [[638]] og mai [[640]]&ndash;oktober [[640]] |'''[[Severinus]]''' |Severinus |Severinus | |- |[[640]]&ndash;[[642]] |'''[[Johannes IV]]''' |Ioannes IV |Ioannes |Fra [[Dalmatia]]. |- |[[642]]&ndash;[[649]] |'''[[Teodor I]]''' |Theodorus |Theodorus |Fra [[Jerusalem]]. |- |[[649]]&ndash;[[655]] |'''St. [[Martin I]]''' |Martinus |Martinus |Martyr. Festdag [[12. november]]. |- |[[655]]&ndash;[[657]] |'''St. [[Eugenius I]]''' |Eugenius |Eugenius | |- |[[657]]&ndash;[[672]] |'''St. [[Vitalian]]''' |Vitalianus |Vitalianus |Fra [[Segni]], [[Italia]]. |- |[[672]]&ndash;[[676]] |'''[[Adeodatus II]] (Deusdedit)''' |Adeodatus (Deusdedit) |Adeodatus (Deusdedit) |Fra [[Roma]]. |- |[[676]]&ndash;[[678]] |'''[[Donus (pave)|Donus]]''' |Donus |Donus |Fra [[Roma]]. |- |[[678]]&ndash;[[681]] |'''St. [[Agatho]]''' |Agatho |Agatho |Fra [[Sicilia]]. |- |[[682]]&ndash;[[683]] |'''[[Leo II]]''' |Leo II |Leo |Fra [[Sicilia]]. |- |[[684]]&ndash;[[685]] |'''St. [[Benedikt II]]''' |Benedictus II |Benedictus |Fra [[Roma]]. |- |[[685]]&ndash;[[686]] |'''[[Johannes V]]''' |Ioannes V |Ioannes | |- |[[686]]&ndash;[[687]] |'''[[Konon (pave)|Konon]]''' |Conon |Conon / Konon | |- |''september [[687]]&ndash;desember [[687]] |'''''Motpave [[Teodor (motpave)|Teodor]]''''' |''Theodorus'' |''Theodorus'' | |- |''oktober [[687]]&ndash;desember [[687]] |'''''Motpave [[Paschalis (motpave)|Paschalis]]''''' |''Paschalis'' |''Paschalis'' | |- |[[687]]&ndash;[[701]] |'''St. [[Sergius I]]''' |Sergius |Sergius |Fra [[Syria]]. |- |[[701]]&ndash;[[705]] |'''[[Johannes VI]]''' |Ioannes VI |Ioannes |Gresk. |- |[[705]]&ndash;[[707]] |'''[[Johannes VII]]''' |Ioannes VII |Ioannes |Gresk |- |januar [[708]]&ndash;februar [[708]] |'''[[Sisinnius]]''' |Sisinnius |Sisinnius |Fra [[Syria]]. |- |[[708]]&ndash;[[715]] |'''[[Konstantin I (pave)|Konstantin I]]''' |Constantinus |Constantinus |Fra [[Syria]]. |- |[[715]]&ndash;[[731]] |'''St. [[Gregor II (pave)|Gregor II]]''' |Gregorius II |Gregorius |Fra [[Roma]]. |- |[[731]]&ndash;[[741]] |'''St. [[Gregor III (pave)|Gregor III]]''' |Gregorius III |Gregorius |Fra [[Syria]]. |- |[[741]]&ndash;[[752]] |'''St. [[Zacharias (pave)|Zacharias]]''' |Zacharias |Zacharias |Gresk. |- |} === 752&ndash;1003 === {| {{prettytable}} border="1" cellpadding="2" |bgcolor="pink"|'''Pontifikat''' |bgcolor="pink"|'''Pavenavn''' |bgcolor="pink"|'''Latinsk navn''' |bgcolor="pink"|'''Dåpsnavn''' |bgcolor="pink"|'''Merknader''' |- |[[752]]&ndash;[[757]] |'''[[Stefan II]] (III)''' |Stephanus II |Stephanus |Fra [[Roma]]. |- |[[757]]&ndash;[[767]] |'''St. [[Paul I]]''' |Paulus I |Paulus |Fra [[Roma]]. |- |''[[767]]&ndash;[[768]]'' |'''''Motpave [[Konstantin II (motpave)|Konstantin (II)]]''''' |''Constantinus (II)'' |''Constantinus'' | |- |''juli [[768]]'' |'''''Motpave [[Filip (motpave)|Filip]]''''' |''Philippus'' |''Philippus'' | |- |[[767]]&ndash;[[772]] |'''[[Stefan III]] (IV)''' |Stephanus III (IV) |Stephanus |Fra [[Sicilia]]. |- |[[772]]&ndash;[[795]] |'''[[Hadrian I]]''' |Hadrianus |Hadrianus |Fra [[Roma]]. |- |[[795]]&ndash;[[816]] |'''St. [[Leo III (pave)|Leo III]]''' |Leo III |Leo |Fra [[Roma]]. |- |[[816]]&ndash;[[817]] |'''[[Stefan IV]] (V)''' |Stephanus IV (V) |Stephanus |Fra [[Roma]]. |- |[[817]]&ndash;[[824]] |'''St. [[Paschalis I]]''' |Paschalis |Paschalis |Fra [[Roma]]. |- |[[824]]&ndash;[[827]] |'''[[Eugenius II]]''' |Eugenius II |Eugenius |Fra [[Roma]]. |- |august [[827]]&ndash;september [[827]] |'''[[Valentin (pave)|Valentin]]''' |Valentinus |Valentinus |Fra [[Roma]]. |- |[[827]]&ndash;[[844]] |'''[[Gregor IV]]''' |Gregorius IV |Gregorius |Fra [[Roma]]. |- |''januar [[844]]'' |'''''Motpave [[Johannes (motpave)|Johannes]]''''' |''Ioannes'' |''Ioannes'' | |- |[[844]]&ndash;[[847]] |'''[[Sergius II]]''' |Sergius II |Sergius |Fra [[Roma]]. |- |[[847]]&ndash;[[855]] |'''St. [[Leo IV (pave)|Leo IV]]''' |Leo IV |Leo |Fra [[Roma]]. |- |[[855]]&ndash;[[858]] |'''[[Benedikt III]]''' |Benedictus III |Benedictus |Fra [[Roma]]. |- |''august [[855]]&ndash;[[24. september]] [[855]] |'''''Motpave [[Atanasius (motpave)|Atanasius]]''''' |''Athaniasius'' |''Athanasius'' |''Avsatt. Død ca. [[878]]. |- |[[858]]&ndash;[[867]] |'''St. [[Nikolas I (pave)|Nikolas I]] (den store)''' |Nicholaus (Magnus) |Nicholaus |Fra [[Roma]]. |- |[[867]]&ndash;[[872]] |'''[[Hadrian II]]''' |Hadrianus II |Hadrianus |Fra [[Roma]]. |- |[[872]]&ndash;[[882]] |'''[[Johannes VIII]]''' |Ioannes VIII |Ioannes |Fra [[Roma]]. |- |[[882]]&ndash;[[884]] |'''[[Marinus I]]''' |Marinus |Marinus | |- |[[884]]&ndash;[[885]] |'''[[Hadrian III]]''' |Hadrianus III |Hadrianus |Fra [[Roma]]. |- |[[885]]&ndash;[[891]] |'''[[Stefan V]] (VI)''' |Stephanus V (VI) |Stephanus |Fra [[Roma]]. |- |[[891]]&ndash;[[4. april]] [[896]] |'''[[Formosus]]''' |Formosus |Formosus | |- |[[11. april]] [[896]]&ndash;[[26. april]] [[896]] |'''[[Bonifatius VI]]''' |Bonifacius VI |Bonifacius |Fra [[Roma]]. |- |[[896]]&ndash;[[897]] |'''[[Stefan VI]] (VII)''' |Stephanus VII |Stephanus |Fra [[Roma]]. |- |juli eller august [[897]]&ndash;november [[897]] |'''[[Romanus (pave)]]''' |Romanus |Romanus |Avsatt fra paveembetet. |- |november [[897]]&ndash;desember [[897]] eller januar [[898]] |'''[[Teodor II (pave)|Teodor II]]''' |Theodorus II |Theodorus |Fra [[Roma]]. |- |[[898]]&ndash;[[900]] |'''[[Johannes IX]]''' |Ioannes IX |Ioannes |Fra [[Tivoli (Italia)|Tivoli]]. |- |[[900]]&ndash;[[903]] |'''[[Benedikt IV]]''' |Benedictus IV |Benedictus |Fra [[Roma]]. |- |juli [[903]]&ndash;september [[903]] |'''[[Leo V (pave)|Leo V]]''' |Leo V |Leo |Fra [[Ardea]]. |- |''[[903]]&ndash;[[904]]'' |'''''Motpave [[Kristoforus (motpave)|Kristoforus]]''''' |''Christophorus'' |''Christophorus'' |''Fra [[Roma]].'' |- |[[904]]&ndash;[[911]] |'''[[Sergius III]]''' |Sergius III |Sergius |Fra [[Roma]]. |- |[[911]]&ndash;[[913]] |'''[[Anastasius III]]''' |Anastasius III |Anastasius |Fra [[Roma]]. |- |[[913]]&ndash;[[914]] |'''[[Lando (pave)|Lando]]''' |Lando |Lando |Fra [[Sabina (Italia)|Sabina]]. |- |[[914]]&ndash;[[928]] |'''[[Johannes X]]''' |Ioannes X |Ioannes |Fra [[Tossignano]] ([[Imola]]). |- |mai eller juni [[928]]&ndash;desember [[928]] eller januar [[929]] |'''[[Leo VI (pave)|Leo VI]]''' |Leo VI |Leo |Fra [[Roma]]. |- |[[929]]&ndash;[[931]] |'''[[Stefan VII]] (VIII)''' |Stephanus VII (VIII) |Stephanus |Fra [[Roma]]. |- |[[931]]&ndash;[[935]] |'''[[Johannes XI]]''' |Ioannes XI |Ioannes |Fra [[Roma]]. |- |[[936]]&ndash;[[939]] |'''[[Leo VII]]''' |Leo VII |Leo |Fra [[Roma]]. |- |[[939]]&ndash;[[942]] |'''[[Stefan VIII]] (IX)''' |Stephanus VIII (IX) |Stephanus |Fra [[Roma]]. |- |[[942]]&ndash;[[946]] |'''[[Marinus II]]''' |Marinus II |Marinus |Fra [[Roma]]. |- |[[946]]&ndash;[[955]] |'''[[Agapetus II]]''' |Agapetus II |Agapetus |Fra [[Roma]]. |- |[[955]]&ndash;[[963]] |'''[[Johannes XII]]''' |Ioannes XII |Ottaviano dei conti dei Tuscolo | |- |[[963]]&ndash;[[964]] |'''[[Leo VIII]]''' |Leo VIII |Leo |Fra [[Roma]]. |- |mai [[964]]&ndash;juni [[964]] |'''[[Benedikt V]]''' |Benedictus V |Benedictus |Fra [[Roma]]. Avsatt. Døde [[4. juli]] [[965]]. |- |[[965]]&ndash;[[972]] |'''[[Johannes XIII]]''' |Ioannes XIII |Ioannes |Fra [[Roma]]. |- |[[973]]&ndash;[[974]] |'''[[Benedikt VI]]''' |Benedictus VI |Benedictus |Fra [[Roma]]. |- |''juni [[974]]&ndash;juli [[974]]'' |'''''Motpave [[Bonifatius (motpave)|Bonifatius]] (VII)''''' |''Bonifatius (VII)'' |''Francone'' |''Fra [[Roma]]. Avsatt.'' |- |[[974]]&ndash;[[983]] |'''[[Benedikt VII]]''' |Benedictus VII |Benedictus |Fra [[Roma]]. |- |[[983]]&ndash;[[984]] |'''[[Johannes XIV]]''' |Ioannes XIV |Pietro |Fra [[Pavia]]. |- |''august [[984]]&ndash;[[20. juli]] [[985]]'' |'''''Motpave [[Bonifatius (motpave)|Bonifatius]] (VII)''''' |''Bonifatius (VII)'' |''Francone'' |''Fra [[Roma]]. Motpave for 2. gang.'' |- |[[985]]&ndash;[[996]] |'''[[Johannes XV]]''' |Ioannes XV |Ioannes |Fra [[Roma]]. |- |[[996]]&ndash;[[999]] |'''[[Gregor V]]''' |Gregorius V |Bruno av Kärnten (Carinzia) |Første tyske pave. |- |''[[997]]&ndash;[[998]]'' |'''''Motpave [[Johannes (XVI) (motpave)|Johannes]] (XVI)''''' |''Ioannes (XVI)'' |''Giovanni Filogato'' |''Fra [[Rossano]].'' |- |[[999]] &ndash;[[1003]] |'''[[Sylvester II]]''' |Silvester II |Gerbert d'Aurillac |Fra [[Auvergne]]. Første franske pave. |- |} === 1003&ndash;1254 === {| {{prettytable}} border="1" cellpadding="2" |bgcolor="pink"|'''Pontifikat''' |bgcolor="pink"|'''Pavenavn''' |bgcolor="pink"|'''Latinsk navn''' |bgcolor="pink"|'''Dåpsnavn''' |bgcolor="pink"|'''Merknader''' |- |[[16. mai]] [[1003]]&ndash;[[6. november]] [[1003]] |'''[[Johannes XVII]]''' |Ioannes XVII |Sicco |Fra [[Roma]]. |- |[[1003]]&ndash;[[1009]] |'''[[Johannes XVIII]]''' |Ioannes XVIII |Giovanni Fasano (Phasanius) |Fra [[Roma]]. |- |[[1009]]&ndash;[[1012]] |'''[[Sergius IV]]''' |Sergius IV |Pietro |Fra [[Roma]]. |- |[[1012]]&ndash;[[1024]] |'''[[Benedikt VIII]]''' |Benedictus VIII |Teofilatto dei conti di Tuscolo (Theophylactus II) | |- |''mai eller juni [[1012]]&ndash;juli eller desember [[1012]]'' |'''''Motpave [[Gregor (VI) (motpave)|Gregor]] (VI)''' |''Gregorius (VI)'' | | |- |[[1024]]&ndash;[[1032]] |'''[[Johannes XIX]]''' |Ioannes XIX |Romano dei conti di Tuscolo (Romanus) | |- |[[1032]]&ndash;[[1045]] |'''[[Benedikt IX]]''' |Benedictus IX |Teofilatto dei conti di Tuscolo (Theophylactus III) |Abdiserte, gjeninnsatt senere. |- |januar [[1045]]&ndash;mars [[1045]] |'''[[Sylvester III]]''' |Silvester III |Giovanni |Fra [[Roma]]. |- |[[10. mars]] [[1045]]&ndash;[[1. mai]] [[1045]] |'''[[Benedikt IX]]''' |Benedictus IX |Teofilatto dei conti di Tuscolo (Theophylactus III) |Gjeninnsatt, avsatt og senere gjeninnsatt. |- |[[1045]]&ndash;[[1046]] |'''[[Gregor VI (pave)|Gregor VI]]''' |Gregorius VI |Giovanni Graziano |Fra [[Roma]]. |- |[[1046]]&ndash;[[1047]] |'''[[Klemens II]]''' |Clemens II |Sudiger til Morsleben av Horneburg | |- |oktober [[1047]]&ndash;juli [[1048]] |'''[[Benedikt IX]]''' |Benedictus IX |Teofilatto dei conti di Tuscolo (Theophylactus III) |Pave for tredje gang. Igjen avsatt. |- |[[17. juli]] [[1048]]&ndash;[[9. august]] [[1048]] |'''[[Damasus II]]''' |Damasus II |Poppo |Fra [[Brixen]]/[[Tirol]]. |- |[[1049]]&ndash;[[1054]] |'''St. [[Leo IX]]''' |Leo IX |Bruno av Egisheim |Fra [[Alsace]] (tysk). |- |[[1055]]&ndash;[[1057]] |'''[[Viktor II]]''' |Victor II |Gebhard av Dollnstein-Hirschberg |Fra [[Schwaben]]. |- |[[1057]]&ndash;[[1058]] |'''[[Stefan IX]] (X)''' |Stephanus IX |Frederic de Lorraine |Fra [[Lorraine]]. |- |''[[1058]]&ndash;[[1059]]'' |'''''Motpave [[Benedikt (X) (motpave)|Benedikt]] (X)''''' |''Benedictus (X)'' |''Giovanni'' |''Fra [[Roma]].'' |- |[[1058]]&ndash;[[1061]] |'''[[Nikolas II (pave)|Nikolas II]]''' |Nicholas II |Gérard de Bourgogne |Fra [[Bourgogne]]. |- |[[1061]]&ndash;[[1072]] |'''[[Alexander II (pave)|Alexander II]]''' |Alexander II |Anselmo Baggio |Fra [[Baggio]] ([[Milano]]). |- |''[[1061]]&ndash;[[1072]]'' |'''''Motpave [[Honorius (II) (motpave)|Honorius]] (II)''''' |''Honorius'' |''Cadalus av Parma'' |''Fra [[Verona]].'' |- |[[1073]]&ndash;[[1085]] |'''St. [[Gregor VII]]''' |Gregorius |Hildebrand |Fra [[Toscana]]. |- |''[[1080]]&ndash;[[1099]]'' |'''''Motpave [[Klemens (III) (motpave)|Klemens]] (III)''''' |''Clemens (III)'' |''Wiberto'' |''Fra [[Parma]].'' |- |[[1086]]&ndash;[[16. september]] [[1087]] |'''Den salige [[Viktor III]]''' |Victor III |Dauferius eller Desiderius |Fra [[Benevento]]. |- |[[12. mars]] [[1088]]&ndash;[[29. juli]] [[1099]] |'''Den salige [[Urban II]]''' |Urbanus II |Odo af Lagery |Fra [[Châtillon-sur-Marne]]. |- |[[1099]]&ndash;[[1118]] |'''[[Paschalis II]]''' |Paschalis II |Ranieri |Fra [[Bieda]] eller [[Galeata]]. |- |''[[1100]]&ndash;[[1101]]'' |'''''Motpave [[Theoderik (motpave)|Theoderik]]''''' |''Theodericus'' | |''Avsatt, død [[1102]]'' |- |''februar [[1102]]&ndash;mars [[1102]]'' |'''''Motpave [[Albert (motpave)|Albert]]''''' |''Albertus'' | | |- |''[[1105]]&ndash;[[1111]]'' |'''''Motpave [[Sylvester (IV) (motpave)|Sylvester]] (IV)''''' |''Silvester (IV)'' |''Maginulfo'' |''Fra [[Roma]].'' |- |[[1118]]&ndash;[[1119]] |'''[[Gelasius II]]''' |Gelasius II |Giovanni Caetani |Fra [[Gaeta]]. |- |''[[1118]]&ndash;[[1121]]'' |'''''Motpave [[Gregor (VIII) (motpave)|Gregor]] (VIII)''' |''Gregorius (VIII)'' |''Maurizio Burdino'' | |- |[[1119]]&ndash;[[1124]] |'''[[Callistus II]]''' |Calistus II |Guido (Guy) av Bourgogne |Fra [[Burgund]] |- |[[1124]]&ndash;[[1130]] |'''[[Honorius II]]''' |Honorius II |Lamberto Scannabecchi |Fra [[Fiagnano]] ([[Imola]]). |- |''desember [[1124]]'' |'''''Motpave [[Celestin (II) (motpave)|Celestin]] (II)''''' |''Caelestinus (II)'' |''Tebaldo Buccapecus'' |''Fra [[Roma]].'' |- |[[1130]]&ndash;[[1143]] |'''[[Innocent II]]''' |Innocens II |Gregorio Papareschi |Fra [[Roma]]. |- |''[[1130]]&ndash;[[1138]]'' |'''''Motpave [[Kletus (motpave)|Kletus]] (Anakletus)''''' |''Anacletus (Cletus)'' |''Pietro Pierleoni'' |''Fra [[Roma]].'' |- |''mars [[1138]]&ndash;[[29. mai]] [[1138]]'' |'''''Motpave [[Viktor (IV) (motpave)|Viktor]] (IV)''''' |''Victor (IV)'' |''Gregorio'' |''Fra [[Ceccano]].'' |- |[[1143]]&ndash;[[1144]] |'''[[Celestin II]]''' |Caelestinus II |Guido |Fra [[Città di Castello]]. |- |[[1144]]&ndash;[[1145]] |'''[[Lucius II]]''' |Lucius II |Gerardo |Fra [[Bologna]]. |- |[[1145]]&ndash;[[1153]] |'''Den salige [[Eugenius III]]''' |Eugenius III |Bernardo |Fra [[Pisa]]. |- |[[1153]]&ndash;[[1154]] |'''[[Anastasius IV (pave)|Anastasius IV]]''' |Anastasius IV |Corrado |Fra [[Roma]]. |- |[[1154]]&ndash;[[1159]] |'''[[Hadrian IV]]''' |Hadrianus IV |Nicholas Breakspear |Fra [[Abbot's Langley]], [[Hertfordshire]]. |- |[[1159]]&ndash;[[1181]] |'''[[Alexander III (pave)|Alexander III]]''' |Alexander III |Rolando Bandinelli |Fra [[Siena]]. |- |''[[1159]]&ndash;[[1164]]'' |'''''Motpave [[Viktor (IV) (motpave)|Viktor]] (IV)''''' |''Victor (IV)'' |''Ottaviano dei signori di Monticelli'' | |- |''[[1164]]&ndash;[[1168]]'' |'''''Motpave [[Paschalis (III) (motpave)|Paschalis]] (III)''''' |''Paschalis (III)'' |''Guido di Crema'' | |- |''[[1168]]&ndash;[[1178]]'' |'''''Motpave [[Callistus (III) (motpave)|Callistus]] (III)''''' |''Calistus (III)'' |''Giovanni'' | |- |''[[1179]]&ndash;[[1180]]'' |'''''Motpave [[Innocent (III) (motpave)|Innocent]] (III)''''' |''Innocens (III)'' |''Lando'' | |- |[[1181]]&ndash;[[1185]] |'''[[Lucius III]]''' |Lucius III |Ubaldo Allucingoli |Fra [[Lucca]]. |- |[[1185]]&ndash;[[1187]] |'''[[Urban III]]''' |Urbanus III |Uberto Crivelli |Fra [[Milano]]. |- |oktober [[1187]]&ndash;[[17. desember]] [[1187]] |'''[[Gregor VIII]]''' |Gregorius VIII |Alberto di Morra |Fra [[Benevento]]. |- |[[1187]]&ndash;[[1191]] |'''[[Klemens III]]''' |Clemens III |Paolo Scolari |Fra [[Roma]]. |- |[[1191]]&ndash;[[1198]] |'''[[Celestin III]]''' |Caelestinus III |Giacinto Bobone |Fra [[Roma]]. |- |[[1198]]&ndash;[[1216]] |'''[[Innocent III]]''' |Innocens III |Lotario dei conti di Segni |Fra Gavignano ([[Roma]]). |- |[[1216]]&ndash;[[1227]] |'''[[Honorius III]]''' |Honorius III |Cencio |Fra [[Roma]]. |- |[[1227]]&ndash;[[1241]] |'''[[Gregor IX]]''' |Gregorius IX |Ugolino dei conti di Segni |Fra [[Anagni]]. |- |oktober [[1241]]&ndash;[[10. november]] [[1241]] |'''[[Celestin IV]]''' |Caelestinus IV |Goffredo da Castiglione |Fra [[Milano]]. |- |[[10. november]] [[1241]]&ndash;juni [[1243]] |'''''[[interregnum]]''''' | | | |- |juni [[1243]]&ndash;[[7. desember]] [[1254]] |'''[[Innocent IV]]''' |Innocens IV |Sinibaldo Fieschi |Fra Lavagna ([[Genova]]). |- |} === 1254&ndash;1503 === {| {{prettytable}} border="1" cellpadding="2" |bgcolor="pink"|'''Pontifikat''' |bgcolor="pink"|'''Pavenavn''' |bgcolor="pink"|'''Latinsk navn''' |bgcolor="pink"|'''Dåpsnavn''' |bgcolor="pink"|'''Merknader''' |- |[[1254]]&ndash;[[1261]] |'''[[Alexander IV]]''' |Alexander IV |Rinaldo deo signori di Ienne |Fra Ienne ([[Roma]]). |- |[[1261]]&ndash;[[2. oktober]] [[1264]] |'''[[Urban IV]]''' |Urbanus IV |Jacques Pantaléon |Fra [[Troyes]]. |- |[[1265]]&ndash;[[29. november]] [[1268]] |'''[[Klemens IV]]''' |Clemens IV |Gui Faucoi |Fra [[Saint-Gilles]]. |- |[[29. november]] [[1268]]&ndash;[[1. september]] [[1271]] |'''''[[interregnum]]''''' | | | |- |[[1. september]] [[1271]]&ndash;[[10. januar]] [[1276]] |'''Den salige [[Gregor X]]''' |Gregorius X |Tedaldo Visconti |Fra [[Piacenza]]. |- |[[21. januar]] [[1276]]&ndash;[[22. juni]] [[1276]] |'''Den salige [[Innocent V]]''' |Innocens V |Pietro di Tarentaise |Fra [[Savoie]]. |- |[[11. juli]] [[1276]]&ndash;[[18. august]] [[1276]] |'''[[Hadrian V]]''' |Hadrianus V |Ottobono Fieschi |Fra [[Genova]]. |- |[[16. september]] [[1276]]&ndash;[[20. mai]] [[1277]] |'''[[Johannes XXI]]''' |Ioannes XXI |Pietro de Giuliano |Fra [[Lisboa]]. |- |[[25. november]] [[1277]]&ndash;[[22. august]] [[1280]] |'''[[Nikolas III]]''' |Nicholas III |Giovanni Gaetani Orsini |Fra [[Roma]]. |- |[[22. februar]]&ndash;[[1281]]&ndash;[[29. mars]] [[1285]] |'''[[Martin IV]]''' |Martinus IV |Simon de Brion |Fransk. |- |[[2. april]] [[1285]]&ndash;[[3. april]] [[1287]] |'''[[Honorius IV]]''' |Honorius IV |Giacomo Savelli |Fra [[Roma]]. |- |[[22. februar]] [[1288]]&ndash;[[4. april]] [[1292]] |'''[[Nikolas IV]]''' |Nicholas IV |Girolamo (Hieronymus) |Fra [[Lisciano]]. |- |[[4. april]] [[1292]]&ndash;[[5. juli]] [[1294]] |'''''[[interregnum]]''' | | | |- |[[5. juli]] [[1294]]&ndash;[[13. desember]] [[1294]] |'''St. [[Celestin V]]''' |Caelestinus V |Pietro de Morrone |Abdiserte, død [[19. mai]] [[1294]]. |- |[[24. desember]] [[1294]]&ndash;[[11. oktober]] [[1303]] |'''[[Bonifatius VIII]]''' |Bonifacius VIII |Benedetto Caetani |Fra [[Anagni]]. |- |[[22. oktober]] [[1303]]&ndash;[[7. juli]] [[1304]] |'''Den salige [[Benedikt XI]]''' |Benedictus XI |Niccolò di Boccasio |Fra [[Treviso]]. |- |[[5. juni]] [[1305]]&ndash;[[20. april]] [[1314]] |'''[[Klemens V]]''' |Clemens V |Bertrand de Got |Fra Villandraut ([[Gironde]]). |- |[[7. august]] [[1316]]&ndash;[[4. desember]] [[1334]] |'''[[Johannes XXII]]''' |Ioannes XXII |Jacques D'Euse / Duèse |Fra [[Cahors]]. |- |''[[12. mai]] [[1328]]&ndash;[[25. august]] [[1330]]'' |'''''Motpave [[Nikolas V (motpave)|Nikolas]] (V)''''' |''Nicholas (V)'' |''Pietro Rinalducci'' |''Fra Corvari ([[Rieti]]).'' |- |[[20. desember]] [[1334]]&ndash;[[25. april]] [[1342]] |'''[[Benedikt XII]]''' |Benedictus XII |Jacques Fournier |Fra [[Saverdun]]. |- |[[7. mai]] [[1342]]&ndash;[[6. desember]] [[1352]] |'''[[Klemens VI]]''' |Clemens VI |Pierre Roger |Fra [[Maumont]] ([[Limoges]]). |- |[[18. desember]] [[1352]]&ndash;[[12. september]] [[1362]] |'''[[Innocent VI]]''' |Innocens VI |Étienne Aubert (Stephanus) |Fra [[Monts]] ([[Limoges]]). |- |[[28. september]] [[1362]]&ndash;[[19. desember]] [[1370]] |'''Den salige [[Urban V]]''' |Urbanus V |Guillaume Grimoard |Fra [[Grizac]]. |- |[[30. desember]] [[1370]]&ndash;[[26. mars]] [[1378]] |'''[[Gregor XI]]''' |Gregorius XI |Pierre Roger de Beaufort |Fra Rosier d'Égletons ([[Limoges]]). |- |[[8. april]] [[1378]]&ndash;[[15. oktober]] [[1389]] |'''[[Urban VI]]''' |Urbanus VI |Bartolomeo Prignani |Fra [[Napoli]]. |- |''[[20. september]] [[1378]]&ndash;[[16. september]] [[1394]]'' |'''''Motpave [[Klemens (VII) (motpave)|Klemens]] (VII)''''' |''Clemens (VII)'' |''Robert av Genève'' |''Fra [[Genève]]. Satt i [[Avignon]].'' |- |[[2. november]] [[1389]]&ndash;[[1. oktober]] [[1404]] |'''[[Bonifatius IX]]''' |Bonifacius IX |Pietro Tomacelli |Fra [[Napoli]]. |- |''[[28. september]] [[1394]]&ndash;[[23. mai]] [[1423]]'' |'''''Motpave [[Benedikt (XIII) (motpave)|Benedikt]] (XIII)''''' |''Benedictus (XIII)'' |''Pedro Martinez de Luna'' |''Fra [[Illueca]] ([[Aragon]]). Satt i [[Avignon]].'' |- |[[17. oktober]] [[1404]]&ndash;[[6. november]] [[1406]] |'''[[Innocent VII]]''' |Innocens VII |Cosma Migliorati |Fra [[Sulmona]]. |- |[[30. november]] [[1406]]&ndash;[[4. juli]] [[1415]] |'''[[Gregor XII]]''' |Gregorius XII |Angelo Correr |Fra [[Venezia]]. |- |''[[26. juni]] [[1409]]&ndash;[[3. mai]] [[1410]]'' |'''''Motpave [[Alexander V (motpave)|Alexander]] (V)''''' |''Alexander (V)'' |''Petros Filargis'' |''Fra [[Kreta]]. Satt i [[Pisa]].'' |- |''[[17. mai]] [[1410]]&ndash;[[29. mai]] [[1415]]'' |'''''Motpave [[Johannes XXIII (motpave)|Johannes]] (XXIII)''''' |''Ioannes (XXIII)'' |''Baldassare Cossa'' |''Fra [[Napoli]]. Satt i [[Pisa]].'' |- |[[21. november]] [[1417]]&ndash;[[20. februar]] [[1431]] |'''[[Martin V]]''' |Martinus V |Oddo Colonna |Fra Genazzano ([[Roma]]). |- |[[3. mars]] [[1431]]&ndash;[[23. februar]] [[1447]] |'''[[Eugenius IV]]''' |Eugenius IV |Gabriele Condulmer |Fra [[Venezia]]. |- |''[[5. november]] [[1439]]&ndash;[[7. april]] [[1449]]'' |'''''Motpave [[Felix (V) (motpave)|Felix]] (V)''' |''Felix (V)'' |''Amedeo VIII duca di Savoia'' |''Fra [[Chambéry]].'' |- |[[19. mars]] [[1447]]&ndash;[[24. mars]] [[1455]] |'''[[Nikolas V]]''' |Nicholas V |Tomasso Parentucelli |Fra [[Sarzana]]. |- |[[20. april]] [[1455]]&ndash;[[6. august]] [[1458]] |'''[[Callistus III]]''' |Calistus III |Alonso Borja (Alphonso de Borgia) |Fra Torre del Canals ([[Valencia]]). |- |[[19. august]] [[1458]]&ndash;[[14. august]] [[1464]] |'''[[Pius II]]''' |Pius II |Enea Silvio Piccolomini |Fra [[Corsignano]] ([[Siena]]). |- |[[30. august]] [[1464]]&ndash;[[26. juli]] [[1471]] |'''[[Paul II]]''' |Paulus II |Pietro Barbo |Fra [[Venezia]]. |- |[[9. august]] [[1471]]&ndash;[[12. august]]&ndash;[[1484]] |'''[[Sixtus IV]]''' |Sixtus IV |Francesco della Rovere |Fra Celle ([[Savona]]). |- |[[29. august]] [[1484]]&ndash;[[25. juli]] [[1492]] |'''[[Innocent VIII]]''' |Innocens VIII |Giovanni Battista Cibo |Fra [[Genova]]. |- |[[11. august]] [[1492]]&ndash;[[18. august]] [[1503]] |'''[[Alexander VI]]''' |Alexander VI |Rodrigo de Borja (de Borgia) |Fra [[Játiva]] ([[Valencia]]). |- |} === 1503&ndash;1758 === {| {{prettytable}} border="1" cellpadding="2" |bgcolor="pink"|'''Pontifikat''' |bgcolor="pink"|'''Pavenavn''' |bgcolor="pink"|'''Latinsk navn''' |bgcolor="pink"|'''Dåpsnavn''' |bgcolor="pink"|'''Merknader''' |- |[[8. oktober]] [[1503]]&ndash;[[18. oktober]] [[1503]] |'''[[Pius III]]''' |Pius III |Francesco Todeschini-Piccolomini |Fra [[Siena]]. |- |[[26. november]] [[1503]]&ndash;[[21. februar]] [[1513]] |'''[[Julius II]]''' |Iulius II |Giuliano della Rovere |Fra [[Albisola]] ([[Savona]]) |- |[[19. mars]] [[1513]]&ndash;[[1. desember]] [[1521]] |'''[[Leo X]]''' |Leo X |Giovanni de'Medici |Fra [[Firenze]]. |- |[[9. januar]] [[1522]]&ndash;[[14. september]]&ndash;[[1523]] |'''[[Hadrian VI]]''' |Hadrianus VI |Hadrian Floresz |Fra [[Utrecht]]. Siste ikke-italienske pave før [[Johannes Paul II]]. |- |[[19. november]] [[1523]]&ndash;[[25. september]] [[1534]] |'''[[Klemens VII]]''' |Clemens VII |Giulio de' Medici |Fra [[Firenze]]. |- |[[13. oktober]] [[1534]]&ndash;[[10. november]] [[1549]] |'''[[Paul III]]''' |Paulus III |Alessandro Farnese |Fra Canino ([[Viterbo]]). |- |[[7. februar]] [[1550]]&ndash;[[23. mars]] [[1555]] |'''[[Julius III]]''' |Iulius III |Giovanni Maria Ciocchi del Monte |Fra [[Roma]]. |- |[[9. april]] [[1555]]&ndash;[[1. mai]] [[1555]] |'''[[Marcellus II]]''' |Marcellus II |Marcello Cervini |Fra Montefano ([[Macerata]]). |- |[[23. mai]] [[1555]]&ndash;[[18. august]] [[1559]] |'''[[Paul IV]]''' |Paulus IV |Gian Pietro Carafa |Fra Capriglia ([[Avellino]]). |- |[[26. desember]] [[1559]]&ndash;[[9. desember]] [[1565]] |'''[[Pius IV]]''' |Pius IV |Giovan Angelo Medici |Fra [[Milano]] |- |[[7. januar]] [[1566]]&ndash;[[1. mai]] [[1572]] |'''St. [[Pius V]]''' |Pius V |Antonio Michele Ghislieri |Fra [[Bosco]]. |- |[[13. mai]] [[1572]]&ndash;[[10. april]] [[1585]] |'''[[Gregor XIII]]''' |Gregorius XIII |Ugo Boncompagni |Fra [[Bologna]]. |- |[[24. april]] [[1585]]&ndash;[[27. august]] [[1590]] |'''[[Sixtus V]]''' |Sixtus V |Felice Peretti |Fra [[Grottamare]]. |- |[[15. september]] [[1590]]&ndash;[[27. september]] [[1590]] |'''[[Urban VII]]''' |Urbanus VII |Giambattista Castagna |Fra [[Roma]]. |- |[[5. desember]] [[1590]]&ndash;[[16. oktober]] [[1591]] |'''[[Gregor XIV]]''' |Gregorius XIV |Niccolò Sfondrati |Fra [[Somma Lombarda]]. |- |[[29. oktober]] [[1591]]&ndash;[[30. desember]] [[1591]] |'''[[Innocent IX]]''' |Innocens IX |Giovan Antonio Fachinetti |Fra [[Bologna]]. |- |[[30. januar]] [[1592]]&ndash;[[3. mars]] [[1605]] |'''[[Klemens VIII]]''' |Clemens VIII |Ippolito Aldobrancini |Fra [[Fano]]. |- |[[1. april]] [[1605]]&ndash;[[27. april]] [[1605]] |'''[[Leo XI]]''' |Leo XI |Alessandro de'Medici |Fra [[Firenze]]. |- |[[16. mai]] [[1605]]&ndash;[[28. januar]] [[1621]] |'''[[Paul