MediaWiki http://localhost/wiki/index.php/Hovedside MediaWiki 1.12alpha first-letter Medium Spesial Diskusjon Bruker Brukerdiskusjon MediaWiki MediaWiki-diskusjon Bilde Bildediskusjon MediaWiki MediaWiki-diskusjon Mal Maldiskusjon Hjelp Hjelpdiskusjon Kategori Kategoridiskusjon 82020 1109697 2006-08-06T00:12:15Z Soulbot 15593 lenkeendring: [[ekvivalent]] '''Abjunksjon''' er en [[sannhetsfunksjon]] i [[setningslogikk]]en ([[latin]] ''ab'' = «fra», ''junctio'' = «forbindelse»). Abjunksjonen av to utsagn '''A''' og '''B''' er sann [[Bisubjunksjon|hvis og bare hvis]] det første, men ikke det andre av utsagnet er sant. Den uttales som «A, men ikke B.» Abjunksjonen kan uttrykkes gjennom [[konjunksjon (logikk)|''og'']] og [[negasjon|''ikke'']]: :<math>\mathbf A \land \neg \mathbf B</math>. Abjunksjon er ikke [[den kommutative lov|kommutativ]]: «A, men ikke B» er altså ''ikke'' [[Ekvivalens (logikk)|ekvivalent]] med den '''konverse abjunksjonen''' «ikke A, men B». {{Setningslogikk}} [[Kategori:Logikk]] 177891 1466424 2006-11-20T06:36:19Z Ulflarsen 1470 omdirigering #redirect [[Reductio ad absurdum]] 173569 1084020 2006-07-27T13:02:44Z Nsaa 444 Omdirigerer til [[Reductio ad absurdum]] #REDIRECT [[Reductio ad absurdum]] 173570 1084037 2006-07-27T13:06:46Z Nsaa 444 Omdirigerer til [[Reductio ad absurdum]] #REDIRECT [[Reductio ad absurdum]] 85959 3003776 2007-11-24T09:06:55Z Escarbot 13006 robot legger til: [[br:Ad hominem]] '''Ad hominem-argument''' eller '''personangrep''' ([[latin]] ''argumentum ad hominem'', argument mot mannen), er en [[tankefeil]] der en søker å tilbakevise et [[argument]] ved å gå til angrep på den personen eller organisasjonen som fremsetter argumentet i stedet for å tilbakevise selve argumentet. På folkemunne kalles det å «ta mannen i stedet for ballen» eller «angripe person i stedet for sak». ==Varianter== #''Argumentum ad personam'', utskjelling, eller utskjellende personangrep. #Forgifte brønnen, eller «brønnpissing». #''Argumentum ad hominem tu quoque'' – personens argument søkes tilbakevist ved å hevde at vedkommende ikke lever som han lærer. #''Argumentum ad hominem circumstantiae'', angrep på persons omstendighet. For eksempel at vedkommende tilhører en gruppe som har interesse av å argumentere for et gitt standpunkt, men bare når man med det mener at det tilbakeviser eller svekker vedkommendes argument. Merk: Om et argument støtter en konklusjon eller ikke er uavhengig av hvem som fremfører det. Det er en irrelevant innvending. ==Eksempler== '''Eksempel 1: ad hominem tu quoque''' :''Far til Per: Det er vitenskaplig bevist at [[røyking (nytelsesmiddel)|røyking]] er helseskadelig, det er kreftfremkallende, det forverrer blodomløpet og det kan til og med forårsake impotens. Derfor bør du ikke røyke.'' :''Per: Åhh! Men du røyker jo sjøl, jo!'' Merk at dette er en tankefeil bare forsåvidt som Per (eller andre) tror at innvendingen om at far ikke lærer som han lever, er en relevant innvending mot det standpunkt eller det argument som far her argumenterer for. '''Eksempel 2: forgifte brønnen''' :''Per: "Det finnes bare en [[Gud]], for det står i [[Bibelen]], og det som står i Bibelen er sant." :''Pål: "Håhh, det han derre derre Per sier, det må dere ikke høre på, for han er kristenfundamentalist!" Om et argument støtter et standpunkt eller ikke, er uavhengig av om en person er kristenfundamentalist eller ikke. Men dette eksemplet illustrerer at selv om en stakkar ikke er kar om å tilbakevise et argument, men føler seg tvunget til å gripe til en tankefeil og dermed ikke lykkes i å tilbakevise det argumentet han satte ut for å tilbakevise, så er det ikke dermed sagt at det ikke tilbakeviste argumentet dermed er holdbart, for Per begår nemlig her selv en en tankefeil ([[sirkelargument]]). Men merk igjen. Om man har innsett at et argument er en tankefeil, og at premissene ikke støtter en konlusjon. så er det ikke dermed noen grunn til å tro at konklusjonen er usann. Det var bare tankefeilen som mislyktes i å fremføre noen grunn til å tro på den. Trekker man den slutningen så begår man det som kalles [[tankefeil-tankefeilen]] (engelsk ''«fallacy fallacy»''). '''Uttrykket «brønnpissing»''' Uttrykket «brønnpissing» ble for øvrig særlig kjent i [[Norge|norsk]] offentlig [[debatt]] etter at [[forfatter]]en [[Sigbjørn Hølmebakk]] brukte det i en [[kronikk]] i [[Dagbladet]] [[5. januar]] [[1961]]. Der beskrev han en brønnpisser som en som forgifter den politiske debatten ved å stemple fredsaktivister og [[NATO]]-motstandere som samfunnsfiender og skjulte [[kommunismen|kommunister]]. ==Begrunnelse== Feilen består her i å fremføre irrelevante innvendinger, og ignorerer det at det ikke er motstanderes karakter, interesser, motiver og hensikter, eller viljestyrke som avgjøre om det argument vedkommende fremfører er holdbart eller ikke, eller støtter opp om det standpunkt som vedkommende forsvarer. ==Det besnærende ved det== En grunn til at denne typen argumenter overtaler er at det kan avleder oppmerksomheten fra saken selv, og at det kan gi den som bruker det et psykologisk overtak. Det kan forlede den som blir utsatt for det til å gi seg til å forsvare seg mot angrepet, i stedet for å holde tråden. Og, det kan skape inntrykk av at det er den som er angrepet som er på defensiven. [[Kategori:Tankefeil]] [[Kategori:Retorikk]] [[Kategori:Logikk]] [[br:Ad hominem]] [[ca:Ad hominem]] [[de:Argumentum ad hominem]] [[el:Ad hominem]] [[en:Ad hominem]] [[es:Argumentum ad hominem]] [[fr:Ad hominem]] [[is:Argumentum ad hominem]] [[it:Argumentum ad hominem]] [[he:אד הומינם]] [[lt:Argumentas prieš žmogų]] [[hu:Argumentum ad hominem]] [[nl:Argumentum ad hominem]] [[ja:人身攻撃]] [[nn:Brunnpissar]] [[pl:Argumentum ad hominem]] [[pt:Argumentum ad hominem]] [[ro:Ad hominem]] [[ru:Ad hominem]] [[simple:Ad hominem]] [[sk:Argumentum ad hominem]] [[fi:Argumentum ad hominem]] [[sv:Ad hominem-argument]] [[tl:Ad hominem]] [[tr:Ad hominem]] [[uk:Argumentum ad Hominem]] [[zh-yue:人身攻擊謬誤]] [[zh:人身攻擊的謬誤]] 135761 756714 2006-04-06T15:54:03Z Meco 7113 #REDIRECT [[Ad hominem-argument]] #REDIRECT [[Ad hominem-argument]] 135760 756712 2006-04-06T15:53:40Z Meco 7113 #REDIRECT [[Ad hominem-argument]] #REDIRECT [[Ad hominem-argument]] 81988 380836 2005-10-06T20:43:56Z Hanno 836 omdirigering #REDIRECT [[Inklusiv disjunksjon]] 86428 402837 2005-10-23T18:20:01Z Torkillbruland 3531 Korrektur '''Aksent''' er en tankefeil som kan inntreffe i argumenter der utsagn er flertydige og utsagnet får forskjellig betydning avhengig av hvilket ord den som uttaler det legger vekt på (altså med trykk eller tonefall). Allerede Aristoteles omtaler den i sin bok [[Sofistiske gjendrivelser]]. [[Kategori:Tankefeil]] 82000 380852 2005-10-06T21:02:21Z Hanno 836 omdirigering #REDIRECT [[Eksklusiv disjunksjon]] 203523 1306583 2006-10-10T05:44:25Z Friman 1400 Omdirigerer til [[Bevis (anekdotisk)]] #redirect:[[Bevis (anekdotisk)]] 81999 380851 2005-10-06T21:02:13Z Hanno 836 omdirigering #REDIRECT [[Eksklusiv disjunksjon]] 425737 3205983 2008-01-14T16:40:27Z PeterFisk 30075 Omdirigerer til [[Reductio ad absurdum]] #redirect [[Reductio ad absurdum]] 86445 2585738 2007-08-14T11:49:32Z JhsBot 2700 robot legger til: [[ro:Apelul la consecinţe]] {{Objektivitet}} '''Appell til konsekvens''' (lat. ''argumentum ad consequentiae'') er en [[tankefeil]] der en argumenterer for at en oppfatning er usann / sann fordi hvis du antok at den var usann / sann så ville det implisere noe du helst ikke ville tro. En henviser altså til positive eller negative konsekvenser av å troen noe, for å vise at det å tro det er sant eller usant. Feilen ved dette argumentet er at innvendingen er irrelevant. Det er en *[[Appell til følelser|appell til følelser]]. ==Logisk form== Dette argumentet har flere forskjellige former: :''X er sann fordi hvis P tror X, så får det negative konsekvenser. :''X er usann fordi hvis P ikke tror at ikke X, så får det negative konsekvenser. :''X er sann fordi hvis P tror X, så får det positive konsekvenser. :''X er usann fordi hvis P tror at X er usann, så får det positive konsekvenser. ==Eksempler== :''Det kan ikke være Jens Stoltenberg som bulket den parkerte bilen utenfor Diakonhjemmet sykehus på Vinderen i Oslo, festet en blank lapp på den parkerte bilen, for deretter å stikke av, og så senere ikke varsle eieren av den skadede bilen. For hvis det var han