V]]''' |Paulus V |Camillo Borghese |Fra [[Roma]]. |- |[[9. februar]] [[1621]]&ndash;[[8. juli]] [[1623]] |'''[[Gregor XV]]''' |Gregorius XV |Alessandro Ludovisi |Fra [[Bologna]]. |- |[[6. august]] [[1623]]&ndash;[[29. juli]] [[1644]] |'''[[Urban VIII]]''' |Urbanus VIII |Maffeo Barberini |Fra [[Firenze]]. |- |[[15. september]] [[1644]]&ndash;[[7. januar]] [[1655]] |'''[[Innocent X]]''' |Innocens X |Giovanni Battista Pamphilij |Fra [[Roma]]. |- |[[7. april]] [[1655]]&ndash;[[22. mai]] [[1667]] |'''[[Alexander VII]]''' |Alexander VII |Fabio Chigi |Fra [[Siena]]. |- |[[20. juni]] [[1667]]&ndash;[[9. desember]] [[1669]] |'''[[Klemens IX]]''' |Clemens IX |Giulio Rospigliosi |Fra [[Pistoia]]. |- |[[29. april]] [[1670]]&ndash;[[22. juli]] [[1676]] |'''[[Klemens X]]''' |Clemens X |Emilio Altieri |Fra [[Roma]]. |- |[[21. september]] [[1676]]&ndash;[[12. august]] [[1689]] |'''Den salige [[Innocent XI]]''' |Innocens XI |Benedetto Odeschalchi |Fra [[Como]]. |- |[[6. oktober]] [[1689]]&ndash;[[1. februar]] [[1691]] |'''[[Alexander VIII]]''' |Alexander VIII |Pietro Ottoboni |Fra [[Venezia]] |- |[[12. juli]] [[1691]]&ndash;[[27. september]] [[1700]] |'''[[Innocent XII]]''' |Innocens XII |Antonio Pignatelli |Fra [[Spinazzola]] |- |[[23. november]] [[1700]]&ndash;[[19. mars]] [[1721]] |'''[[Klemens XI]]''' |Clemens XI |Giovanni Francesco Albani |Fra [[Urbino]]. |- |[[8. mai]] [[1721]]&ndash;[[7. mars]] [[1724]] |'''[[Innocent XIII]]''' |Innocens XIII |Michelangelo Conti |Fra [[Poli]]. |- |[[29. mai]] [[1724]]&ndash;[[21. februar]] [[1730]] |'''[[Benedikt XIII]]''' |Benedictus XIII |Pietro Francesco Vincenzo Maria Orsini |Fra [[Gravina]]. |- |[[12. juli]] [[1730]]&ndash;[[6. februar]] [[1740]] |'''[[Klemens XII]]''' |Clemens XII |Lorenzo Corsini |Fra [[Firenze]]. |- |[[17. august]] [[1740]]&ndash;[[3. mai]] [[1758]] |'''[[Benedikt XIV]]''' |Benedictus XIV |Prospero Lambertini |Fra [[Bologna]]. |- |} === 1758&ndash;2005 === {| {{prettytable}} border="1" cellpadding="2" |bgcolor="pink"|'''Pontifikat''' |bgcolor="pink"|'''Pavenavn''' |bgcolor="pink"|'''Latinsk navn''' |bgcolor="pink"|'''Dåpsnavn''' |bgcolor="pink"|'''Merknader''' |- |[[6. juli]] [[1758]]&ndash;[[2. februar]] [[1769]] |'''[[Klemens XIII]]''' |Clemens XIII |Carlo Rezzonico |Fra [[Venezia]]. |- |[[19. mai]] [[1769]]&ndash;[[22. september]] [[1774]] |'''[[Klemens XIV]]''' |Clemens XIV |Giovanni Vincenzo Antonio Lorenzo Ganganelli |Fra [[Sant'Arcangelo di Romagna]]. |- |[[15. februar]] [[1775]]&ndash;[[29. august]] [[1799]] |'''[[Pius VI]]''' |Pius VI |Giannangelo Braschi |Fra [[Cesena]]. |- |[[14. mars]] [[1800]]&ndash;[[20. august]] [[1823]] |'''[[Pius VII]]''' |Pius VII |Barnaba Gregorio Chiaramonti |Fra [[Cesena]]. |- |[[28. september]] [[1823]]&ndash;[[10. februar]] [[1829]] |'''[[Leo XII]]''' |Leo XII |Annibale della Genga |Fra Monticelli di Genga ([[Fabriano]]). |- |[[31. mars]] [[1829]]&ndash;[[30. november]] [[1830]] |'''[[Pius VIII]]''' |Pius VIII |Francesco Saverio Castiglioni |Fra [[Cingoli]]. |- |[[2. februar]] [[1831]]&ndash;[[1. juni]] [[1846]] |'''[[Gregor XVI]]''' |Gregorius XVI |Bartolomeo Alberto Mauro Cappellari |Fra [[Belluno]]. |- |[[16. juni]] [[1846]]&ndash;[[7. februar]] [[1878]] |'''Den salige [[Pius IX]]''' |Pius IX |Giovanni Maria Mastai Ferretti |Fra [[Senigallia]]. |- |[[20. februar]] [[1878]]&ndash;[[20. juli]] [[1903]] |'''[[Leo XIII]]''' |Leo XIII |Vincenzo Gioacchino Pecci |Fra [[Carpineto Romano]]. |- |[[4. august]] [[1903]]&ndash;[[20. august]] [[1914]] |'''St. [[Pius X]]''' |Pius X |Giuseppe Melchiorre Sarto |Fra Riese ([[Treviso]]). |- |[[3. september]] [[1914]]&ndash;[[22. januar]] [[1922]] |'''[[Benedikt XV]]''' |Benedictus XV |Giacomo della Chiesa |Fra [[Genova]]. |- |[[6. februar]] [[1922]]&ndash;[[10. februar]] [[1939]] |'''[[Pius XI]]''' |Pius XI |Achille Ratti |Fra [[Desio]]. |- |[[2. mars]] [[1939]]&ndash;[[9. oktober]] [[1958]] |'''[[Pius XII]]''' |Pius XII |Eugenio Pacelli |Fra [[Roma]]. |- |[[28. oktober]] [[1958]]&ndash;[[3. juni]] [[1963]] |'''Den salige [[Johannes XXIII]]''' |Ioannes XXIII |Angelo Giuseppe Roncalli |Fra Sotto il Monte ([[Bergamo]]). |- |[[21. juni]] [[1963]]&ndash;[[6. august]] [[1978]] |'''[[Paul VI]]''' |Paulus VI |Giovanni Battista Montini |Fra Concesio ([[Brescia]]). |- |[[26. august]] [[1978]]&ndash;[[28. september]] [[1978]] |'''[[Johannes Paul I]]''' |Ioannes Paulus I |Albino Luciani |Fra Forno di Canale ([[Belluno]]). |- |[[16. oktober]] [[1978]]&ndash;[[2. april]] [[2005]] |'''[[Johannes Paul II]]''' |Ioannes Paulus II |Karol Józef Wojty&#322;a |Fra [[Wadowice]]. |- |[[19. april]] [[2005]]&ndash; |'''[[Benedikt XVI]]''' |Benedictus XVI |Joseph Alois Ratzinger |Fra [[Marktl am Inn]]. |- |} == Merknader == Nummereringen av paver er feilaktig for tre navn: * Stefan II ble feilaktig kalt Stefan III, og dette hang igjen lenge, slik at alle de som tok dette navnet går under to forskjellige nummer. Det reelle er satt først, med det feilaktige i parentes. * Det finnes ingen Martin II eller Martin III. Ved en feiltagelse tok man Marinus I og Marinus II for å være samme navn, slik at han som skulle vært Martin II ble Martin IV. *Johannes XVI er en motpave, men da hans status var uklar i lang tid går den offisielle pavelisten rett fra Johannes XV til Johannes XVII. *Benedikt X er en motpave, men da hans status var uklar i lang tid går den offisielle pavelisten rett fra Benedikt IX til Benedikt XI. [[Kategori:Lister over personer|Paver, Liste over]] [[Kategori:Katolske lister|Paver, Liste over]] [[Kategori:Paver| ]] [[Kategori:Pavedømmet]] [[Kategori:Katolisisme]] {{Link UA|en}} [[af:Lys van pouse]] [[ast:Llista de papes]] [[be:Папы рымскія]] [[be-x-old:Сьпіс рымскіх папаў]] [[bg:Списък на папи]] [[ca:Llista de papes de Roma]] [[cs:Seznam papežů]] [[cy:Rhestr Pabau]] [[da:Paverækken]] [[de:Liste der Päpste]] [[et:Paavstide loend]] [[el:Κατάλογος Παπών]] [[en:List of popes]] [[es:Papa#Lista_de_Papas]] [[eo:Listo de papoj]] [[eu:Aita Santuen zerrenda]] [[fa:فهرست پاپ‌های کلیسای کاتولیک روم]] [[fr:Liste des papes]] [[ko:역대 교황 목록]] [[hr:Popis papa]] [[io:Listo di la papi]] [[ilo:Listaan dagiti Papa]] [[id:Daftar Paus]] [[is:Listi yfir páfa]] [[it:Elenco dei papi]] [[he:אפיפיורים]] [[jv:Daftar Paus]] [[ka:რომის პაპების სია]] [[kw:Rol a Babow an Eglos Katholik Romanek]] [[sw:Orodha ya mapapa]] [[la:Index paparum]] [[lv:Romas pāvestu hronoloģisks uzskaitījums]] [[lb:Lëscht vun de kathoulesche Peepst]] [[lt:Sąrašas:Popiežiai]] [[hu:Pápák listája]] [[ml:മാര്‍പാപ്പാമാരുടെ പട്ടിക]] [[nl:Lijst van pausen]] [[ja:ローマ教皇の一覧]] [[nap:Elenco d%27%27e Pape]] [[nn:Pave#Liste_over_pavar]] [[nrm:Liste des papes catholiques]] [[oc:Lista dels papas]] [[pl:Poczet papieży]] [[pt:Anexo:Lista dos papas]] [[ro:Listă de papi]] [[ru:Список римских пап и антипап]] [[sco:Leet o papes]] [[sq:Lista e Papëve]] [[scn:Lista di Papi]] [[simple:List of ages of popes]] [[sk:Zoznam pápežov]] [[sl:Seznam papežev]] [[sr:Списак папа Римокатоличке цркве]] [[sh:Popis papa Rimokatoličke crkve]] [[fi:Luettelo paaveista]] [[sv:Kronologisk lista över påvar]] [[tl:Tala ng mga papa]] [[th:พระสันตะปาปา#.E0.B8.A3.E0.B8.B2.E0.B8.A2.E0.B8.9E.E0.B8.A3.E0.B8.B0.E0.B8.99.E0.B8.B2.E0.B8.A1.E0.B8.AA.E0.B8.A1.E0.B9.80.E0.B8.94.E0.B9.87.E0.B8.88.E0.B8.9E.E0.B8.A3.E0.B8.B0.E0.B8.AA.E0.B8.B1.E0.B8.99.E0.B8.95.E0.B8.B0.E0.B8.9B.E0.B8.B2.E0.B8.9B.E0.B8.B2]] [[vi:Danh sách các giáo hoàng]] [[tr:Papa listesi]] [[uk:Список римських пап]] [[vec:Elenco dei Papi]] [[zh:歷任教宗列表]] 326959 3005737 2007-11-24T17:08:01Z SieBot 47103 robot legger til: [[sw:Papa Lucius I]] {{Infoboks pave | navn = Lucius I | latin = | bilde = Emblem of the Papacy.svg | dåpsnavn = Lucius | født = ??? | fsted = [[Roma]], [[Italia]] | død = 4. mars 254 | dsted = [[Roma]], [[Italia]] | valgt = | innsatt = 25. juni 253 | salig = | hellig = | fest = | før = Kornelius | etter = Stefan I (pave){{!}}Stefan I }} [[Lucius I]] var pave i åtte måneder fra 253 til 254. {{Pave|forgjenger= [[Kornelius]]|etterfølger=[[Stefan I (pave)|Stefan I]]}}}} [[Kategori:Paver]] [[Kategori:Fødselsår ukjent|Lucius I]] [[Kategori:Dødsfall i 254|Lucius I]] [[af:Pous Lucius I]] [[br:Lukius Iañ]] [[bg:Луций I]] [[ca:Luci I]] [[cs:Lucius I.]] [[cy:Pab Luciws I]] [[da:Pave Lucius 1.]] [[de:Lucius I.]] [[et:Lucius I]] [[en:Pope Lucius I]] [[es:Lucio I]] [[eo:Lucio la 1-a]] [[fr:Lucius Ier]] [[gl:Lucio I, papa]] [[ko:교황 루치오 1세]] [[hr:Lucije I.]] [[id:Paus Lucius I]] [[it:Papa Lucio I]] [[he:לוקיוס הראשון]] [[jv:Paus Lusius I]] [[sw:Papa Lucius I]] [[la:Lucius I]] [[hu:I. Lucius pápa]] [[mr:पोप लुशियस पहिला]] [[nl:Paus Lucius I]] [[ja:ルキウス1世 (ローマ教皇)]] [[pl:Papież Lucjusz I]] [[pt:Papa Lúcio I]] [[ro:Papa Lucius I]] [[ru:Луций I (папа римский)]] [[sk:Lucius I.]] [[fi:Pyhä Lucius I]] [[sv:Lucius I]] [[uk:Луцій I]] [[zh:路爵一世]] 307292 3292186 2008-02-03T08:04:02Z RobotQuistnix 6107 robot legger til: [[ca:Marcel II]] {{ Infoboks pave | navn = Marcellus II| latin = Marcellus II| bilde = Pope Marcellus II.jpg| dåpsnavn = Marcello Cervini degli Spannochi| født = [[6. mai]] [[1501]]| fsted = Montepulciano, [[Italia]]| død = [[1. mai]] [[1555]]| dsted = [[Roma]], [[Italia]]| valgt = | innsatt = [[9. april]] [[1555]]| salig = Ikke saligkåret| hellig = Ikke helligkåret| fest = Ingen| før = Julius III| etter = Paul IV| }} Pope Marcellus II ([[6. mai]], [[1501]] – [[1. mai]], [[1555]]), født som Marcello Cervini degli Spannochi var [[pave]] fra [[5. april]] [[1555]], etterfølgeren av pave [[Julius III]]. Før han ble pave var han [[Kardinal]] av [[Santa Croce]]. [[Image:Coat of arms marcellus II.jpg|thumb|300px|Pavens segl]] {{Pave|forgjenger=[[Julius III]]|etterfølger=[[Paul IV]]}} [[Kategori:Paver]] [[bg:Марцел II]] [[ca:Marcel II]] [[cs:Marcel II.]] [[de:Marcellus II.]] [[et:Marcellus II]] [[el:Πάπας Μάρκελλος Β΄]] [[en:Pope Marcellus II]] [[es:Marcelo II]] [[fr:Marcel II]] [[gl:Marcelo II, papa]] [[ko:교황 마르첼로 2세]] [[id:Paus Marsellus II]] [[it:Papa Marcello II]] [[he:מרקלוס השני]] [[jv:Paus Marcellus II]] [[sw:Papa Marcello II]] [[la:Marcellus II]] [[hu:II. Marcell pápa]] [[mr:पोप मार्सेलस दुसरा]] [[nl:Paus Marcellus II]] [[ja:マルケルス2世 (ローマ教皇)]] [[pl:Marcelin II]] [[pt:Papa Marcelo II]] [[ru:Марцелл II (папа римский)]] [[fi:Marcellus II]] [[sv:Marcellus II]] [[th:สมเด็จพระสันตะปาปามาร์เซลลุสที่ 2]] [[uk:Марцел II]] [[zh:才祿二世]] 111180 576048 2006-01-27T21:35:40Z Cnyborg 507 #REDIRECT [[Johannes XXIII (motpave)]] #REDIRECT [[Johannes XXIII (motpave)]] 46997 244407 2005-04-18T23:10:09Z Cnyborg 507 #REDIRECT [[Hadrian IV]] #REDIRECT [[Hadrian IV]] 46999 244409 2005-04-18T23:10:39Z Cnyborg 507 #REDIRECT [[Hadrian IV]] #REDIRECT [[Hadrian IV]] 167894 1026659 2006-07-04T17:48:22Z Einar Myre 437 #REDIRECT [[Nikolas V]] #REDIRECT [[Nikolas V]] 226067 1429342 2006-11-12T00:42:42Z Einar Myre 437 #REDIRECT [[Nikolas V]] #REDIRECT [[Nikolas V]] 103463 3098281 2007-12-21T12:07:20Z AlleborgoBot 48566 robot legger til: [[ca:Nicolau V]] {{Infoboks pave | navn= Nikolas V| latin= Nicholas V| bilde= | dåpsnavn= Tommaso Parentucelli| født= [[15. november]] [[1397]]| fsted= [[Sarzana]], [[Liguria]]| død= [[24. mars]] [[1455]]| dsted= [[Roma]]| valgt= [[1447]]| innsatt= [[1447]]| salig= [[1455]]| hellig= -| fest= -| før= Eugenius IV| etter= Callistus III}} Pave '''Nikolas V''', opprinnelig '''Tommaso Parentucelli''' (født [[15. november]] [[1397]] i [[Sarzana]] i [[Liguria]] i [[Italia]], død [[24. mars]] [[1455]] i [[Roma]]) var [[pave]] fra [[1447]] til 1455. Tommaso Parentucelli var før sitt pavevalg visekansellist fra [[1443]], [[erkebiskop]] av [[Bologna]] fra [[1444]], og [[kardinal]] fra [[1446]]. Etter et [[konklave]] i Roma på bare to dager om med 18 deltakende kardinaler ble han valgt til pave den [[6. mars]] [[1447]], og kronet den [[19. mars]]. Hans første store fremgang var da da [[det vestlige skisma|det store skisma]] ble endelig overvunnet da den (mot)pave som [[Baselkonsilet]] hadde innsatt, Felix, trakk seg i [[1449]]. Så fulgte det meget vellykkede Hellige År 1450, og keiserkroningen av [[Fredrik III]] i 1452. Alt dette bidro til å styrke pavedømmets prestisje etter mange tiårs nærmest ynkelige omdømme. Samtidig representerer Nikolas V slutten på den såkalte [[konsiliarismen]]. Pavens autokratiske selvforståelse og regjeringsstil utløste motstand i [[Kirkestaten]], og i [[1453]] brøt det ut et opprør i Roma som snart slo feil. Samme år arbeidet de osmanske tyrkere [[Konstantinopel]], noe som gjorde det klart for paven at kirkens oppfordringer til en europeisk enhet for å forsvare den europeiske kristne kultur mot muslimene var slått feil. Som byggherre, kunstmesen og fremmer av den [[humanismen|humanistiske]] bevegelse utrettet pave Nikolas store ting. Han går for å være den første virkelig humanistisk dannede pave, og var [[Vatikanbiblioteket]]s grunnlegger. Humanisten [[Giannozzo Manetti]] gjengir i sin pavebiografi fra 1455 den tale Nikolas V holdt for kardinalene fra sitt dødsleie. Der fremlegger paven sine beveggrunner for sin energiske innsats for vitenskap og kunst. Den romerske kirkes autoritet og vesen kan kun forstås rett hvis man benytter disse vitenskaper som redskap for å studere dens opprinnelse og vekst. For de udannede massers str var det dessuten nødvendig å frembringe ytre tegn for kirkens storhet, ved kunst og praktutfoldelse. Hans «åndelige testamente» var dermed en oppfiordring til det ettertiden kjenner som humanismen. Manetti skildrer i sim Nikolasbiografi pavens omfangsrike program for Romas fornyelse, et program som han bare fikk begynt på: Restaurering av alle 40 [[stasjonskirker]], gjennomgripende ombygginger av [[Vatikanet]] og utvidelser av dets festningsverker. Han begynte også på en utvidelse av [[Peterskirken]]. Nikolas V tenkte ikke bare på kirker og palasser, men forbedret også gaterm, broer, vannledninger, brønner og befestningsverker. Blant malerne begunstiget han flere med oppdrag, ikke minst [[Fra Angelico]]. {{Pave|forgjenger=[[Eugenius IV]]|etterfølger=[[Callistus III]]}} [[Kategori:Paver]] [[Kategori:Italienske kardinaler]] [[Kategori:Fødsler i 1397]] [[Kategori:Dødsfall i 1455]] [[Kategori:Humanister]] [[ca:Nicolau V]] [[de:Nikolaus V. (Papst)]] [[et:Nicolaus V]] [[el:Πάπας Νικόλαος Ε΄]] [[en:Pope Nicholas V]] [[es:Nicolás V]] [[eo:Nikolao la 5-a]] [[fr:Nicolas V]] [[gl:Nicolao V, papa]] [[ko:교황 니콜라오 5세]] [[id:Paus Nikolas V]] [[it:Papa Niccolò V]] [[he:ניקולאס החמישי]] [[jv:Paus Nikolas V]] [[sw:Papa Nikolasi V]] [[la:Nicolaus V]] [[hu:V. Miklós pápa]] [[mr:पोप निकोलस पाचवा]] [[nl:Paus Nicolaas V]] [[ja:ニコラウス5世 (ローマ教皇)]] [[pl:Mikołaj V]] [[pt:Papa Nicolau V]] [[ru:Николай V (папа римский)]] [[scn:Papa Nicculò V]] [[sl:Papež Nikolaj V.]] [[fi:Nikolaus V]] [[sv:Nicolaus V]] [[th:สมเด็จพระสันตะปาปานิโคลัสที่ 5]] [[zh:尼各老五世]] 358888 3024606 2007-11-28T22:00:33Z BotMultichill 44999 robot endrer: [[gl:Nicolao V, antipapa]] '''Nikolas V''' (født '''Pietro Rainalducci''' ca. [[1275]], død [[16. oktober]] [[1333]]) var [[Italia|italiensk]] [[motpave]] fra [[12. mai]] [[1328]] til [[25. juli]] [[1330]], mens [[pave]] [[Johannes XXII]] satt i [[Avignon]]. Han var den siste motpaven innsatt av [[Det hellige romerske rike av den tyske nasjon|den tysk-romerske keiseren]]. ==Biografi== Rainalducci ble født i [[Corvaro]], et gammelt befestet sted nær byen [[Provinsen Rieti|Rieti]] i [[Lazio]]. Etter å ha skilt seg fra sin kone i [[1310]] sluttet han seg til [[Fransiskanerordenen]], og ble berømt som [[predikant]]. Han ble utpekt til pave, gjennom innflytelsen til den [[Ekskommunikasjon|ekskommuniserte]] [[keiser]]en [[Ludvig IV av Bayern]], av en samling [[prest]]er og [[Lekmann|legmenn]], og ble innsatt i [[Peterskirken]] i [[Roma]] [[12. mai]] [[1328]] av [[biskop]]en i [[Venezia]]. Etter å ha vært 4 måneder i Roma, trakk han og Ludvig IV seg tilbake til [[Viterbo]] og deretter til [[Pisa]], der han ble voktet av den keiserlige presten. [[4. februar]] [[1329]] ledet Nikolas V en bisarr sermoni i domkirken i Pisa, der en strådukke av Johannes XXII ble fordømt, avsatt og overlevert til de verdslige myndighetene. Nikolas V ble ekskommunisert av Johannes XXII i april 1329, og måtte søke tilflukt hos greve [[Boniface av Donoratico]] nær [[Piombino]]. Etter å ha fått løfte om nåde, ga han en syndsbekjennelse først til [[erkebiskop]]en av Pisa og så til Johannes XXII i Avignon [[25. august]] 1330. Paven ga ham [[absolusjon]]. Han tilbragte resten av sitt liv i husarrest i pavepalasset i Avignon. [[Kategori:Motpaver|Nikolas V]] [[de:Nikolaus V. (Gegenpapst)]] [[en:Antipope Nicholas V]] [[es:Nicolás V (antipapa)]] [[fr:Nicolas V (antipape)]] [[gl:Nicolao V, antipapa]] [[it:Antipapa Niccolò V]] [[la:Nicolaus V (antipapa)]] [[hu:V. Miklós ellenpápa]] [[nl:Tegenpaus Nicolaas V]] [[pl:Antypapież Mikołaj V]] [[pt:Antipapa Nicolau V]] [[sv:Nicolaus V (motpåve)]] 401094 2968058 2007-11-14T16:20:12Z Reinhardheydt 23098 Omdirigerer til [[Nikolas V]] #REDIRECT [[Nikolas V]] 359132 2558155 2007-08-06T08:34:10Z Einar Myre 437 #REDIRECT [[Nikolas V (motpave)]] #REDIRECT [[Nikolas V (motpave)]] 47206 244595 2005-04-20T05:49:56Z Kph 2 #REDIRECT [[Benedikt XVI]] #REDIRECT [[Benedikt XVI]] 47207 308934 2005-08-14T09:44:30Z Einar Myre 437 retter dobbel omdirigering #REDIRECT [[Johannes Paul II]] 47208 308935 2005-08-14T09:44:40Z Einar Myre 437 retter dobbel omdirigering #REDIRECT [[Johannes Paul II]] 306994 3296775 2008-02-04T07:23:43Z SieBot 47103 robot legger til: [[ca:Pau III]] {{ Infoboks pave | navn = Paul III| latin = Paulus III| bilde = Pope-paul3.jpg| dåpsnavn = Alessandro Farnese| født = [[29. februar]] [[1468]]| fsted = [[Canino]], [[Lazio]]| død = [[10. november]] [[1549]]| dsted = Roma| valgt = | innsatt = [[13. oktober]] [[1534]]| salig = Ikke saligkåret| hellig = Ikke helligkåret| fest = Ingen| før = Klemens VII| etter = Julius III| }} [[Paul III]] ([[29. februar]] [[1468]] – [[10. november]] [[1549]]), født som '''Alessandro Farnese''', var [[pave]] fra [[1534]] til hans død i [[1549]]. Han innkalte [[konsilet i Trient]] i [[1545]]. Han var også den første paven som utnevnte [[kardinal]]er [[in pectore]]. ==Eksterne lenker== *[http://www.catholicity.com/encyclopedia/p/paul_iii,pope.html Paul III hos Catholic Encyclopedia (engelsk)] {{Pave|forgjenger=[[Klemens VII]]|etterfølger=[[Julius III]]}} [[Kategori:Paver]] [[Kategori:Fødsler i 1468]] [[Kategori:Dødsfall i 1549]] [[bg:Павел III]] [[ca:Pau III]] [[cs:Pavel III.]] [[cy:Pab Pawl III]] [[de:Paul III.]] [[et:Paulus III]] [[en:Pope Paul III]] [[es:Pablo III]] [[fr:Paul III]] [[gl:Paulo III, papa]] [[ko:교황 바오로 3세]] [[hr:Pavao III.]] [[id:Paus Paulus III]] [[it:Papa Paolo III]] [[he:פאולוס השלישי]] [[jv:Paus Paulus III]] [[sw:Papa Paulo III]] [[la:Paulus III]] [[hu:III. Pál pápa]] [[mr:पोप पॉल तिसरा]] [[nl:Paus Paulus III]] [[ja:パウルス3世 (ローマ教皇)]] [[pl:Papież Paweł III]] [[pt:Papa Paulo III]] [[ru:Павел III (папа римский)]] [[simple:Pope Paul III]] [[sk:Pavol III.]] [[sl:Papež Pavel III.]] [[fi:Paavali III]] [[sv:Paulus III]] [[th:สมเด็จพระสันตะปาปาปอลที่ 3]] [[vec:Papa Pagoło III]] [[zh:保祿三世]] 307313 3296779 2008-02-04T07:24:57Z SieBot 47103 robot legger til: [[ca:Pau IV]] {{ Infoboks pave | navn = Paul IV| latin = Paulus IV| bilde = Pope Paul IV.jpg| dåpsnavn = Giovanni Pietro Carafa| født = [[28. juni]] [[1497]]| fsted = [[Capriglia Irpina]]| død = [[18. august]] [[1559]]| dsted = [[Roma]], [[Italia]]| valgt = | innsatt = [[15. mai]] [[1555]]| salig = Ikke saligkåret| hellig = Ikke helligkåret| fest = Ingen| før = Marcellus II| etter = Pius IV| }} [[Paul IV]] ([[28. juni]] [[1476]] – [[18. august]] [[1559]]), født som '''Giovanni Pietro Carafa''', var pave fra [[23. mai]] [[1555]] til sin død. {{Pave|forgjenger=[[Marcellus II]]|etterfølger=[[Pius IV]]}} [[Kategori:Paver]] [[bg:Павел IV]] [[ca:Pau IV]] [[de:Paul IV.]] [[et:Paulus IV]] [[en:Pope Paul IV]] [[es:Pablo IV]] [[fr:Paul IV]] [[gl:Paulo IV, papa]] [[ko:교황 바오로 4세]] [[id:Paus Paulus IV]] [[it:Papa Paolo IV]] [[jv:Paus Paulus IV]] [[sw:Papa Paulo IV]] [[la:Paulus IV]] [[hu:IV. Pál pápa]] [[mr:पोप पॉल चौथा]] [[nl:Paus Paulus IV]] [[ja:パウルス4世 (ローマ教皇)]] [[pl:Papież Paweł IV]] [[pt:Papa Paulo IV]] [[ru:Павел IV (папа римский)]] [[fi:Paavali IV]] [[sv:Paulus IV]] [[th:สมเด็จพระสันตะปาปาปอลที่ 4]] [[zh:保祿四世]] 230527 3229254 2008-01-20T10:09:35Z Spilling 65232 robot legger til: [[is:Páll 5.]] [[bilde:Pope Paul V.jpg|thumb|200px|'''Paulus V'''<br>Maleri av [[Caravaggio]].]] '''Paulus V''' (egentlig ''Camillo Borghese'' (født [[17. september]] [[1552]] i [[Roma]], død [[28. januar]] [[1621]]) var [[pave]] fra [[16. mai]] [[1605]] til [[28. januar]] [[1621]]. Han hørte til [[adel]]sætten ''[[Borghese]]'' fra [[Siena]]. Borghese ble i 1596 kardinalprest av ''Sant'Eusebio''. Paulus V, som var en fremstående [[kunst]][[mecen]], finansierte sluttbebyggelsen av [[Peterskirken]]. {{Pave|forgjenger=[[Leo XI]]|etterfølger=[[Gregor XV]]}} {{stubb}} [[Kategori:Paver|Paulus 05]] [[Kategori:Fødsler i 1552|Paulus 05]] [[Kategori:Dødsfall i 1621|Paulus 05]] [[bg:Павел V]] [[cs:Pavel V.]] [[de:Paul V.]] [[et:Paulus V]] [[en:Pope Paul V]] [[es:Pablo V]] [[fr:Paul V]] [[gl:Paulo V, papa]] [[ko:교황 바오로 5세]] [[id:Paus Paulus V]] [[is:Páll 5.]] [[it:Papa Paolo V]] [[jv:Paus Paulus V]] [[sw:Papa Paulo V]] [[la:Paulus V]] [[hu:V. Pál pápa]] [[mr:पोप पॉल पाचवा]] [[nl:Paus Paulus V]] [[ja:パウルス5世 (ローマ教皇)]] [[pl:Paweł V]] [[pt:Papa Paulo V]] [[ru:Павел V (папа римский)]] [[fi:Paavali V]] [[sv:Paulus V]] [[th:สมเด็จพระสันตะปาปาปอลที่ 5]] [[zh:保祿五世]] 21298 3317307 2008-02-08T13:21:01Z AlleborgoBot 48566 robot legger til: [[pam:Papa Pablo VI]] {{ Infoboks pave | navn = Paul VI| latin = Paulus VI| bilde =| dåpsnavn = Giovanni Battista Enrico Antonio Maria Montini| født = [[26. september]] [[1897]]| fsted = [[Sarezzo]], [[Italia]]| død = [[6. august]] [[1978]]| dsted = [[Castel Gandolfo]]| valgt = [[21. juni]] [[1963]]| innsatt = [[30. juni]] [[1963]]| salig = Ikke saligkåret| hellig = Ikke helligkåret| fest = Ingen| før = Johannes XXIII| etter = Johannes Paul I| }} '''Paul VI''' (født '''Giovanni Battista Enrico Antonio Maria Montini''' [[26. september]] [[1897]] i [[Sarezzo]], [[Italia]], død [[6. august]] [[1978]] i [[Castel Gandolfo]]) var [[pave]] fra [[21. juni]] [[1963]] til sin død. Han ledet [[Den katolske kirke]] gjennom størstedelen av [[Andre Vatikankonsil]], og var ansvarlig for implementeringen av mange av avgjørelsene fra konsilet. ==Tidlig liv== Giovanni Montini ble født i Sarezzo i provinsen [[Brescia]], i en lokal adelsfamilie. I [[1916]] begynte han på [[presteseminar]]et, og han ble [[ordinasjon|presteviet]] i [[1920]]. Deretter studerte han ved det [[pavelige universitet Gregoriana]], [[Universitetet i Roma]] og andre institusjoner. I [[1937]] begynte hans karriere i [[den romerske kurie]]. Han ble da utnevnt til til vikar for ordinære saker i [[statssekretariatet]] under [[kardinal]] [[Pius XII|Eugenio Pacelli]]. Da Pacelli ble valgt til pave under navnet Pius XII i [[1939]] fikk Montini opprykk til sekretær for den nye statssekretæren. I [[1944]] døde statssekretæren, og på grunn av krigstilstanden tok paven personlig over ansvaret som tilligger stillingen, med Montini som sekretær for disse anliggender. Mye av det som skjedde i statssekretariatet under [[andre verdenskrig]] er uklart, og Montini ble senere kritisert for kontakten med den italienske [[fascisme|fascistiske]] utenriksministeren [[Galeazzo Ciano]] og med [[Tyskland|tyske]], [[nazisme|nazistiske]] myndigheter. Han skal ifølge kritikere har skaffet [[Vatikanstaten]] fordeler gjennom ettergivelser for italienske og tyske krav. Dette ble avvist av ham selv, og seriøse historikere har i liten grad implisert ham i eventuelle hestehandler som måtte ha funnet sted. Han skal ha skaffet store summer som ble brukt til å hjelpe europeiske [[jøde]]r å flykte, men er samtidig beskyldt for å ha hjulpet høytstående nazister å flykte etter krigen. Som en nær medarbeider til Pius XII regnes han som en av de mest innflytelsesrike politiske figurer under krigen. Han skal blant annet ha vært involvert i et forsøk på å oppnå en separatfred mellom Italia og [[Amerikas forente stater]], men den italienske kronprinsessen [[Maria José av Belgia|Maria José]] var ikke i stand til å komme fram til Vatikanet for å møte den amerikanske utsendingen [[Myron Taylor]]. ==Erkebiskop== I [[1953]] ble Montini utnevnt til [[erkebiskop]] av [[Milano]], som er et av de viktigste kirkelige embetene i Italia. Dette følges normalt av at man blir kreert til [[kardinal]] ved neste [[konsistorium]], men det skjedde ikke med Montini. Det skulle senere vise seg at ved et hemmelig konsistorium i [[1952]] hadde han sagt nei til å motta kardinalsverdigheten. Da Pius XII døde i [[1958]] var det mange som mente at Montini var den som kom til å etterfølge ham. Det var ikke noe formelt i veien for dette, da alle ugifte, [[konfirmasjon|konfirmerte]] katolske menn kan velges til pave, men det er samtidig ikke vanlig at man velger utenfor kardinalkollegiet. Kardinal Angelo Roncalli ble valgt og tok navnet [[Johannes XXIII]], og han kreerte Montini til kardinal kort tid etter valget. ==Pave== [[Bilde:Paul_6_coa.svg|thumb|Paul VIs pavelige våpen]] Montini ble sett som den åpenbare etterfølger til Johannes XXIII. Paven sa selv dette, selv om han også kunne erte Montini ved å kalle ham «vår Hamlet», fordi han skal ha vært usikker og hale ut tiden når han skulle ta avgjørelser. Montini var en viktig støttespiller da paven innkalte til Andre Vatikankonsil. Da Johannes XXIII døde av [[kreft]] [[3. juni]] [[1963]], betydde også dette at Montini var en sterk kandidat, fordi man var sikker på at han ville følge samme linje. Han ble valgt [[21. juni]], og formelt innsatt [[30. juni]] 1963. Kroningsseremonien for en ny pave hadde allerede blitt kraftig innskrenket. Paul VI var den (hittil) siste pave som ble kronet; [[Johannes Paul I]] avskaffet hele seremonien. I [[1965]] etablerte han [[Bispesynoden]], et av Den katolske kirkes styringsorganer, som sikrer kommunikasjon mellom [[biskop]]ene. Han unndro to saker fra dens arbeidsfelt: Det prestelige [[sølibat]] og [[prevensjon]]. Begge deler omtalte han senere i [[encyklika]]er. ===Humanae Vitae=== Paul VIs encyklika ''Humanae Vitae'' (''Det menneskelige liv'') regnes som en av hans mest kontroversielle handlinger som pave. En kommisjon hadde blitt opprettet under Johannes XXIII for å drøfte spørsmålet om kunstig prevensjon, og konklusjonen var at kirke burde revurdere sitt standpunkt til dette. Paul VI var ikke enig i dette, og det vakte oppsikt hos mange at han bekreftet kirkens motstand mot bruk av prevensjonsmidler. Samtidig omhandler ''Humanae Vitae'' mye annet enn spørsmålet om prevensjon, og mange ser det som et viktig innlegg i debatten om den menneskelige seksualitet og den kristne seksualmoral. Johannes Paul I antydet at han kunne komme til å modifisere konklusjonene noe, men rakk ikke dette i sitt korte pontifikat; [[Johannes Paul II]] har støttet Paul VIs konklusjoner fullt ut. ===«Vår Hamlet»=== Som nevnt hadde Johannes XXIII omtalt Paul VI som «vår Hamlet» da han var kardinal, og også som pave hadde han til tider problemer med å ta avgjørelser. Det mest kjente tilfellet av dette er den [[Amerikas forente stater|amerikanske]] kardinalen [[John Patrick Cody]], som ble anklaget for økonomiske og seksuelle forseelser. Paven klarte ikke å bestemme seg for hva han skulle gjøre, og ved et tilfelle tilbakekalte han sin utsending som hadde kommet til Romas flyplass på vei til USA for å avsette Cody. Kardinalen ble sittende til sin død. Han var også svært usikker på hvordan han skulle håndtere spørsmålet om erkebiskop [[Marcel Lefebvre]], som utfordret paven da han nektet å akseptere endringene som var vedtatt av Andre Vatikankonsil, spesielt liturgireformen. Saken ble i stor grad stående uten noen pavelig avgjørelse til etter Paul VIs død; det var [[Johannes Paul II]] som [[ekskommunikasjon|ekskommuniserte]] ham. ===Reiser=== [[Bilde:PaulVITravelsMap.JPG|thumb|Land besøkt av pave Paul VI]] Paul VI var den første pave som besøkte alle fem kontinenter, og inntil Johannes Paul II overgikk ham var han historiens mest bereiste pave. Han fikk derfor tilnavnet ''Pilegrimspaven''. Under et besøk på [[Filippinene]] i [[1970]] ble han utsatt for et attentat. Den offisielle uttalelsen fra Vatikanet fortalte at han kom uskadd fra det, men uoffisielle kilder hevdet at han fikk et knivstikk uten å bli påført alvorlig skade. ===Økumenikk=== En av forandringene Andre Vatikankonsil førte til var et nytt syn på [[økumenikk]] i Den katolske kirke. Paul VI ble den første pave som møtte en [[Den anglikanske kirke|anglikansk]] erkebiskop av [[Erkebispedømmet Canterbury]], og den første pave på flere århundrer som møtte [[den ortodokse kirke|ortodokse]] overhoder. ===Slutten av pontifikatet=== Mot slutten av sitt pontifikat kjente Paul VI at alderen presset på, og han vurderte åpent å abdisere. Igjen viste det seg at hans ubesluttsomhet tok avgjørelsen for ham, da han ble sittende til sin død uten å ha bestemt seg. Noen få måneder før sin død forrettet han i begravelsen til den italienske statsministeren [[Aldo Moro]], som hadde blitt myrdet av de [[Røde brigader]]. Paven og Moro kjente hverandre fra den katolske studentorganisasjonen FUCI, der de mange år tidligere hadde vært aktive. ' Han døde i [[Castel Gandolfo]], den pavelige sommerresidensen, og ble gravlagt i krypten i [[Peterskirken]]. {{Pave|forgjenger=[[Johannes XXIII]]|etterfølger=[[Johannes Paul I]]}} {{Link UA|fi}} [[Kategori:Paver|Paul 06]] [[Kategori:Italienske kardinaler|Montini]] [[Kategori:Italienske katolske biskoper|Montini]] [[Kategori:Fødsler i 1897]] [[Kategori:Dødsfall i 1978]] [[be:Павел VI, папа рымскі]] [[be-x-old:Павал VI (папа рымскі)]] [[bg:Павел VI]] [[ca:Pau VI]] [[cs:Pavel VI.]] [[cy:Pab Pawl VI]] [[da:Pave Paul 6.]] [[de:Paul VI.]] [[et:Paulus VI]] [[en:Pope Paul VI]] [[es:Pablo VI]] [[eo:Paŭlo la 6-a]] [[eu:Paulo VI.a]] [[fr:Paul VI]] [[ga:Pápa Pól VI]] [[gl:Paulo VI, papa]] [[ko:교황 바오로 6세]] [[hr:Pavao VI.]] [[io:Paulus 6ma]] [[id:Paus Paulus VI]] [[it:Papa Paolo VI]] [[he:פאולוס השישי]] [[jv:Paus Paulus VI]] [[pam:Papa Pablo VI]] [[ka:პავლე VI]] [[sw:Papa Paulo VI]] [[la:Paulus VI]] [[lb:Paul VI. (Poopst)]] [[hu:VI. Pál pápa]] [[mk:Папа Павле VI]] [[mr:पोप पॉल सहावा]] [[nl:Paus Paulus VI]] [[ja:パウロ6世 (ローマ教皇)]] [[nn:Pave Paul VI]] [[oc:Pau VI]] [[pl:Papież Paweł VI]] [[pt:Papa Paulo VI]] [[ro:Papa Paul al VI-lea]] [[ru:Павел VI (папа римский)]] [[scn:Papa Paulu VI]] [[simple:Pope Paul VI]] [[sk:Pavol VI.]] [[sl:Papež Pavel VI.]] [[fi:Paavali VI]] [[sv:Paulus VI]] [[tl:Pablo VI]] [[th:สมเด็จพระสันตะปาปาปอลที่ 6]] [[uk:Павло VI]] [[vec:Papa Pagoło VI]] [[war:Papa Pablo VI]] [[zh:保祿六世]] 66451 286168 2005-07-26T17:54:45Z Jon Harald Søby 1456 Paul VI (Montini) flyttet til Paul VI: tilbakeflytting #redirect [[Paul VI]] 335151 2312356 2007-06-03T09:09:49Z Einar Myre 437 #REDIRECT [[Paul III]] #REDIRECT [[Paul III]] 307340 2065127 2007-04-08T22:17:15Z Einar Myre 437 #REDIRECT [[Paul IV]] #REDIRECT [[Paul IV]] 230623 1462594 2006-11-19T11:51:21Z Einar Myre 437 [[Paulus V]] flyttet til [[Paul V]] #REDIRECT [[Paul V]] 336814 2329752 2007-06-07T19:27:33Z Einar Myre 437 #REDIRECT [[Alexander VI]] #REDIRECT [[Alexander VI]] 315039 2125290 2007-04-22T09:38:04Z Einar Myre 437 #REDIRECT [[Alexander III (pave)]] #REDIRECT [[Alexander III (pave)]] 435021 3293235 2008-02-03T13:16:58Z Einar Myre 437 #REDIRECT [[Benedikt XVI]] #REDIRECT [[Benedikt XVI]] 47320 308915 2005-08-14T09:39:56Z Einar Myre 437 retter dobbel omdirigering #REDIRECT [[Benedikt XVI]] 159655 1215031 2006-09-12T11:19:59Z Kph 2 [[Bilde:Flag_of_Bavaria_%28lozengy%29.svg|thumb|[[Bayern]]s flagg]] Pave [[Benedikt XVI]] besøkte etter invitasjon fra de [[Bayern|bayerske]] biskopene sitt bayerske fødeland fra [[9. september|9.]] til [[14. september]] [[2006]]. Mottoet for besøket var «Wer glaubt ist nie allein» (den som tror er aldri alene). Paven besøkte en rekke steder i Fristaten Bayern som har hatt betydning i hans eget liv: *9.-10. september: [[München]], hvor paven var erkebiskop fra 1977 til 1982 *11. september: [[Altötting]], Mariavalfartssted. Byen ligger like ved [[Marktl am Inn]] hvor paven ble født i 1927. Paven avla fødebyen et kort besøk. *12.-14. september: [[Regensburg]], pavens «valghjem», hvor han var professor ved universitetet fra 1969 til hans kirkelige karrière begynte i 1977, og hvor hans bror [[Georg Ratzinger|Georg]] bor og gjennom mange år ledet det verdensberømte guttekoret [[Regensburger Domspatzen]]. Paven kom til den konservative middelalderbyen som opprinnelig ble grunnlagt av romerne etter å virket i det liberale [[Tübingen]] sammen med bl.a. [[Hans Küng]]. Pavens foreldre, Joseph og Maria, og hans søster Maria, er begravet på St. Josef-gravlunden i Regensburg. I Pentling i utkanten av byen bygget søsknene Ratzinger i 1970 et hus, og paven er fremdeles registrert som innbygger. *14. september: [[Freising]], hovedbyen i det tidligere fyrstbispedømmet Freising. Paven studerte i byen, og ble her sammen med sin bror viet til prest i byens katedral av kardinal [[Michael von Faulhaber]] i 1951, og virket senere som professor i Freising. Paven fører byens våpen (Korbinians bjørn) samt fyrstbispedømmet Freisings våpen (Freisings maurer) i sitt pavelige våpen. ==München== [[Image:Mariensaeule.jpg|thumb|Paven innledet sitt besøk med bønn ved Mariasøylen på Mariaplassen i [[München]]. Mariasøylen har også personlig betydning for paven: Her tok han avskjed fra München for 25 år siden for å gå til Roma]] '''Lørdag 9. september''' Paven ankommer [[Flughafen München Franz Josef Strauß|Franz Josef Strauss-lufthavnen]] om ettermiddagen, kjører gjennom Münchens gamleby, og innleder sitt besøk med bønn ved Mariasøylen på Mariaplassen. Han mottas her av representanter for den bayerske stat. Kurfyrst Maximilian I gjorde på 1600-tallet Maria til Bayerns himmelske beskytterinne (''[[Patrona Bavariae]]''), og søylen ble innviet i [[1638]]. Ved det samme monumentet tok paven med bønn avskjed som erkebiskop, da han 25 år tidligere dro til Roma for å bli prefekt for kongregasjonen for troslæren. '''Søndag 10. september''' Kl. 9:30 holder paven frilufts festgudstjeneste ved [[Neue Messe München]]. Kl. 10 er det nattverd, og deretter angelusbønn. Kl. 17:30 er det vesper med unge familier, kateketer, religionslærere og kommunionsbarn i Vår kjære frue-katedralen. ==Altötting og fødebyen Marktl am Inn== '''Mandag 11. september''' Pavens forprogram begynner allerede kl. 7 om morgenen. Ca. kl. 9:45 ankommer paven Kapellplatz, og ber i det berømte Gnadenkapelle. Fra kl. 10:30 er det nattverd på Kapellplatz, og til slutt overføring av helligdommen til tilbedningskapellet. Kl. 16:30 drar paven til basilikaen, hvor det er vesper med ordensfolk og presteseminarister. Ifølge den pavelige reisemarskalk Alberto Gasbarri vil Den hellige far om aftenen avlegge fødebyen et kort privat besøk. Passaus biskop Wilhelm Schraml betegnet det som «en ekstraordinær personlig gest at paven har tatt seg tid til dette private kortbesøket i sitt tette reiseprogram». Paven vil besøke kirken St. Oswald, hvor han ble døpt på sin fødedag, påskeaften 16. april 1927. Deretter vil han kjøre til Sportsplassen og fly til Regensburg. ==Regensburg== [[Bilde:Regensburg-steinerne-bruecke-hytrion-enhanced 1-1024x768.jpg|thumb|[[Regensburg]] er en av Tysklands eldste byer]] Om aftenen 11. september ankommer paven Regensburg. '''Tirsdag 12. september''' Kl. 10 er det festgudstjeneste i Regensburg. Skolene i Bayern har fri denne dagen i anledning besøket. Paven holder akademisk gudstjeneste med studenter og professorer. Han skal også be med representanter for de andre konfesjoner i Regensburg-domen. '''Onsdag 13. september''' Dagen er satt av til et personlig møte mellom paven og hans bror, Msgr. [[Georg Ratzinger]]. ==Freising== [[Bilde:Wappen Freising.png|thumb|[[Freising]]s våpen med den hellige [[Korbinian]]s bjørn, som gjenfinnes i det pavelige våpenet]] '''Torsdag 14. september''' Kl. 10:30 ber paven ved den hellige Korbinians skrin i Freisings Mariakatedral. Han møtes med prester og diakoner fra erkebispedømmet München og Freising. Besøket avsluttes når paven returnerer til Roma fra Franz Josef Strauss-lufthavnen i München. ==Eksterne lenker== *http://www.benedikt-in-bayern.de/ — informasjon fra erkebispedømmet [[München og Freising]] *http://www.muenchen.de/Stadtleben/Specials/Papst-in-Muenchen/161729/index.html *http://www.br-online.de/topthema/thema/papst-besuch/index.xml {{Pave Benedikts XVIs apostoliske reise til Bayern, 2006}} [[Kategori:Benedikt XVI]] [[Kategori:Bayern]] 167941 1027184 2006-07-04T22:45:58Z Kph 2 '''Pave Benedikt XVI''' vil etter invitasjon fra kong [[Juan Carlos]] mellom [[8. juli|8.]] og [[9. juli]] besøke [[Valencia]] i [[Spania]] i forbindelse med den katolske kirkes verdensfamilietreff. Det er hans tredje apostoliske reise utenfor Italia. Paven vil bl.a. møte spanske biskoper, det spanske kongeparet og statsministeren. ==Eksterne lenker== *[http://www.vatican.va/holy_father/benedict_xvi/travels/2006/documents/trav_ben-xvi_valencia-program_20060708_ge.html Program] [[Kategori:Benedikt XVI]] 333098 2290265 2007-05-29T11:51:33Z Einar Myre 437 #REDIRECT [[Klemens I]] #REDIRECT [[Klemens I]] 279020 1817696 2007-02-13T09:01:47Z Einar Myre 437 #REDIRECT [[Gregor VII]] #REDIRECT [[Gregor VII]] 205548 1318327 2006-10-13T19:29:57Z Einar Myre 437 #REDIRECT [[Innocent XII]] #REDIRECT [[Innocent XII]] 47321 308936 2005-08-14T09:44:53Z Einar Myre 437 retter dobbel omdirigering #REDIRECT [[Johannes Paul II]] 357428 2540985 2007-08-01T13:35:42Z Einar Myre 437 #REDIRECT [[Johannes XXII]] #REDIRECT [[Johannes XXII]] 212739 1367902 2006-10-26T18:12:51Z Einar Myre 437 #REDIRECT [[Julius III]] #REDIRECT [[Julius III]] 186450 1190806 2006-09-04T20:11:16Z Wolfmann 3301 Omdirigerer til [[Leo X]] #redirect [[Leo X]] 180543 1145227 2006-08-19T15:09:52Z Ljalvik 18 Omdirigerer til [[Paul VI]] #redirect [[Paul VI]] 433602 3278978 2008-01-31T10:41:52Z Einar Myre 437 #REDIRECT [[Pius IX]] #REDIRECT [[Pius IX]] 354172 2508013 2007-07-23T07:12:16Z Einar Myre 437 #REDIRECT [[Urban VII]] #REDIRECT [[Urban VII]] 75923 2115588 2007-04-19T13:55:47Z Jannizz 5119 Omdirigerer til [[Liste over paver]] #REDIRECT [[Liste over paver]] 202835 3097703 2007-12-21T08:21:35Z JAnDbot 15909 robot legger til: [[cs:Papežka Jana]] '''Pavinne Johanna''' er navnet på en kvinnelig pave som visstnok skal ha regjert fra [[855]] til [[858]] forkledd som mann, ifølge en legende som sirkulerte i middelalderen. De fleste moderne historikere anser pavinne Johanna som fiktiv, og historien har muligvis sitt utspring i en antipavelig satire. Johanna av Ingelheim skal være født i [[Mainz]] som datter av en lokal prest, angivelig av engelsk opprinnelse, og hans saksiske kone, Gudrun. ''Pavinne Johanna'' behandles bl.a. i [[Donna Cross]]' feministiske bestselgerroman ''Pope Joan'' og den planlagte filmen ''[[Pavinnen]]''. [[Kategori:Paver]] [[Kategori:Tyskere]] [[bg:Папеса Йоана]] [[cs:Papežka Jana]] [[cy:Pab Joan]] [[de:Päpstin Johanna]] [[en:Pope Joan]] [[es:Papisa Juana]] [[eo:Johana (papino)]] [[fr:Papesse Jeanne]] [[id:Paus Yohana]] [[it:Papessa Giovanna]] [[he:האפיפיורית יוהנה]] [[hu:Johannes Anglicus]] [[nl:Pausin Johanna]] [[ja:女教皇ヨハンナ]] [[pl:Papieżyca Joanna]] [[pt:Papisa Joana]] [[ru:Папесса Иоанна]] [[fi:Paavi Johanna]] [[sv:Johanna (påvinna)]] [[vi:Giáo hoàng Gioana]] 253445 3318000 2008-02-08T17:15:55Z VolkovBot 32547 robot legger til: [[el:Πάπας Πελάγιος Β΄]] {{Infoboks pave | navn= Pelagius II| latin= Pelagius II| bilde= | dåpsnavn= Pelagius| født= ?| fsted= [[Roma]]| død= [[7. februar]] [[590]]| dsted= [[Roma]]| valgt= [[579]]| innsatt= [[26. november]] [[590]]| salig= | hellig= | fest= [[3. september]]| før= Benedict I| etter= Gregor I den store}} '''Pelagius II''' (født i [[Roma]], død i 7. februar 590 i Roma) var [[pave]] fra [[26. november]] [[579]] og til han døde av [[pest]] [[7. februar]] [[590]]. Faren ''Winigild'' var [[goter]], men Pelagius var født i Roma og levde der hele sitt liv. Pelagius II ble valgt til pave da [[langobarder]]ene okkuperte Roma. Hans tid som pave ble preget av stridigheter mot langobardene, pest og sykdommer i Roma og stadig forfall. I striden mot de fremmende okkupantene søkte han forgjeves hjelp både fra keiseren i [[Bysants]] og den [[frankerne|frankiske]] kongen. Pelagius arbeidet ivrig for krav om [[sølibat]] for prestene og innstifftet en del meget strenge krav på dette området. Noen av så strenge at han etterfølger [[Gregor I den store]] måtte lette på dem. {{Pave|forgjenger=[[Benedict I]]|etterfølger=[[Gregor I den store]]}} [[Kategori:Paver|Pelagius II]] [[Kategori:Dødsfall i 590|Pelagius II]] [[bg:Пелагий II]] [[ca:Pelagi II]] [[cs:Pelagius II.]] [[de:Pelagius II.]] [[el:Πάπας Πελάγιος Β΄]] [[en:Pope Pelagius II]] [[es:Pelagio II]] [[fr:Pélage II]] [[gl:Paio II, papa]] [[ko:교황 펠라지오 2세]] [[id:Paus Pelagius II]] [[it:Papa Pelagio II]] [[jv:Paus Pelagius II]] [[sw:Papa Pelagio II]] [[la:Pelagius II]] [[hu:II. Pelagius pápa]] [[nl:Paus Pelagius II]] [[pl:Pelagiusz II]] [[pt:Papa Pelágio II]] [[ru:Пелагий II (папа римский)]] [[fi:Pelagius II]] [[sv:Pelagius II]] [[uk:Пелагій II]] [[zh:貝拉基二世]] 149670 873957 2006-05-16T17:43:39Z Einar Myre 437 #REDIRECT [[Benedikt XIII]] #REDIRECT [[Benedikt XIII]] 17168 3313609 2008-02-07T17:36:42Z RobotQuistnix 6107 robot legger til: [[mk:Папа Пие I]] {{ Infoboks pave | navn = St. Pius I| latin = Pius I| bilde=| dåpsnavn = Pius| født = Ukjent dato| fsted = [[Aquileia]]| død = ca. [[155]]| dsted = &nbsp;| valgt = ca. [[140]]| innsatt = ca. [[140]]| salig = -| hellig = Kort tid etter sin død| fest = [[11. januar]]| før = Hyginus| etter = Anicetus| }} '''Pius I''' (ukjent fødselsdato, antagelig fra [[Aquileia]]) var [[pave]] fra ca. [[140]] til ca. [[155]]. Ifølge [[Liber Pontificalis]] var han sønn av en Rufinus fra Aquileia. En annen tidlig kilde, ''Den muratoriske kanon'' fra [[2. århundre]], forteller at han var bror av Hermas, forfatteren av [[Hermas' «Hyrden»]], et av de tidligste bevarte [[kristendom|kristne]] skrifter. Hermas skrive at han tidligere var slave, men det er usikkert om det stemmer. Det er ikke umulig at både Hermas og Pius var frigitte slaver, men det finnes ikke bevis for det. Enkelte kilder plasserer Pius I etter [[Anicetus]]; det er nå fastslått med rimelig sikkerhet at Pius kom først, og det er den plassen han har i den offisielle paverekken. Han var involvert i striden med [[gnostisisme|gnostikeren]] [[Markion]], og Pius ledet i juli [[144]] synoden som stengte ham ute av kirken. Omkring [[150]] traff han filosofen [[Justin (filosof)|Justin]], som hadde blitt kristen [[apologet]] og som senere døde som [[martyr]]. En tradisjon hevdet at Pius fastsatte tidspunktet for påskefeiringen, men dette skjedde på et senere tidspunkt. Man vet at han lagde regler for [[jødedom|jøders]] konvertering til kristendommen, noe som regnes som en viktig regulering av kirkens disiplin. I Ado av Viennes' [[martyrologium]] fra [[858]] nevnes han som martyr, men det finnes ingen tidligere kilder som kan bevise dette. Ble gravlagt nær [[Apostelen Peter|St. Peter]]s grav på [[Vatikanstaten|Vatikanhøyden]]. Hans festdag er [[11. juli]]. I domkirken i [[Siena]] står det en statue av Pius, laget av [[Michelangelo Buonarotti|Michelangelo]]. {{Pave|forgjenger=[[Hyginus]]|etterfølger=[[Anicetus]]}} [[Kategori:Romerske helgener|Pius 01]] [[Kategori:Paver|Pius 01]] [[af:Pous Pius I]] [[be:Пій I, папа рымскі]] [[bg:Пий I]] [[ca:Pius I]] [[cs:Pius I.]] [[da:Pave Pius 1.]] [[de:Pius I.]] [[et:Pius I]] [[el:Πάπας Πίος Α΄]] [[en:Pope Pius I]] [[es:Pío I]] [[eo:Pio la 1-a]] [[fr:Pie Ier]] [[gl:Pío I, papa]] [[ko:교황 비오 1세]] [[hr:Pio I.]] [[id:Paus Pius I]] [[it:Papa Pio I]] [[he:פיוס הראשון]] [[jv:Paus Pius I]] [[ka:პიუს I]] [[sw:Papa Pius I]] [[la:Pius I]] [[hu:I. Pius pápa]] [[mk:Папа Пие I]] [[mr:पोप पायस पहिला]] [[nl:Paus Pius I]] [[ja:ピウス1世 (ローマ教皇)]] [[pl:Pius I]] [[pt:Papa Pio I]] [[ro:Papa Pius I]] [[ru:Пий I (папа римский)]] [[sq:Papa Pius I]] [[sk:Pius I.]] [[sr:Папа Пије I]] [[fi:Pyhä Pius I]] [[sv:Pius I]] [[tr:I. Pius]] [[uk:Пій I]] [[zh:庇護一世]] 307473 3006095 2007-11-24T18:21:15Z SieBot 47103 robot legger til: [[sw:Papa Pius IV]] {{ Infoboks pave | navn = Pius IV| latin = Pius IV| bilde = Pius iv.jpg| dåpsnavn = Giovanni Angelo de Medici| født = [[31. mars]] [[1499]]| fsted = [[Milan]], [[Italia]]| død = [[9. desember]] [[1565]]| dsted = [[Roma]], [[Italia]]| valgt = | innsatt = [[25. desember]] [[1559]]| salig = Ikke saligkåret| hellig = Ikke helligkåret| fest = Ingen| før = Paul IV| etter = Pius V| }} Pius IV ([[31. mars]] [[1499]] – [[9. desember]] [[1565]]), født som Giovanni Angelo de Medici, var [[pave]] fra 1559 til 1565. Han var trolig den første paven som ikke publiserte identiteten til [[in pectore]] kardinaler før han døde. [[Bilde:Pius IV 1.jpg|thumb|left|Pius IV]] {{Pave|forgjenger=[[Paul IV]]|etterfølger=[[Pius V]]}} [[Kategori:Paver]] [[af:Pous Pius IV]] [[de:Pius IV.]] [[et:Pius IV]] [[en:Pope Pius IV]] [[es:Pío IV]] [[fr:Pie IV]] [[gl:Pío IV, papa]] [[ko:교황 비오 4세]] [[id:Paus Pius IV]] [[it:Papa Pio IV]] [[he:פיוס הרביעי]] [[jv:Paus Pius IV]] [[sw:Papa Pius IV]] [[la:Pius IV]] [[hu:IV. Pius pápa]] [[mr:पोप पायस चौथा]] [[nl:Paus Pius IV]] [[ja:ピウス4世 (ローマ教皇)]] [[pl:Pius IV]] [[pt:Papa Pio IV]] [[ru:Пий IV (папа римский)]] [[fi:Pius IV]] [[sv:Pius IV]] [[th:สมเด็จพระสันตะปาปาปิอุสที่ 4]] [[zh:庇護四世]] 52382 3261203 2008-01-27T14:13:51Z Alexbot 64091 robot legger til: [[simple:Pope Pius IX]] {{ Infoboks pave | navn = Pius IX| latin = Pius IX| bilde =Pius ix.jpg| dåpsnavn = Giovanni Maria Mastai Ferretti| født = [[13. mai]] [[1792]]| fsted =[[Senigallia]]| død = [[7. februar]] [[1878]]| dsted = Roma| valgt = [[16. juni]] [[1846]]| innsatt = [[21. juni]] [[1846]]| salig = [[3. september]] [[2000]]| hellig = -| fest = - | før =Gregor XVI| etter = Leo XIII| }} '''Den salige Pius IX''', født '''''Giovanni Maria Mastai Ferretti''''', (født [[13. mai]] [[1792]] i [[Senigallia]], død [[7. februar]] [[1878]]) var [[pave]] fra [[1846]] til sin død i [[1878]]. Han ble pave etter valget [[16. juni]] [[1846]] og han var det frem til han døde. Det betyr at han var pave i 31 år, lengre enn noen annen pave siden [[St. Peter]]. Han var født inn i den [[adel|adelige]] familien ''Girolamo dei conti Ferretti'', og ble utdannet ved [[piarist]] College i [[Volterra]] og i [[Roma]]. Han ønsket å bli en del av den pavelige vaktstyrken i din ungdom, men ble avvist da han hadde [[epilepsi]]. Han startet da i stedet [[teologi]]studier ved et romersk presteseminar. Han ble presteordinert i april 1819 og arbeidet som rektor ved ''Tata Giovanni Institute'' i Roma før han ble sendt til [[Chile]] og [[Peru]] i 1823 og 1825 for å assistere den apostoliske numis, Msgr Giovanni Muzi, i sin første misjonsreise til det etter-revolusjonære Sør-Amerika. [http://www.viajeros.net/escritos/escritos-6.html] Da han kom tilbake til Roma, ble han leder av [[sykehus]]et ''San Michele'' i Roma (1825&ndash;1827) og [[kannik]] ved ''Santa Maria in Via Lata''. Han ble erkebiskop av [[Spoleto]] allerede i 1827, da han var bare 35 år. {{Pave|forgjenger=[[Gregor XVI]]|etterfølger=[[Leo XIII]]}} {{stubb}} {{Link FA|fi}} {{Link UA|fi}} [[Kategori:Paver|Pius 09]] [[Kategori:Italienske kardinaler|Mastai Ferretti]] [[Kategori:Italienske katolske biskoper|Mastai Ferretti]] [[Kategori:Fødsler i 1792]] [[Kategori:Dødsfall i 1846]] [[be:Пій IX, папа рымскі]] [[ca:Pius IX]] [[cs:Pius IX.]] [[cy:Pab Pïws IX]] [[de:Pius IX.]] [[et:Pius IX]] [[en:Pope Pius IX]] [[es:Pío IX]] [[eo:Pio la 9-a]] [[eu:Pio IX.a]] [[fr:Pie IX]] [[ga:Pápa Pius IX]] [[gl:Pío IX, papa]] [[ko:교황 비오 9세]] [[hr:Pio IX.]] [[id:Paus Pius IX]] [[it:Papa Pio IX]] [[jv:Paus Pius IX]] [[ka:პიუს IX]] [[sw:Papa Pius IX]] [[la:Pius IX]] [[hu:IX. Piusz pápa]] [[mr:पोप पायस नववा]] [[nl:Paus Pius IX]] [[ja:ピウス9世 (ローマ教皇)]] [[oc:Piu IX]] [[pl:Papież Pius IX]] [[pt:Papa Pio IX]] [[ro:Papa Pius al IX-lea]] [[ru:Пий IX (папа римский)]] [[simple:Pope Pius IX]] [[sk:Pius IX.]] [[sr:Пије IX]] [[fi:Pius IX]] [[sv:Pius IX]] [[th:สมเด็จพระสันตะปาปาปิอุสที่ 9]] [[uk:Пій IX (папа римський)]] [[vec:Papa Pio IX]] [[war:Papa Pío IX]] [[zh:庇護九世]] 66455 286176 2005-07-26T17:54:51Z Jon Harald Søby 1456 Pius IX (Mastai Ferretti) flyttet til Pius IX: tilbakeflytting #redirect [[Pius IX]] 307771 3177093 2008-01-08T13:19:15Z Aibot 32550 robot Tilføyer: [[uk:Пій V]], [[vec:Papa Pio V]] {{ Infoboks pave | navn = Pius V| latin = Pius V| bilde = El Greco 050.jpg| dåpsnavn = Antonio Ghislieri| født = [[17. januar]] [[1504]]| fsted = [[Bosco]], [[Italia]]| død = [[1. mai]] [[1572]]| dsted = [[Roma]], [[Italia]]| valgt = [[7. januar]] [[1566]]| innsatt = [[17. januar]] [[1566]]| salig = Ikke saligkåret| hellig = [[24. mars]] [[1712]]| fest = Ingen| før = Pius IV| etter = Gregor XIII| }} '''Sankt Pius V''' ([[17. januar]] [[1504]] – [[1. mai]] [[1572]]), født som Antonio Ghislieri, fra 1518 kalt Michele Ghislieri, var [[ pave]] fra [[1566]] – [[1572]] og er en helgen i [[den romersk-katolske kirke]]. {{Pave|forgjenger=[[Pius IV]]|etterfølger=[[Gregor XIII]]}} [[Kategori:Paver]] [[Kategori:Italienske dominikanere]] [[Kategori:Fødsler i 1504]] [[Kategori:Dødsfall i 1572]] [[cs:Pius V.]] [[de:Pius V.]] [[et:Pius V]] [[en:Pope Pius V]] [[es:Pío V]] [[eo:Pio la 5-a]] [[fr:Pie V]] [[gl:Pío V, papa]] [[ko:교황 비오 5세]] [[id:Paus Pius V]] [[it:Papa Pio V]] [[he:פיוס החמישי]] [[jv:Paus Pius V]] [[ka:პიუს V]] [[sw:Papa Pius V]] [[la:Pius V]] [[hu:V. Pius pápa]] [[mr:पोप पायस पाचवा]] [[nl:Paus Pius V]] [[ja:ピウス5世 (ローマ教皇)]] [[pms:Pio V]] [[pl:Papież Pius V]] [[pt:Papa Pio V]] [[ru:Пий V (папа римский)]] [[sco:Pius V]] [[sk:Pius V.]] [[fi:Pyhä Pius V]] [[sv:Pius V]] [[th:สมเด็จพระสันตะปาปาปิอุสที่ 5]] [[uk:Пій V]] [[vec:Papa Pio V]] [[zh:聖庇護五世]] 84851 3006124 2007-11-24T18:28:14Z SieBot 47103 robot legger til: [[sw:Papa Pius VI]] {{ Infoboks pave | navn = Pius VI| latin = Pius VI| bilde = Popepiusvi.jpg| dåpsnavn = Gianangelo Braschi| født = [[27. desember]] [[1717]]| fsted = | død = [[29. august]] [[1799]]| dsted = | valgt = [[22. august]] [[1775]]| innsatt = [[1775]]| salig = -| hellig = -| fest = -| før = Klemens XIV| etter = Pius VII| }} '''Pius VI''' (født [[27. desember]] [[1717]], død [[29. august]] [[1799]]) var [[pave]] fra [[22. februar]] [[1775]] til sin død. Pius VI ble født som Gianangelo Braschi og fikk sin utdanning av [[jesuittene]]. Han var forlovet, men bestemte seg for å bli prest i stedet for å gifte seg. Han ble [[kardinal]] i 1773, etter å ha hatt ulike stillinger i [[Vatikanet]]. Ble valgt til pave i 1775, tross motstand fra bl.a. styremaktene i [[Spania]], [[Portugal]] og [[Frankrike]], som ikke likte hans påståtte støtte til jesuittene. Pius VI friga jesuitter som den tidligere paven, [[Klemens XIV]], hadde fengslet. Han hadde flere motstandere i sin periode som pave, slik som keiser [[Joseph II av det tysk-romerske rike|Joseph II]] og [[Napoleon Bonaparte|Napoleon]]. Paven ble arrestert i en alder av 82, og sendt til Frankrike. Han døde i eksil. {{Pave|forgjenger=[[Klemens XIV]]|etterfølger=[[Pius VII]]}} {{religionsstubb}} [[Kategori:Paver|Pius 06]] [[Kategori:Italienere|Pius 06]] [[Kategori:Fødsler i 1717]] [[Kategori:Dødsfall i 1799]] [[ca:Pius VI]] [[cs:Pius VI.]] [[de:Pius VI.]] [[et:Pius VI]] [[el:Πάπας Πίος ΣΤ΄]] [[en:Pope Pius VI]] [[es:Pío VI]] [[eo:Pio la 6-a]] [[fr:Pie VI]] [[gl:Pío VI, papa]] [[ko:교황 비오 6세]] [[id:Paus Pius VI]] [[it:Papa Pio VI]] [[jv:Paus Pius VI]] [[ka:პიუს VI]] [[sw:Papa Pius VI]] [[la:Pius VI]] [[lt:Pijus VI]] [[mr:पोप पायस सहावा]] [[nl:Paus Pius VI]] [[ja:ピウス6世 (ローマ教皇)]] [[pl:Pius VI]] [[pt:Papa Pio VI]] [[ro:Papa Pius al VI-lea]] [[ru:Пий VI (папа римский)]] [[fi:Pius VI]] [[sv:Pius VI]] [[th:สมเด็จพระสันตะปาปาปิอุสที่ 6]] [[vec:Papa Pio VI]] [[war:Papa Pío VI]] [[zh:庇護六世]] 54065 3201380 2008-01-13T15:00:56Z CommonsDelinker 19853 [[:commons:User:Orgullobot/commands|Bot]]: Erstatter Jacques-Louis_David_-_Pope_Pius_VII.jpg med Jacques-Louis_David_018.jpg {{Infoboks pave | navn= Pius VII| latin= Pius VII| bilde=Jacques-Louis_David_018.jpg| dåpsnavn= Giorgio Barnaba Luigi Chiaramonti| født= [[14. august]] [[1740]]| fsted= [[Cesena]]| død= [[20. august]] [[1823]]| dsted= [[Roma]]| valgt= [[14. mars]] [[1800]]| innsatt= [[21. mars]] [[1800]]| salig= -| hellig= -| fest= -| før= Pius VI| etter= Leo XII}} '''Pius VII''' var født '''Giorgio Barnaba Luigi Chiaramonti''' (født [[14. august]] [[1740]], død [[20. august]] [[1823]]). Han var [[Den katolske kirke]]s [[pave]] fra [[14. mars]] [[1800]] til sin død, den 251. i [[Liste over paver|paverekken]]. ==Oppvekst og utdannelse== Barnaba Chiaramonti var født inn i en adelsfamilie i [[Cesena]] i det nordlige [[Italia]]. Han var sønn av greven Scipione Chiaramonti. Moren, Giovanna Ghini, kom fra den adelige Ghinislekten. Han fikk sin første utdannelse ved ''Collegio dei Nobili'' i [[Ravenna]]. Han ble antatt som novise i [[benediktinerordenen]] i [[1756]] som 14-åring i klosteret Santa Maria del Monte ved Cesena, der han begynte sin presteutdannelse. To år etter ble han ikledt og dermed fullt medlem. Han tok klosternavnet ''Gregorio''. Studiene fortsatte ved klosteret Santa Giustina i [[Padova]] (mens han var der, ble han mistenkt for [[jansenismen|jansenisme]] av den [[Venezia|venetianske]] [[inkvisisjonen|inkvisisjon]], og deretter ved [[Det pavelige atheneum Sant' Anselmo|Sant' Anselmo]] i Roma. Han ble presteviet den [[21. september]] [[1765]]. Kort etter fullførte han doktorgraden i teologi. Deretter ble han professor ved ordenens seminar klosteret San Giovanni i [[Parma]]. Han var opptatt av å gjøre seg kjent med de nye tanker i tiden. Han subskriberte på [[Denis Diderot|Diderot]]s ''[[Encyclopédie]]'', og var nysgjerrig på filosofene [[John Locke|Locke]]s og [[Étienne Bonnot de Condillac|Condillac]]s tenkning, og oversatte sistnevntes ''Essai sur l'origine des connaissances humaines'' fra [[1746]]. I [[1775]] vendte han tilbake til Roma og kollegiet Sant' Anselmo, og var professor der. Han ble også titulærabbed for dette klosteret som han siden barndommen (niårsalderen) var blitt nominelt tilknyttet som benediktineroblat. ==Abbed, biskop og kardinal== Hans karriere ble en serie av hurtige forfremmelser etter valget av en venn av familien, kardinal Giovanni Braschi, som pave [[Pius VI]]. Først ble han abbed ved klosteret San Callisto i Roma, og deretter biskop av [[Tivoli]] og så av [[Imola]]. (Det formelle ansvaret av Imola beholdt han også etter han ble pave, og fratrådte ikke før i [[1816]].) I februar [[1785]] kreerte Pius VI ham til [[kardinal]]. Ved den franske invasjon i Nord-Italia i [[1796]] gikk kardinal Chiaramonti offentlig ut mot nyttesløs motstand mot overmakten. Men da byen [[Lugo (Italia)|Lugo]] likevel satte seg til motverge og som straff ble frigitt til soldatenes plyndring, gjorde kardinalen et knefall foran den franske general [[Pierre François Charles Augereau|Augereau]] som dermed fikk innstilt plyndringen. Da var 60 innbyggere blitt henrettet og mange innbyggere blitt utplyndret, deriblant småbyens lille jødiske befolkning. Kardinalen oppfordret også til at man skulle underkaste seg den nye [[Den cisalpinske republikk|cisalpinske republikk]], ettersom det ikke var noen motsetning mellom den katolske kirkes lære og et demokratisk styresett. Som han sa i sin julepreken i 1797: :''"Den demokratiske regjeringsform som dere har tatt i bruk, høyst skattede brødre, bryter på ingen måte med de grunnsetninger som jeg har framholdt tidligere; ei heller skurrer de i forhold til Evangeliet. Tvert i mot fordrer de alle de utsøkte dygder som kun kan læres i Jesu Kristi skole (...) Ja, mine kjære brødre: Vær gode kristne, og dere vil bli gode demokrater."'' ==[[Konklavet 1799-1800|Pavevalget 1799-1800]]== Etter Pius' bortgang i fransk fangenskap i [[Valence (Drôme)|Valence]] ved [[Rhône]] den [[28. august]] [[1799]] møtte konklavet i [[30. november]]. Ifølge en bestemmelse Pius VI hadde gitt i november [[1798]] skulle det finne sted i den by der det ved hans død skulle befinne seg det høyeste antallet kardinaler. Det viste seg å være [[Venezia]]. Den katolske kirkes 35 kardinaler trådte sammen i benediktinerklosteret San Giorgio på en øy der. Under valget stod de under [[Østerrike|østerriksk]] beskyttelse - keiseren bestred dessuten alle utgifter knyttet til pavevalget. Det var til å begynne med hovedsakelig tre kandidater. Prosessen gikk i baklås, fordi flere kandidater ble blokkert ettersom de ikke passet enten det franskvennlige eller det østerrikskvennlige parti. Til å begynne med fikk den avdøde pave Pius VIs protegé kardinal [[Carlo Bellisomi|Bellisomi]] endel oppslutning og ble nesten valgt, men en aktiv minoritet blokkerte ham, og det ble gjort kjent at østerrike hadde et veto klart mot ham. Det østerrikske parti foretrakk klart kardinal [[Alessandro Mattei|Mattei]] fremfor Bellisomi, men han nådde ikke opp. Deretter ble også den [[Savoia|savoiardiske]] kardinal [[Hyacinthe Sigismond Gerdil|Gerdil]] sjaltet ut av et nytt østerriksk veto. Til slutt ble Chiaramonti foreslått som "nøytral" kandidat, blant annet av kardinal [[Jean-Siffrein Maury|Maury]]. Etter sterk innsats fra konklavesekretæren, den innflytelsesrike kirkepolitiker og senere kardinal [[Ercole Consalvi]], ble kardinal Chiaramonti valgt den [[14. mars]] [[1800]]. Han tok navnet Pius VII og ble kronet den [[21. mars]] på en heller spesiell måte; protodiakonen kardinal [[Antonio Maria Doria Pamphilj|Doria Pamphilij]] måtte benytte en provisorisk [[tiara]] (pavekrone) laget av pappmasjé. [[Bilde:Jacques-Louis David 015.jpg|thumb|340px|Pave Pius VII med kardinal [[Giovanni Battista Caprara Montecuccoli|Caprara]], [[1805]]. Maleri av [[Jacques-Louis David]]]] ==Pontifikat== Den [[3. juli]] ankom Pius VII sin nye bispeby, Roma. Kort før hadde det lykkes ham å gjenvinne [[Kirkestaten]] som frem til da hadde vært dels underlagt østerriksk, dels napolitansk kontroll. I august kreerte han [[Ercole Consalvi|Consalvi]] til kardinal og til permanent statssekretær. En annen av hans nærmeste rådgivere var den [[Spania|spanske]] kardinal [[Francisco Antonio de Lorenzana y Butrón|Francisco Antonio de Lorenzana]]. Pius VIIs/Consalvis regjering gjorde slutt på skikken å fremskaffe mat til befolkningen til kontrollerte lave priser, man innførte frihandel, kontroll med pengeverdien (de pavelige myntslagerier ble innskrenket til to - Roma og [[Bologna]]), og ansatte et stort antall lekfolk i regjeringskontorene. Arbeider for byens forskjønnelse kom i gang, gamle monumenter ble restaurert, og museene ble fylt med statuer funnet under utgravningene som nå kom i gang. Pavens største bekymring både som kardinal og nå også som pave var franskmennene. Revolusjonsregimet til [[Napoleon I]] inngikk et konkordat med Pavestolen i [[1801]] som regulerte den franske kirkens forhold til [[Roma]]. Etter lange forhandlinger ble konkordatet signert den [[15. juli]] [[1801]], og bragte den franske kamp mot den katolske kirke til opphør. :''Konflikten hadde begynt for alvor i [[1791]] da de revolusjonære ville tvinge den katolske geistlighet til å godkjenne en sivilkonstitusjon som ville ha gestalte kirken som en statskirke i de revolusjonæres kontroll. Det var kommet til blodige forfølgelser, og den revolusjonære regjering forsøkte å ta kontrollen med å utnevne egne biskoper. De pavetro biskoper flyktet i eksil.'' Konkordatet av 1801 nyregulerte bispedømmestrukturen i [[Frankrike]] og i noen deler av de områder Napoleon hadde erobret, og erklærte katolisismen som det store flertall av alle franskmenn (men ikke som statens religion, som tidligere, en klausul som de revolusjonære hadde utnyttet til sine formål). Konkordatet var epokegjørende i flere henseender. Men ved Napoleons egenmektige tilføyelse av de 77 såkalte ''organiske artikler'' ble det imidlertid i vesentlig grad modifisert i Kirkens disfavør, blant annet ved at de forbød enhver pavelig rettsakt i Frankrike som ikke var blitt godkjent av landets styre. Pavens protest mot dette var uten resultat. Etter freden i Lunéville i [[1801]] kompenserte flere tyske fyrster med å bemektige seg flere kirkelige landområder i [[Tyskland]]. [[Jesuittordenen]], som var blitt opphevet i [[1773]], hadde overvintret i [[Russland]], og i [[1801]] gjorde paven dette kirkerettslig legalt ved å gjenopprette den formelt der med skrivet ''"Catholicæ Fidei"'' ([[7. mars]]). I [[1804]] gjenopprettet han den også for de forente kongedømmene [[De to Sicilier| i Sør-Italia]]. Den [[16. september]] [[1803]] ble det også undertegnet et konkordat med [[Den cisalpinske republikk]], men for Det tyske rike kunne konkordatsplanene ikke bringes til noe resultat. Pavens forsøk på å få Napoleon til å tillate gjenopprettelsen av Kirkestaten førte ikke frem, og innbragte ham bare ydmykelser. I [[1804]] ble Pius VII tvunget av Napoleon til å reise til [[Paris]] og krone ham til keiser. Dette bidro til å bygge opp det spenningsfylte forholdet mellom dem. Før han la ut på den lange reisen til Frankrike, hadde han undertegnet en hemmelig kondisjonell abdikasjon fra paveembedet som skulle tre i kraft dersom Napoleon ikke holdt sitt ord og ikke lot ham vende tilbake til Roma. Paven kom ikke tilbake til Roma før [[16. mai]] [[1804]], og lettet tilkjennegav han for sine kardinaler der alt for optimistiske utsikter til forholdet med Napoleons Frankrike. Keiserens manglende respekt for konkordatet ble imidlertid bare klarere og klarere. Den måten han tilsidesatte kirkens myndighet da han på samme tid tvang gjennom en sivil annullering av ekteskapet hans bror [[Jérôme Bonaparte|Jérôme]] hadde inngått med [[Elizabeth Patterson]] i [[Baltimore]], var et nytt tydelig tegn på dette. I [[1806]] ble striden opptrappet. Napoleon erklærte at ettersom han var keiser, var paven ''de facto'' hans undersått, og at han forventet seg at paven ville gripe inn mot Napoleons motstandere som oppholdt seg i Kirkestaten. Paven protesterte diplomatisk men tydelig mot begge deler, og unnlot å ta stilling for noen av partene i napoleonskrigene. Den [[24. mai]] [[1807]] kunne Pius VI foreta det som skulle vise seg å bli hans eneste helligkåringer, av Angela Merici, Benedikt maureren, Colette Boylet, Frans Carácciolo, og Hyacinta Mariscotti. ===I napoleonsk fangenskap=== Siden [[1808]] hadde Napoleons styrker holdt Kirkestaten okkupert. Den [[17. mai]] [[1809]] forordnet Napoleon at Kirkestaten skulle annekteres og innlemmes i det franske keiserrike. Den [[10. juni]] lot franskmennene under [[Joachim Murat]] paveflagget over [[Castel Sant'Angelo]] fire for godt; pave Pius VII svarte med å henge opp plakater over hele [[Roma]] der hans ekskommunikasjon av Napoleon ble proklamert. Da keiseren fikk høre det, skrev han følgende til Murat: :''"Så paven har rettet en ekskommunikasjon mot meg. Ingen flere halvveis tiltak, han er splitter pine gal og må innesperres. Og arrester kardinal [[Bartolomeo Pacca den eldre|Pacca]] og de andre av pavens tilhengere."'' Natt til [[6. juli]] [[1809]] ble paven og Pacca arrestert og gitt to timer til å pakke. Før kl. 4 om morgenen ble de ført ut av Roma; paven til [[Savona]] og Pacca til [[Fenestrelle]]. Napoleon gjorde sitt ytterste for å hemmeligholde at paven hadde ekskommunisert ham og at han nå var i keiserlig fangenskap - avisene fikk forbud mot å nevne det. Men [[pavelig bulle|bannbulle]]n ble smuglet til [[Lyon]] og sirkulert i Frankrike av medlemmer av en ny presteorden, lazaristene. At noe var galt, ble videre åpenbart fordi paven nektet å utnevne nye biskoper til 20 bispestoler som etterhvert var blitt vakante. Pius VII meddelte gjennom kardinalene [[Joseph Fesch|Fesch]], [[Giovanni Battista Caprara Montecuccoli|Caprara]] og [[Jean-Siffrein Maury|Maury]] at så lenge han var i fangenskap kunne han ikke foreta meningsfylte konsultasjoner om hvem som burde utnevnes. Dermed begynte bildet av normale kirke-stat-relasjoner å rakne. Napoleon utnevnte derfor et kirkelig råd (ledet av kardinal Fesch) som skulle foreta de nødvendige disposisjoner ikke bare i Frankrike, men etterhvert også i Tyskland og Italia. I [[1810]] gikk keiseren inn for en ordning der paven skulle gis en rekke æresbevisninger mot at han godkjente de såkalte gallikanske artikler (som gav den franske stat avgjørende myndighet over kirken) og som innebar at Pius VII måtte bo i [[Paris]]. Han tvang alle de kardinaler som fremdeles var i [[Roma]] til å begi seg til Frankrike, og fikk også fraktet Vatikanets arkiver til Paris. De 27 kardinaler som etterhvert befant seg i den franske hovedstaden ble forsøkt bestukket og sjarmert, men etter råd fra kardinal [[Ercole Consalvi|Consalvi]] nektet de å skrive til paven for å få ham til å gi etter. Napoleons ønske om å skifte ut sin barnløse hustru, gjorde at han ville ha kirken til å erklære ekteskapet med Josephine ugyldig. En slik prosess kunne bare paven åpne for, men paven hadde jo ekskommunisert Napoleon. Trass i massivt påtrykk avviste Pius dette og andre krav, som å innsette nye biskoper i Frankrike så lenge han selv ble holdt i fangenskap. Ved en anledning gikk han til og med til sultestreik. Napoleon prøvde også gjennom den mer medgjørlige kardinal [[Etienne-Hubert de Cambacérès|Cambacérès]] til å få erkebispedømmet Paris til å ta prosessen. De ville ikke, men ved manipulasjon og en prosess der Napoleons onkel kardinal [[Joseph Fesch|Fesch]] og andre avla meget tvilsomme vitnesbyrd ble nullitetsdom felt. Mange kardinaler nektet å overvære Napoleons annet bryllup, med erkehertuginne Marie Louise av Østerrike, og de ble straffet av keiseren med forvisning til forskjellige franske provinsbyer, ved inndragelse av eiendom og forbud mot å bære de røde kardinalsdrakter (de "sorte kardinaler", så kalt fordi de gikk i vanlige presteklær). I juni [[1812]] flyttet Napoleon paven til slottet [[Fontainebleau]], og der ble han tvunget til å undertegne et ydmykende konkordat den [[25. januar]] [[1813]]. Men to måneder etter sa han opp dette konkordat. Kardinal [[Jean-Siffrein Maury|Maury]] var en de "røde kardinaler" som hadde valgt å holde seg inne med Napoleon. Napoleon hadde utnevnt ham til [[erkebiskop]] av [[Paris]] ved keiserlig dekret den [[14. oktober]] [[1810]] men uten de nødvendige pavelige buller. Maury hadde takket ja til utnevnelsen, men paven beordret ham til å fratre og erklærte alle hans embedshandlinger for ugyldige. Det var imidlertid først etter at Napoleons regime var falt i [[1814]] at det parisiske domkapitlet avsatte ham. Pius hadde da, rett etter Napoleons nederlag i [[1814]], returnert til Roma. Paven suspenderte ham som kardinal og kalte ham til [[Roma]] der han skulle forklare sin oppførsel. Under "De hundre dagene" ble han holdt fengslet i [[Castel Sant'Angelo]]. Kardinal [[Ercole Consalvi]], som paven hadde gjeninnsatt som sin [[Statssekreteriatet|statssekretær]] den [[19. mai]] [[1814]], fikk satt ham fri. Han ble senere benådet og gjenforsonet med paven. Da paven tre år senere fikk meldingen om hans død, sa han: ''"Han gjorde mange feil, men hvem har vel ikke gjort det samme. Jeg har selv begått mange alvorlige synder"''. [[Bilde:Thomas Lawrence - Pope Pius VII.jpg|thumb|360px|Pius VII, [[1819]]. Maleri av [[Thomas Lawrence]]]] ===Restaurasjon og fornyelse etter Napoleons nederlag=== Den [[7. august]] [[1814]] fullførte Pius VII den gjenopprettelsen av [[jesuittordenen]] som han hadde innledet tidlig under sitt pontifikat. Dette var bare ett av mange tiltak som bidro til å forsterke den katolske kirkes og pavedømmets stilling, og overvinne de skader som opplysningstidens eksesser hadde påført den. Kardinal Consalvi deltok under [[Wienerkongressen]] fra september 1814 til juni [[1815]], og lyktes uten større vanskeligheter i å få Kirkestaten restituert. Bare [[Avignon]] og [[Venaissin]] forble under Frankrikes kontroll, og en liten stripe land ved [[Ferrara]] forble kontrollert av Østerrike, noe Pavestolen protesterte mot. Men stilltiende gav man avkall på å få tilbakeført sekularisert kirkegods, selv om man prinsippielt fordømte denne sekulariseringen i en rekke land som kirkerov. Pius VII gjennomførte den kirkelige nyordning av Europa med stor tilpasningsdyktighet. Han lot Consalvi også fremforhandle overenskomster med [[Bayern]] [[1817]], [[Preussen]] og fyrstene ved øvre Rhindalen [[1821]]; [[Hannover (stat)|Hannover]] [[1823]], [[Sardinia]] [[1817]], og [[Begge Sicilier]] [[1818]]. Etter langtrukne forhandlinger med kong [[Ludvig XVIII av Frankrike]] kunne paven ved [[pavelig bulle|bullen]] ''"Paternæ Caritatis"'' den [[6. oktober]] [[1822]] gjenopprette 30 bispedømmer som var blitt nedlagt av de revolusjonæres sivilkonstitusjon om kleresiet under [[Den franske revolusjon]]. Han anerkjente de nye søramerikanske republikker som hadde løsrevet seg fra Spania. I [[1817]] hadde paven reorganisert den såkalte ''[[Kongregasjonen for troens utbredelse|Propagandakongregasjonen]]'', det sentralkirkelige organ som dirigerte det meste av den katolske misjonsvirksomhet. Han reorganiserte de pavelige misjonsselskaper, og oppfordret ordenssamfunnene til å fornye seg. Den [[15. august]] [[1814]] fordømte kardinalene Pacca og Consalvi de hemmelige selskaper, blant annet [[frimureri]]et og det italienske hemmelige selskap [[Carbonari]]ene. Dette var i pavens ånd, senere sendte han i eget navn ut skrivet ''"Ecclesiam"'' ([[13. september]] [[1821]]) mot frimurerne og mot carbonariene, som han betraktet som hvis ikke en avlegger, så ''"sikkert en etterligning av frimurerselskapene"''. Den antiklerikalt pregede revolusjon som brøt ut i [[Spania]] i [[1820]] skulle volde Pavestolen stor bekymring, hadde fått sterk tilslutning fra carbonariene i Napoli. Dette var et problem som i det vesentlige fikk gå i arv til den påfølgende pave. Under Pius VIIs pontifikat ble Roma et yndet tilholdssted for europeiske kunstnere. Nevnes kan venezianeren [[Antonio Canova|Canova]], [[Danmark|dansken]] [[Bertel Thorvaldsen|Thorvaldsen]] og tyskerne [[Johann Friedrich Overbeck|Overbeck]], [[Franz Pforr|Pforr]], [[Rudolph Schadow|Schadow]], [[Philipp Veit|Veit]] og [[Peter von Cornelius|von Cornelius]]. Pius VII forøket [[Vatikanbiblioteket]] med mange manuskripter og trykte verker, gjenåpnet det engelske, det skotske og det tyske kolleg, og etablerte nye lærestoler ved ''[[Collegio Romano]]''. Mot slutten av Pius VIIs pontifikat hadde pavedømmet reetablert seg som en ledende moralsk kraft i Vesten. De overtramp fra Napoleons side som denne milde paven hadde blitt utsatt for, hadde også vært med på å styrke hans moralske anseelse. Denne prestisje ble understreket av den oppvartning Pius VII mottok: Keiseren og keiserinnen av Østerrike kom med sin datter på offisielt besøk til paven i [[1819]]. Kongen av [[Napoli]] besøkte Roma i [[1821]], og året etter kom kongen av [[Preussen]]. Den blinde [[Karl Emmanuel IV av Sardinia|Karl Emmanuel IV av Savoia]] og kong [[Karl IV av Spania]] og hans dronning residerte fast i "Den evige Stad". Det gjorde også prinsesse Letitia, den avsatte keiser Napoleons mor, og likeså keiserens brødre Lucien og Louis, og hans onkel kardinal Fesch. Så stort var pavens storsinn mot den mann som hadde behandlet ham selv så dårlig at da han hørte om Napoleons kår på [[Saint Helena|Sta. Helena]] gav han kardinal Consalvi om å intervenere overfor [[Storbritannia|engelskmennene]] for å få dem til å mildne livsbetingelsene hans. Da han ble informert om Napoleons ønske om å få støtte fra en katolsk sjelesørger, sendte han ham abbed Vignali som personlig kapellan. ==Død og gravlegging== Den [[6. juli]] [[1823]] falt Pius VII i sin leilighet og brakk lårbenet. Han måtte ta til sengen, som han aldri skulle reise seg fra. Under sykeleiet brant den storslagne romerske [[Paulusbasilikaen utenfor murene]] ned til grunnen, men en melding om dette forskånet man ham for. Pius VI døde den [[20. august]] [[1823]] i Roma, i nærvær av kardinal Consalvi, som selv skulle dø litt senere. Hans levninger ble fremsynt og gravlagt i Peterskirken. Hans gravmæle (fra [[1831]]) i Peterskirken er utført av den [[Lutherdommen|lutherske]] maler og billedhugger [[Bertel Thorvaldsen]]. ==Eksterne lenker== [http://www.katolsk.no/info/pius7/kanon.htm Pave Pius VIIs helligkåringer] og [http://www.katolsk.no/info/pius7/beata.htm saligkåringer] (www.katolsk.no) *[http://www.damian-hungs.de/Papst%20Pius%20VII..html Ausführliche Biographie mit Bildern über Papst Pius VII. (tysk)] {{Pave|forgjenger=[[Pius VI]]|etterfølger=[[Leo XII]]}} {{utmerket}} {{Link FA|fi}} {{Link UA|fi}} [[Kategori:Paver|Pius 07]] [[Kategori:Italienske kardinaler|Chiaramonti]] [[Kategori:Italienske katolske biskoper|Pius 07]] [[Kategori:Italienske benediktinere|Pius 07]] [[Kategori:Fødsler i 1740]] [[Kategori:Dødsfall i 1823]] [[ca:Pius VII]] [[cs:Pius VII.]] [[de:Pius VII.]] [[et:Pius VII]] [[en:Pope Pius VII]] [[es:Pío VII]] [[eo:Pio la 7-a]] [[fr:Pie VII]] [[gl:Pío VII, Papa]] [[ko:교황 비오 7세]] [[id:Paus Pius VII]] [[it:Papa Pio VII]] [[jv:Paus Pius VII]] [[ka:პიუს VII]] [[sw:Papa Pius VII]] [[la:Pius VII]] [[mr:पोप पायस सातवा]] [[nl:Paus Pius VII]] [[ja:ピウス7世 (ローマ教皇)]] [[pl:Pius VII]] [[pt:Papa Pio VII]] [[ru:Пий VII (папа римский)]] [[sco:Pape Pius