som kjørte bilen, så ville det implisere at Jens Stoltenberg var en lovbryter. Men Jens Stoltenberg er en lovlydig politiker, og han er ikke den typen som ville lyve om sånt. ==Se også== *[[Ønsketenkning]] *[[Argumentum ad baculum]] - et spesialtifelle av appell til konsekvens. [[Kategori:Tankefeil]] [[ca:Apel·lació a les conseqüències]] [[el:Προσφυγή στις επιπτώσεις]] [[en:Appeal to consequences]] [[es:Argumentum ad consequentiam]] [[fr:Argumentum ad consequentiam]] [[he:אד קונסקוונטיאם]] [[lt:Argumentas iš pasekmių]] [[hu:Argumentum ad consequentiam]] [[ro:Apelul la consecinţe]] [[fi:Argumentum ad consequentiam]] 86439 402826 2005-10-23T18:11:28Z Torkillbruland 3531 #REDIRECT [[Argumentum ad baculum]] 86438 402823 2005-10-23T18:10:35Z Torkillbruland 3531 #REDIRECT [[Argumentum ad baculum]] 86437 2769057 2007-09-29T10:29:50Z Aibot 32550 robot Tilføyer: [[zh:恐嚇論據]] '''Argumentum ad baculum''', eller ''appell til trussel'' er en [[tankefeil]] som er et spesialtilfell av ''[[argumentum ad consequentiam]]'', eller "appell til konsekvens". Det går ut på å forsøker å bringe noen til tro ved trusler. Det kan være alt fra vold eller trusler om vold og angrep. ==Logisk form== :''Hvis x ikke aksepterer P, så Q. :''Q er en trussel eller angrep på x. :''Derfor P. Feilen ved det er at man her ikke anfører relevante grunner for å tro P. Man henvender seg da ikke til den annens intellekt, men appellerer til følelser, skremler om noe truende som kan inntreffe. ==Eksempler== :''Hvis du ikke tror at Gud finnes, så vil du på dommens dag bli rammet av en ublid skjebne. Slike argumenter kan være en latent del av en kultur eller fremføres på en indirekte måte i situasjoner med [[konformitetspress]] og gruppepress, eller [[gruppetenk]]: :''Hvis du tror noen det er politisk ukorrekt å tro, så vil vi angripe ditt gode omdømme og kalle deg stygge navn. :''Hvis du ikke er enig med meg i mine politiske oppfatninger, så vil du få en dårlig karakter. [[Kategori:Tankefeil]] [[el:Ad baculum]] [[en:Argumentum ad baculum]] [[es:Argumentum ad baculum]] [[is:Argumentum ad baculum]] [[he:אד בקולום]] [[lt:Lazdos argumentas]] [[nl:Argumentum ad baculum]] [[pl:Argumentum ad baculum]] [[ro:Apelul la forţă]] [[sr:Argumentum ad baculum]] [[fi:Argumentointi väkivallalla]] [[uk:Argumentum ad baculum]] [[zh-yue:恐嚇論據]] [[zh:恐嚇論據]] 86512 403076 2005-10-23T20:48:28Z Einar Myre 437 #REDIRECT [[Appell til konsekvens]] #REDIRECT [[Appell til konsekvens]] 135757 756701 2006-04-06T15:52:04Z Meco 7113 #REDIRECT [[Ad hominem-argument]] #REDIRECT [[Ad hominem-argument]] 85945 2525496 2007-07-28T00:14:31Z RobotQuistnix 6107 robot Tilføyer: [[de:Ignoratio elenchi]], [[pl:Błędy logiczno-językowe]] En avledningsmanøver er en handling som blir uført for å trekke oppmerksomhet fra en annen handling. I retorisk forstand er en '''avledningsmanøver''' en logisk tankefeil der en utgir et argument som i seg selv kan være logisk gyldig og holdbart, som om det er et annet argument enn det er, ved at en gir inntrykk av at det støtter en annen konklusjonen et annet standpunkt enn det faktisk støtter. På engelsk kalles det «Red Herring». I den klassiske litteraturen om tankefeil som går tilbake til Aritoteles bok [[Sofistiske gjendrivelser]] kalles det «''Ignoratio elenchi''» - dvs. uvitenhet om gjendrivelse. {{opprydning}} ==Litteratur== * [http://www.fallacyfiles.org/redherrf.html Fallacy Files: Red Herring] * [http://www.intrepidsoftware.com/fallacy/irrelev.php Stephen's Guide: Irrelevant Conclusion] * [http://atheism.about.com/library/FAQs/skepticism/blfaq_fall_relevance.htm About.com: Fallacies of relevance] * [http://www.nizkor.org/features/fallacies/red-herring.html Nizkor Project: Red Herring] * [http://coolhaus.de/art-of-controversy/erist29.htm The Art of Controversy] tospråklig utgave av [[Arthur Schopenhauer]] ironiske bok om kunsten å få rett (selv når man tar feil). [[Kategori:Tankefeil]] [[da:Ignoratio elenchi]] [[de:Ignoratio elenchi]] [[el:Άγνοια ελέγχου]] [[en:Ignoratio elenchi]] [[is:Ignoratio elenchi]] [[it:Ignoratio elenchi]] [[he:איגנורטיו אלנכי]] [[lt:Raudona silkė]] [[hu:Ignoratio elenchi]] [[pl:Błędy logiczno-językowe]] [[ro:Ignoratio elenchi]] [[sk:Ignoratio elenchi]] [[fi:Ignoratio elenchi]] [[sv:Ignoratio elenchi]] [[uk:Ignoratio elenchi]] [[zh:紅鯡魚]] 191593 2907085 2007-10-31T21:59:22Z Thijs!bot 11683 robot legger til: [[ja:事例証拠]] :''Se også pekersiden [[bevis]].'' Et '''anekdotisk bevis''' er når en ''«viten»'' bygger på et enkeltstående tilfelle som ikke kan bestrides. Et eksempel:<br> Hvis min bestemor har røkt [[sigarett]]er fra hun var 15 år, og fremdeles er i live som 102-åring, kan jeg fremlegge dette som et ''anekdotisk bevis'' på at sigarettrøking er uskadelig for helsen. ==Se også== *[[Bevis]] *[[Anekdote]] [[Kategori:Logikk]] [[da:Anekdotisk evidens]] [[en:Anecdotal evidence]] [[he:ממצא אנקדוטלי]] [[ja:事例証拠]] [[pt:Evidência anedótica]] [[sv:Anekdotisk bevisföring]] 173949 1088097 2006-07-28T20:32:05Z Nsaa 444 Omdirigerer til [[Reductio ad absurdum]] #Redirect [[Reductio ad absurdum]] 82015 380878 2005-10-06T21:35:34Z Hanno 836 omdirigering #REDIRECT [[Bisubjunksjon]] 82009 1974867 2007-03-19T18:46:04Z Hanno 836 skiftet bilde '''Bisubjunksjon''' (også ''ekvijunksjon'', ''ekvivalens'' eller ''biimplikasjon'') er en [[sannhetsfunksjon]] i [[setningslogikk]]en ([[latin]] ''bis'' = «to ganger», ''sub'' = «under», ''aequus'' = «lik», ''junctio'' = ''implicatio'' = «forbindelse», ''valere'' = «å gjelde»). Bisubjunksjonen av to utsagn er sann '''hvis og bare hvis''' ''begge'' eller ''ingen'' av disse utsagnene er sanne. Den symbolske skrivemåten for bisubjunksjonen av to utsagn '''A''' og '''B''' er :<math>\mathbf A \leftrightarrow \mathbf B</math> og kan uttales som følger: * «hvis og bare hvis A, så B,» * «av A følger B og vice versa,» * «A er [[tilstrekkelig betingelse|tilstrekkelig]] og [[nødvendig betingelse|nødvendig]] for B.» I noen programmeringsspråk eller andre sammenhenger der særtegn ikke kan brukes, skrives også «<small>XNOR</small>» eller likhetstegn («=») istedenfor «&harr;». «X<small>NOR</small>» er avledet av det engelske uttrykket ''exclusive nor'' (i og med at bisubjunksjonen er [[negasjon]]en av en «[[eksklusiv disjunksjon|eksklusiv eller]]»). '''Ekvivalens''' brukes til tider [[synonym]]t med bisubjunksjon, men begrepet er formelt sett kun forbeholdt ''bisubjunksjoner som er sanne''. Symbolet for ekvivalens er «<math>\Leftrightarrow</math>» eller «≡» mot bisubjunksjonens «<math>\leftrightarrow</math>» og «=». Av og til omskrives også A &harr; B som «hviss A, så B». Skrivemåten «hviss» følger det engelske forbildet ''iff'' (for ''if and only if''), men bør brukes med forsiktighet, siden det lett kan forveksles med «[[implikasjon|hvis]]», som har en annen beydning: Forskjellen mellom biimplikasjonen («hviss») og [[implikasjon]]en («hvis») er at den sistnevnte også er sann hvis bare konklusjonen er sann, men ikke [[premiss]]en. I motsetning til implikasjonen er derfor biimplikasjonen [[den kommutative lov|kommutativ]]: «hvis og bare hvis A, så B» er ekvivalent med «hvis og bare hvis B, så A», eller symbolsk: :<math>(\mathbf A \leftrightarrow \mathbf{B}) \Leftrightarrow (\mathbf B \leftrightarrow \mathbf{A})</math>. Legg merke til at «<math>\leftrightarrow</math>» og «<math>\Leftrightarrow</math>» nettopp ble brukt til å uttrykke ulike ting: Den sistnevnte symbolet betegnet en ''sann ekvivalens'' mellom to utsagn. De to ''enkeltutsagnene'' kan derimot godt være falske, derfor brukes «&harr;» i disse. Den eksklusive disjunksjonen kan uttrykkes gjennom andre sannhetsfunksjoner: * som «hvis A, så B, [[konjunksjon (logikk)|og]] hvis B, så A», <math>(\mathbf A \leftrightarrow \mathbf{B}) \Leftrightarrow ((\mathbf A \rightarrow \mathbf{B}) \land (\mathbf B \rightarrow \mathbf{A}))</math>; * som [[negasjon]] av en [[eksklusiv disjunksjon]], <math>(\mathbf A \leftrightarrow \mathbf{B}) \Leftrightarrow \neg (\mathbf A</math> [[Bilde:X or.svg]] <math>\mathbf{B})</math>. {{Setningslogikk}} [[Kategori:Logikk]] [[de:Logische Äquivalenz]] [[en:Logical biconditional]] [[fr:Équivalence logique]] [[he:&#1513;&#1511;&#1497;&#1500;&#1493;&#1514;]] [[th:&#3648;&#3591;&#3639;&#3656;&#3629;&#3609;&#3652;&#3586;&#3626;&#3629;&#3591;&#3607;&#3634;&#3591;]] 21071 3219367 2008-01-17T21:35:00Z Alexbot 64091 robot legger til: [[ms:Bit]] En '''bit''' (forkortet '''b''', og uttalt ''bitt'') er den grunnleggende enheten for diskrét [[informasjon]]. Den kan ha [[Totallsystemet|én av to mulige verdier]], vanligvis representert ved «0» og «1», «sann» og «usann», «av» og «på» eller en hvilken som helst annen kombinasjon av to gjensidig utelukkende tilstander. Begrepet ble først benyttet av [[Claude E. Shannon]] i en artikkel fra [[1948]]. Ordet er en sammentrekning av '''''b'''inary dig'''it''''' (eventuelt '''''bi'''nary digi'''t'''''). I [[elektronikk|elektroniske]] systemer brukes ofte ''[[byte]]'' om en samling av biter, opprinnelig av varierende størrelse. I dag er den i praksis alltid åtte. Åtte-bit byte er også kjent som ''[[oktett]]er'', mens fire-bit varianten er kjent som en ''[[nibble]]''. I noen maskinvare-arkitekturer utgjør 16 biter et ''[[word]]'', mens 32 biter et ''[[double word]]'' (''dword''). Større mengder av biter kan omtales ved å benytte de vanlige [[SI-prefiks]]ene. F.eks. ''[[kilobit]]'' (''kb'' eller ''kbit''), ''[[megabit]]'' (''Mb'' eller ''Mbit'') og ''[[gigabit]]'' (''Gb'' eller ''Gbit''). Det forekommer en del forvirring vedrørende disse begrepene og deres forkortelser. I noen sammenhenger benyttes ''bit'' for bit og ''b'' for byte, men en vel så vanlig løsning er ''b'' for bit og ''B'' for byte. Den siste er litt uheldig fordi ''B'' er SI-betegnelsen for [[bel]]. I [[EDB]]-sammenheng er det heller ikke gitt at et kilobit representerer 1000 biter. På grunn av [[binær adressering]] vil det være mer naturlig å velge en verdi som lett kan representeres ved hjelp av [[Totallsystemet|potenser av to]]. Dermed er ''[[kilo]]'' ofte en betegnelse for 1024, som er to i tiende [[potens]]. Slike enheter skal helst benevnes ''kibibit'', men her brukes gjerne kilobit. I [[Telekommunikasjon|tele-]] og [[datakommunikasjon]] oppgis overføringshastigheter gjerne i ''[[bit/s]]'' (bit per sekund). [[Kategori:Datamåleenheter]] [[Kategori:Logikk]] [[ar:بت]] [[ast:Bit]] [[bn:বিট]] [[bs:Bit]] [[br:Bit]] [[bg:Бит (информатика)]] [[ca:Bit]] [[cs:Bit]] [[da:Bit]] [[de:Bit]] [[et:Bitt]] [[el:Bit]] [[en:Bit]] [[es:Bit]] [[eo:Bito]] [[eu:Bit]] [[fr:Bit]] [[ko:비트]] [[hr:Bit]] [[id:Bit]] [[ia:Bit]] [[it:Bit (informatica)]] [[he:סיבית]] [[lv:Bits]] [[lb:Bit]] [[lt:Bitas]] [[hu:Bit]] [[mk:Бит]] [[mt:Bit]] [[ms:Bit]] [[nl:Bit (informatica)]] [[ja:ビット]] [[nn:Bit]] [[pl:Bit]] [[pt:Bit]] [[ro:Bit]] [[ru:Бит]] [[simple:Bit]] [[sk:Bit]] [[sl:Bit]] [[sh:Bit]] [[fi:Bitti]] [[sv:Bit]] [[ta:இருமம்]] [[th:บิต]] [[vi:Bit]] [[tg:Бит]] [[tr:Bit (bilişim)]] [[uk:Біт]] [[yi:ביט]] [[zh:位元]] 386859 2815687 2007-10-10T15:22:40Z Einar Myre 437 #REDIRECT [[Bit]] #REDIRECT [[Bit]] 93851 777442 2006-04-13T10:59:37Z Einar Myre 437 #REDIRECT [[Ad hominem-argument]] #REDIRECT [[Ad hominem-argument]] 135759 756709 2006-04-06T15:53:10Z Meco 7113 #REDIRECT [[Ad hominem-argument]] #REDIRECT [[Ad hominem-argument]] 257062 1654513 2007-01-07T17:35:16Z Einar Myre 437 kat. [[Kategori:Logikk]] [[Kategori:Personer etter beskjeftigelse]] [[de:Kategori:Logiker]] [[en:Category:Logicians]] [[he:קטגוריה:לוגיקנים]] [[is:Flokkur:Rökfræðingar]] [[ja:Category:論理学者]] [[ko:분류:논리학자]] [[nl:Categorie:Logicus]] [[pl:Kategoria:Logicy]] [[pt:Categoria:Lógicos]] [[ru:Категория:Логики]] [[sk:Kategória:Logici]] [[sl:Kategorija:Logiki]] [[sr:Категорија:Логичари]] [[zh:Category:逻辑学家]] 81934 3012462 2007-11-25T22:47:03Z RobotQuistnix 6107 robot legger til: [[ro:Categorie:Logică]] [[Kategori:Filosofi]] [[Kategori:Matematikk]] [[ast:Categoría:Lóxica]] [[az:Kateqoriya:Məntiq]] [[be-x-old:Катэгорыя:Лёгіка]] [[bs:Kategorija:Logika]] [[bg:Категория:Логика]] [[ca:Categoria:Lògica]] [[cs:Kategorie:Logika]] [[da:Kategori:Logik]] [[de:Kategorie:Logik]] [[et:Kategooria:Loogika]] [[el:Κατηγορία:Λογική]] [[en:Category:Logic]] [[es:Categoría:Lógica]] [[eo:Kategorio:Logiko]] [[fa:رده:منطق]] [[fr:Catégorie:Logique]] [[ko:분류:논리학]] [[hr:Kategorija:Logika]] [[io:Category:Logiko]] [[id:Kategori:Logika]] [[ia:Categoria:Logica]] [[is:Flokkur:Rökfræði]] [[it:Categoria:Logica]] [[he:קטגוריה:לוגיקה]] [[ka:კატეგორია:ლოგიკა]] [[la:Categoria:Logica]] [[lb:Kategorie:Logik]] [[lt:Kategorija:Logika]] [[hu:Kategória:Logika]] [[mk:Категорија:Логика]] [[nl:Categorie:Logica]] [[ja:Category:論理学]] [[pl:Kategoria:Logika]] [[pt:Categoria:Lógica]] [[ro:Categorie:Logică]] [[ru:Категория:Логика]] [[simple:Category:Logic]] [[sk:Kategória:Logika]] [[sl:Kategorija:Logika]] [[sr:Категорија:Логика]] [[sh:Category:Logika]] [[fi:Luokka:Logiikka]] [[sv:Kategori:Logik]] [[tl:Category:Lohika]] [[vi:Thể loại:Lôgic]] [[tr:Kategori:Mantık]] [[uk:Категорія:Логіка]] [[yi:קאַטעגאָריע:לאגיק]] [[zh:Category:邏輯]] 85965 1154699 2006-08-23T05:19:09Z RobotQuistnix 6107 robot Tilføyer: [[fi:Luokka:Argumentaatiovirheet]] {{Hovedartikkel}} [[Kategori:Logikk]] [[ca:Categoria:Fal·làcies lògiques]] [[en:Category:Logical fallacies]] [[es:Categoría:Falacias lógicas]] [[fr:Catégorie:Raisonnement fallacieux]] [[is:Flokkur:Rökvillur]] [[he:קטגוריה:כשלים לוגיים]] [[nl:Categorie:Drogreden]] [[pt:Categoria:Falácias lógicas]] [[sr:Категорија:Логичке грешке]] [[fi:Luokka:Argumentaatiovirheet]] [[uk:Категорія:Логічні хиби]] [[zh:Category:逻辑谬论]] 111558 578828 2006-01-29T11:28:27Z Nisto 5571 #REDIRECT [[Charles S. Peirce]] #REDIRECT [[Charles S. Peirce]] 111557 3166296 2008-01-06T09:50:39Z Ctande 827 [[Bilde:Charles Sanders Peirce theb3558.jpg|thumb|240px|Charles Sanders Peirce]] '''Charles Sanders Peirce''' (født [[10. september]] [[1839]] , død [[19. april]] [[1914]]) var en [[USA|amerikansk]] [[matematiker]], [[filosof]] og [[logikk|logiker]]. Peirce hører ved siden av [[William James]] og [[John Dewey]] til de toneangivende tenkerne innen [[pragmatisme]]n; i tillegg regnes han som grunnleggeren av den moderne [[semiotikk]]en. [[Bertrand Russell]] kalte ham den "største amerikanske tenkeren", mens [[Karl Popper]] til og med mente han var en av de største filosofene gjennom tidene. {{biografistubb}} {{filosofistubb}} {{DEFAULTSORT:Peirce, Charles}} [[Kategori:Amerikanske filosofer|Peirce, Charles]] [[Kategori:Amerikanske matematikere|Peirce, Charles]] [[Kategori:Logikere|Peirce, Charles]] [[Kategori:Amerikanske lingvister|Peirce, Charles]] [[Kategori:Personer fra Massachusetts]] [[Kategori:Fødsler i 1839|Peirce, Charles]] [[Kategori:Dødsfall i 1914|Peirce, Charles]] {{Link AA|de}} [[bn:চার্লস স্যান্ডার্স পেয়ার্স]] [[bg:Чарлс Пърс]] [[ca:Charles Sanders Peirce]] [[cs:Charles Peirce]] [[da:Charles Sanders Peirce]] [[de:Charles S. Peirce]] [[et:Charles Sanders Peirce]] [[en:Charles Peirce]] [[es:Charles Sanders Peirce]] [[fr:Charles Sanders Peirce]] [[is:Charles Sanders Peirce]] [[it:Charles Sanders Peirce]] [[he:צ'ארלס פירס]] [[lv:Čārlzs Pīrss]] [[lt:Čarlzas Pirsas]] [[nl:Charles Peirce]] [[ja:チャールズ・サンダース・パース]] [[pl:Charles Sanders Peirce]] [[pt:Charles Sanders Peirce]] [[ro:Charles Peirce]] [[ru:Пирс, Чарльз Сандерс]] [[sk:Charles Sanders Peirce]] [[sr:Чарлс Сандерс Перс]] [[fi:Charles S. Peirce]] [[sv:Charles Peirce]] [[tr:Charles Sanders Peirce]] [[zh:查尔斯·桑德斯·皮尔士]] 111559 578831 2006-01-29T11:28:59Z Nisto 5571 #REDIRECT [[Charles S. Peirce]] #REDIRECT [[Charles S. Peirce]] 186528 1191407 2006-09-05T05:44:59Z Nsaa 444 Latinske uttrykk #REDIRECT [[Korrelasjon medfører kausalitet]] 81991 2634806 2007-08-26T20:59:05Z Zorrobot 13563 Robot: Automated text replacement (-\[\[(\w+[^e]) språk\|\1\]\] +[[\1]]) '''Eksklusiv disjunksjon''' (også ''alternativ'', ''antivalens'', ''kontrajunksjon'' eller ''kontravalens'') er en [[sannhetsfunksjon]] i [[setningslogikk]]en (av hhv. [[latin]] ''dis'' = «fra hverandre», ''junctio'' = «forbindelse», ''alternare'' = «å bytte på», ''valere'' = «å gjelde» og ''contra'' = [[gresk]] αντι [''anti''] = «imot»). Den eksklusive disjunksjonen av to utsagn er sann [[Bisubjunksjon|hvis og bare hvis]] ''nøyaktig'' ett av disse utsagnene er sant. I motsetning til en [[inklusiv disjunksjon|''inklusiv'' disjunksjon]] er den ''eksklusive'' disjunksjonen av to sanne utsagn altså falsk. Den symbolske skrivemåten for den eksklusive disjunksjonen av to utsagn '''A''' og '''B''' er :<math>\mathbf A</math> [[Bilde:X or.svg]] <math>\mathbf B</math> og uttales som «enten A eller B». I noen programmeringsspråk eller andre sammenhenger der særtegn ikke kan brukes, skrives også «<small>XOR</small>» istedenfor «[[Bilde:X or.svg]]». Dette er avledet av det engelske