VII]] [[sk:Pius VII.]] [[fi:Pius VII]] [[sv:Pius VII]] [[th:สมเด็จพระสันตะปาปาปิอุสที่ 7]] [[uk:Пій VII]] [[vec:Papa Pio VII]] [[war:Papa Pío VII]] [[zh:庇護七世]] 54310 3056420 2007-12-08T14:56:43Z VolkovBot 32547 robot Tilføyer: [[vi:Pius VIII]] {{Infoboks pave | navn= Pius VIII| latin= Pius VIII| bilde= Pius8.JPG| dåpsnavn= Francesco Saverio Castiglioni| født= [[20. november]] [[1761]]| fsted= [[Cingoli]], [[Italia]]| død= [[1. desember]] [[1830]]| dsted= [[Roma]]| valgt= [[31. mars]] [[1829]]| innsatt= [[5. april]] [[1829]]| salig= -| hellig= -| fest= -| før= Leo XII| etter= Gregor XVI}} Pave '''Pius VIII''', opprinnelig ''' Francesco Saverio Maria Felice Castiglioni''' (født [[20. november]] [[1761]] i [[Cingoli]], død [[1. desember]] [[1830]] i [[Roma]]) var pave fra [[31. mars]] [[1829]] til sin død vel ett år senere. ==Bakgrunn, tidlig karriere== Han ble født i [[Cingoli]] i [[Italia]] i en adelsfamilie fra [[Marche]]. Han var den tredje av grev Ottavio Castiglioni og grevinne Sanzia Ghislieris åtte barn. Han ble utdannet ved [[jesuittene]]s ''Collegio Campana'' i [[Osimo]] og tok deretter doktorgrad ''in utroque iure'' [[1785]] i [[Vologna]] (borgerlig og [[kanonisk rett]]). ==Biskop, Napoleons fange== I 1800 ble han [[biskop]] av [[Montalto]]. Da [[Frankrike|franskmenne]] okkuperte Italia nektet han å avlegge troskapsed til kongen av Italia [dvs. til [[Napoleon]]), og ble dermed arrestert sommeren [[1808]]. Franskmennene bragte ham først til [[Macerata]], deretter til [[Pavia]], [[Mantova]], [[Torino]] og så til Milano på nytt, og deretter til [[Frankrike]]. Etter Napoleons fall vendte han den [[16. juni]] tilbake til sitt bispedønmme Montalto. Etter dette hadde Castiglioni flere høye stillinger. ==Kardinal== Han ble kreert til kardinal av pave [[Pius VII]] under det store kardinalskonsistoriet den [[8. mars]] [[1816]]. Måneden etter ble han forflyttet til bispedømmet [[Cesena]]. I august [[1821]] ble han Pavestolens [[storpønitentiar]], og i november samme år prefekt for [[Indekskongregasjonen]]. Under [[konklavet 1823]] var han en kort stund en ledende kandidat, men det ble til at [[Leo XII|Annibale della Genga]] ble valgt og påtok seg paveverdighetene, til tross for svak helse. Man han spådde at han neppe kon til å leve jenge, og sa til kardinal Castiglioni at om ikke lenge ville nok han bli pave. Pave Leo XII bekreftet ham som prefekt i Indekskongregasjonen, og denne oppgaven beholdt han helt til Leos død. ==Konklavet 1829== Etter pave [[Leo XII]]s død ble han valgt til pave under [[konklavet 1829]], den [[31. mars]], og tok navnet Pius VIII. Både [[Frankrike]] og [[Østerrike]] var da opptatt av å fremme en kandidat av mild karakter, og Castiglione passet til beskrivelsen. Valget pågikk i hele fem uker. Kardinal [[Giuseppe Albani]] kronet ham den [[5. april]]. ==Pontifikat== Som Pius VIII initierte han noen reformer relatert til pavestatene. Hans regjeringstid var kort, bare tyve måneder langt, men likevel begivenhetsrikt. I april [[1829]] ble ''Catholic Emancipation Bill'' vedtatt i [[England]], og den gjorde det mulig for katolikker å velges til parlamentet og å inneha offentlige embeder. Den [[25. mars]] [[1830]] offentliggjorde paven ''"Litteris altero abhinc"'', og i dette skrivet fastslo han at et ekteskap kun kunne velsignes i kirken dersom de foreskrevne løfter om barns katolske oppdragelse var avgitt. Under han etterfølger førte dette til konflikter med [[Preussen]]. De siste månedene av Pius VIIs pontifikat var urolige. Det var året den franske [[juli-revolusjonen]] brøt ut, og kongen måtte flykte. Revolusjonen hadde ringvirkninger i [[Belgia]] og [[Polen]], og forgreninger ble også avdekket til [[Roma]], der det ble avslørt en [[Carbonari]]losje med 26 medlemmer. Paven var da meget svekket, og døde, kort tid før det brøt ut åpen revolusjon også i Kirkestaten. Pius VIII var mild og vennlig, og skattet for sin lærdom innen kirkerett, numismatikk og bibelfag. Han var dessuten svært samvittighetsfull; da han tiltrådte som pave bad han sine slektninger om å avgå fra de embeder de bekledte. Som et resultat av at Pius VIII døde før to år var gått siden han ble pave, så gikk det rykter om at var blitt forgiftet. En hemmelig [[obduksjon]] ble utført, som ikke ble kjent før over 100 år senere, og denne viste skade på leveren som bekreftet ryktene om at han hadde blitt forgiftet. {{Pave|forgjenger=[[Leo XII]]|etterfølger=[[Gregor XVI]]}} [[Kategori:Paver|Pius 08]] [[Kategori:Fødsler i 1761]] [[Kategori:Dødsfall i 1830]] [[Kategori:Italienske kardinaler|Castiglioni]] [[Kategori:Italienske katolske biskoper|Castiglioni]] [[ca:Pius VIII]] [[cs:Pius VIII.]] [[de:Pius VIII.]] [[et:Pius VIII]] [[en:Pope Pius VIII]] [[es:Pío VIII]] [[eo:Pio la 8-a]] [[eu:Pio VIII.a]] [[fr:Pie VIII]] [[ga:Pápa Pius VIII]] [[gl:Pío VIII, papa]] [[ko:교황 비오 8세]] [[id:Paus Pius VIII]] [[it:Papa Pio VIII]] [[jv:Paus Pius VIII]] [[ka:პიუს VIII]] [[sw:Papa Pius VIII]] [[la:Pius VIII]] [[nl:Paus Pius VIII]] [[ja:ピウス8世 (ローマ教皇)]] [[pl:Pius VIII]] [[pt:Papa Pio VIII]] [[ru:Пий VIII (папа римский)]] [[sk:Pius VIII.]] [[fi:Pius VIII]] [[sv:Pius VIII]] [[th:สมเด็จพระสันตะปาปาปิอุสที่ 8]] [[vi:Pius VIII]] [[vec:Papa Pio VIII]] [[war:Papa Pío VIII]] [[zh:庇護八世]] 66452 286170 2005-07-26T17:54:46Z Jon Harald Søby 1456 Pius VIII (Castiglioni) flyttet til Pius VIII: tilbakeflytting #redirect [[Pius VIII]] 66453 286172 2005-07-26T17:54:50Z Jon Harald Søby 1456 Pius VII (Chiaramonti) flyttet til Pius VII: tilbakeflytting #redirect [[Pius VII]] 38715 3191220 2008-01-11T10:19:24Z Harald Haugland 13254 ryddet litt {{ Infoboks pave | navn = Pius X | latin = Pius X | bilde =Kardinál Sarto.jpg | dåpsnavn = Giuseppe Melchiorre Sarto | født = [[2. juni]] [[1835]] | fsted =[[Riese]] | død = [[20. august]] [[1914]] | dsted = Roma | valgt = [[4. august]] [[1903]] | innsatt = [[9. august]] [[1903]] | salig = [[3. juni]] [[1951]] | hellig = [[29. mai]] [[1954]] | fest = [[21. august]] | før =Leo XIII | etter = Benedikt XV | }} St. '''Pius X''', født '''''Giuseppe Melchiorre Sarto''''', (født [[2. juni]] [[1835]], død [[20. august]] [[1914]]) var [[pave]] fra [[1903]] til sin død i [[1914]]. Han var den første paven som ble kanonisert siden [[Pius V]]. Han ble født i Riese i [[Veneto]]-provinsen. Foreldrene var Giovanni Battista Sarto, en postmann, og Margarita. Han ble presteviet i 1858, og som ung prest studerte han både Thomas Aquinas og kanonisk rett. I 1884 ble han biskop av Mantua, og i juni 1893 ble han utnevnt til [[kardinal]]. I 1896 ble han dessuten utnevnt til patriark av [[Venezia]]. Imidlertid oppstod det problemer med utnevnelsen, da italienske myndigheter hevdet å ha retten til å nominere kandidater, en praksis som hadde vært gjeldende da byen var del av [[Østerrike]]. Det italienske hoffets antiklerikale holdning og den skuffelse den romerske kurie følte over å ha blitt fratatt mesteparten av sitt territorium i 1870 kompliserte forholdet. Men til slutt gav den italienske staten opp, og kardinalen kunne tiltre sitt embede. Etter pave Leo XIIIs død ble Sarto valgt til pave av konklavet den 4. august 1903 med antagelig 55 av 60 stemmer. Ved dette konklavet ble det østerrikske veto brukt for siste gang, mot kardinal [[Mariano Rampollo]] (kardinalstatssekretær). Pius X avskaffet deretter denne vetoretten. Pius ble kronet søndag 9. august 1903. Hans pontifikat ble kjent for sin konservative agenda. *Han fordømte det han kalte «modernister» og «relativister». *Han fremprovoserte en krise for katolisismen i Frankrike da han fordømte den franske presidentens visitt til kong Viktor Emanuel av Italia, som pavestolen var fiendtlig innstilt til på grunn av begivenhetene i 1870. Resultatet ble et skille mellom kirke og stat i Frankrike og utvisning av franske [[jesuitter]]. *Han endret navnet på pavestolens offisielle meldingsbulletin fra [[Acta Sanctae Sedis]] til ''Acta Apostolicae Sedis'' Han ble kanonisert av pave [[Pius XII]] i 1954. {{Pave|forgjenger=[[Leo XIII]]|etterfølger=[[Benedikt XV]]}} {{Link UA|fi}} [[Kategori:Paver|Pius 10]] [[Kategori:Italienske kardinaler|Sarto]] [[Kategori:Italienske katolske biskoper|Sarto]] [[Kategori:Fødsler i 1835]] [[Kategori:Dødsfall i 1914]] [[be:Пій X, папа рымскі]] [[ca:Pius X]] [[cs:Pius X.]] [[cy:Pab Pïws X]] [[de:Pius X.]] [[et:Pius X]] [[en:Pope Pius X]] [[es:Pío X]] [[eo:Pio la 10-a]] [[fr:Pie X]] [[ga:Pápa Pius X]] [[gl:Pío X, papa]] [[ko:교황 비오 10세]] [[hr:Pio X.]] [[id:Paus Pius X]] [[it:Papa Pio X]] [[jv:Paus Pius X]] [[ka:პიუს X]] [[sw:Papa Pius X]] [[la:Pius X]] [[mr:पोप पायस दहावा]] [[nl:Paus Pius X]] [[ja:ピウス10世 (ローマ教皇)]] [[oc:Piu X]] [[pl:Papież Pius X]] [[pt:Papa Pio X]] [[ro:Papa Pius al X-lea]] [[ru:Пий X (папа римский)]] [[sco:Pape Pius X]] [[sk:Pius X.]] [[sr:Пије X]] [[fi:Pius X]] [[sv:Pius X]] [[th:สมเด็จพระสันตะปาปาปิอุสที่ 10]] [[uk:Пій X (папа римський)]] [[war:Papa Pío X]] [[zh:聖庇護十世]] 38440 3230208 2008-01-20T14:28:28Z Synthebot 42051 robot legger til: [[be:Пій XI, папа рымскі]] {{ Infoboks pave | navn = Pius XI| latin = Pius XI| bilde =Paus Pius XI op Zijn Troon.jpg| dåpsnavn = Achille Ratti| født = [[31. mai]] [[1857]]| fsted =[[Desio]]| død = [[10. februar]] [[1939]]| dsted = Roma| valgt = -| innsatt = [[6. februar]] [[1922]]| salig = -| hellig = -| fest = - | før =Benedikt XV| etter = Pius XII| }} '''Pius XI''', født '''''Achille Ambrogio Damiano Ratti''''', (født [[31. mai]] [[1857]] i [[Desio]], [[Milano]], død [[10. februar]] [[1939]] i [[Roma]]) var [[pave]] fra [[6. februar]] [[1922]] til sin død. Valget av [[kardinal]] Ratti til pave ved [[konklave]]t i [[1922]] var en stor overraskelse. Ratti hadde vært [[erkebiskop]] av [[Milano]] bare et års tid og da forgjengeren [[Benedikt XV]] plutselig døde av [[lungebetennelse]] ble det innkalt til konklave, som ble den lengste i den tyvende århundre. Første etter den 14. avstemmingen ble det klart at Ratti var valgt til ny pave. Det første han gjorde som ny pave var å holde den tradisjonelle ''urbi et orbi''-talen («til byen og verden»), noe de foregående pavene ikke hadde gjort siden det nye italienske monarkiets anneksjon av det meste av [[pavestaten]] i [[1870]]. Dette var en politisk handling av den nye paven og indikerte at han ville ha en mer offensiv politisk holdning overfor de politiske spørsmålene i tiden. I [[1929]] undertegnet han [[Lateranoverenskomsten]] med Italias regjering ledet av [[Benito Mussolini]], som gjorde slutt på den langvarige striden mellom pavestolen og Italia etter anneksjonen i 1870.. I henhold til traktaten ble [[Vatikanet]] anerkjent som suveren stat mot at Vatikanet gav avkall på kravet på resten av sine tidligere territorier. Andre pavelige besittelser i Roma fikk [[ekstraterritoriell status]]. {{Pave|forgjenger=[[Benedikt XV]]|etterfølger=[[Pius XII]]}} {{Link UA|fi}} [[Kategori:Paver|Pius 11]] [[Kategori:Italienske kardinaler|Ratti]] [[Kategori:Italienske katolske biskoper|Ratti]] [[Kategori:Fødsler i 1857]] [[Kategori:Dødsfall i 1939]] [[be:Пій XI, папа рымскі]] [[bg:Пий XI]] [[ca:Pius XI]] [[cs:Pius XI.]] [[cy:Pab Pïws XI]] [[de:Pius XI.]] [[et:Pius XI]] [[en:Pope Pius XI]] [[es:Pío XI]] [[eo:Pio la 11-a]] [[eu:Pio XI.a]] [[fr:Pie XI]] [[ga:Pápa Pius XI]] [[gl:Pío XI, papa]] [[ko:교황 비오 11세]] [[hr:Pio XI.]] [[io:Pius 11ma]] [[id:Paus Pius XI]] [[it:Papa Pio XI]] [[jv:Paus Pius XI]] [[ka:პიუს XI]] [[sw:Papa Pius XI]] [[la:Pius XI]] [[lb:Pius XI. (Poopst)]] [[hu:XI. Pius pápa]] [[mr:पोप पायस अकरावा]] [[nl:Paus Pius XI]] [[ja:ピウス11世 (ローマ教皇)]] [[oc:Piu XI]] [[pl:Papież Pius XI]] [[pt:Papa Pio XI]] [[ro:Papa Pius al XI-lea]] [[ru:Пий XI (папа римский)]] [[sq:Papa Pio XI]] [[sl:Papež Pij XI.]] [[sr:Пије XI]] [[fi:Pius XI]] [[sv:Pius XI]] [[tl:Pío XI]] [[th:สมเด็จพระสันตะปาปาปิอุสที่ 11]] [[tr:Pius XI]] [[uk:Пій XI]] [[vec:Papa Pio XI]] [[war:Papa Pío XI]] [[zh:庇護十一世]] 38422 3317330 2008-02-08T13:36:13Z AlleborgoBot 48566 robot legger til: [[pam:Papa Pius XII]] {{ Infoboks pave | navn = Pius XII| latin = Pius XII| bilde=PIUSXIIFOTO.jpg | dåpsnavn = Maria Giuseppe Giovanni Eugenio Pacelli| født = [[2. mars]] [[1876]]| fsted =[[Roma]]| død = [[9. oktober]] [[1958]]| dsted = Roma| valgt = -| innsatt = [[2. mars]] [[1939]]| salig = -| hellig = -| fest = - | før =Pius XI| etter = Johannes XXIII| }} '''Pius XII''', født '''''Maria Giuseppe Giovanni Eugenio Pacelli''''' (født den [[2. mars]] [[1876]] i [[Roma]], [[Italia]], død [[9. oktober]] [[1958]] i [[Vatikanet|Vatikanbyen]]) var [[pave]] fra [[2. mars]] [[1939]] til sin død i [[1958]]. Han var sønn av advokaten og adelsmannen Filippo Pacelli og Virginia Graziosi. Han studerte teologi og tok dessuten den juridiske doktorgrad, før han lot seg prestevie. Før Pacelli ble valgt til pave i 1939 gjorde han karrière i [[Den romerske kurie|kuriens]] tjeneste. Bl.a. var han professor i kanonisk rett ved det pavelige institutttet Apollinaire og fra 1909 til 1914 professor i kirkelig diplomati ved det pavelige diplomatakademiet. Han var [[nuntius]] i [[Bayern]] (1917), og i 1920 ble han den første pavelige nuntius for (hele) Tyskland. Han forhandlet frem konkordatene mellom Vatikanet og Bayern (1924) og Preussen. Fra 1925 var han nuntius i Preussen (konkordat 1929). Da han ble utnevnt til [[kardinal]] ble han kalt hjem etter 12 år i Tyskland. Pacelli innehadde deretter stillinger som [[kardinalstatssekretær]] og kardinalkammerherre. I denne funksjonen fulgte han den politiske linjen til pave Pius XI, hvor han viste seg som en dyktig diplomat. I de følgende årene ble han forberedt av Pius XI som paveetterfølger. Han deltok i rikskonkordatet i 1933 og ved utarbeidelsen av encyklikaen ''[[Mit brennender Sorge]]''. Konklavet 2. mars 1939 valgte ham angivelig med 61 av 62 stemmer (uten hans egen) i tredje valgomgang til pave, og han ble kronet 12. mars. I sine [[encyklika]]er, bl.a. ''Mystici corporis Christi'' (1943) om kirken og ''Humani generis'' (1950) om tro og teologi, tok han stilling til aktuelle spørsmål. Under jubelåret 1950 proklamerte han [[dogme]]t om jomfru Marias opptagelse i himmelen, i encyklikaen ''Munificentissimus Deus''. Det var eneste gang i det tyvende århundre en pave gjorde bruk av sin rett til å erklære pavelig ufeilbarlighet. Han ble helgenkandidat på 1990-tallet, og er nå gitt status som ''venerabilis'' (ærverdig), et tidlig stadium i helgenkåringsprosessen. Pave Pius XII har av noen blitt beskyldt for passivitet i forhold til jødeforfølgelsene under [[andre verdenskrig]], skjønt andre har stilt spørsmålstegn ved denne kritikken. ==Litteratur== *[[Leonardo Ciampa|Ciampa, Leonardo]]. (2007). ''Pope Pius XII: A Dialogue''. AuthorHouse. ISBN 1-4259-7766-9 ==Eksterne lenker== *[[Aftenposten]] om Pius XII under andre verdenskrig: [[http://www.aftenposten.no/fakta/verdenskrig/article534137.ece 1]], [[http://www.aftenposten.no/fakta/verdenskrig/article533620.ece 2]], [[http://www.aftenposten.no/fakta/verdenskrig/article534168.ece 3]], [[http://www.aftenposten.no/fakta/verdenskrig/article685036.ece 4]] *[http://www.katolsk.no/nyheter/spesial/pius12.htm Nyhetskategori om Pius XII på katolsk.no] {{startboks}} {{Verv|Forgjenger=[[Pietro Gasparri]]|Hva=[[Kardinalstatssekretær]]|Startår=[[1930]]|Sluttår=[[1939]]|Etterfølger=[[Luigi Maglione]]}} {{sluttboks}} {{Pave|forgjenger=[[Pius XI]]|etterfølger=[[Johannes XXIII]]}} [[Kategori:Paver|Pius 12]] [[Kategori:Italienske kardinaler|Pacelli]] [[Kategori:Italienske katolske biskoper|Pacelli]] [[Kategori:Fødsler i 1876]] [[Kategori:Dødsfall i 1958]] {{biografistubb}} {{Link UA|en}} [[be:Пій XII, папа рымскі]] [[bg:Пий XII]] [[ca:Pius XII]] [[cs:Pius XII.]] [[cy:Pab Pïws XII]] [[da:Pave Pius 12.]] [[de:Pius XII.]] [[et:Pius XII]] [[en:Pope Pius XII]] [[es:Pío XII]] [[eo:Pio la 12-a]] [[eu:Pio XII.a]] [[fr:Pie XII]] [[ga:Pápa Pius XII]] [[gl:Pío XII, papa]] [[ko:교황 비오 12세]] [[hr:Pio XII.]] [[io:Pius 12ma]] [[id:Paus Pius XII]] [[it:Papa Pio XII]] [[he:פיוס השנים עשר]] [[jv:Paus Pius XII]] [[pam:Papa Pius XII]] [[ka:პიუს XII]] [[sw:Papa Pius XII]] [[la:Pius XII]] [[hu:XII. Piusz pápa]] [[mr:पोप पायस बारावा]] [[nl:Paus Pius XII]] [[ja:ピウス12世 (ローマ教皇)]] [[nn:Pave Pius XII]] [[oc:Piu XII]] [[pms:Pio XII]] [[nds:Pius XII.]] [[pl:Papież Pius XII]] [[pt:Papa Pio XII]] [[ro:Papa Pius al XII-lea]] [[ru:Пий XII (папа римский)]] [[sq:Papa Pio XII]] [[sk:Pius XII.]] [[sl:Papež Pij XII.]] [[fi:Pius XII]] [[sv:Pius XII]] [[tl:Pío XII]] [[th:สมเด็จพระสันตะปาปาปิอุสที่ 12]] [[uk:Пій XII]] [[vec:Papa Pio XII]] [[war:Papa Pío XII]] [[zh:庇護十二世]] 66458 286182 2005-07-26T17:54:55Z Jon Harald Søby 1456 Pius XII (Pacelli) flyttet til Pius XII: tilbakeflytting #redirect [[Pius XII]] 66456 286178 2005-07-26T17:54:53Z Jon Harald Søby 1456 Pius XI (Ratti) flyttet til Pius XI: tilbakeflytting #redirect [[Pius XI]] 66457 286180 2005-07-26T17:54:54Z Jon Harald Søby 1456 Pius X (Sarto) flyttet til Pius X: tilbakeflytting #redirect [[Pius X]] 21664 3318785 2008-02-08T21:42:03Z WeggeBot 9691 robot legger til: [[mk:Папа Понтиан]] {{ Infoboks pave | navn = St. Pontian| latin = Pontianus| bilde=| dåpsnavn = Pontianus| født = Ukjent dato| fsted = i eller nær [[Roma]]| død = november [[235]]| dsted = [[Sardinia]]| valgt = [[230]]| innsatt = [[230]]| salig = -| hellig = [[236]] / [[237]] av [[Fabian]]| fest = [[13. august]]| før = Urban I| etter = Anterus| }} '''Pontian''' ('''Pontianus''') var [[pave]] fra [[230]] til [[235]]. Ifølge [[Liber Pontificalis]] var han romer, og sønn av en Calpurnius. Svært lite er kjent om ham og hans pontifikat. Han må ha ledet den romerske [[synode]]n som ratifiserte dommen som [[biskop]] [[Demetrios av Alexandria]] hadde felt over teologen [[Origines]], som ble fjernet fra [[kleresi|prestestanden]] og utvist fra [[Egypt]]. Pontian skal ha innført den [[liturgi]]ske hilse «''Dominus vobiscum»'' («Herren være med dere»), som fortsatt er en del av liturgien i mange kirkesamfunn. I det meste av hans tid som pave var det et opphold i [[kristenforfølgelse]]ne, et rerultat av at keiser [[Alexander Severus]] ([[222]]–[[235]]) hadde en tolerant innstilling til [[kristendom]]men. Internt i kirken var det fortsatt problemer på grunn av skismaet startet av [[motpave]] [[Hippolyt (motpave)|Hippolyt]] under [[Callistus I]]. I mars 235 ble keiseren myrdet, og [[Maximinus Thrax]] ble utropt til ny keiser, den første av soldatkeiserne. Han brydde seg i utgangspunktet lite om religøse spørsmål, men det er et gjennomgangstema i hans første tid som keiser at han snudde opp ned på forgjengerens avgjørelser. Når Alexander Severus hadde vært tolerant mot de kristne, startet han dermed nye forfølgelser. Pontian og Hippolyt var blant de første som ble ofre for dette. De ble arrestert og deportert til gruvene på [[Sardinia]]. Slike deportasjoner var normalt for livstid, og fangene kunne heller ikke regne med å leve særlig lenge. Pontian valgte derfor den [[28. september]] 235 å abdisere for at en ny pave skulle kunne velges. Han var den første pave som gjorde dette. Det er også første gang man har en sikker dato i forbindelse med en pave, datoer nevnt før dette er basert på senere gjetninger, men denne er knyttet til en religiøs fest og dermed klart fastslått. Det er forøvrig vanlig å omtale det som at han ble avsatt av keiseren; keiseren hadde ingen slik rett, ettersom det er et indrekirkelig spørsmål, men realiteten er like fullt at abdikasjonen var framtvunget av keiserens handling, og at han dermed kan sies å ha blitt avsatt. Både Pontian og Hippolyt døde etter kort tid i gruvene. Det ble i ettertiden antatt at de ble forsont, enten i fengslet i Roma eller på Sardinia, noe som har ført til at Hippolyt til tross for skismaet ble [[helligkåring|helligkåret]]. Hippolyts skjebne er noe uklar, men Pontian skal ha blitt slått ihjel i november 235. Hans andre etterfølger, [[Fabian]], førte begges lik tilbake til Roma, hvor de ble gravlagt som [[martyr]]er [[13. august]] [[236]] eller [[237]]. Pontian ble lagt i den nye pavekrypten i Callistus' katekomber. Hans gravplate med gresk innskrift ble funnet i [[1909]]. De to martyrene ble først feiret sammen på begravelsesdagen 13. oktober, men på [[700-tallet]] ble Pontians fest flyttet til [[19. november]], på eller nær hans dødsdag. Siden [[1969]] blir de igjen feiret sammen 13. august. {{Pave|forgjenger=[[Urban I]]|etterfølger=[[Anterus]]}} [[Kategori:Paver]] [[Kategori:Romerske helgener]] [[Kategori:Dødsfall i 235]] [[af:Pous Pontianus]] [[bg:Понтиан]] [[ca:Poncià I]] [[cs:Poncián]] [[da:Pave Pontian 1.]] [[de:Pontianus]] [[et:Pontianus]] [[en:Pope Pontian]] [[es:Ponciano]] [[eo:Pontiano]] [[fr:Pontien]] [[gl:Ponciano, papa]] [[ko:교황 폰시아노]] [[hr:Poncijan]] [[id:Paus Pontianus]] [[it:Papa Ponziano]] [[he:פונטיאנוס]] [[jv:Paus Pontianus]] [[sw:Papa Pontian]] [[la:Pontianus]] [[hu:Pontianus pápa]] [[mk:Папа Понтиан]] [[mr:पोप पॉँटियानस]] [[nl:Paus Pontianus]] [[ja:ポンティアヌス (ローマ教皇)]] [[pl:Poncjan]] [[pt:Papa Ponciano]] [[ro:Papa Ponţian]] [[ru:Понтиан (папа римский)]] [[sk:Poncián]] [[sr:Папа Понтијан]] [[fi:Pontain]] [[sv:Pontianus]] [[uk:Понтіан]] 47160 308911 2005-08-14T09:39:00Z Einar Myre 437 retter dobbel omdirigering #REDIRECT [[Benedikt XVI]] 260514 1681149 2007-01-13T16:35:48Z Kph 2 Omdirigerer til [[Regensburgforelesningen]] #REDIRECT [[Regensburgforelesningen]] 227484 3126657 2007-12-29T18:45:51Z Haraldsbot 51890 robot legger til: de, en, es, fr, it, nl, sl, sq, tr '''Regensburgforelesningen''' var en forelesning holdt av pave [[Benedikt XVI]] i den store aula ved [[universitetet i Regensburg]], hvor han tidligere var professor i teologi, den [[12. september]] [[2006]]. Forelesningens tema var «Glaube, Vernunft und Universität». Pavens viktigste poeng var at samspillet mellom tro og fornuft ikke er en motsetning, men en nødvendighet, og det som muliggjør genuin dialog mellom kulturer og religioner. Pavens forelesning fikk verdensomspennende oppmerksomhet og førte til voldsomme protester i muslimske land fordi enkelte medier bragte videre et sitat som var tatt ut av sin sammenheng. Paven siterte den bysantinske herskeren [[Manuel II Paleologus]] som i samtale med en muslimsk lærd sa: «Vis meg bare hva Muhammed brakte som var nytt, og alt du vil finne er slett og umenneskelig, slik som hans ordre om å spre med sverdet den troen han forkynte». ==Eksterne lenker== *[http://www.vatican.va/holy_father/benedict_xvi/speeches/2006/september/documents/hf_ben-xvi_spe_20060912_university-regensburg_ge.html Regensburgforelesningen (original)] *[http://www.katolsk.no/nyheter/2006/09/17-0003.htm Regensburgforelesningen (norsk oversettelse)] [[Kategori:Benedikt XVI]] [[de:Papstzitat von Regensburg]] [[en:Pope Benedict XVI Islam controversy]] [[es:Controversia del Papa Benedicto XVI con el Islam]] [[fr:Discours de Ratisbonne]] [[it:Controversia con l'Islam sulla lezione di Ratisbona di Papa Benedetto XVI]] [[nl:Controverse paus Benedictus XVI en de islam]] [[sq:Citati i Papa Benediktit XVI në Regensburg]] [[sl:Sporno predavanje papeža Benedikta XVI. v Regensburgu]] [[tr:Papa XVI. Benedictus'un İslam tartışması]] 306024 3098278 2007-12-21T12:05:24Z AlleborgoBot 48566 robot legger til: [[ca:Romà I]] {{ Infoboks pave | navn = Romanus| latin = | bilde = Emblem of the Papacy.svg| dåpsnavn = | født = | fsted = Gallese| død = | dsted = | valgt = | innsatt = august 897| avsatt = november 897 | salig = | hellig = | fest = | før = Stefan VI| etter = Teodor II}} '''Romanus''' var pave fra august til november [[897]]. Han ble født i [[Gallese]]. Han ble valgt etter at [[Stefan VI]] ble drept, men ble styrtet etter kort tid av en rivaliserende gruppe og gikk siden i kloster som munk. Det er ikke kjent når han døde. {{Pave|forgjenger=[[Stefan VI]]|etterfølger=[[Teodor II]]}} [[Kategori:Paver]] [[bg:Роман (папа)]] [[ca:Romà I]] [[cs:Roman I.]] [[da:Pave Romanus 1.]] [[de:Romanus (Papst)]] [[en:Pope Romanus]] [[es:Romano (papa)]] [[fr:Romain (pape)]] [[gl:Romano, papa]] [[ko:교황 로마노]] [[id:Paus Romanus]] [[it:Papa Romano]] [[jv:Paus Romanus]] [[sw:Papa Romanus]] [[la:Romanus (papa)]] [[hu:Romanus pápa]] [[nl:Paus Romanus]] [[pl:Romanus]] [[pt:Papa Romano]] [[ru:Роман (папа римский)]] [[fi:Romanus]] [[sv:Romanus]] [[th:สมเด็จพระสันตะปาปาโรมานุส]] [[uk:Роман (папа)]] 253522 3005991 2007-11-24T18:00:11Z SieBot 47103 robot legger til: [[sw:Papa Sabinian]] {{Infoboks pave | navn= Sabinian| latin= Sabinianus| bilde= Emblem of the Papacy.svg| dåpsnavn= Sabinianus| født= ?