uttrykket ''exclusive or'' («eksklusiv eller»). '''Alternativ''' brukes til tider [[synonym]]t med eksklusiv disjunksjon, men begrepet er formelt sett kun forbeholdt ''eksklusive disjunksjoner som er sanne''. Den eksklusive disjunksjon er [[den kommutative lov|kommutativ]]: «enten A eller B» er [[Ekvivalens (logikk)|ekvivalent]] med «enten B eller A», eller symbolsk: :<math>(\mathbf A</math> [[Bilde:X or.svg]] <math>\mathbf {B}) \Leftrightarrow (\mathbf B</math> [[Bilde:X or.svg]] <math>\mathbf {A})</math>. Den eksklusive disjunksjonen kan uttrykkes gjennom andre sannhetsfunksjoner: * som «A eller B, [[abjunksjon|men ikke]] både A [[konjunksjon (logikk)|og]] B», <math>(\mathbf A</math> [[Bilde:X or.svg]] <math>\mathbf{B}) \Leftrightarrow ((\mathbf A \lor \mathbf{B}) \land \neg (\mathbf A \land \mathbf{B}))</math>; * som [[negasjon]] av en [[bisubjunksjon]], <math>(\mathbf A</math> [[Bilde:X or.svg]] <math>\mathbf{B}) \Leftrightarrow \neg (\mathbf A \leftrightarrow \mathbf{B})</math>. {{Setningslogikk}} [[Kategori:Logikk]] [[de:Kontravalenz]] [[en:Exclusive or]] [[fr:OU exclusif]] [[it:Disgiunzione esclusiva]] [[ja:排他的論理和]] [[nl:Exclusieve disjunctie]] [[pl:Alternatywa wykluczająca]] 82036 1974887 2007-03-19T18:50:12Z Hanno 836 skiftet bilde '''Eksklusjon''' er en grunnleggende [[sannhetsfunksjon]] i [[setningslogikk]]en ([[latin]] ''exclusio'' = «utestengning»). Eksklusjonen av to utsagn er sann [[Bisubjunksjon|hvis og bare hvis]] ''minst'' ett av disse utsagnene er falske. Den symbolske skrivemåten for eksklusjonen av to utsagn '''A''' og '''B''' bruker den såkalte ''Sheffer-streken'': :<math>\mathbf A \mid \mathbf B</math> og kan uttales som følger: * «høyst én av A og B,» * «ikke begge av A og B,» * «A og B utelukker hverandre.» I noen programmeringsspråk eller andre sammenhenger der særtegn ikke kan brukes, skrives også «<small>NAND</small>» istedenfor «|». «N<small>AND</small>» er avledet av det engelske uttrykket ''not and''. Dette kommer av at eksklusjonen er [[negasjon]]en av en «[[konjunksjon (logikk)|logisk ''og'']]»:<br> <math>(\mathbf A \mid \mathbf{B}) \Leftrightarrow \neg (\mathbf B \land \mathbf{A})</math>. Sheffer-streken er oppkalt etter logikeren [[Henry Maurice Sheffer]], som beskrev noen av eksklusjonens interessante egenskaper. Blant annet kan alle andre sannhetsfunksjonene uttrykkes gjennom eksklusjonen: * [[negasjon]] («ikke»), <math>\neg \mathbf A \Leftrightarrow (\mathbf A \mid \mathbf{A})</math>; * [[inklusiv disjunksjon]] («eller»), <math>(\mathbf A \lor \mathbf{B}) \Leftrightarrow (\neg \mathbf A \mid \neg \mathbf{B}) \Leftrightarrow ((\mathbf A \mid \mathbf{A}) \mid (\mathbf B \mid \mathbf{B}))</math>; * [[konjunksjon (logikk)|konjunksjon]] («og»), <math>(\mathbf A \land \mathbf{B}) \Leftrightarrow \neg (\mathbf A \mid \mathbf{B}) \Leftrightarrow ((\mathbf A \mid \mathbf{B}) \mid (\mathbf A \mid \mathbf{B}))</math>; * [[subjunksjon (logikk)|subjunksjon]] («hvis»), <math>(\mathbf A \rightarrow \mathbf{B}) \Leftrightarrow (\mathbf A \mid \neg \mathbf{B}) \Leftrightarrow (\mathbf A \mid (\mathbf B \mid \mathbf{B}))</math>; * [[bisubjunksjon]] («hvis og bare hvis»), <math>(\mathbf A \leftrightarrow \mathbf{B}) \Leftrightarrow ((\mathbf A \mid \mathbf{B}) \mid ((\mathbf A \mid \mathbf{B}) \mid (\mathbf B \mid \mathbf{B})))</math>; * [[eksklusiv disjunksjon]] («enten&ndash;eller»), <math>(\mathbf A</math>[[Bilde:X or.svg]]<math>\mathbf{B}) \Leftrightarrow ((\mathbf A \mid (\mathbf B \mid \mathbf{B})) \mid ((\mathbf A \mid \mathbf{A}) \mid \mathbf{B}))</math>; * tilsvarende fungerer for de resterende sannhetsfunksjonene. {{Setningslogikk}} [[Kategori:Logikk]] [[de:NAND-Gatter]] [[en:Sheffer stroke]] [[he:NAND לוגי]] [[nl:NAND-poort]] [[pl:NAND]] [[tr:VEDEĞİL kapısı]] 82016 380879 2005-10-06T21:35:42Z Hanno 836 omdirigering #REDIRECT [[Bisubjunksjon]] 82018 380882 2005-10-06T21:36:33Z Hanno 836 omdirigering #REDIRECT [[Bisubjunksjon]] 138759 781148 2006-04-14T19:48:11Z 85.165.94.40 '''Ekvivokasjon''' er en [[tankefeil]] der argumentet inneholder [[semantisk flertydighet|semantisk flertydige]] premisser, slik at argumentet (syllogismen) i den interessante tolkning innebærer en formallogisk feilslutning av typen ''fire termer'', på latinsk kalt ''[[Quaternio terminorum]]''. :Ingenting er bedre enn fullkommen lykke. :Men, enhver god ting er bedre enn ingenting. :Derfor er enhver god ting bedre enn fullkommen lykke. Denne tankefeilen ble først identifisert av Aristoteles i hans bok «[[Sofistiske gjendrivelser]]». [[Kategori:Tankefeil]] [[de:Äquivokation]] [[en:Equivocation]] [[sv:Ekvivokation]] [[he:%D7%9B%D7%A9%D7%9C_%D7%9C%D7%95%D7%92%D7%99]] 81987 380835 2005-10-06T20:43:26Z Hanno 836 omdirigering #REDIRECT [[Inklusiv disjunksjon]] 81995 380847 2005-10-06T21:01:19Z Hanno 836 omdirigering #REDIRECT [[Eksklusiv disjunksjon]] 81993 380845 2005-10-06T21:00:56Z Hanno 836 omdirigering #REDIRECT [[Eksklusiv disjunksjon]] 81996 380848 2005-10-06T21:01:41Z Hanno 836 omdirigering #REDIRECT [[Eksklusiv disjunksjon]] 81994 380846 2005-10-06T21:01:12Z Hanno 836 omdirigering #REDIRECT [[Eksklusiv disjunksjon]] 97806 729306 2006-03-28T19:37:16Z 84.48.193.11 En '''feilslutning''' er en samlebetegnelse for argumenter som har en logisk form som ikke er gyldig. Formelle, eller formallogiske argumentasjonsfeil blir behandlet innenfor den [[Formal logikk|formale logikken]]. Uformelle argumentasjonsfeil blir behandlet innenfor den [[uformell logikk|uformelle logikken]] under samlebegrepet [[tankefeil]] (engelsk: ''fallacy'' ''fallacies''). == Se også == * [[Tankefeil]] [[Kategori:Logikk]] 135758 756708 2006-04-06T15:52:41Z Meco 7113 #REDIRECT [[Ad hominem-argument]] #REDIRECT [[Ad hominem-argument]] 52018 2975210 2007-11-16T12:57:59Z Robbot 226 robot fjerner: [[ja:説明]] '''Forklaring''' er en meddelelse som peker på grunner, sammenhenger, og konsekvenser av noen objekter, prosesser, hendelser og videre som sammen med regler eller lover som forbinder disse til objektet. Noen av disse elementene i forklaringen kan være underforstått. I vitenskapen regner en ofte med tre typer av forklaringer: * Årsaksforklaringer (brukes i [[samfunnsvitenskap]] og [[naturvitenskap]]) * Intensjonale forklaringer/formålsforklaringer (brukes bare i samfunnsvitenskap) * Funksjonelle forklaringer (vanlig i [[biologi]]en, men omdiskutert i samfunnsvitenskapene) En forklaring består av to deler: *''Eksplanandum'': Det som skal forklares *''Eksplanans'': Det som forklarer ==Årsaksforklaringer== Årsaken kommer alltid før eller samtidig med virkningen, og må være forbundet med virkningen gjennom en universell lov. En årsaksforklaring ser slik ut: ''Eksplanans'': *(1) Universelle lover (i samfunnsvitenskapene er det ofte snakk om en statistisk sammenheng framfor noen universell lov) *(2) Randbetingelser: Betingelser som må være oppfylt ''Eksplanandum'': En beskrivelse av det som skal forklares, sannsynliggjør noe ved en statistisk sammenheng. Eksempel: Statsviteren [[Robert Michel]] stilte seg spørsmålet om hvorfor revolusjonære organisasjoner, på tross av hensikten om å utvikle en flat struktur, alltid utvikla et [[oligarki]] eller fåmannsvelde. Hvorfor har [[De grønne (Tyskland)|De grønne]] i [[Tyskland]], blitt som alle andre partier, til tross for ønske om å utvikle flat struktur: ''Eksplanans'': *(1) Universiell lov: Alle organisasjoner utvikler seg til oligarkier *(2) Randbetingelse: De grønne er en organisasjon ''Eksplanandum'': De grønne er et oligarki ==Intensjonale forklaringer/Formålsforklaringer== Intensjonale forklaringer skal forklare en aktørs handlinger ved å vise til intensjonen (grunnen) til handlingen. En intensjon peker fra aktørens perspektiv mot framtida. Tre spørsmål melder så seg: 1. Hva er aktørens hensikt? 2. Hva vet (eller tror) aktøren? 