| fsted= [[Blera]], [[Viterbo]]| død= [[22. februar]] [[606]]| dsted= [[Roma]]| valgt= [[13. september]] [[604]]| innsatt= [[13. september]] [[604]]| salig= -| hellig= | fest= | før= Gregor I den store| etter= Bonifatius III}} '''Sabinian''' var [[pave]] fra [[604]] til [[606]]. Han var født i [[Blera]] (Bieda) nær [[Viterbo]] og ble innsatt som pave [[13. september]] [[604]]. Pave [[Gregor I den store]] sendte ham som apotolisk ''[[nuntius]]'', til [[Konstantinopel]], men han trivdes åpenbart ikke med disse oppgavene og returnerte til [[Roma]] i [[597]]. Han hadde problemer med finansene i sin pavetid, men i følge [[Liber Pontificalis]] sto han allikevel for utteling av mat til de fattige under en tørkeperiode i sin korte pavetid. Han er også tilalgt å ha introdusert skikken med å ringe i bjeller under feiringen av den katolske [[nattverd]]en. {{Pave|forgjenger=[[Gregor I den store]]|etterfølger=[[Bonifatius III]]}} [[Kategori:Paver|Sabinian]] [[Kategori:Dødsfall i 606|Sabinian]] [[bg:Сабиниан]] [[ca:Sabinià I]] [[cs:Sabinianus]] [[de:Sabinianus (Papst)]] [[en:Pope Sabinian]] [[es:Sabiniano]] [[eo:Sabiniano]] [[fr:Sabinien]] [[gl:Sabiniano, papa]] [[ko:교황 사비니아노]] [[hr:Sabinijan, papa]] [[id:Paus Sabianus]] [[it:Papa Sabiniano]] [[jv:Paus Sabinianus]] [[sw:Papa Sabinian]] [[la:Sabinianus]] [[hu:Sabinianus pápa]] [[nl:Paus Sabinianus]] [[ja:サビニアヌス (ローマ教皇)]] [[pl:Papież Sabinian]] [[pt:Papa Sabiniano]] [[ru:Сабиниан (папа римский)]] [[fi:Sabinianus]] [[sv:Sabinianus]] [[uk:Сабініан]] 20012 219918 2004-12-17T23:25:17Z Cnyborg 507 #REDIRECT [[Apostelen Peter]] 24245 3229218 2008-01-20T10:00:59Z PixelBot 59110 robot endrer: [[fi:Siricius]] {{ Infoboks pave | navn = St. Siricius| latin = Siricius| bilde=| dåpsnavn = Siricius| født = Ukjent dato| fsted = antagelig i [[Roma]]| død = [[26. november]] [[399]]| dsted = &nbsp;| valgt =desember [[384]]| innsatt = [[17. desember]] [[384]]| salig = -| hellig = ''De facto'' kort tid etter sin død, formelt i [[1748]]| fest = [[26. november]]| før = Damasus I| etter = Anastasius I (pave)| }} '''Siricius''', var [[pave]] fra [[17. november]] [[384]] til sin død [[26. november]] [[399]]. Ifølge ''[[Liber Pontificalis]]'' var han sønn av en Tiburtius fra [[Roma]]. Som ung gutt gikk han i kirkens tjeneste, først som lektor og deretter som [[diakon]]. Etter pave [[Damasus I]]s død i 384 stilte [[motpave]] [[Ursinus (motpave)|Ursinus]] opp som kandidat, men Siricius ble enstemmig valgt. Dette ble stadfestet av keiser [[Valentinian II]] den [[25. februar]] [[385]]. Det var tydelig at keiseren var fornøyd med valget. Han stilte midler til rådighet for restaurering av kirken [[Sankt Paul utenfor murene]] i Roma. Siricius konsekrerte den nye kirken i [[390]]; det står nå en moderne søyle utenfor nordre søylehall til minne om dette. [[Hieronymus]], som selv var en mulig etterfølger etter Damasus I, ble forvist fra Roma under Siricius. Han beskrev paven som enfoldig, troskyldig og lettlurt, og mente at Siricius lot seg bruke av andre. [[Paulinus av Nola]] omtalte paven som hovmodig og utilnærmelig. Like fullt ser det ut til at Siricius var en kraftfull pave, som var svært oppmerksom på Romas status innen kirken og sin rolle som [[Apostelen Peter|Peters]] etterfølger. Han var den første som forbeholdt tittelen pave for biskopen av Roma. Han kunne dog ikke unngå å bli overskygget av [[biskop]] [[Ambrosius av Milano]]. Hans dekretaler – direktiver i disiplinære spørsmål – er de eldste som er bevart. Mens referanser til tidligere dekretaler antyder at de var i en broderlig tone, er Siricius' dekretalier i en autoritativ kansellistil som minner om keiserlige edikter. De fikk automatisk status som lover. Siricius bekreftet at [[arianisme|arianere]] som ble gjenopptatt i den katolske kirke ikke skulle [[dåp|døpes]] på nytt. Han slo også fast at man bare unntaksvis skulle døpe på andre tidspunkter enn [[påske]] og [[pinse]], noe som var en gammel skikk. Han utstedte også blant regler for [[sølibat]], aldersgrense for kandidater til [[ordinasjon]] og for botsdisiplinen. Det var under Siricius' pontifikat at keiser [[Theodosius I]] forbør alle hedenske ofringer. Selv om [[kristendom]]men allerede tidligere hadde blitt statens religion, ble den nå den eneste tillatte. Siricius døde i Roma 26. november 399. Han ble gravlagt i [[basilika]]en ''San Silvestro nær Priscilla-katakomben. han ble æret som [[helgen]] kort tid etter sin død, men var ikke med i de offisielle helgelister. Dette skyldtes kritikken fra Hieronymus og Paulinus. Først i [[1748]] tilføyde pave [[Benedikt XIV]] ham til listene, etter å ha skrevet en avhandling om ham. {{Pave|forgjenger=[[Damasus I]]|etterfølger=[[Anastasius I (pave)|Anastasius I]]}} [[Kategori:Paver]] [[Kategori:Romerske helgener]] [[Kategori:Fødselsdato ukjent]] [[Kategori:Dødsfall i 399]] [[bg:Сириций]] [[ca:Sirici I]] [[cs:Siricius]] [[de:Siricius]] [[en:Pope Siricius]] [[es:Siricio]] [[fr:Sirice]] [[gl:Siricio, papa]] [[ko:교황 시리치오]] [[it:Papa Siricio]] [[he:סיריקיוס]] [[sw:Papa Siricius]] [[la:Siricius]] [[hu:Siricius pápa]] [[nl:Paus Siricius]] [[nds-nl:Paus Siricius]] [[ja:シリキウス (ローマ教皇)]] [[pl:Papież Syrycjusz]] [[pt:Papa Sirício]] [[ru:Сириций (папа римский)]] [[fi:Siricius]] [[sv:Siricius]] [[uk:Сиріцій]] 46091 3332188 2008-02-11T18:09:41Z RobotQuistnix 6107 robot endrer: [[sr:Папа Сикст I]] {{Infoboks pave | navn= Sixtus I| latin= Sixtus I| bilde=| dåpsnavn= Xystus| født= Ukjent dato| fsted= ant. [[Roma]]| død= Ca. [[125]]| dsted= [[Roma]]| valgt= Ca. [[115]]| innsatt= Ca. [[115]]| salig= Umiddelbart etter sin død.| hellig= Umiddelbart etter sin død.| fest= [[6. april]]| før= Aleksander I (pave)| etter= Telesforus}} ''Den hellige'' '''Sixtus I''' (opprinnelig '''Xystus''', død ca. [[125]]) var [[pave]] fra ca. [[115]] til sin død. Han var ifølge ''[[Liber Pontificalis]]'' romer, og skal ha vært sønn av en mann ved navn Pastor fra slekten Elvidia. Den opprinnelige formen av navnet hans tyder på at han var av [[Hellas|gresk]] opphav. Blant de få opplysningene som finnes om hans pontifikat er et han bestemte av [[corporale]]t, en duk som legges under kalk og patena under nattverdsfeiringen for å fange opp eventuelle smuler eller vin som søles, skulle være av lin; at bare [[ordinasjon|ordinerte]] menn skulle håndtere de [[hellige kar]] og at ''[[Trishagion]]'' skulle synges før messen. Ingen av disse reglene er bevart, men han foreskrev også at presten skal resitere ''[[Sanctus]]'' sammen med folket under [[messe (katolsk)|messen]], noe som fortsatt gjøres. Han regnes som martyr i alle de tidligste kilder bortsett fra hos [[Ireneus av Lyon|Ireneus]]. Man mener at han ble gravlagt i [[Alatri]]; en historie om at han ble gravlagt på [[Vatikanhøyden]] og at [[relikvie]]ne ble flyttet til Alatri først i [[1132]] er det ikke historisk belegg for. Noen av hans relikvier ble gitt til kardinal de Retz av [[Klemens X]] ([[1670]]&ndash;[[1676]]) og flyttet til et abbedi i [[Lorraine]]. Navnet Sixtus er med i [[Den romerske kanon]], men det refereres der til [[Sixtus II]]. {{Pave|forgjenger=[[Aleksander I (pave)|Aleksander I]]|etterfølger=[[Telesforus]]}} [[Kategori:Paver|Sixtus 01]] [[Kategori:Romere]] [[af:Pous Sixtus I]] [[be:Сікст I, папа рымскі]] [[bg:Сикст I]] [[ca:Sixt I]] [[cs:Sixtus I.]] [[da:Pave Sixtus 1.]] [[de:Sixtus I.]] [[et:Sixtus I]] [[el:Πάπας Σίξτος Α΄]] [[en:Pope Sixtus I]] [[es:Sixto I]] [[eo:Siksto la 1-a]] [[fr:Sixte Ier]] [[gl:Sisto I, papa]] [[ko:교황 식스토 1세]] [[hr:Siksto I.]] [[id:Paus Siktus I]] [[it:Papa Sisto I]] [[he:סיקסטוס הראשון]] [[jv:Paus Sixtus I]] [[sw:Papa Sixtus I]] [[la:Sixtus I]] [[hu:I. Sixtus pápa]] [[mk:Папа Сикстус I]] [[mr:पोप सिक्स्टस पहिला]] [[nl:Paus Sixtus I]] [[ja:シクストゥス1世 (ローマ教皇)]] [[pl:Sykstus I]] [[pt:Papa Sisto I]] [[ro:Papa Sixt I]] [[ru:Сикст I (папа римский)]] [[sk:Sixtus I.]] [[sr:Папа Сикст I]] [[fi:Pyhä Sixtus I]] [[sv:Sixtus I]] [[tr:I. Sixtus]] [[uk:Сікст I]] [[zh:思道一世]] 234293 3293105 2008-02-03T12:45:28Z JAnDbot 15909 robot legger til: [[cs:Sixtus IV.]] [[Bilde:Melozzo da Forlì 001.jpg|thumb|'''Sixtus IV''', maleri av [[Melozzo da Forlì]].]] '''Sixtus IV''' (egentlig ''Francesco della Rovere'') (født [[21. juli]] [[1414]] i [[Celle Ligure]] nær [[Savona]], død [[12. august]] [[1484]] i [[Roma]]) var [[pave]] mellom [[9. august]] [[1471]] og [[12. august]] [[1484]]. På grunn av et løfte til sin mor inntrådte han i [[fransiskanerordenen]], ble dets ordensgeneral og i [[1467]] [[kardinalprest]] av ''[[San Pietro in Vincoli]]''. I [[1471]] etterfulgte han [[Paulus II]] som pave og gjorde seg til leder for en kraftig motstand mot det [[osmanske riket]]. {{Pave|forgjenger=[[Paul II]]|etterfølger=[[Innocent VIII]]}} {{stubb|biografi}} [[Kategori:Paver|Sixtus 04]] [[Kategori:Italienske fransiskanere|Sixtus 04]] [[Kategori:Fødsler i 1414|Sixtus 04]] [[Kategori:Dødsfall i 1484|Sixtus 04]] [[bg:Сикст IV]] [[ca:Sixt IV]] [[cs:Sixtus IV.]] [[de:Sixtus IV.]] [[et:Sixtus IV]] [[en:Pope Sixtus IV]] [[es:Sixto IV]] [[eo:Siksto la 4-a]] [[fr:Sixte IV]] [[gl:Sisto IV, papa]] [[ko:교황 식스토 4세]] [[id:Paus Siktus IV]] [[it:Papa Sisto IV]] [[he:סיקסטוס הרביעי]] [[jv:Paus Sixtus IV]] [[sw:Papa Sixtus IV]] [[la:Sixtus IV]] [[hu:IV. Sixtus pápa]] [[mr:पोप सिक्स्टस चौथा]] [[nl:Paus Sixtus IV]] [[ja:シクストゥス4世 (ローマ教皇)]] [[pl:Sykstus IV]] [[pt:Papa Sisto IV]] [[ru:Сикст IV (папа римский)]] [[simple:Pope Sixtus IV]] [[sl:Papež Sikst IV.]] [[fi:Sixtus IV]] [[sv:Sixtus IV]] [[th:สมเด็จพระสันตะปาปาซิกส์ตุสที่ 4]] [[zh:西斯都四世]] 256055 3319706 2008-02-09T04:22:59Z SieBot 47103 robot endrer: [[bs:Siksto V]] [[Bilde:Sixtus V.jpg|200px|right|]] '''Sixtus V''' (opprinnelig navn ''Felice Peretti'', født [[13. desember]] [[1521]], død [[27. august]] [[1590]]) var [[pave]] fra [[24. april]] [[1585]] til [[27. august]] [[1590]]. Felice Peretti ble medlem i [[franciskanerorden]] i 12-års alderen. [[1570]] ble han utnevnt til [[kardinal]] ([[kardinalprest]]) av [[San Girolamo degli Schiavoni]] og tok navnet ''Montalto''. Under hans tid som pave ble [[Peterkirken]]s [[kuppel]] ferdigstilt, samt mange andre byggverk i [[Roma]]. {{Pave|forgjenger=[[Gregor XIII]]|etterfølger=[[Urban VII]]}} [[Kategori:Paver|Sixtus 05]] [[Kategori:Fødsler i 1521|Sixtus 05]] [[Kategori:Dødsfall i 1590|Sixtus 05]] [[bs:Siksto V]] [[de:Sixtus V.]] [[et:Sixtus V]] [[en:Pope Sixtus V]] [[es:Sixto V]] [[eo:Siksto la 5-a]] [[fr:Sixte V]] [[gl:Sisto V, papa]] [[ko:교황 식스토 5세]] [[hr:Siksto V.]] [[id:Paus Siktus V]] [[it:Papa Sisto V]] [[jv:Paus Sixtus V]] [[sw:Papa Sixtus V]] [[la:Sixtus V]] [[lt:Sikstas V]] [[hu:V. Sixtus pápa]] [[mr:पोप सिक्स्टस पाचवा]] [[nl:Paus Sixtus V]] [[ja:シクストゥス5世 (ローマ教皇)]] [[pl:Papież Sykstus V]] [[pt:Papa Sisto V]] [[ru:Сикст V (папа римский)]] [[sr:Папа Сикст V]] [[fi:Sixtus V]] [[sv:Sixtus V]] [[th:สมเด็จพระสันตะปาปาซิกส์ตุสที่ 5]] [[zh:西斯都五世]] 15676 3333541 2008-02-12T02:12:12Z RobotQuistnix 6107 robot endrer: [[sr:Папа Сотер]] {{ Infoboks pave | navn = St. Soter| latin = Soterius| bilde=| dåpsnavn = Soterius| født = Ukjent dato| fsted = [[Fondi]], [[Italia]]| død = [[175]], trad. [[22. april]]| dsted = &nbsp;| valgt = [[166]]| innsatt = [[166]]| salig =-| hellig = Kort tid etter sin død| fest = [[22. april]]| før = Anicetus| etter = Eleuterius| }} '''Soter''' (Soterius, ukjent fødselsdato), ble valgt til pave i [[166]] (enkelte kilder angir [[162]] eller [[168]]) og innsatt samme år. Han regjerte inntil sin død i [[175]] (eller [[174]]. Soter var fra [[Fondi]] i [[Campania]]. Det eneste man vet om hans familie er at hans fars navn var Concordius. Han er kjent som &laquo;nestekjærlighetens pave&raquo;, blant annet fordi han sendte en pengegave til den fattige menigheten i [[Korint]], for at de skulle bruke dem på de fattige og på kristne straffanger. Han skal ha vært den første paven som gjorde noe slikt. [[Biskop]]en av Korint, Dionysios, sendte et takkebrev som er nevnt i [[Eusebius av Cæsarea|Eusebius']] kirkehistorie, der han fortalte at menigheten ville bevare brevet og lese det opp under gudstjenester. Soter hadde også, muligens i brevet som fulgte gaven, gitt Dionysios en reprimande fordi han var for avslappet overfor syndere, spesielt i forhold til seksuell avholdenhet. Det skal ha vært Soter som innførte påskefeiringen som en fast [[liturgi]]sk fest. Han skal også ha innført doktrinen om at [[ekteskap]]ets [[sakrament]] kun er gyldig dersom det er velsignet av en [[prest]]. Dette er en doktrine som fortsatt består i [[Den ortodokse kirke]], men i [[Den katolske kirke]] kan også en [[diakon]] velsigne ekteskapet. Tradisjonelt er han regnet som martyr, men det er ingen sikre kilder for dette. Man vet at han ble gravlagt på Callistus-kirkegården i [[Roma]]. Hans minnedag er den [[22. april]]; i [[1969]] ble denne fjernet fra [[helgenkalender|den romerske kalenderen]]. {{Pave|forgjenger=[[Anicetus]]|etterfølger=[[Eleuterius]]}} [[Kategori:Paver]] [[af:Pous Soter]] [[be:Сотар, папа рымскі]] [[bg:Сотер]] [[ca:Soter I]] [[cs:Soter]] [[da:Pave Soter 1.]] [[de:Soterus]] [[et:Soter]] [[el:Πάπας Σωτήρ]] [[en:Pope Soter]] [[es:Sotero]] [[eo:Sotero]] [[fr:Sôter (pape)]] [[gl:Sotero, papa]] [[ko:교황 소테르]] [[hr:Soter]] [[id:Paus Soter]] [[it:Papa Sotero]] [[he:סוטריוס]] [[jv:Paus Soter]] [[ka:სოტერი (პაპი)]] [[sw:Papa Soter]] [[la:Soterius]] [[hu:Soteros pápa]] [[mk:Папа Сотер]] [[nl:Paus Soter]] [[ja:ソテル (ローマ教皇)]] [[pl:Papież Soter]] [[pt:Papa Sotero]] [[ro:Papa Soter]] [[ru:Сотер (папа римский)]] [[sk:Soter (pápež)]] [[sr:Папа Сотер]] [[fi:Pyhä Soter]] [[sv:Soter]] [[zh:聖索德]] 408060 3089578 2007-12-18T06:17:01Z JAnDbot 15909 robot legger til: [[cs:Spe Salvi]] '''''Spe Salvi''''' er tittelen på pave [[Benedikt XVI]]s annen [[encyklika]]. Det ble promulgert og offentliggjort den [[30. november]] [[2007]]. Encyklikaens tema er det kristne [[håp (teologal dyd)|håp]]. Navnet er del av et sentralt bibelsted som omhandler håpet: « Spe salvi facti sumus » = ''i håpet er vi frelst'' (Rom 8,24). ==Om innholdet== [[Image:Pope Benedictus XVI january,20 2006 (20).JPG|thumb|Benedikt XVI]] Encyklikaen er på over 18 900 ORD, delt i 50 nummererte avsnitt og i åtte kapitler. Etter innledningen følger kapittelet «Tro er håp», der paven fremhever den hellige [[Josephine Bakhita]], en [[sudan]]esisk slavinne fra [[Darfur]] som senere ble nonne, som et eksempel på hva det kristne håp er. I neste kapittelet, «Det trosbaserte håp i [[Det nye testamente]] og i urkirken» siterer han de hellige [[Gregor av Nazianz]] og [[Thomas Aquinas]], og kommer også med en kommentar om [[Martin Luther]] i forbindelse med [[Hebreerbrevet]]. I kapittelet «Evig liv - hva er det?» tar pave Benedikt for deg det evige liv, og i det neste, «Er det kristne håp induvidualistisk?», går han inn på teologer som [[Henri de Lubac]] og [[Augustin av Hippo]], [[Bernhard av Clairvaux]] og [[Benedikt av Nursia]]. I kapittelet «Omformingen av kristendommens tro/håp i den moderne tid» går han inn på [[Francis Bacon]], [[Immanuel Kant]], [[Friedrich Engels]] og [[Karl Marx]] når han behsandler forholdet mellom tro og fornuft. I kapittelet «Det kristne håps sanne form» nevner han [[Vladimir Lenin]], Marx og [[Theodor W. Adorno]], mens han i «Anledninger for å lære og praktisere håpet» kommer inn på blant andre [[kardinal]] [[François-Xavier Nguyên van Thuân]], filosofen [[Max Horkheimer]], [[Fjodor Dostojevskij]] og [[Plato]]. Encyklikaen avsluttes med kapittelet «[[Jomfru Maria|Maria]], håpets stjerne». I encyklikaen gir pave Benedikt under et nytt perspektiv belysning av noen temaer som har gått igjen i mange av hans taler under hans pontifikat:<ref>[http://ncrcafe.org/node/1474 John L. Allen: Spe Salvi a 'Greatest Hits' collection of core Ratzinger ideas] Nettsted besøkt 5. desember 2007</ref> * Sannheten er ikke noe som setter grenser for friheten, men en betingelse for at friheten skal nå sitt fulle potensiale; * Tro og fornuft trenger hverandre, for tro uten fornuft blir ekstremisme, og fornuft uten tro leder til forvilelse; * Den moderne fremskrittstro bærer med seg alvorlige farer som den har matt innebygget siden 1500-tallets vitenskapstro og som ble applisert blant annet gjennom [[Den franske revolusjon]]s utskeielser og gjennom [[marxismen]]; * Det er ikke mulig å konstruere en rettferdig sosial orden uten referanse til Gud; * Det er viktig å skjelne mellom [[eskatologien]] (som er en lengsel etter «en ny himmel og en ny jord»), og den dennesidige politikk; * Objektiv sannhet er det eneste som i sannhet kan sette en grense for ideologiene og den blinde vilje til makt. ==Fotnoter== {{reflist}} ==Referanser== * [http://www.vatican.va/holy_father/benedict_xvi/encyclicals/documents/hf_ben-xvi_enc_20071130_spe-salvi_en.html Vatikanets hjemmeside: Engelsk versjon av ''Spe salvi''] * [http://www.vatican.va/holy_father/benedict_xvi/encyclicals/index_en.htm Vatikanets hjemmeside: Engelsk and other versjon av ''Spe salvi''] * [http://www.katolsk.no/nyheter/2007/11/30-0001.htm Kort sammendrag på katolsk.no] * http://ncrcafe.org/node/1474 John L. Allen: Spe Salvi a 'Greatest Hits' collection of core Ratzinger ideas] [[Category:Pavelige skriv]] [[Category:Benedikt XVI]] [[cs:Spe Salvi]] [[de:Spe salvi]] [[en:Spe Salvi]] [[es:Spe salvi]] [[fr:Spe Salvi]] [[it:Spe salvi]] [[la:Spe salvi]] [[pl:Spe salvi]] [[pt:Spe salvi]] [[sv:Spe salvi]] 336690 2857477 2007-10-20T09:52:56Z Hxhbot 17743 robot legger til: [[uk:Стефан II (III)]] endrer: [[jv:Paus Stephanus II]], [[pl:Papież Stefan II]] {{Infoboks pave | navn= Stefan II| latin= Stephanus Secundus| bilde= | dåpsnavn =ukjent| født= ukjent| fsted= | død= [[26. april]] [[757]] | dsted= [[Roma]] | valgt= | innsatt= [[752]] | salig= -| hellig= | fest= | før=Zacharias| etter =Paul I}} '''Pave Stefan II''' (død [[26. april]] [[757]]) var [[pave]] i årene [[752]]-[[757]]. Han er for ettertiden mest kjent for kampen mot [[Langobardere|Langobardene]] og at han la et viktig grunnlag for etablering av [[Kirkestaten]]. Da pave Zacharias døde 15. mars 752, ble det valgt en annen pave som tok navnet Stefan II, men denne døde allerede 10 dager senere, slik at også den paven som deretter ble valgt tok det samme navnet og ordenstall. Stefan kom fra den adelige romerske [[Orsinislekten]], og hans etterfølger i [[pavestolen]], [[Paul I]] var hans yngre bror. Da Langobarderne hadde erobret [[Ravenna]], den tidligere hovedstaden for den [[Østromerriket|bystantiske]] [[eksark]]en i [[751]] økte presset mot [[Roma]]. På denne tiden var forholdet mellom pavene og den bysantiske keiserne anstrengte. Stefan kontaktet da [[Pipin den yngre]] som nylig hadde blitt kronet som konge for [[Frankerne]] og reiste også til ham i Paris for personlig appellere om hjelp. [[6. januar]] [[754]] velsignet Stefan Pipin som konge og til gjengjeld tok Pipin roller som kirkens beskytter og gikk mot Langobarderne. Pipin invaderte Italia to ganger for å holde Langobarderne unna og overleverte området mellom [[Roma]] og [[Ravenna]] til paven, men fikk ikke avsatt den langobardiske kongen. De erobrede områdene, som også innefattet områder sør for Roma, dannet grunnlaget for etableringen av [[Kirkestaten]]. {{Pave|forgjenger=[[Zacharias (pave)|Zacharias]]|etterfølger=[[Paul I]]}} [[Kategori:Paver]] [[Kategori:Italienske katolske biskoper|Italienske katolske biskoper]] [[Kategori:Fødselsår ukjent]] [[Kategori:Dødsfall i 757]] [[ca:Esteve II]] [[cs:Štěpán II.]] [[de:Stephan II. (Papst)]] [[en:Pope Stephen II]] [[es:Esteban II]] [[fr:Étienne II (pape)]] [[gl:Estevo II, Papa]] [[ko:교황 스테파노 3세]] [[hr:Stjepan II., papa]] [[id:Paus Stefanus II]] [[it:Papa Stefano III]] [[he:סטפנוס השלישי]] [[jv:Paus Stephanus II]] [[la:Stephanus III]] [[hu:III. István pápa]] [[nl:Paus Stefanus II (III)]] [[ja:ステファヌス3世 (ローマ教皇)]] [[pl:Papież Stefan II]] [[pt:Papa Estêvão III]] [[ru:Стефан II (III) (папа римский)]] [[fi:Stefanus II]] [[sv:Stefan II (påve)]] [[tr:II. Stephanus]] [[uk:Стефан II (III)]] [[zh:司提反三世]] 44070 3264357 2008-01-28T07:43:20Z Orjanlothe 37868 lagd til bilde {{ Infoboks pave | navn = Stefan IX (X)| latin = Stephanus IX/X| bilde=B Stephan IX.jpg| dåpsnavn = Fredrik av Lothringen| født = ?| fsted = -| død = [[29. mars]] [[1058]]| dsted = [[Firenze]]| valgt = [[1057]]| innsatt = [[1057]]| salig = Ikke saligkåret| hellig = Ikke helligkåret| fest = -| før = Viktor II| etter = Nikolas II| }} '''Stefan IX''', født '''''Fredrik av Lothringen''''' (død [[29. mars]] [[1058]] i [[Firenze]]) var [[pave]] fra august [[1057]] til sin død. Han var sønn av hertug [[Gotzelo I av Nedre Lothringen]], som igjen var sønn av grev [[Gottfried av Verdun]] og [[Mathilde av Sachsen]]. Han ble kalt til Roma av pave [[Leo IX]] i [[1050]] og betrodd viktige oppgaver. Han var kansler for den romerske kirke og senere [[kardinal]]. Han valgte navnet Stefan etter den hellige pave [[Stefan I (pave)|Stefan I]], hvis liturgiske minnedag var den [[2. august]], samme dagen han selv ble valgt til pave. <ref>Bernd-Ulrich Hergemöller: ''Die Geschichte der Papstnamen'', Münster: Verlag Regensberg 1980, s. 54</ref> I sitt korte pontifikat fortsatte han sin tidligere mentor Leo IXs arbeid for kirkelige reformer, som [[sølibat]]et og forbudet mot [[simoni]]. Han forsøkte også å få sin bror valgt til tysk-romersk keiser, men ble rammet av sykdom, som han bare delvis og midlertidig kom seg etter. Han døde i Firenze og ble etterfulgt av [[Benedikt X]], mens han planla et felttog mot normannerne. ==Referanser og fotnoter== <div class="references-small" style="-moz-column-count:1; column-count:1;"> <references /> </div> {{Pave|forgjenger=[[Viktor II]]|etterfølger=[[Nikolas II]]}} [[Kategori:Paver]] [[Kategori:Tyskere]] [[Kategori:Franskmenn]] [[Kategori:Dødsfall i 1058|Stefan IX]] [[ca:Esteve IX]] [[cs:Štěpán IX.]] [[de:Stephan IX.]] [[en:Pope Stephen IX]] [[es:Esteban IX]] [[eo:Stefano la 9-a]] [[fr:Étienne IX]] [[gl:Estevo IX, papa]] [[ko:교황 스테파노 10세]] [[id:Paus Stefanus IX]] [[it:Papa Stefano X]] [[sw:Papa Stefano IX]] [[la:Stephanus X]] [[hu:X. István pápa]] [[mr:पोप स्टीवन नववा]] [[nl:Paus Stefanus IX (X)]] [[pl:Stefan X]] [[pt:Papa Estêvão X]] [[ru:Стефан IX (X) (папа римский)]] [[fi:Stefanus X]] [[sv:Stefan IX]] [[th:สมเด็จพระสันตะปาปาสตีเฟนที่ 9]] [[uk:Стефан IX (X)]] [[zh:司提反十世]] 326984 3319776 2008-02-09T05:30:49Z SieBot 47103 robot legger til: [[mk:Папа Стефан I]] {{Infoboks pave | navn = Stefan I | latin = | bilde = Emblem of the Papacy.svg | dåpsnavn = Stefan | født = ??? | fsted = [[Roma]]‚ [[Italia]] | død = [[2. august]] [[257]] | dsted = [[Roma]], [[Italia]] | valgt = | innsatt = [[12. mai]] [[254]] | salig = | hellig = | fest = | før = Lucius I | etter = Sixtus II }} '''Stefan 1''' (født i [[Roma]]) var [[pave]] fra [[12. mai]] [[254]] til [[2. august]] [[257]]. [[Kategori:Paver]] [[af:Pous Stefanus I]] [[bg:Стефан I (папа)]] [[ca:Papa Esteve I]] [[cs:Štěpán I. (papež)]] [[da:Pave Stefan 1.]] [[de:Stephan I. (Bischof von Rom)]] [[et:Stephanus I]] [[en:Pope Stephen I]] [[es:Esteban I (Papa)]] [[fr:Étienne Ier (pape)]] [[gl:Estevo I, papa]] [[ko:교황 스테파노 1세]] [[id:Paus Stefanus I]] [[it:Papa Stefano I]] [[he:סטפנוס הראשון]] [[jv:Paus Stephanus I]] [[sw:Papa Stefano I]] [[la:Stephanus I]] [[hu:I. István pápa]] [[mk:Папа Стефан I]] [[nl:Paus Stefanus I]] [[ja:ステファヌス1世 (ローマ教皇)]] [[pl:Papież Stefan I]] [[pt:Papa Estêvão I]] [[ro:Papa Ştefan I]] [[ru:Стефан I (папа римский)]] [[sk:Štefan I. (pápež)]] [[fi:Pyhä Stefanus I]] [[sv:Stefan I (påve)]] [[uk:Стефан I]] [[zh:司提反一世]] 306018 2813140 2007-10-09T21:15:16Z Aibot 32550 robot Tilføyer: [[uk:Стефан VI (VII)]] {{ Infoboks pave | navn = Stefan VI| latin = | bilde = Emblem of the Papacy.svg| dåpsnavn = | født = | fsted = | død = sommer 897| dsted = | valgt = | innsatt = Mai 896| salig = | hellig = | fest = | før = Bonifatius VI| etter = Romanus (pave)| }} '''Stefan VI''' (død [[897]]) var [[pave]] fra mai 896 til juli eller august 897. Han var romer, sønn av Johannes, en prest. Han hadde blitt vigslet til biskop av [[Anagni]], kanskje mot sin vilje, av pave [[Formosus]]. Stefan VI er mest kjent for at han i sin korte tid som pave gjennomførte [[Kadaversynoden]], en rettssak mot pave Formosus, i januar 897. Liket av Formosus ble gravd opp og satt på en trone, hvorpå Stefan VI fremførte anklagene mot ham. Han ble funnet skyldig, fratatt paveklærne og kastet i [[Tiber]]. Siden tvang han flere av de som hadde blitt ordinert av Formosus til å fratre sine embeter. Han gav også noen få privilegier til noen kirker før han selv ble drept ved kvelning sommeren 897. ==Eksterne lenker== *[http://www.catholicity.com/encyclopedia/s/stephen_vii,pope.html Stephen VI i Catholic Encyclopedia] {{Pave|forgjenger=[[Bonifatius VI]]|etterfølger=[[Romanus (pave)|Romanus]]}} [[Kategori:Paver]] [[Kategori:Dødsfall i 897]] [[cs:Štěpán VI.]] [[de:Stephan VI.]] [[en:Pope Stephen VI]] [[es:Esteban VI]] [[fr:Étienne VI (pape)]] [[ko:교황 스테파노 7세]] [[it:Papa Stefano VII]] [[la:Stephanus VII]] [[lb:Stephan VI. (Poopst)]] [[hu:VII. István pápa]] [[nl:Paus Stefanus VI (VII)]] [[pl:Stefan VII]] [[pt:Papa Estêvão VII]] [[ru:Стефан VI (VII) (папа римский)]] [[sv:Stefan VI]] [[th:สมเด็จพระสันตะปาปาสตีเฟนที่ 6]] [[uk:Стефан VI (VII)]] [[zh:司提反七世]] 44071 241745 2005-04-05T22:06:52Z Kph 2 #REDIRECT [[Stefan IX]] #REDIRECT [[Stefan IX]] 348759 3087504 2007-12-17T16:25:54Z Kph 2 [[Bilde:BentoXVI-30-10052007.jpg|thumb|Pave [[Benedikt XVI]] opphever med ''Summorum Pontificum'' restriksjonene på feiringen av [[den tridentinske messe]]]] '''''Summorum Pontificum''''' er et [[motu proprio]] som ble offentliggjort av pave [[Benedikt XVI]] den [[7. juli]] [[2007]] og som trådte i kraft [[14. september]] [[2007]]. Det pavelige brevet opphever de viktigste restriksjonene på feiringen av [[den tridentinske messe]], dvs. den katolske messe med liturgien som ble brukt fra [[1570]] ([[konsilet i Trient]]) og frem til [[1962]] ([[Annet Vatikankonsil]]). Brevet erklærer og begrunner den tridentinske messe som en «ekstraordinær form» av gudstjenesten innen [[den romerske ritus]]. Liturgien som ble utarbeidet på oppdrag fra Annet Vatikankonsil og promulgert av pave [[Paul VI]] i [[1970]], ''[[Missale Romanum]]'', forblir den «ordinære» formen for messe, men brevet understreker at de to liturgiformene ikke hører til forskjellige riter, men er forskjellige variasjoner innenfor samme ritus. Det tidligere regelverket krevde spesiell tillatelse for at prester kunne feire gudstjeneste med den gamle, latinske liturgien. Etter at ''Summorum Pontificum'' trådte i kraft kreves ikke lenger noen spesiell tillatelse, bare at presten har noe kjennskap til den latinske liturgien og språket. Den eneste vesentlige begrensningen på feiringen av den tridentinske messe som gjenstår gjelder feiringen av ''[[Triduum Sacrum]]'' – på påskedagene, som er kirkeårets høydepunkt, er bare den «ordinære» messeformen tillatt. ==Eksterne lenker== *''[http://www.vatican.va/holy_father/benedict_xvi/motu_proprio/documents/hf_ben-xvi_motu-proprio_20070707_summorum-pontificum_lt.html Summorum Pontificum]'' (latin) *[http://www.katolsk.no/info/benedikt16/20070707no.htm Norsk oversettelse] (fra katolsk.no) [[Kategori:Katolsk liturgi]] [[Kategori:Pavelige skriv]] [[Kategori:Benedikt XVI]] [[be-x-old:Summorum Pontificum]] [[de:Summorum Pontificum]] [[en:Summorum Pontificum]] [[es:Summorum Pontificum]] [[fr:Summorum Pontificum (motu proprio)]] [[it:Summorum Pontificum]] [[la:Summorum Pontificum]] [[nl:Summorum Pontificum]] [[pl:Summorum Pontificum]] [[pt:Summorum Pontificum]] [[sv:Summorum pontificum]] 17040 3318779 2008-02-08T21:40:30Z WeggeBot 9691 robot legger til: [[mk:Папа Телесфорус]] {{ Infoboks pave | navn = St. Telesphorus| latin = Telesphorus| bilde=| dåpsnavn = Telesphoros| født = Ukjent dato| fsted = av [[Hellas|gresk]] familie| død = ca. [[136]]| dsted = &nbsp;| valgt = ca. [[125]]| innsatt = ca. [[125]]| salig = -| hellig = Kort tid etter sin død| fest = [[5. januar]]| før = Sixtus I| etter = Hyginus| }} '''Telesforus''' (eller '''Telesphoros''') (født ukjent dato, død ca. [[136]]) var [[pave]] fra ca. [[125]] til ca. 136. Han var [[Hellas|gresk]], men det er ukjent hvor i den greske verden han kom fra. Han ble pave under keiser [[Hadrian (keiser)|Hadrian]], og opplevde kristenforfølgelser under både Hadrian og hans etterfølger [[Antoninus Pius]]. Flere viktige [[liturgi]]ske fester er tilskrevet Telesforus, slik som [[midnattsmesse]]n til [[jul]], påskefeiring på en [[søndag]] (altså ikke nødvendigvis på 14. [[nisán]], og [[faste]] i syv uker før [[påske]]. Han skal også ha innført hymnen ''[[Ære være Gud i det høyeste]]'' (''Gloria in Excelsis Deo'') i [[messe (katolsk)|messen]]. Mange historikere betviler dette; det er mulig at han innførte noe av dette, men svært tvilsomt om han sto bak alt. Ifølge [[Ireneus av Lyon|St. Irenaeus]] var han den første pave etter [[Apostelen Peter|St. Peter]] som led [[martyr|martyrdøden]]. Hans festdag feires [[5. januar]] i vest, og [[22. februar]] i øst. [[Karmelittordenen|Karmelittene]] regner ham som en av sine skytshelgener, fordi han skal ha levd som [[eremitt]] på [[Karmelberget]]. {{Pave|forgjenger=[[Sixtus I]]|etterfølger=[[Hyginus]]}} [[Kategori:Paver]] [[af:Pous Telesforus]] [[be:Тэлесфор, папа рымскі]] [[bg:Телесфор (папа)]] [[cs:Telesforus]] [[da:Pave Telesforus 1.]] [[de:Telesphorus]] [[et:Telesphorus]] [[el:Πάπας Τελεσφόρος]] [[en:Pope Telesphorus]] [[es:Telesforo]] [[eo:Telesforo]] [[fr:Télesphore (pape)]] [[gl:Telésforo, papa]] [[ko:교황 텔레스포로]] [[hr:Telesfor]] [[id:Paus Telesphorus]] [[it:Papa Telesforo]] [[he:טלספורוס]] [[jv:Paus Telesphorus]] [[sw:Papa Telesphorus]] [[la:Telesphorus]] [[hu:Telesphorus pápa]] [[mk:Папа Телесфорус]] [[nl:Paus Telesforus]] [[ja:テレスフォルス (ローマ教皇)]] [[pl:Papież Telesfor]] [[pt:Papa Telésforo]] [[ro:Papa Telesfor]] [[ru:Телесфор (папа римский)]] [[sk:Telesfor]] [[sr:Свети Телеспор]] [[sv:Telesphorus]] [[uk:Телесфор (папа)]] 306675 3153600 2008-01-03T14:04:18Z RobotQuistnix 6107 robot legger til: [[ca:Teodor II]] {{ Infoboks pave | navn = Teodor II| latin = Theodorus II| bilde = Emblem of the Papacy.svg| dåpsnavn = Theodorus| født = | fsted = Konstantinopel| død = Desember 897 | dsted = Roma | valgt = | innsatt = Desember 897| avsatt = november 897 | salig = Ikke saligkåret| hellig = Ikke helligkåret| fest = Ingen| før = Romanus| etter = Johannes IX}} '''Teodor II''' var pave i 20 dager i desember [[879]] frem til sin død. Han var sønn av patriark Potius I av Konstantinopel. Han ble ordinert til prest av pave [[Stefan V]]. Broren var biskop. {{Pave|forgjenger=[[Romanus (pave)|Romanus]]|etterfølger=[[Johannes IX]]}} [[Kategori:Paver]] [[Kategori:Dødsfall i 897]] [[ca:Teodor II]] [[cs:Theodor II.]] [[de:Theodor II. (Papst)]] [[en:Pope Theodore II]] [[es:Teodoro II]] [[fr:Théodore II (pape)]] [[gl:Teodoro II, papa]] [[ko:교황 테오도로 2세]] [[id:Paus Theodorus II]] [[it:Papa Teodoro II]] [[jv:Paus Theodorus II]] [[sw:Papa Theodor II]] [[la:Theodorus II]] [[hu:II. Theodorus pápa]] [[nl:Paus Theodorus II]] [[pl:Papież Teodor II]] [[pt:Papa Teodoro II]] [[ru:Теодор II (папа римский)]] [[fi:Theodorus II]] [[sv:Theodor II]] [[th:สมเด็จพระสันตะปาปาธีโอดอร์ที่ 2]] [[uk:Теодор II]] [[zh:西奧多二世]] 306676 2066539 2007-04-09T07:12:40Z Zorrobot 13563 Robot: Fixing double redirect #REDIRECT [[Teodor II]] 306882 2063077 2007-04-08T14:52:09Z Jannizz 5119 [[Theodore II]] flyttet til [[Teodor II]]: Norsk namn #REDIRECT [[Teodor II]] 101664 3318798 2008-02-08T21:44:45Z WeggeBot 9691 robot legger til: [[mk:Папа Урбан I]] {{Infoboks pave | navn= St. Urban I| latin= Urban| bilde= Ravensburg St Christina Hl Urban.jpg| dåpsnavn= Urban| født= ?| fsted= &nbsp;| død= [[230]]| dsted= &nbsp;| valgt= [[222]]| innsatt= [[222]]| salig= -| hellig= Umiddelbart etter sin død| fest= [[25. mai]]| før= Callistus I| etter= Pontian}} '''Urban I''' (død [[230]]) var [[pave]] fra [[222]] til sin død. Han ble valgt til pave det året keiser [[Heliogabalus]] ble myrdet, og hadde sitt pontifikat under [[Alexander Severus]]. [[Eusebius av Cæsarea]] nevner ham, og hans navn er med i en innskrift i [[Kallistuskatakomben]]. Ingenting er kjent om hans liv, men det finnes noen tradisjoner. I det katolske [[breviar]]et heter det seg at det var mange som konverterte under hans pontifikat, blant annet [[Cecilia av Roma|St. Cecilia]], [[Tiburtius av Roma|St. Tiburtius]] og at han led [[martyr]]døden og ble gravlagt på [[Praetextatikirkegården]]. {{Pave|forgjenger=[[Callistus I]]|etterfølger=[[Pontian]]}} [[Kategori:Paver|Urban 01]] [[Kategori:Dødsfall i 230]] [[af:Pous Urbanus I]] [[bg:Урбан I]] [[ca:Urbà I]] [[cs:Urban I.]] [[da:Pave Urban 1.]] [[pdc:Baapscht Urban I]] [[de:Urban I.]] [[et:Urbanus I]] [[el:Πάπας Ουρβανός Α΄]] [[en:Pope Urban I]] [[es:Urbano I]] [[eo:Urbano la 1-a]] [[fr:Urbain Ier]] [[gl:Urbano I, papa]] [[ko:교황 우르바노 1세]] [[hr:Urban I.]] [[id:Paus Urbanus I]] [[it:Papa Urbano I]] [[he:אורבנוס הראשון]] [[jv:Paus Urbanus I]] [[ka:ურბან I]] [[sw:Papa Urban I]] [[la:Urbanus I]] [[hu:I. Orbán pápa]] [[mk:Папа Урбан I]] [[mr:पोप अर्बन पहिला]] [[nl:Paus Urbanus I]] [[ja:ウルバヌス1世 (ローマ教皇)]] [[pl:Urban I]] [[pt:Papa Urbano I]] [[ro:Papa Urban I]] [[ru:Урбан I (папа римский)]] [[sk:Svätý Urban]] [[sl:Sveti Urban]] [[sr:Папа Урбан I]] [[fi:Pyhä Urbanus I]] [[sv:Urban I]] [[uk:Урбан I]] [[zh:乌尔巴诺一世]] 16361 3233376 2008-01-21T10:24:16Z Aibot 32550 robot Tilføyer: [[mk:Папа Урбан II]] {{ Infoboks pave | navn = Den salige Urban II| latin = Urban II| bilde = Urban ii - Roman de Godfroi de Bouillon.jpg| dåpsnavn = Odo av Lagery| født = ca. [[1035]]| fsted = [[Châtillon-sur-Marne]]| død = [[29. juli]] [[1099]]| dsted = &nbsp;| valgt = [[12. mars]] [[1088]]| innsatt = [[1088]]| salig = [[1881]]| hellig = Ikke helligkåret| fest = [[29. juli]]| før = Viktor III| etter = Paschalis II| }} '''Urban II''' (født ca. [[1035]], død [[29. juli]] [[1099]]) var [[pave]] fra mars [[1088]] til [[1099]]. Han het opprinnelig '''Odo av Lagery''' (også stavet Otho eller Otto), og var fra en adelsfamilie fra [[Châtillon-sur-Marne]] i [[Frankrike]]. == Tidlig liv == Han ble utdannet innen [[den katolske kirke]], og virket en tid som [[erkediakon]] i [[Reims]]. En av hans lærere var [[St Bruno]], som påvirket ham til å gå i [[kloster]] i [[Cluny]] i [[1068]]. Der ble han med tiden valgt til [[prior (kloster)|prior]]. I [[1078]] ble han kalt til [[Roma]] av pave [[Gregor VII]], som i [[1080]] utnevnte ham til [[kardinal#Indre rangordning|kardinalbiskop]] av [[Ostia]]. Som [[kardinal]] var han en av de mest aktive støttespillere for den gregorianske reform. Blant annet var han [[pavelig legat]] til [[Det Hellige Romerske Rike av den Tyske Nasjon|Det tysk-romerske rike]] i [[1084]]-[[1085|85]]. Den var på den tiden vanlig at en pave nominerte kandidater til neste pavevalg, og han var blant de få [[Gregor VII]] nevnte. I [[1086]] ble i stedet Desiderius, som var [[abbed]] i [[Monte Cassino]], valgt til pave og tok navnet [[Viktor III]]. == Pontifikatet == Viktor IIIs pontifikat ble kortvarig. Han døde i [[Monte Cassino]] [[16. september]] [[1087]]. Først den [[12. mars]] [[1088]] ble Odo valgt under en samling av kardinaler i [[Terracina]]. Han gjenopptok Gregor VIIs reformer, og brukte sine diplomatiske evner til å vinne gehør for dem. Siden [[1084]] hadde [[Klemens (III) (motpave)|motpave Klemens (III)]] sittet i [[Roma]], og dette ble en utfordring for Urban II. Klemens hadde allerede vært årsak til at det tok et halvt år å velge ny pave. Urban hadde selv ledet [[synode]]n som [[ekskommunikasjon|bannlyste]] motpaven, som var alliert med den [[Det Hellige Romerske Rike av den Tyske Nasjon|tysk-romerske]] keiseren [[Henrik IV av det tysk-romerske rike|Henrik IV]]. Gjennom å avholde en rekke [[synode]]r, en av dem i Roma, klarte Urban å få støtte fra mange [[biskop]]er for sitt reformarbeid, og kunne derfor fortsette striden mot keiseren og motpaven. Urban kom til [[Roma]] i [[1088]], men måtte da bosette seg på [[Tiberøya]]. Først året etter klarte han å få kontroll over byen. Da keiseren [[1090]]-[[1092|92]] invaderte [[Italia]], måtte han forlate byen igjen, og levde en tid i Sør-Italia. Henrik IVs krigslykke snudde, og i [[1093]] kunne Urban vende tilbake til Roma, denne gang for godt. Han fikk kontroll over [[Lateranpalasset]] i [[1094]], ved hjelp av bestikkelser. I [[1098]] fikk han også kontroll over [[Engelsborg|Castel Sant'Angelo]], og kontrollerte dermed en viktig innfartsåre til byen. === Sicilia === Urban II hadde lenge hatt et godt forhold til normannerne i Sør-Italia og på [[Sicilia]]. Særlig fikk han viktig støtte fra greve [[Roger I Guiscard av Sicilia]]. Urban ga gode gjenytelser; Guiscard-familien fikk sin maktposisjon på Sicilia bekreftet, og det sicilianske monarki besto helt til pave [[Pius IX]] trakk det tilbake i [[1867]]. I avtale inngikk det at Sicilia og Sør-Italia skulle være pavelige len, slik at Roger Guiscard og hans etterkommere styrte på pavens vegne. === Spania === I [[Spania]] oppmuntret Urban til fortsatt gjenerobring fra maurerne, den såkalte ''[[Reconquista]]''. Som del av dette tok han Aragón-Navarra og [[Catalonia]] som pavelige len, og reorganiserte landet kirkelig. I [[1088]] gjenopprettet han [[erkebispedømme|erkebispesetet]] i [[Toledo]], og gjorde [[erkebiskop]]en der til primas for hele Spania. === [[Første korstog]] === I mars [[1095]] mottok Urban utsendinger fra den byzantinske keiseren, [[Alexius I Comnenus]], som ba om hjelp mot [[islam|muslimene]]. Paven, som nå var anerkjent som den virkelige pave av de fleste i vest, samlet [[konsilet i Clermont]] for å diskutere spørsmålet. Synoden ble holdt i november [[1095]], med 13 [[erkebiskop]]er, 225 [[biskop]]er og 90 [[abbed]]er tilstede. Der holdt paven det som av mange historikere har blitt kalt den mest effektive tale i [[Europa]]s historie. Han oppfordret [[Frankrike|franskmennene]] til å reise fra det han kalte deres &laquo;overfylte hjemland&raquo;, og ta &laquo;Kanaan, det [[Hellige Land]] som fløt av melk og honning&raquo;. Korstoget ville også bety økt vestlig innflytelse i et område som lå under [[den ortodokse kirke|ortodokse]] [[patriark]]en av [[Konstantinopel]]. Urban ønsket å gjøre dette på en måte som kunne fremme en forsoning etter [[det store skisma 1054|øst-vest skismaet]] fra [[1054]]. Blant annet løste han patriark Alexios av Konstantinopel fra [[ekskommunikasjon]]. Responsen på Urbans tale var overveldende, og det første [[korstog]] var et faktum. Korsfarerne reiste i [[1096]], og nesten fire år senere, i juli [[1099]] erobret de [[Jerusalem]]. Urban fikk ikke selv oppleve dette; han døde to uker erobringen av byen, men nyheten hadde ikke enda nådd [[Italia]]. === Filip I av Frankrike === Kong [[Filip I av Frankrike]] ([[1060]]-[[1108]]) utløste i [[1092]] en krise. Han skilte seg da fra sin kone Bertha, og giftet seg med Berthrade. Hans nye kone var også tidligere gift, med greven av [[Anjou]]. Kongen var allerede i konflikt med paven, fordi han hadde solgt kirkelige embeter; [[simoni]] var en praksis som Urban sterkt fordømte. Paven [[ekskommunikasjon|ekskommuniserte]] Filip. I [[1104]] måtte Filip og Berthrade møte barbent for en forsamling av [[biskop]]er i [[Paris]], og love å holde seg borte fra hverandre; Urbans etterfølger [[Paschalis II]] opphevet da bannlysningen. == Urbans død, og etterspill == Urban II døde den [[29. juli]] [[1099]] i [[Roma]]. [[Klemens (III) (motpave)|Motpave Klemens (III)]] døde i januar [[1100]], men siden [[1095]] hadde hans innflytelse vært sterkt begrenset. Keiser [[Henrik IV av det tysk-romerske rike|Henrik IV]] hadde lidd nederlag, og keiserens krav om å være overhode for kirken hadde stilnet. [[Paschalis II]] tok derfor over under betraktelig lettere forhold enn Urban hadde gjort. Urban ble tidlig regnet som helgen, men ble ikke formelt [[helligkåret]]. Først i [[1881]] ble han [[saligkåret]] av pave [[Leo XIII]]. Hans minnedag er dødsdagen, 29. juli. {{Pave|forgjenger=[[Viktor III]]|etterfølger=[[Paschalis II]]}} {{DEFAULTSORT:Urban 02}} [[Kategori:Paver]] [[Kategori:Adelige franskmenn]] [[Kategori:Franske helgener]] [[Kategori:Personer knyttet til korstogene]] [[Kategori:Dødsfall i 1099]] [[ar:أوربانوس الثاني]] [[bg:Урбан II]] [[ca:Urbà II]] [[cs:Urban II.]] [[da:Pave Urban 2.]] [[de:Urban II.]] [[et:Urbanus II]] [[el:Πάπας Ουρβανός Β΄]] [[en:Pope Urban II]] [[es:Urbano II]] [[fr:Urbain II]] [[gl:Urbano II, papa]] [[ko:교황 우르바노 2세]] [[id:Paus Urbanus II]] [[it:Papa Urbano II]] [[jv:Paus Urbanus II]] [[ka:ურბან II]] [[sw:Papa Urban II]] [[la:Urbanus II]] [[lt:Urbonas II]] [[hu:II. Orbán pápa]] [[mk:Папа Урбан II]] [[nl:Paus Urbanus II]] [[ja:ウルバヌス2世 (ローマ教皇)]] [[nn:Pave Urban II]] [[pl:Papież Urban II]] [[pt:Papa Urbano II]] [[ru:Урбан II (папа римский)]] [[scn:Urbanu II]] [[sk:Urban II.]] [[sl:Papež Urban II.]] [[sr:Урбан II]] [[fi:Urbanus II]] [[sv:Urban II]] [[th:สมเด็จพระสันตะปาปาเออร์บันที่ 2]] [[uk:Урбан II]] [[zh:乌尔巴诺二世]] 354074 3006201 2007-11-24T18:46:03Z SieBot 47103 robot legger til: [[sw:Papa Urban VII]] [[Bilde:Urban VII.jpg|thumb|200px|'''Urban VII''' (1590)]] '''Urban VII''', ''Giovanni Battista Castagna'', ([[4. august]] [[1521]] - [[27. september]] [[1590]]), var [[pave]] fra den [[15. september|15.]] til den [[27. september]] [[1590]] {{Pave|forgjenger=[[Sixtus V]]|etterfølger=[[Gregory XIV]]}} [[Kategori:Paver|Urban 07]] [[Kategori:Fødsler i 1521|Urban 07]] [[Kategori:Dødsfall i 1590|Urban 07]] [[be:Урбан VII, папа рымскі]] [[be-x-old:Урбан VII (папа рымскі)]] [[ca:Urbà VII]] [[cs:Urban VII.]] [[da:Pave Urban 7.]] [[de:Urban VII.]] [[et:Urbanus VII]] [[en:Pope Urban VII]] [[es:Urbano VII]] [[eo:Urbano la 7-a]] [[fr:Urbain VII]] [[gl:Urbano VII, papa]] [[ko:교황 우르바노 7세]] [[hr:Urban VII.]] [[id:Paus Urbanus VII]] [[it:Papa Urbano VII]] [[jv:Paus Urbanus VII]] [[sw:Papa Urban VII]] [[la:Urbanus VII]] [[hu:VII. Orbán pápa]] [[mr:पोप अर्बन सातवा]] [[nl:Paus Urbanus VII]] [[ja:ウルバヌス7世 (ローマ教皇)]] [[pl:Urban VII]] [[pt:Papa Urbano VII]] [[ru:Урбан VII (папа римский)]] [[sl:Papež Urban VII.]] [[fi:Urbanus VII]] [[sv:Urban VII]] [[th:สมเด็จพระสันตะปาปาเออร์บันที่ 7]] [[zh:烏爾巴諾七世]] 204503 2857517 2007-10-20T10:14:44Z Hxhbot 17743 robot legger til: [[ca:Urbà VIII]], [[ro:Papa Urban al VIII-lea]], [[th:สมเด็จพระสันตะปาปาเออร์บันที่ 8]] [[Bilde:Urban VIII.jpg|thumb|250px|'''Urban VIII'''<br>Maleri av [[Pietro da Cortona]] (1627)]] '''Urban VIII''', egentlig '''Maffeo Barberini''' (født [[5. april]] [[1568]] i [[Firenze]] i [[Italia]], død [[29. juli]] [[1644]] i [[Roma]]) var [[pave]] fra [[6. august]] [[1623]] til [[29. juli]] [[1644]], og ble valgt til pave etter [[Gregor XV]]s død. == Herkomst == Maffeo Barberinis far var en rik kjøpmann fra Firenze. Maffeo studerte hos [[jesuittene]] ved ''[[Collegio Romano]]'' i Roma. I [[1589]] promoverte han til doktor i jus i [[Pisa]] og deretter begynte hans yrkesmessige løpebane i [[den romerske kurie]]. [[Bilde:Urbanviii.jpg|thumb|left|150px|Maffeo Barberini, portrettmaleri av [[Caravaggio|Michelangelo Merisi Caravaggio]].]] == Karriere == I [[1601]] ble han sendt som pavelig representant til kong [[Henrik IV av Frankrike]]s hoff i [[Paris]]. I [[1604]] utnevnte pave [[Klemens VIII]] ham til [[titularerkebiskop]] av [[Nasaret]] og til pavelig [[nuntius]] i [[Frankrike]]. To år etter, i [[1606]], utnevnte pave [[Paul V]] ham til [[kardinalprest]] av ''[[San Pietro in Montorio]]''. Etter nok to år ble han biskop av [[Spoleto]], i [[1611]] til pavelig legat i [[Bologna]] og i [[1617]] prefekt ved [[Den apostoliske Signatur]]. Etter sin promosjon til kardinal pleide han vennskapelig forbindelse med astronomen [[Galileo Galilei]]. Kort tid etter pavevalget dediserte Galilei et av sine verker, ''Saggiatore'', om kometobservasjonene i 1618/1619 og atomistiske og metodologiske spørsmål, til den nye paven. == Konklavet == Kardinalkollegiet som trådte sammen i [[konklave]] for å velge ny pave, [[19. juli]] [[1623]], ble preget av en prospansk og en profransk fraksjon. Den generelle europeiske bakgrunn var preget av den storkrig som var brutt ut i [[1618]] ([[Trettiårskrigen]]). Av de 67 dalevende kardinaler deltok 54 under konklavet. Det spanskvennlige parti dominerte, og klarte fra dag til dag å eliminere kandidater det ikke var tilfreds med. Et utbrudd av [[malaria]] i Roma påskyndet så prosessen, og brått ble kardinal Maffeo Barberinis navn introdusert. Han ble valgt den 6. august og tok navnet Urban. Han var da 55 år gammel. == Pontifikat == I [[1625]] gav Urban VIII en første kirkerettslig regulering om de prosedyrer som skulle følges ved salig- og helligkåringsprosesser. Han grunnla i ''[[Collegium Urbanum]]'' og opprettet også det pavelige trykkeri. [[Bulle]]n ''[[In coena Domini]]'' mot kjettere fikk sin siste utforming av ham i 1627. Han fremmet ''[[Kongregasjonen for troens utbredelse|Congregatio de propaganda fide]]'' som forgjengeren hadde opprettet i 1622. Han bekreftet en rekke nye ordener, som i 1631 [[lasaristene]]s orden, og fikk satt ut i livet [[Tridentinerkonsilet]]s bestemmelser om biskopenes residensplikt i sine bispedømmer. Urban VIII, som forstod seg selv som en venn og støtte av kunst og vitenskap, klarte ikke å forhindre at Galileo Galileis fremferd ble oversett av [[inkvisisjonen]], til tross av sin pavelige myndighet. Etter påtrykk fra inkvisisjonen så han seg nødt til å bryte med Galilei, som han hadde en viss beundring for, og i 1633 endte striden med at Galilei måtte avsverge sine påstander om det heliosentriske system, og ble ilagt husarrest. Hans pontifikat var under [[Trettiårskrigen]]. I forhold til den forholdt han seg svært tilbakeholdende. I motsetning til sin forgjenger stilte han ikke lenger noen midler til disposisjon for [[keiser Ferdinand II]]. Hans sympati var nok snarere med franskmennene, men som pave og ''alle kristnes fader'' forsøkte han å holde seg mest mulig nøytral. Han grep heller ikke effektivt inn mot den franske kardinal [[Armand-Jean du Plessis de Richelieu|Richelieu]]; selv om han forsøkte å forhindre den franske allianse med [[Sverige]] i [[1631]]. I 1642 fordømte han med bullen ''[[In eminenti]]'' [[Cornelius Jansen]]s bok ''Augustin''. Han var den siste pave som praktiserte [[nepotisme]] i stor skala: Forskjellige slektninger ble svært begunstiget av ham, og for mange syntes det som om han forsøkte å opprette et Barberini-dynasti. Kardinal [[Lorenzo Magalotti]], som innehadde en rekke sentrale kurieembeder, var hans svoger. Pavens nevø, [[Francesco Barberini]], var kardinalnepote. Slektningene [[Antonio Barberini]] og [[Antonio Barberini den eldre]] ble begge kardinaler. Også tre betrodde som var tilknyttet Barberinislekten ble kardinaler: [[Angelo Giori]], [[Fausto Poli]] og [[Francesco Adriano Ceva]]. Paven helligkåret [[Elisabeth av Portugal]] og [[Andrea Corsini]], og utgav [[pavelig bulle|pavelige kanoniseringsbuller]] for [[Ignatius Loyola]] og [[Frans Xavier]], som var blitt kanonisert av hans forgjenger. Urban VIII skrev latinske vers, og en samling av bibelske parafraser såvel som hymner som han hadde komponert ble trykt i flere opplag. [[Image:Stemma-Urbano-VIII.jpg|right|thumb|150px|Urban VIIIs våpenskjold. De tre biene står for arbeid, sparsomhet og sødme.]] Urban VIII brukte store summer på storslagne byggeprosjekter i Roma, og man ser hans våpenskjold på en rekke steder rundt om i Den evige stad den dag i dag. Han fikk universalgeniet [[Athanasius Kircher]] til Roma, og fremmet malere som [[Nicolas Poussin]] og [[Claude Lorrain]], arkitektene som [[Bernini]] og [[Borromini]], som var med på å bygge [[Palazzo Barberini]], Propaganda-kollegiet, [[Fontana del Tritone]] på ''Piazza Barberini'', Vatikanets ''cathedra'' og andre fremstående byggverk rundt om i byen. Han fikk gjennomført om- eller påbygninger på en rekke kirker, som f.eks. [[Kosmas- og Damiankirken]]. Den [[18. november]] [[1626]] kunne han etter 120 års byggetid innvie [[Peterskirken]]. At han lot fjerne og smelte ned det som var igjen av bronsekledningen av [[Pantheon]] og lot den bruke til [[Gian Lorenzo Bernini|Berninis]] alterbaldakin over [[apostelen Peter]]s grav, er en historie som ble lansert av ham selv for å fange opp den kritikk han fryktet ville komme, for i virkeligheten ble bronsen benyttet til kanoner. Også en rekke andre antikke byggverk led under hans byggearbeider: Han frigav for eksempel [[Colosseum]] til steinbrudd. Det er dette som er bakgrunnen for munnhellet ''«Quod non fecerunt barbari, fecerunt Barberini»'' (Hva barbarene ikke fikk gjort, gjorde Barberiniene). Han var den siste pave som fikk utvidet [[Kirkestaten]]s territorium. Det skjedde i [[1626]], da hertugdømmet [[Urbino]] ble innlemmet. Han fikk anlagt et arsenal i [[Vatikanet]] og etablert en våpenfabrikk i [[Tivoli]], og befestet havnen i [[Civitavecchia]] og likeså [[Castelfranco]] på grensen mot [[Mantua]]. Han lot [[Engelsborgen]] forsterke og utstyre med moderne kanoner, og gjorde [[Castel Gandolfo]], i [[Albanerfjellene]] sørvest for Roma til sommerresidens. Mange mente at hans død ble fremskyndet av hans frustrasjon over