3. Hva mener han er det beste middelet til å realisere målet? Denne typen forklaringer er mest sentral i samfunnsvitenskapene. En intensjonal forklaring eller formålsforklaring ser slik ut: ''Eksplanans'': *(1) Person X har til hensikt å oppnå Y. *(2) Person X tror at handling P er det beste middelet til å oppnå Y. ''Eksplanandum'': Person X utfører derfor handling P. ''Eksplanans'': *(1) Annika vil reise fra Trondheim til Oslo på billigste måte. *(2) Annika tror at tog er billigst. ''Eksplanandum'': Annika tar derfor toget fra Oslo til Trondheim. ==Funksjonelle forklaringer== Den norske samfunnsforskeren [[Jon Elster]] har satt opp disse kriteriene for funksjonelle forklaringer: *(1) Y er en virkning av X *(2) Y er gunstig for Z *(3) Y er utilsikta av aktørene som produserer X. *(4) Y (årsaksforholdet mellom X og Y) er uerkjent av aktørene i Z. *(5) Y opprettholder X gjennom en kausal feedback som går gjennom Z. Funksjonelle forklaringer er omstridt i samfunnsvitenskapene. De kan ikke forklare hvorfor noe oppstår, men bare hvorfor ting opprettholdes. == Eksterne lenker== * [http://www.iep.utm.edu/e/explanat.htm Theories of Explanation] at The Internet Encyclopedia of Philosophy * [http://plato.stanford.edu/entries/scientific-explanation/ Stanford Encyclopedia of Philosophy entry on Scientific Explanation] [[Kategori:Logikk]] [[Kategori:Lingvistikk]] [[bg:Обяснение]] [[de:Erklärung]] [[en:Explanation]] [[es:Explicación]] [[fr:Explication]] [[gl:Explicación]] [[nl:Verklaring (wetenschap)]] [[fi:Selittäminen]] [[tr:Açıklama]] 96327 2616949 2007-08-22T16:29:30Z 80.213.243.106 '''Formal logikk''' (også kalt ''utsagnslogikk'', eller ''setningslogikk'') er den mest grunnleggende av de formelle, logiske systemer, der utsagn består av konstantsymboler, [[logisk konnektiv|logiske konnektiver]] og variabler. Det finnes et sett av utsagn innenfor systemet som er [[tautologi]]er per definisjon. Disse er alltid logisk gyldige og utgjør de setningslogiske [[aksiom]]er. Ethvert lovlig utsagn i dette systemet består av ett eller flere ''[[atomært utsagn|atomære utsagn]]'', utsagn som representeres ved konstantsymboler eller variabler. Disse utsagnene tildeles en ''sannhetsverdi'', enten «sant» eller «usant». Når flere atomære utsagn er knyttet sammen med logiske konnektiver, vil de utgjøre et større utsagn som får sannhetsverdier avhengig av konnektivet og de atomære utsagnene knyttet til det. Dette systemet er bevist ''komplett'' ([[Kurt Gödel]], 1929), det vil si at alle lovlige utsagn kan utledes fra aksiomene i systemet. == Første ordens predikatlogikk == Dette er en utvidelse av det ovenstående systemet der man også har med ''kvantorer'', som binder variabler og angir gyldighetsområdet til predikater, og ''relasjonssymboler'', som representerer predikatene. Disse angir egenskaper for variabler eller relasjoner dem imellom. Vi har to kvantorer: : <math>\exists{n}\,</math> kalles eksistenskvantor, og uttales «''det finnes en'' ''n'' slik at &hellip;». : <math>\forall{n}\,</math> kalles allkvantor, og uttales «''for alle'' ''n'' er det slik at &hellip;». Dersom nå det ''unære'' relasjonssymbolet ''M'' angir at variablen det binder er et menneske, og hvis det ''binære'' relasjonssymbolet ''F''(''x'', ''y'') angir at variablen ''x'' har far ''y'', kan vi konstruere følgende meningsfulle setning: : <math>\forall{x}\,\exists{y}\,(M(x)\rightarrow\ F(x,y))</math> Som uttales slik: ''For alle x finnes det en y slik at dersom x er et menneske, så har x en far y.'' ==Se også== *[[Relasjonsalgebra]] *[[Loglan]]/[[Lojban]] [[kategori:Logikk]] [[de:Prädikatenlogik]] [[en:First-order logic]] [[es:Lógica de primer orden]] [[fr:Calcul des prédicats]] [[it:Logica del primo ordine]] [[hu:Elsőrendű logika]] [[ja:一階述語論理]] [[pl:Rachunek predykatów pierwszego rzędu]] [[ru:Логика первого порядка]] [[sv:Predikatlogik]] [[zh:一阶逻辑]] 22648 222305 2004-11-14T01:00:44Z Kph 2 #REDIRECT [[Georg Wilhelm Friedrich Hegel]] 334855 2309608 2007-06-02T13:20:59Z Einar Myre 437 #REDIRECT [[Georg Wilhelm Friedrich Hegel]] #REDIRECT [[Georg Wilhelm Friedrich Hegel]] 24653 224134 2004-11-28T15:12:15Z Kph 2 #REDIRECT [[Georg Wilhelm Friedrich Hegel]] #REDIRECT [[Georg Wilhelm Friedrich Hegel]] 9892 3171532 2008-01-07T10:30:10Z PixelBot 59110 robot legger til: [[is:Georg Henrik von Wright]] '''Georg Henrik von Wright''' (født [[14. juni]] [[1916]], død [[16. juni]] [[2003]]) var en finlandssvensk filosof. Han etterfulgte den østerrikske filosofen [[Ludwig Wittgenstein]] som professor ved universitetet i [[Cambridge]]. G. H. von Wright har publisert en rekke verker på svensk, finsk, engelsk og tysk. Han har også redigert og publisert Wittgensteins senere arbeider. Gjennom sine siste tyve år, skrev han flere bøker om dagens samfunn og hvorvidt vårt fremskritt faktisk kan ansees som fremskritt. Han var påvirket av den tyske filosofen [[Oswald Spengler]], og oppdaget senere i livet at også Wittgenstein hadde lest Spenglers arbeider og til hans overraskelse likt det. == Verker == * ''The Logical Problem of Induction'', [[Doktorgrad|doktoravhandling]], 1941 *''Den logiska empirismen'', 1945 *''Über Wahrscheinlichkeit'', 1945 *''An Essay in Modal Logic'', 1951 *''A Treatise on Induction and Probability'', 1951 *''Tanke och förkunnelse'', 1955 *''Logical Studies'', 1957 *''Logik, filosofi och språk'' 1957 *''The Varieties of Goodness', 1963 *''Norm and Action'', 1963 *''The Logic of Preference'', 1963 *''Essay om naturen, människan och den vetenskaplig-tekniska revolutionen'', 1963 *''An Essay in Deontic Logic'', 1968 *''Time, Change and Contradiction'', 1969 *''Tieteen filosofian kaksi perinnettä'', 1970 *''Explanation and Understanding'', 1971 *''Causality and Determinism'', 1974 *''Handlung, Norm und Intention'', 1977 *''Humanismen som livshållning'', 1978 *''Freedom and Determination'', 1980 *''Wittgenstein'', 1982 *''Philosophical Papers I-III'', 1983-1984 *''Filosofisia tutkielmia'', 1985 *''Vetenskapet och förnuftet'', 1986 *''Minervan Pöllö'', 1991 *''Myten om framsteget'', 1993 *''The Tree of Knowledge'' 1993 *''Att förstå sin samtid'', 1994 *''Six Essays in Philosophical Logic'' 1996 *''Viimeisistä ajoista. Ajatusleikki'', 1997 *''Mitt liv som jag minns det'', 2001 {{DEFAULTSORT:Wright, Georg Henrik von}} [[Kategori:Finske filosofer]] [[Kategori:Svenske professorer]] [[Kategori:Æresdoktorer ved Universitetet i Tromsø]] [[Kategori:Logikere]] [[Kategori:Fødsler i 1916]] [[Kategori:Dødsfall i 2003]] [[de:Georg Henrik von Wright]] [[et:Georg Henrik von Wright]] [[en:Georg Henrik von Wright]] [[fr:Georg Henrik von Wright]] [[is:Georg Henrik von Wright]] [[it:Georg Henrik von Wright]] [[pl:Georg Henrik von Wright]] [[sk:Georg Henrik von Wright]] [[fi:Georg Henrik von Wright]] [[sv:Georg Henrik von Wright]] 17495 3240572 2008-01-22T23:13:51Z Alexbot 64091 robot legger til: [[cy:Georg Hegel]] endrer: [[bs:Georg Wilhelm Friedrich Hegel]] {{Infoboks filosof| region = Vestlig filosofi | æra = | color = #B0C4DE | <!-- Image and Caption --> bildenavn = Hegel.jpg| bildetekst = G.W.F. Hegel| <!-- Information --> navn = Georg Wilhelm Friedrich Hegel| født = [[27. august]] [[1770]]| død = [[14. november]] [[1831]] | skole_tradisjon = | hovedinteresser = | Påvirket av = [[Spinoza]], [[Immanuel Kant|Kant]], [[Rousseau]] | Påvirket hvem = [[Arthur Schopenhauer]], [[Friedrich Nietzsche]], [[Karl Marx]]| Filosofier = | }} '''Georg Wilhelm Friedrich Hegel''' (født [[27. august]] [[1770]] i [[Stuttgart]], død [[14. november]] [[1831]] i [[Berlin]]) var en tysk [[filosofi|filosof]]. Han ble utdannet ved ''[[Tübinger Stift]]'', den protestantiske kirkens seminarium i Württemberg, hvor han ble venn med den fremtidige filosofen [[Friedrich Schelling]]. Han ble fascinert av verkene av [[Spinoza]], [[Immanuel Kant|Kant]] og [[Rousseau]], og av den [[franske revolusjon]]. Mange anser Hegel som kulminasjonen av den tyske filosofiske idealismen i det 19. århundre, som fikk stor betydning for senere filosofer som [[Arthur Schopenhauer]] og [[Friedrich Nietzsche]], foruten [[Karl Marx]]' historiske materialisme. ==Filosofi== Georg Wilhelm Friedrich Hegel er regnet som den største tyske historikeren. Han formulerte et system for historisk og ekspressiv forståelse av [[menneske]]t. Georg Wilhelm Friedrich Hegel var av en litt mer [[metafysikk|metafysisk]] art en Herders. Hegel mente nøkkelen til å forstå verden var gjennom hans system som han kalte [[dialektikk]]. Dette innebar at man dannet en dialektisk forståelse av verden gjennom teser som måtte sees opp mot antiteser. Om man kunne se begge disse motpartene kunne man komme opp på et nytt nivå i forståelse, Syntese. Finner man så en antitese til denne syntesen kan man komme enda nærmere sannheten i en ny syntese. ==Bibliografi (utvalg)== * ''Der Geist des Christentums und sein Schicksal'' (1798-1800) *''Phänomenologie des Geistes'' (1807) *''Wissenschaft der Logik'' (1812-1816/1831) *''Enzyklopaedie der philosophischen Wissenschaften'' (1817-1830) *''Grundlinien der Philosophie des Rechts'' (1819) ==Eksterne lenker== * [http://hegel.net Hegel.net - resources available under the GNU FDL] * [http://hegel.net/hegel/hegelbio.htm Links on Hegel's life] * [http://hegel.net/res/links.htm Commented link list] * [http://hegel.net/res/ml.htm Hegel mailing lists in the internet] * [http://www.hegel.org/ The Hegel Society of America] * [http://plato.stanford.edu/entries/hegel/ Hegel in Stanford Encyclopedia of Philosophy] * http://www.gwfhegel.org/ * [http://www.historyguide.org/intellect/hegel.html Hegel page in 'The History Guide'] {{Viktig stubb}} {{Biografistubb}} {{Filosofistubb}} [[Kategori:Tyske filosofer|Hegel, Georg Wilhelm Friedrich]] [[Kategori:Fødsler i 1770|Hegel, Georg Wilhelm Friedrich]] [[Kategori:Dødsfall i 1831|Hegel, Georg Wilhelm Friedrich]] [[Kategori:Logikere|Hegel, Georg Wilhelm Friedrich]] [[ar:جيورج فيلهلم فريدريش هيجل]] [[bn:গেয়র্গ ভিলহেল্ম হেগল]] [[be-x-old:Георг Гегель]] [[bs:Georg Wilhelm Friedrich Hegel]] [[bg:Георг Хегел]] [[ca:Georg Wilhelm Friedrich Hegel]] [[cs:Georg Wilhelm Friedrich Hegel]] [[cy:Georg Hegel]] [[da:Georg Wilhelm Friedrich Hegel]] [[de:Georg Wilhelm Friedrich Hegel]] [[et:Georg Wilhelm Friedrich Hegel]] [[el:Γκέοργκ Βίλχελμ Φρήντριχ Χέγκελ]] [[en:Georg Wilhelm Friedrich Hegel]] [[es:Georg Wilhelm Friedrich Hegel]] [[eo:Hegelo]] [[eu:Georg Wilhelm Friedrich Hegel]] [[fa:هگل]] [[fr:Georg Wilhelm Friedrich Hegel]] [[gl:Georg Wilhelm Friedrich Hegel]] [[ko:게오르크 빌헬름 프리드리히 헤겔]] [[hi:जार्ज विल्हेम फ्रेडरिच हेगेल]] [[hr:Georg Wilhelm Friedrich Hegel]] [[io:Friedrich Hegel]] [[id:Georg Wilhelm Friedrich Hegel]] [[is:Georg Wilhelm Friedrich Hegel]] [[it:Georg Wilhelm Friedrich Hegel]] [[he:גיאורג וילהלם פרידריך הגל]] [[ka:გეორგ ვილჰელმ ფრიდრიხ ჰეგელი]] [[ku:Georg Wilhelm Friedrich Hegel]] [[la:Georgius Wilhelmus Fridericus Hegel]] [[lv:Georgs Vilhelms Frīdrihs Hēgelis]] [[lb:Georg Wilhelm Friedrich Hegel]] [[lt:Georg Wilhelm Friedrich Hegel]] [[hu:Georg Wilhelm Friedrich Hegel]] [[mk:Георг Вилхелм Фридрих Хегел]] [[nl:Georg Wilhelm Friedrich Hegel]] [[ja:ゲオルク・ヴィルヘルム・フリードリヒ・ヘーゲル]] [[pms:Georg Wilhelm Friedrich Hegel]] [[pl:Georg Wilhelm Friedrich Hegel]] [[pt:Georg Wilhelm Friedrich Hegel]] [[ro:Georg Wilhelm Friedrich Hegel]] [[ru:Гегель, Георг Вильгельм Фридрих]] [[simple:Georg Wilhelm Friedrich Hegel]] [[sk:Georg Wilhelm Friedrich Hegel]] [[sr:Георг Вилхелм Фридрих Хегел]] [[fi:Georg Wilhelm Friedrich Hegel]] [[sv:Friedrich Hegel]] [[ta:ஹெகல்]] [[tpi:Hegel]] [[tr:Georg Wilhelm Friedrich Hegel]] [[uk:Геґель Ґеорґ Вільгельм Фрідріх]] [[zh:格奥尔格·威廉·弗里德里希·黑格尔]] 402744 3264453 2008-01-28T08:27:08Z RobotQuistnix 6107 robot legger til: [[es:Primeros principios]] Innen [[filosofi]]en er '''grunnprinsipp''' et grunnleggende påstand eller en antagelse som ikke kan avledes fra noen annen påstand eller antagelse. Innen [[fysikk]] er en størrelse eller verdi basert på grunnprinsipper dersom den kan beregnes ut i fra et sett grunnleggende etablerte fysiske lover og konstanter, og ikke behøver nye konstanter og modeller. Innen [[matamatikk]] kalles et grunnprinsipp et [[aksiom]] eller [[postulat]]. ==Grunnprinsipper i formal logikk== I [[formal logikk]], dvs. et system av påstander som er [[logikk|logisk]] forenlig med hverandre, er det sannsynlig at noen av påstandene kan utledes fra andre. For eksempel i [[syllogisme]]n: "Alle mennesker er dødelige; Sokrates er et menneske; Sokrates er dødelig" kan det siste utsagnet avledes fra de to forrige, som dermed er grunnprinsipper. (Mens "En sten kan ikke flyte; Mor Lille kan ikke flyte; Altså er Mor Lille en sten", ikke er en syllogisme. Da måtte f.eks det første utsagnet vært "Alt som ikke kan flyte er stener") Et grunnprinsipp kan ikke uvledes fra noe annet. Det klassiske eksempelet er [[Euklid av Alexandria|Euklids]] [[Euklids Elementene|Elementene]]. Hundrevis av påstander baseres på et sett definisjoner, postulater og fellesbetegnelser som etableres som grunnprinsipper. Verket begynner med definisjoner av grunnleggende begreper som et [[punkt]], en [[linje]], en [[flate]], en [[sirkel]] og så videre. Euklid framsetter så en rekke påstander ([[aksiom]]er) som er av en slik art at de ikke kan bevises, men som kan aksepteres som intuitivt sanne. Ett eksempel er aksiomet som sier at to [[parallell|ikke-parallelle]] linjer vil møtes i et punkt. Av aksiomene utleder så Euklid ved [[deduktiv logikk]] en serie [[teorem]]er. Ett eksempel er beviset for at i en rettvinklet trekant vil arealet av en halvsirkel fra [[hypotenus]]en være lik summen av arealene for halvsirklene fra [[katet]]ene. [[Aristoteles]] er forfatter av den tidligste bevarte tekst om logikk, og formulerte et prinsipp som senere er regnet som kilden til navnet grunnprinsipp i sin ''Meta ta physica''. [[Kategori:Logikk]] [[Kategori:Fysikk]] [[de:Grundbegriff]] [[en:First principle]] [[es:Primeros principios]] [[ja:第一原理]] [[pl:Pojęcie pierwotne]] 121805 646287 2006-03-01T09:55:41Z Nisto 5571 #REDIRECT [[Kurt Gödel]] #REDIRECT [[Kurt Gödel]] 24654 224135 2004-11-28T15:12:40Z Kph 2 #REDIRECT [[Georg Wilhelm Friedrich Hegel]] #REDIRECT [[Georg Wilhelm Friedrich Hegel]] 302231 2016223 2007-03-28T17:13:41Z Tecfan 14679 Omdirigerer til [[Georg Wilhelm Friedrich Hegel]] #REDIRECT [[Georg Wilhelm Friedrich Hegel]] 82027 380896 2005-10-06T21:47:59Z Hanno 836 omdirigering #REDIRECT [[Injunksjon]] 82028 380897 2005-10-06T21:48:08Z Hanno 836 omdirigering #REDIRECT [[Injunksjon]] 82029 380898 2005-10-06T21:48:16Z Hanno 836 omdirigering #REDIRECT [[Injunksjon]] 82033 380904 2005-10-06T21:49:41Z Hanno 836 omdirigering #REDIRECT [[Injunksjon]] 82006 380859 2005-10-06T21:22:20Z Hanno 836 omdirigering #REDIRECT [[Subjunksjon (logikk)]] 82014 380877 2005-10-06T21:35:20Z Hanno 836 omdirigering #REDIRECT [[Bisubjunksjon]] 82013 380876 2005-10-06T21:35:16Z Hanno 836 omdirigering #REDIRECT [[Bisubjunksjon]] 81964 380794 2005-10-06T20:19:59Z Hanno 836 omdirigering #REDIRECT [[Negasjon]] 82004 380857 2005-10-06T21:21:45Z Hanno 836 omdirigering #REDIRECT [[Subjunksjon (logikk)]] 236361 1501312 2006-11-28T12:51:17Z Marius 4802 Omdirigerer til [[Matematisk induksjon]] #redirect [[Matematisk induksjon]] 82023 2507545 2007-07-23T01:00:53Z 203.160.121.237 +mk '''Injunksjon''' er en grunnleggende [[sannhetsfunksjon]] i [[setningslogikk]]en ([[latin]] ''in-'' = «ikke-, u-», ''junctio'' = «forbindelse»). Injunksjonen av to utsagn er sann [[Bisubjunksjon|hvis og bare hvis]] ''begge'' disse utsagnene er falske. Det fins ikke noe allment akseptert symbol for injunksjonen av to utsagn '''A''' og '''B''', men ofte skriver man :'''A <small>NOR</small> B''' og uttaler dette som «verken A eller B» (<small>NOR</small> etter engelsk ''neither&ndash;nor'' = «verken&ndash;eller»). Injunksjon er [[negasjon]]en av den [[inklusiv disjunksjon|inklusive disjunksjonen]] («ikke eller»): :<math>(\mathbf A</math> NOR <math>\mathbf{B}) \Leftrightarrow \neg (\mathbf B \lor \mathbf{A})</math>. {{Setningslogikk}} [[Kategori:Logikk]] [[de:NOR-Gatter]] [[en:Logical NOR]] [[es:Puerta lógica#Puerta NO-O (NOR)]] [[ko:부정논리합]] [[it:Algebra di Boole#OR]] [[he:NOR לוגי]] [[mk:Заедничка негација]] [[nl:NOR-poort]] [[ja:否定論理和]] [[pl:NOR]] [[ru:Стрелка Пирса]] [[tr:Veyadeğil kapısı]] 81983 1636236 2007-01-03T03:17:05Z Chobot 2675 robot Tilføyer: it, ko, lt, mk, sr Endrer: bg '''Inklusiv disjunksjon''', '''adjunksjon''' eller '''logisk ''eller''''' er en viktig [[sannhetsfunksjon]] i [[setningslogikk]]en ([[latin]] ''dis'' = «fra hverandre», ''ad'' = «til» og ''junctio'' = «forbindelse»). Disjunksjonen av to eller flere utsagn er sann [[Bisubjunksjon|hvis og bare hvis]] ''minst'' ett av disse utsagnene er sant. Den symbolske skrivemåten for disjunksjonen av to utsagn '''A''' og '''B''' er :<math>\mathbf A \lor \mathbf B</math> og uttales som «A eller B». I noen programmeringsspråk eller andre sammenhenger der særtegn ikke kan brukes, skrives også plusstegnet («+») istedenfor «<math>\lor</math>». Plusstegn brukes fordi disjunksjon har flere fellestrekk med [[addisjon]], men må ikke leses som eller forveksles med [[konjunksjon (logikk)|''og'']]. Det er viktig å skille mellom «A eller B» (''inklusiv'' disjunksjon) og «''enten'' A eller B» ([[eksklusiv disjunksjon|''eksklusiv'' disjunksjon]]). I hverdagsspråket