utfallet av [[Castrokrigene|den første Castro-krig]], en krig han hadde ført mot [[Odoardo Farnese]], [[Hertugdømmet Parma|hertugen av Parma]]. Krigen var så kostbar for Roma at Urban VIII ble svært upopulær blant byborgerne. {{Pave|forgjenger=[[Gregor XV]]|etterfølger=[[Innocent X]]}} [[Kategori:Fødsler i 1568|Urban 08]] [[Kategori:Dødsfall i 1644|Urban 08]] [[Kategori:Paver|Urban 08]] [[bg:Урбан VIII]] [[ca:Urbà VIII]] [[de:Urban VIII.]] [[et:Urbanus VIII]] [[en:Pope Urban VIII]] [[es:Urbano VIII]] [[fr:Urbain VIII]] [[gl:Urbano VIII, Papa]] [[ko:교황 우르바노 8세]] [[id:Paus Urbanus VIII]] [[it:Papa Urbano VIII]] [[ka:ურბან VIII]] [[la:Urbanus VIII]] [[nl:Paus Urbanus VIII]] [[ja:ウルバヌス8世 (ローマ教皇)]] [[pl:Urban VIII]] [[pt:Papa Urbano VIII]] [[ro:Papa Urban al VIII-lea]] [[ru:Урбан VIII (папа римский)]] [[fi:Urbanus VIII]] [[sv:Urban VIII]] [[th:สมเด็จพระสันตะปาปาเออร์บันที่ 8]] [[uk:Урбан VIII]] [[zh:烏爾巴諾八世]] 44068 241742 2005-04-05T21:49:47Z Kph 2 Victor II flyttet til Viktor II #REDIRECT [[Viktor II]] 21092 3318777 2008-02-08T21:39:54Z WeggeBot 9691 robot legger til: [[mk:Папа Виктор I]] {{ Infoboks pave | navn = St. Viktor I| latin = Victor I| bilde=| dåpsnavn = Victor| født = Ukjent dato| fsted = [[Africa (romersk provins)|provinsen Africa]]| død = [[199]]| dsted = &nbsp;| valgt = ca. [[189]]| innsatt = ca. [[189]]| salig = -| hellig = Kort tid etter sin død| fest = [[28. juli]]| før = Eleuterius| etter = Zefyrinus| }} Den hellige '''Viktor I''' (født ukjent dato, død ca. [[199]]) var [[pave]] fra ca. [[189]] til sin død. Han var født i den [[romerske provinser|romerske provinsen]] [[Africa (romersk provins)|Africa]]. Faren het ifølge ''[[Liber Pontificalis]]''; noe annet er ikke kjent om hans liv før han ble pave. I hans tid på pavestolen var det en pause i [[kristenforfølgelse|forfølgelsene]], noe som skal ha vært en følge av at Marcia, keiser [[Commodus]]' elskerinne, var kristen og klarte å overtale keiseren til å la de kristne være i fred. Viktor skal ha gitt henne en liste over kristne som var dømt til tvangsarbeid i gruvene på [[Sardinia]], og hun fikk dem frigitt. Blant disse var den senere pave [[Callistus]]. Da han ble valgt var ikke spørsmålet om datoen for [[påske]]n avklart, og det var derfor forskjell mellom øst og vest. I vest feiret man påske søndagen etter 14. [[nisán]], mens man i øst feiret den på den 14. uansett hvilken dag den falt på. Spørsmålet ble tatt opp under en rekke paver, og stort sett ble det tolerert at man hadde forskjellige syn. Viktor aksepterte ikke dette, og truet med å [[ekskommunikasjon|ekskommunisere]] østlige [[biskop]]er som ikke fulgte den romerske ordningen, de såkalte ''quartodecimanes'' (fra [[latin]] ''quartodecimus'', 14). De østlige biskopene nektet å vike, ettersom de hadde sin tradisjon fra [[apostlene]] [[Apostelen Johannes|Johannes]] og [[Apostelen Filip|Filip]]. Viktor ble av [[Ireneus av Lyon]] overtalt til ikke å ekskommunisere biskopene; resultatet ble at man ikke fikk en stor splittelse, og at skikken med å feire påske på søndagen sakte men sikkert spredde seg i øst. I Roma oppsto et mindre skisma da en prest ved navn Blastus brøt ut og dannet sin egen kirke, men dette fikk ikke noe stort omfang og skismaet endte etter kort tid. Han ekskommuniserte også [[Theodotos av Byzants]] for dennes avvikende lære om [[Jesus Kristus|Kristus]]. Theodotos, som var garver av yrke, tilhørte [[monarkianisme|monarkianerne]] (også kalt adoptianerne), som mente at Kristus var et vanlig menneske som først ved sin [[dåp]] ble fylt av guddommelige kraft; han var dermed blitt adoptert av Gud. Viktor utelukket også Florinus, en prest som virket som [[gnostisisme|gnostisk]] skribent, fra prestestanden. Det skal ha vært Viktor som innførte feiring av [[messe (katolsk)|messen]] på latin i Roma; tidligere hadde man feiret den på [[gresk]] i byen. Dette var en praksis han hadde tatt med fra [[Nord-Afrika]]. Han skal også, ifølge [[Hieronymus]], ha vært den første som skrev [[teologi]]ske verker på latin. Latinen skal ha vært av moderat kvalitet. Hans verker er ikke bevart, men man mener at et av dem skal ha omhandlet terningspillere. Han besluttet at man i nødsfall kan bruke all slags vann til dåp, enten det var rent, rennende vann, sumpvann eller sjøvann. Dette fikk stor betydning for de mange som var døpt under uregelmessige omstendigheter, f.eks. under flukt fra forfølgelser. Det ble fastslått at disse skulle regnes som fullverdige kristne. Det står i ''Liber Pontificalis'' at han døde som [[martyr]], men det er ingen grunn til å feste lit til dette. Han har minnedag sammen med pave [[Innocent I]] den [[28. juli]]. {{Pave|forgjenger=[[Eleuterius]]|etterfølger=[[Zefyrinus]]}} [[Kategori:Paver|Viktor 01]] [[af:Pous Victor I]] [[ar:فيكتور الاول]] [[bg:Виктор I]] [[ca:Víctor I]] [[cs:Viktor I.]] [[da:Pave Viktor 1.]] [[de:Viktor I.]] [[et:Victor I]] [[el:Πάπας Βίκτωρ Α΄]] [[en:Pope Victor I]] [[es:Víctor I]] [[eo:Viktoro la 1-a]] [[fr:Victor Ier]] [[gl:Vítor I, papa]] [[ko:교황 빅토르 1세]] [[hr:Viktor I.]] [[id:Paus Viktor I]] [[it:Papa Vittore I]] [[he:ויקטור הראשון]] [[jv:Paus Viktor I]] [[sw:Papa Viktor I]] [[la:Victor I]] [[hu:I. Viktor pápa]] [[mk:Папа Виктор I]] [[mr:पोप व्हिक्टर पहिला]] [[nl:Paus Victor I]] [[ja:ヴィクトル1世 (ローマ教皇)]] [[pl:Wiktor I]] [[pt:Papa Vítor I]] [[ro:Papa Victor I]] [[ru:Виктор I (папа римский)]] [[sk:Viktor I.]] [[sr:Свети Виктор I]] [[fi:Pyhä Viktor I]] [[sv:Viktor I]] [[uk:Віктор I]] [[zh:聖維多一世]] 44065 3235591 2008-01-21T21:11:57Z PixelBot 59110 robot legger til: [[ca:Víctor II]] {{ Infoboks pave | navn = Viktor II| latin = Victor II| bilde =| dåpsnavn = Gebhard, greve av Calw, Tollenstein og Hirschnerg| født = Ca. [[1018]]| fsted = -| død = [[28. juli]] [[1057]]| dsted = [[Arezzo]]| valgt = [[1055]]| innsatt = [[16. april]] [[1055]]| salig = Ikke saligkåret| hellig = Ikke helligkåret| fest = -| før = Leo IX| etter = Stefan IX| }} '''Viktor II''', født '''''Gebhard, greve av Calw, Tollenstein og Hirschnerg''''' (født ca. [[1018]], død [[28. juli]] [[1057]] i [[Arezzo]]) var [[pave]] fra [[1055]] til [[1057]]. Han var en slektning av keiser [[Henrik III av det tysk-romerske rike|Henrik III]], og var den ene av en serie tyske paver under [[Gregor VII|Hildebrand]]s reformbevegelse. Han ble innsatt som pave i [[Peterskirken|St. Peterskirken]] i Roma den [[13. april]] 1055. Hans far var en [[Schwaben|schwabisk]] greve, [[Harwig av Calw]]. Etter insistering fra biskop Gebhard av Regensburg, ble han 24 år gammel utnevnt til biskop av [[Eichstätt]]. I denne stillingen støttet han keiser Henriks interesser og ble en av keiserens nærmeste rådgivere. Han ble foreslått som pave av keiseren i [[Mainz]] i september 1054. Navnet Viktor kommer fra ''victor'', som betyr ''seierherre''. Da han ble spurt om å ta i mot valget, stilte han som betingelse at Henrik III erklærte seg beredt til å gi Kirkestaten tilbake «det som rettelig tilkom den»; med det var ment noen områder som Henrik hadde bemektiget seg. Henrik overdro da hertugdømmet [[Spoleto]] og den delen av landskapet [[Marche]] som lå rundt [[Fermo]], og dessuten hertugdømmet [[Benevento]] til Kirkestaten. Da først tok «seierherren» Gebhard på seg paveverdigheten. <ref>Bernd-Ulrich Hergemöller: ''Die Geschichte der Papstnamen'', Münster: Verlag Regensberg 1980, s. 52</ref> I juni 1055 møtte Viktor keiseren i [[Firenze]] og holdt et råd som igjen satte [[Leo IX]]s fordømmelse av presteekteskap, [[simoni]] og tap av kirkelig eiendom i kraft. Det følgende året ble han kalt til keiseren, og han var sammen med Henrik III da keiseren døde i Botfeld i [[Harz]] 5. oktober 1056. Som verge for Henriks sønn [[Henrik IV av det tysk-romerske rike|Henrik IV]] og rådgiver for keiserinne [[Agnes de Poitou|Agnes]] fikk Viktor nå enorm makt, som han brukte for å opprettholde fred i keiserriket og styrke pavedømmet mot angrep fra adelen. Han døde kort etter sin hjemkomst til Italia den 28. juni 1957 i Arezzo. Han ble etterfulgt av [[Stefan X]] (Fredrik av Lothringen). Viktor ønsket å bli begravet i katedralen i [[Eichstätt]]. Men før levningene nådde byen, ble de bemektiget av noen borgere av [[Ravenna]], som begravet ham i kirken Santa Maria Rotonda, gravsted også for [[Teoderik den store]]. ==Referanser og fotnoter== <div class="references-small" style="-moz-column-count:1; column-count:1;"> <references /> </div> {{Pave|forgjenger=[[Leo IX]]|etterfølger=[[Stefan IX]]}} [[Kategori:Paver|Viktor 02]] [[Kategori:Tyskere|Viktor 02]] [[Kategori:Fødsler i 1018]] [[Kategori:Dødsfall i 1057]] [[ca:Víctor II]] [[cs:Viktor II.]] [[de:Viktor II.]] [[en:Pope Victor II]] [[es:Víctor II]] [[fr:Victor II]] [[gl:Vítor II, papa]] [[ko:교황 빅토르 2세]] [[id:Paus Viktor II]] [[it:Papa Vittore II]] [[jv:Paus Viktor II]] [[sw:Papa Viktor II]] [[la:Victor II]] [[hu:II. Viktor pápa]] [[mr:पोप व्हिक्टर दुसरा]] [[nl:Paus Victor II]] [[pl:Wiktor II]] [[pt:Papa Vítor II]] [[ru:Виктор II (папа римский)]] [[fi:Victor II]] [[sv:Viktor II]] [[th:สมเด็จพระสันตะปาปาวิกเตอร์ที่ 2]] [[uk:Віктор II]] 19177 3006169 2007-11-24T18:39:43Z SieBot 47103 robot legger til: [[sw:Papa Viktor III]] {{ Infoboks pave | navn = Den salige Victor III| latin = Victor III| bilde=Victor III. - Desiderius of Montecassino.jpg| dåpsnavn = Desiderius / Dauferius| født = Ukjent dato| fsted = [[Benevento]], [[Italia]]| død = [[16. september]] [[1087]]| dsted = &nbsp;| valgt = [[9. mai]] [[1086]]| innsatt = [[24. mai]] [[1086]]| salig = [[1887]]| hellig = Ikke helligkåret| fest = [[16. september]]| før = Gregor VII| etter = Urban II| }} '''Den salige Viktor III''' (opprinnelig Dauferius, klosternavn Desiderius, født ukjent dato, død [[16. september]] [[1087]]) var [[pave]] fra [[24. mai]] [[1086]] til sin død. Han var fra en adelsfamilie i [[Benevento]], som var i slekt med det langobardiske hertughuset i området. Familien planla ekteskap for ham, men han ønsket selv å gå i [[kloster]]. Faren døde i kamp mot normannerne, og han klarte å å komme unna slektningene. De fant ham etter en tid, rev av ham munkedrakten og slepte ham hjem. Han rømte igjen, og denne gang gikk slektningene med på å la ham bli munk. Etter å ha forsøkt å leve som [[eremitt]] gikk han inn i [[benediktinerne|benediktinerordenen]]. I [[1048]] eller [[1049]] trådte han inn i St Sofiaklosteret i Benevento, og tok klosternavnet Desiderius. Han forsøkte seg igjen som eremitt, men fikk i [[1055]] ordre fra pave [[Leo IX]] om å vende tilbake til klosteret. Pave [[Viktor II]] tillot at han flyttet til [[Monte Cassino (kloster)|Monte Cassino]]. Etter en periode som leder for et kloster i [[Capua]] ble han [[19. april]] [[1058]] valgt til [[abbed]] av Monte Cassino. Da han tok over lå det store benediktinerklosteret Monte Cassino delvis i ruiner. Han var en sterk leder, og foretok en fullstendig gjenoppbygging, og fikk oppført flere nye bygninger. Han hentet inn kunstnere helt fra [[Konstantinopel]] for å forskjønne kirken med [[marmor]] og [[mosaikk]]er. Klosterbiblioteket ble utvidet med omkring 70 bind, en svært stor innsats når bøkene ble håndskrevet på [[pergament]]. Han skrev selv ''Dialogi de miraculis Sancti Benedicti'' (''Dialog over [[Benedikt av Nursia|St. Benedikts]] mirakler'') i årene [[1076]] til [[1079]]. Etter å ha inspirert til en nyorientering av pavens politikk overfor normannerne ble han i [[1059]] utnevnt til [[kardinal]] av pave [[Nikolas II (pave)|Nikolas II]]. Han ble kardinalprest av kirke ''Santa Cecilia in Trastevere'', og [[pavelig vikar]] for klostrene i [[Italia|Sør-Italia]]. Som kardinal ledet han fredsforhandlinger med normannerne, og han lyktes i juni [[1080]] med å forsone [[Gregor VII]] med den normanniske hertugen av [[Apulia]], [[Robert de Guiscard]]. I [[1082]] sluttet han seg av hensyn til klosteret til kong [[Henrik IV av det tysk-romerske rike|Henrik IVs]] følge til [[Roma]], noe som vakte pavens vrede. Det ser ut til at han unngikk å bli [[ekskommunikasjon|ekskommunisert]]. Han meglet mellom paven og kongen, som ønsket å motta keisertronen i [[Det Hellige Romerske Rike av den Tyske Nasjon]]. Senest våren [[1084]] ble han forsont med paven, som måtte flykte fra Roma til [[Salerno]], og underveise måtte søke tilflykt i Monte Cassino. Han var ved Gregor VIIs dødsleie i [[1085]]. Han var dog ikke med blant de tre kandidater Gregor foreslo som sin etterfølger. At Gregor VII døde i [[eksil]] [[25. mai]] [[1085]] svekket den romerske reformkretsen. De var også svekket av desertering til [[Klemens (III) (motpave)|motpave Klemens (III)]], som fortsatt satt i Roma. Det tok derfor et år før valget var klart. Det som førte til at han ble valgt ser ut til å være hans vennskap med normannerne, som var en sårt tiltrengt alliert; hans muligheter for forsoning med Henrik IV, og press på kardinalene fra den normanniske prins Jordan av Capua. Da valgresultatet var klart nektet Desiderius å akseptere det. Kardinalene syntes lite om dette, og han ble tatt med til kirken ''Santa Lucia'' for å bli innsatt i embetet. Han fikk navnet Viktor III som en henvisning til Viktor II, som hadde vært Henrik IVs verge. Bare fire dager etter valget brøt det ut opptøyer i Roma, og Viktor måtte forlate byen. Opptøyene var ledet av [[Roger de Guiscard]], sønn av Robert. Han trakk seg tilbake til Monte Cassino, og gjenopptok embetet som abbed. Han hadde sterk støtte fra Jordan av Capua og grevinne Matilda av Toscana. I mars [[1087]] innkalte han til en synode, ikke som pave, men i kraft av embetet som pavelig vikar i Sør-Italia som han tidligere hadde blitt tildelt. Valget ble satt i kraft igjen, og han ble overtalt til å akseptere det. [[9. mai]] [[1087]] kunne han endelig konsekreres i [[Peterskirken]], som nylig var tatt tilbake fra motpave Klemens (III) av normanniske styrker. Det var allikevel umulig å etablere seg i Roma, som for en stor del var okkupert av motpavens styrker. Etter bare omkring en uke vendte han tilbake til Monte Cassino igjen, men virket nå som pave derfra. I juni 1087 dro han sjøveien til Roma, og [[1. juli]] 1087 lyktes han å ta full kontroll over byen. I midten av juli dro han igjen til Monte Cassino på grunn av rykter om at Henrik IV hadde kommet til Italia. Han var alvorlig syk, men holdt likevel en ny synode i Benevento. Utfallet av denne er uklart, men det ser ut til at den fordømte [[simoni]], bannlyste motpave Klemens (III) og hans støttespillere og forbød [[investitur|leginvestitur]]. Viktor virket også, inntil tre dager før sin død, som abbed av Monte Cassino i tillegg til embetet som pave. Under synoden forverret hans helse seg, og han reiste raskt tilbake til Monte Cassino, der han døde [[16. september]] [[1087]]. Han ble gravlagt i klosteret. Viktor III ble regnet som [[helgen]] kort tid etter sin død, men han ble ikke formelt [[saligkåring|saligkåret]] før [[1887]], under pave [[Leo XIII]]. Minnedagen er hans dødsdag, 16. september. {{Pave|forgjenger=[[Gregor VII]]|etterfølger=[[Urban II]]}} [[Kategori:Paver|Viktor 03]] [[Kategori:Dødsfall i 1087]] [[ca:Víctor III]] [[cs:Viktor III.]] [[de:Viktor III.]] [[en:Pope Victor III]] [[es:Víctor III]] [[fr:Victor III]] [[gl:Vítor III, papa]] [[ko:교황 빅토르 3세]] [[id:Paus Viktor III]] [[it:Papa Vittore III]] [[jv:Paus Viktor III]] [[sw:Papa Viktor III]] [[la:Victor III]] [[hu:III. Viktor pápa]] [[nl:Paus Victor III]] [[ja:ウィクトル3世 (ローマ教皇)]] [[pl:Wiktor III]] [[pt:Papa Vítor III]] [[ru:Виктор III (папа римский)]] [[fi:Autuas Victor III]] [[sv:Viktor III]] [[th:สมเด็จพระสันตะปาปาวิกเตอร์ที่ 3]] [[uk:Віктор III]] 21098 3322579 2008-02-09T19:52:03Z SieBot 47103 robot endrer: [[sr:Папа Зафирин]] {{ Infoboks pave | navn = St. Zefyrinus| latin = Zephyrinus| bilde=| dåpsnavn = Zephyrinus| født = Ukjent dato| fsted = &nbsp;| død = [[217]]| dsted = &nbsp;| valgt = [[199]]| innsatt = [[199]]| salig = -| hellig = Kort tid etter sin død| fest = [[26. august]]| før = Viktor I| etter = Callistus I| }} Den hellige '''Zefyrinus''' (født ukjent dato, død før [[20. desember]] [[217]] i [[Roma]]) var [[pave]] fra [[199]] til sin død. Han var ifølge ''[[Liber Pontificalis]]'' fra Roma, og hans far het Habundius. Motstanderen [[Hippolyt (motpave)|Hippolyt]] beskrev ham som en mann med liten utdannelse, liten erfaring med kirkelig styre og i tillegg som grisk. Som pave ser det ut til at han var helt avhengig av sin [[erkediakon]] [[Callistus I|Callistus]], som etterfulgte ham som pave. Under hans pontifikat pågikk alvorlige [[teologi]]ske strider om [[Den hellige treenighet|Treenigheten]] og [[Jesus Kristus|Jeus Kristi]] guddommelige natur. En av hans viktigste motstandere var [[Tertullian]], som var en av oldkirkens fremste teologer. I [[205]] sluttet han seg til [[montanisme]]n, og angrep presteskapet i Roma fordi han mente de var for slappe i sine holdninger og sitt virke. I [[213]] var det endelige bruddet mellom pavestolen og montanistene et faktum, og Tertullian ble [[ekskommunikasjon|ekskommunisert]]. Det foregikk også en strid med [[monarkianisme|monarkianerne]], som mente at Jesus var et vanlig menneske fram til sin [[dåp]], da han ble adoptert av Gud og fikk guddommelig kraft. Selv om [[Theodotos av Byzants]] hadde blitt ekskommunisert av pave [[Viktor I]] fortsatte han sin virksomhet, og drev en egen kirke i Byzants. De utnevnte sin egen pave, Natalius, som ikke regnes med blant motpaver fordi det hele skjedde utenfor kirkens struktur. Natalius trakk seg snart, og Zefyrinus lot ham komme tilbake til kirken. Mens Zefyrinus var pave fikk han besøk av [[Origines]], som ble regnet som den største av samtidens kristne intellektuelle. Zefyrinus skal ha innført bruke av patena (nattverdsskål) og kalk av slepet glass, gitt nye regler for vigsling og vigslingsdager og bestemt at ungdom over 14 år skulle motta [[nattverd]]en i [[påske]]n. Det er sannsynlig at den [[apostoliske trosbekjennelse]] fikk sin endelige form under Zefyrinus' pontifikat. Under Viktor I hadde det vært en pause i [[kristenforfølgelse|forfølgelsene]], men under Zefyrinus kom nye bølger av forfølgelser under keiser [[Septimius Severus]]. Det var i denne tiden at keiseren sendte ut et dekret som gjorde det forbudt å bli kristen. Tradisjonen hevder at Zefyrinus døde som [[martyr]], men det er ikke belegg for dette i tidlige kilder. Han ble antagelig gravlagt på en kirkegård ved [[Via Appia]] utenfor Roma. Hans minnedag er [[26. august]]. {{Pave|forgjenger=[[Viktor I]]|etterfølger=[[Callistus I]]}} [[Kategori:Paver]] [[af:Pous Zefirinus]] [[bg:Зефирин]] [[ca:Zeferí I]] [[cs:Zefyrinus]] [[da:Pave Zefyrinus 1.]] [[de:Zephyrinus]] [[et:Zephyrinus]] [[el:Πάπας Ζεφυρίνος]] [[en:Pope Zephyrinus]] [[es:Ceferino]] [[eo:Zefireno]] [[fr:Zéphyrin]] [[gl:Ceferino, papa]] [[ko:교황 제피리노]] [[hr:Zefirin]] [[id:Paus Zephyrinus]] [[it:Papa Zefirino]] [[he:זפרינוס]] [[jv:Paus Zephyrinus]] [[sw:Papa Zephyrinus]] [[la:Zephyrinus]] [[hu:Zephyrinus pápa]] [[mk:Папа Зефиринус]] [[mr:पोप झेफिरिनस]] [[nl:Paus Zefyrinus]] [[ja:ゼフィリヌス (ローマ教皇)]] [[pl:Papież Zefiryn]] [[pt:Papa Zeferino]] [[ro:Papa Zefirin]] [[ru:Зефирин (папа римский)]] [[sk:Zeferinus]] [[sr:Папа Зафирин]] [[fi:Pyhä Zephyrinus]] [[sv:Zephyrinus]] [[uk:Зеферин]] [[zh:聖宰斐琳]] 34068 3006208 2007-11-24T18:48:31Z SieBot 47103 robot legger til: [[sw:Papa Zosimus]] :''Denne artikkelen omhandler pave Zosimus. For informasjon om historikeren ved samme navn, se [[Zosimus av Konstantinopel]].'' {{ Infoboks pave | navn = St. Zosimus| latin = Zosimus| bilde=| dåpsnavn = Zosimus / Zosimas| født = Ukjent dato| fsted = [[Masuraca]]| død = [[26. desember]] [[418]]| dsted = [[Roma]]| valgt = [[18. mars]] [[417]]| innsatt = mars [[418]]| salig = -| hellig = før eller i [[9. århundre]]| fest = [[26. desember]]| før = Innocent I| etter = Bonifatius I| }} '''Zosimus''' (muligens opprinnelig stavet '''Zosimas''') (død [[26. desember]] [[418]]) var pave fra mars [[417]] til sin død. Han var ifølge ''[[Liber Pontificalis]]'' en [[Hellas|greker]] fra [[Maruraca]]. Hans far het Abraham, og det er spekultert på om familien kan ha vært [[jødedom|jødisk]]. Under [[Innocent I]] var han [[prest]], og ble anbefalt til paven av [[Johannes Krysostomos]]. Innocent døde [[12. mars]] [[417]], og bare seks dager senere ble Zosimus valgt. Hans tid som pave ble preget av flere feilgrep som svekket Romas stilling i kirken. Man mener at årsaken til hans feil var dels manglende kunnskaper om forholdene i vest, og dels personlige svakheter som impulisivitet og liten menneskekunnskap. Den [[22. mars]] 417 utnevnte han [[Patroclus av Arles]] til [[erkebiskop|metropolitt]] av [[Vienne (Isère)|Vienne]]. Patroclus var i Roma, og det er mulig at han hadde manipulert valget, slik at han fikk en pave han til en viss grad kunne kontrollere. Den autoritet han fikk medførte at han ble primas i [[Gallia]], og pavelig vikar. En slik posisjon som Patroclus fikk hadde aldri vært gitt til noen tidligere, og blant annet [[Proculus av Marseille]] gjorde motstand mot ordningen. Zosimus, antagelig under direkte innflytelse fra Patroclus, avsatte den [[5. mars]] [[418]] Proculus. Problemet i Gallia fortsatte helt til etterfølgeren [[Bonifatius I]] gjorde om vedtakene. Det ser ut til at Zosimus hadde planer om å opprette flere lignende metopolitterkebispedømmer andre steder i vesten, blant annet i [[Dalmatia]]. Zosimus gjorde også flere feilgrep i forbindelse med [[pelagianisme]]n. Innocent I hadde i 417 fordømt både [[Pelagius]] og hans disippel [[Caelestinus (advokat)|Caelestinus]]. Sistnevnte reiste til Roma etter Innocents død for å appellere avgjørelsene fra de afrikanske konsilene direkte til paven. Han var advokat og en meget god taler, og under møtet med paven erklærte han at han trodde på hva som helst som pave trodde på. Pelagius sendte også en [[trosbekjennelse]] til Zosimus, og begge erklærte seg villige til å rette seg etter pavens dom. Paven [[Rehabilitering (politisk)|rehabiliterte]] begge, og skrev til de afrikanske biskopene at de hadde felt en feilaktig dom over dem. I november 417 svarte de afrikanske biskopene at dommen fra Innocent I måtte bli stående. [[Augustin av Hippo]] reagerte meget kraftig på Zosimus' handling. På en synode [[1. mai]] 418 formulertede en erklæring i ni punkter om arvesynden, som var det viktigste stridsspørsmålet med pelagianerne, og paven så seg nødt til å innkalle Caelestinus igjen. Denne gang kom ikke Caelestinus, og paven måtte omgjøre sitt vedtak. Senere støtte Zosimus igjen sammen med kirken i Nord-Afrika. En misfornøyd prest, Apiarius, hadde blitt [[ekskommunikasjon|ekskommunisert]] av [[Urbanus av Sicca]] på grunn av sin skandaløse livsførsel, og appellerte til paven. Paven frikjente ham uten å prøve saken. Dette vakte harme i seg selv, men i tillegg var spørsmålet om retten til å klage direkte til paven ikke avklart i nord-afrikanske kirkerett, og det ble ansett som et overtramp å prøve saken uten å forsøke å avklare spørsmålet om jurisdiksjon først. Paven rettferdiggjorde dette ved å henvise til to beslutninger han trodde var fra [[første konsil i Nikea]], men som egentlig var fra konsilet i Sardica, som var et lokalt konsil uten rettskraft i Nord-Afrika. Blant andre avgjørelser Zosimus tok var bestemmelsen om at sønner født utenfor ekteskap ikke kunne bli prester. Dette er en regel som ble stående helt fram til moderne tid, men det ble etterhvert betraktelig lettere å få dispensasjon fra den. Han bestemte også at [[kleresi|klerikere]] ikke skulle drikke i tavernaer. Hans upopulære avgjørelser førte til at det oppsto en opprørsk gruppe ved det keiserlige hoff i [[Ravenna]]. Zosimus var i ferd med å ekskommunisere de som hørte til denne gruppen da han ble syk. Etter et langt sykeleie døde han 26. desember 418, og ble gravlagt på kirkegården San Lorenzo ved veien til [[Tivoli, Italia|Tivoli]]. Til tross for problemene under hans pontifikat blir han regnet som helgen, men det er først i det [[9. århundre]] at hans navn dukker opp i en [[helgenkalender]]. {{Pave|forgjenger=[[Innocent I]]|etterfølger=[[Bonifatius I]]}} [[Kategori:Paver]] [[Kategori:Greske helgener]] [[Kategori:Dødsfall i 418]] [[bg:Зосим (папа)]] [[ca:Zòsim I]] [[cs:Zosimus]] [[de:Zosimus (Papst)]] [[en:Pope Zosimus]] [[es:Zósimo (papa)]] [[fr:Zosime (pape)]] [[gl:Zósimo, papa]] [[ko:교황 조시모]] [[it:Papa Zosimo]] [[jv:Paus Zosimus]] [[sw:Papa Zosimus]] [[la:Zosimus (papa)]] [[hu:Zoszimosz pápa]] [[mr:पोप झोसिमस]] [[nl:Paus Zosimus]] [[pl:Papież Zozym]] [[pt:Papa Zósimo]] [[ru:Зосима (папа римский)]] [[fi:Pyhä Zosimus]] [[sv:Zosimus]] [[uk:Зосима]]