brukes «eller» og «[[eksklusiv disjunksjon|enten&ndash;eller]]» ofte synonymt, noe som ikke er tilfellet i logikken. De nevnte fellestrekkene med addisjon er bl.a. at den inklusive disjunksjonen er: * [[den kommutative lov|kommutativ]]: «A eller B» er [[Ekvivalens (logikk)|ekvivalent]] med «B eller A», eller symbolsk ::<math>(\mathbf A \lor \mathbf{B}) \Leftrightarrow (\mathbf B \lor \mathbf{A})</math> * [[den assosiative lov|assosiativ]]: ::<math>((\mathbf A \lor \mathbf{B}) \lor \mathbf{C}) \Leftrightarrow (\mathbf A \lor (\mathbf B \lor \mathbf{C}))</math> * [[den distributive lov|distributiv]] med [[konjunksjon]] som parallel til [[multiplikasjon]]: ::<math>((\mathbf A \land (\mathbf{B} \lor \mathbf{C})) \Leftrightarrow ((\mathbf A \land \mathbf{B}) \lor (\mathbf A \land \mathbf{C}))</math> [[Negasjon]]en av en inklusiv disjunksjon er [[konjunksjon]]en av negasjonene ([[De Morgans lov]]): :<math>\neg (\mathbf A \lor \mathbf{B}) \Leftrightarrow (\neg \mathbf A \land \neg \mathbf{B})</math>. Utsagnet «Det stemmer ikke at jeg er blind ''eller'' døv» er altså ekvivalent med «Jeg er ikke blind ''og'' jeg er ikke døv.» {{Setningslogikk}} [[Kategori:Logikk]] [[bg:Логическа дизюнкция]] [[cs:Disjunkce]] [[de:Disjunktion]] [[et:Disjunktsioon]] [[en:Logical disjunction]] [[es:Disyunción lógica]] [[fr:Disjonction logique]] [[ko:논리합]] [[id:Logika disjungsi]] [[it:Disgiunzione inclusiva]] [[he:או (לוגיקה)]] [[lt:Disjunkcija]] [[mk:Логичка дисјункција]] [[nl:Logische disjunctie]] [[ja:論理和]] [[pl:Alternatywa]] [[pt:Disjunção lógica]] [[sk:Disjunkcia (logika)]] [[sr:Дисјункција]] [[sv:Logisk disjunktion]] [[th:การเลือกเชิงตรรกศาสตร์]] [[uk:Диз'юнкція (логічна)]] 111904 3134983 2007-12-31T03:32:28Z Alexbot 64091 robot legger til: [[es:Jaakko Hintikka]] endrer: [[zh:亚科·欣蒂卡]] '''Jaakko Hintikka''' (født [[12. januar]] [[1929]] i [[Vanda]], [[Finland]]) er en [[Finland|finsk]] [[filosof]]. Han har bidratt innen feltene [[matematisk logikk]], filosofisk [[logikk]], [[matematisk filosofi]], [[epistemologi]], språkteori og [[vitenskapsfilosofi]]. I likhet med sin landsmann [[Georg Henrik von Wright]] befinner han seg trygt plantet innenfor den anglo-dominerte analytiske tradisjonen innen filosofi. I [[2005]] ble han tildelt [[Rolf Schock]]-prisen for sitt arbeid med logiske analyser av modale konsepter, spesielt begrepene ''viten'' og ''tro''. Han innehar fem æresdoktorater. ==Eksterne lenker== *[http://www.bu.edu/philo/faculty/hintikka.html Jaakko Hintikkas hjemmeside] {{DEFAULTSORT:Hintikka, Jaakko}} [[Kategori:Finske filosofer]] [[Kategori:Fødsler i 1929]] [[Kategori:Logikere]] [[de:Jaakko Hintikka]] [[en:Jaakko Hintikka]] [[es:Jaakko Hintikka]] [[fr:Jaakko Hintikka]] [[is:Jaakko Hintikka]] [[pl:Jaakko Hintikka]] [[fi:Jaakko Hintikka]] [[zh:亚科·欣蒂卡]] 81950 380773 2005-10-06T20:06:19Z Hanno 836 omdirigering #REDIRECT [[Sannhetsfunksjon]] 81951 380774 2005-10-06T20:06:49Z Hanno 836 omdirigering #REDIRECT [[Sannhetsfunksjon]] 81946 380760 2005-10-06T19:56:23Z Hanno 836 omdirigering #REDIRECT [[Setningslogikk]] 81974 1636240 2007-01-03T03:23:01Z Chobot 2675 robot Tilføyer: cs, da, eo, et, ko, mk, nl, sk, th, uk Fjerner: bg Endrer: it, pt, sv '''Konjunksjon''' eller '''logisk ''og''''' er en viktig [[sannhetsfunksjon]] i [[setningslogikk]]en ([[latin]] ''con'' = «sammen» og ''junctio'' = «forbindelse»). Konjunksjonen av to eller flere utsagn er sann [[Bisubjunksjon|hvis og bare hvis]] ''alle'' disse utsagnene er sanne. Den symbolske skrivemåten for konjunksjonen av to utsagn '''A''' og '''B''' er :<math>\mathbf A \land \mathbf B</math> og uttales som «A og B» eller «både A og B». I noen programmeringsspråk eller andre sammenhenger der særtegn ikke kan brukes, skrives også «&» eller et multiplikasjonstegn («&middot;» eller «*») istedenfor «<math>\land</math>». Grunnen til at multiplikasjonstegn brukes, er at konjunksjon har flere fellestrekk med [[multiplikasjon]]. Konjunksjon er bl.a. * [[den kommutative lov|kommutativ]]: «A og B» er [[Ekvivalens (logikk)|ekvivalent]] med «B og A», eller symbolsk ::<math>(\mathbf A \land \mathbf{B}) \Leftrightarrow (\mathbf B \land \mathbf{A})</math>) * [[den assosiative lov|assosiativ]]: ::<math>((\mathbf A \land \mathbf{B}) \land \mathbf{C}) \Leftrightarrow (\mathbf A \land (\mathbf B \land \mathbf{C}))</math> * [[den distributive lov|distributiv]] med [[inklusiv disjunksjon]] som parallel til [[addisjon]]: ::<math>(\mathbf A \land (\mathbf{B} \lor \mathbf{C})) \Leftrightarrow ((\mathbf A \land \mathbf{B}) \lor (\mathbf A \land \mathbf{C}))</math> [[Negasjon]]en av en konjunksjon er en [[inklusiv disjunksjon]] av negasjonene ([[De Morgans lov]]): :<math>\neg (\mathbf A \land \mathbf{B}) \Leftrightarrow (\neg \mathbf A \lor \neg \mathbf{B})</math>. Utsagnet «Det stemmer ikke at jeg er en norsk mann (dvs. norsk ''og'' mann)» er altså ekvivalent med «Jeg er ikke norsk ''eller'' jeg er ikke mann.» {{Setningslogikk}} [[Kategori:Logikk]] [[cs:Konjunkce (matematika)]] [[da:Konjunktion (logik)]] [[de:Konjunktion (Logik)]] [[et:Konjunktsioon (loogika)]] [[en:Logical conjunction]] [[eo:Konjunkcio (logiko)]] [[fr:Conjonction logique]] [[ko:논리곱]] [[it:Algebra di Boole#AND]] [[mk:Логичка конјункција]] [[nl:Logische conjunctie]] [[ja:論理積]] [[pl:Koniunkcja (matematyka)]] [[pt:Conjunção lógica]] [[sk:Konjunkcia (logika)]] [[sv:Logisk konjunktion]] [[th:การเชื่อมเชิงตรรกศาสตร์]] [[uk:Кон'юнкція]] 81998 380850 2005-10-06T21:02:02Z Hanno 836 omdirigering #REDIRECT [[Eksklusiv disjunksjon]] 81997 380849 2005-10-06T21:01:52Z Hanno 836 omdirigering #REDIRECT [[Eksklusiv disjunksjon]] 82134 1109701 2006-08-06T00:12:55Z Soulbot 15593 lenkeendring: [[ekvivalent]] '''Konvers subjunksjon''' er en [[sannhetsfunksjon]] i [[setningslogikk]]en. Den konverse subjunksjonen av to utsagn er falsk [[Bisubjunksjon|hvis og bare hvis]] det første utsagnet er falsk mens det andre utsagnet er sant. Den symbolske skrivemåten for den konverse subjunksjonen av to utsagn '''A''' og '''B''' er :<math>\mathbf A \leftarrow \mathbf B</math> og kan uttales som følger: * «A hvis B,» * «A følger av B,» * «A er [[nødvendig betingelse|nødvendig]] for B.» Den konverse subjunksjonen er en «baklengs» [[subjunksjon]], dvs. «A hvis B» er [[Ekvivalens (logikk)|ekvivalent]] med «hvis B, så A», eller symbolsk: :<math>(\mathbf A \leftarrow \mathbf{B}) \Leftrightarrow (\mathbf B \rightarrow \mathbf{A})</math>. {{Setningslogikk}} [[Kategori:Logikk]] 186500 1841756 2007-02-19T14:13:14Z Pjacklam 870 Tilbakestilte endring av [[Bruker:193.157.246.107|193.157.246.107]] ([[Spesial:Contributions/193.157.246.107|bidrag]]) til siste versjon av 85.165.68.66 '''Korrelasjon medfører kausalitet''', på [[latin]] '''cum hoc ergo propter hoc''' er en [[tankefeil]] eller feilslutning som spesielt er vanlig i statistikken. Feilen består i å forveksle [[korrelasjon]] og årsak. Den skjer ved den antakelse at dersom to forhold korrelerer så må det ene medføre det andre. Feilen kan kort oppsummeres slik: == Logikken bak == Tilfelle A inntreffer. Tilfelle B inntreffer. Altså må A forårsake B Det ''kan'' være A forårsaker B, men det kan også være andre forhold og variabler som påvirker både A og B. Det kan for eksempel være et tilfelle C som påvirker både A og B slik at disse korrelerer, eller det kan være at hele sammenhengen bare er tilfeldig. == Eksempler == ''Når det blir mørkere skjer det flere innbrudd, altså har mørket negativ innflytelse på mennesker og gjør dem mer kriminelle'' Ved dette tenkte eksempelet siktes det til at mørket skal forandre mennesket til å bli et kriminelt vesen. Her er det et forhold C som spiller inn, nemlig at det er mest gunstig å bryte seg inn i fremmede hus om natten rett og slett fordi det da er minst sannsynlig at noen er våkne og at man dermed ikke blir tatt på fersk gjerning. ''Jo flere storker det er i et område, desto flere barnefødlser skjer der per familie, altså må storken komme med ungene'' Dette er faktisk et reelt eksempel som en undersøkelse viste i [[Danmark]]. Igjen er det et forhold C som spiller inn. Det er nemlig ofte slik at familier på landet har en tendens til å få flere barn enn familier i byene. Det er også på landet [[stork]]ene stort sett oppholder seg. [[Kategori:Tankefeil]] [[Kategori:Latinske ord og uttrykk|Cum hoc ergo propter hoc]] [[de:Cum hoc ergo propter hoc]] [[en:Correlation implies causation]] [[he:קום הוק ארגו פרופטר הוק]] [[nl:Cum hoc ergo propter hoc]] [[fi:Cum hoc ergo propter hoc]] 121803 646284 2006-03-01T09:55:08Z Nisto 5571 #REDIRECT [[Kurt Gödel]] #REDIRECT [[Kurt Gödel]] 121802 3295956 2008-02-03T23:05:43Z SieBot 47103 robot legger til: [[sa:कर्ट गोडेल]] '''Kurt Gödel''' (født [[28. april]] [[1906]], død [[14. januar]] [[1978]]) var en [[logikk|logiker]], [[matematikk|matematiker]] og [[filosof]]. Han regnes som en av de mest innflytelsesrike logikerne gjennom tidene. Mest kjent er han for [[Gödels ufullstendighetsteoremer]], som grovt og enkelt sagt sier at et lukket system ikke kan bevises ut fra seg selv. Gödels nasjonalitet er en komplisert affære. Han ble født i Brünn i [[Moravia]], [[Østerrike-Ungarn]] (nå [[Brno]] i [[Tsjekkia]]) Han ble automatisk [[Tsjekkoslovakia|tsjekkisk]] statsborger som 12-åring da Østerrike-Ungarn falt fra hverandre. Ni år senere byttet han til [[Østerrike|østerriksk]] statsborgerskap. Da Hitler annekterte Østerrike, ble han plutselig [[Tyskland|tysk]]. Og etter [[andre verdenskrig]], som 42-åring, ble han [[USA|amerikansk]] statsborger. Gödel døde av underernæring i 1978 etter hans kone ble syk: hennes mat var den eneste han spiste i frykt for å bli forgiftet av andre. Han unngikk til og med mat han hadde laget selv. Det er av almenn oppfatning at han hadde visse paranoide trekk. {{Viktig stubb}} {{Biografistubb}} {{Matematikkstubb}} [[Kategori:Fødsler i 1906|Gödel, Kurt]] [[Kategori:Dødsfall i 1978|Gödel, Kurt]] [[Kategori:Østerrikske filosofer|Gödel, Kurt]] [[Kategori:Matematikere|Gödel, Kurt]] [[Kategori:Logikere|Gödel, Kurt]] {{Link AA|de}} [[ar:كورت غودل]] [[bn:কুর্ট গ্যোডেল]] [[bs:Kurt Gödel]] [[bg:Курт Гьодел]] [[ca:Kurt Gödel]] [[cs:Kurt Gödel]] [[da:Kurt Gödel]] [[de:Kurt Gödel]] [[en:Kurt Gödel]] [[es:Kurt Gödel]] [[eo:Kurt Gödel]] [[eu:Kurt Gödel]] [[fo:Kurt Gödel]] [[fr:Kurt Gödel]] [[gl:Kurt Gödel]] [[zh-classical:哥德爾]] [[ko:쿠르트 괴델]] [[hi:कुर्ट गेडेल]] [[io:Kurt Gödel]] [[id:Kurt Gödel]] [[is:Kurt Gödel]] [[it:Kurt Gödel]] [[he:קורט גדל]] [[kn:ಕರ್ಟ್ ಗುಡ್ಲ್]] [[lv:Kurts Gēdels]] [[hu:Kurt Gödel]] [[nl:Kurt Gödel]] [[ja:クルト・ゲーデル]] [[nov:Kurt Godel]] [[pms:Kurt Gödel]] [[pl:Kurt Gödel]] [[pt:Kurt Gödel]] [[ru:Гёдель, Курт]] [[sa:कर्ट गोडेल]] [[sco:Kurt Gödel]] [[simple:Kurt Gödel]] [[sk:Kurt Gödel]] [[sl:Kurt Gödel]] [[sr:Курт Гедел]] [[sh:Kurt Gödel]] [[fi:Kurt Gödel]] [[sv:Kurt Gödel]] [[tl:Kurt Gödel]] [[th:คูร์ท เกอเดิล]] [[vi:Kurt Gödel]] [[tr:Kurt Gödel]] [[uk:Гедель Курт]] [[zh:库尔特·哥德尔]] 121806 646289 2006-03-01T09:56:09Z Nisto 5571 #REDIRECT [[Kurt Gödel]] #REDIRECT [[Kurt Gödel]] 81933 3229720 2008-01-20T12:16:43Z Spilling 65232 robot legger til: [[is:Rökfræði]] '''Logikk''' er læren om lovene og reglene som gjør tenkningen, resonneringen og argumentasjonen ''gyldig'' («logisk»). Den '''klassiske logikk''' går tilbake på [[Aristoteles]]’ [[syllogisme]]lære. Helt siden den gang har logikken utgjort en av [[filosofi]]ens hoveddisipliner. Den '''moderne logikk''' kan spores tilbake til [[1800-tallet]]. Det var på denne tiden at bl.a. [[George Boole]], [[Augustus De Morgan]] og [[Gottlob Frege]] gjorde de første forsøkene på gi logikken en [[matematikk|matematisk]] fremstilling (se [[boolsk algebra]] og [[formal logikk]]). Den moderne logikkens mest grunnleggende gren er [[setningslogikk]]en. Andre grener er [[predikatlogikk|predikat-]], [[klasselogikk|klasse-]] og [[relasjonslogikk]]en. I løpet av [[1900-tallet]] ble logikken videre utvidet til å gi rom for usikkerhet og [[sannsynlighet]]. Resultatet var utviklingen av bl.a. [[flerverdilogikk|flerverdi-]], [[fuzzy-logikk|fuzzy-]] og [[kvantelogikk]]en. == Se også == * [[Feilslutning]] * [[Tankefeil]] [[Kategori:Logikk| ]] {{Link AA|de}} {{Link UA|uk}} [[af:Logika]] [[ar:منطق]] [[an:Lochica]] [[az:Məntiq]] [[bn:যুক্তি]] [[be-x-old:Лёгіка]] [[bs:Logika]] [[bg:Логика]] [[ca:Lògica]] [[cv:Логика]] [[cs:Logika]] [[co:Logica]] [[da:Logik]] [[de:Logik]] [[et:Loogika]] [[en:Logic]] [[es:Lógica]] [[eo:Logiko]] [[eu:Logika]] [[fa:منطق]] [[fr:Logique]] [[gl:Lóxica]] [[zh-classical:理則]] [[ko:논리학]] [[hi:तर्क]] [[hr:Logika]] [[io:Logiko]] [[id:Logika]] [[ia:Logica]] [[is:Rökfræði]] [[it:Logica]] [[he:לוגיקה]] [[ka:ლოგიკა]] [[la:Logica]] [[lv:Loģika]] [[lb:Logik]] [[lt:Logika]] [[hu:Logika]] [[mk:Логика]] [[ms:Logik]] [[nl:Logica]] [[ja:論理学]] [[nov:Logike]] [[oc:Logica]] [[uz:Mantiq]] [[pl:Logika]] [[pt:Lógica]] [[ro:Logică]] [[ru:Логика]] [[scn:Lòggica]] [[simple:Logic]] [[sk:Logika]] [[sl:Logika]] [[sr:Логика]] [[sh:Logika]] [[su:Logika]] [[fi:Logiikka]] [[sv:Logik]] [[tl:Lohika]] [[th:ตรรกศาสตร์]] [[vi:Logic]] [[tg:Мантиқ]] [[tpi:Lajik]] [[tr:Mantık]] [[tk:Logika]] [[uk:Логіка]] [[fiu-vro:Loogiga]] [[wa:Lodjike]] [[yi:לאגיק]] [[zh:逻辑]] 81985 380833 2005-10-06T20:43:11Z Hanno 836 omdirigering #REDIRECT [[Inklusiv disjunksjon]] 82007 380860 2005-10-06T21:22:30Z Hanno 836 omdirigering #REDIRECT [[Subjunksjon (logikk)]] 81955 380780 2005-10-06T20:09:20Z Hanno 836 omdirigering #REDIRECT [[Sannhetsfunksjon]] 81973 380813 2005-10-06T20:31:32Z Hanno 836 omdirigering #REDIRECT [[Konjunksjon (logikk)]] 81952 380776 2005-10-06T20:07:32Z Hanno 836 omdirigering #REDIRECT [[Sannhetsfunksjon]] 81954 380779 2005-10-06T20:08:27Z Hanno 836 omdirigering #REDIRECT [[Sannhetsfunksjon]] 81986 380834 2005-10-06T20:43:26Z Hanno 836 omdirigering #REDIRECT [[Inklusiv disjunksjon]] 82005 380858 2005-10-06T21:22:19Z Hanno 836 omdirigering #REDIRECT [[Subjunksjon (logikk)]] 81972 380812 2005-10-06T20:30:56Z Hanno 836 omdirigering #REDIRECT [[Konjunksjon (logikk)]] 245083 1599164 2006-12-23T21:09:12Z Harald Haugland 13254 Ryddet og fjernet tagger, la inn lenker og kategorier '''Logiske feil''', også kalt '''formelle feil''', er i [[filosofi]]en en resonneringsmåte som alltid eller nesten alltid er feil. Dette skyldes en strukturell feil i [[argumentasjon]]en som gjør at også [[konklusjon]]en blir feil. Det finnes flere kategorier logiske feil: *[[Argumentum ad logicam]] *[[Pakkeløsning]] [[Kategori:Logikk]] [[Kategori:Filosofi]] 81938 3246888 2008-01-24T13:08:03Z SieBot 47103 robot legger til: [[eo:Leĝo pri elimino de tria]] '''Loven om den ekskluderte tredje''' er et [[logikk|logisk]] prinsipp som uttrykker at alternativene '''A''' og '''[[negasjon|ikke]]-A''' utelukker hverandre. Utsagnene «jorden er flat» og «jorden er ikke flat» er f.eks. uttømmende alternativer, dvs. at det ikke tillater noen tredje mulighet. På [[latin]] er prinsippet kjent som ''tertium non datur'' («et tredje er ikke gitt»). I klassisk [[logikk]] tolket man loven om den ekskluderte tredje enda strengere: Man mente at ethvert utsagn måtte være enten [[sannhet|sant]] eller [[sannhet|falsk]], at det altså bare fins to ''sannhetsverdier''. En slik tolkning av loven om den ekskluderte tredje har vist seg å være uholdbar. Dette illustreres av [[flerverdilogikk]]en, som tar høyde for flere sannhetsverdier enn ''sann'' og ''falsk''. [[Kategori:Logikk]] [[cs:Zákon o vyloučení třetího]] [[de:Satz vom ausgeschlossenen Dritten]] [[en:Law of excluded middle]] [[es:Principio del tercero excluido]] [[eo:Leĝo pri elimino de tria]] [[fr:Principe du tiers exclu]] [[ko:배중률]] [[is:Lögmálið um annað tveggja]] [[it:Tertium non datur]] [[he:כלל השלישי מן הנמנע]] [[nl:Wet van de uitgesloten derde]] [[ja:排中律]] [[pl:Prawo wyłączonego środka]] [[pt:Lei do terceiro excluído]] [[ru:Закон исключённого третьего]] [[fi:Kolmannen poissuljetun laki]] [[sv:Lagen om det uteslutna tredje]] [[zh:排中律]] 285465 3056959 2007-12-08T17:32:14Z AlleborgoBot 48566 robot fjerner: [[es:Luciano Floridi]], [[gl:Luciano Floridi]] [[Image:luciano_floridi.jpg|thumb|right|200px|Luciano Floridi.]] '''Luciano Floridi''' ([[16. november]] [[1964]]) es en [[Italia|italiensk]] [[filosof]] og [[logiker]]. Han regnes som grunnleggeren av [[informasjonsfilosofi]]en og [[informasjonsetikk]]. ==Utvalgte verk== * ''Augmented Intelligence — A Guide to IT for Philosophers''. Roma: Armando, 1996. * ''Scepticism and the Foundation of Epistemology - A Study in the Metalogical Fallacies''. Leiden: [[Brill]], 1996. * ''Internet - An Epistemological Essay''. Milano: Il Saggiatore, 1997. * ''Philosophy and Computing: An Introduction''. London/New York: [[Routledge]], 1999. * ''Sextus Empiricus, The Recovery and Transmission of Pyrrhonism''. Oxford: [[Oxford University Press]], 2002. * ''The Blackwell Guide to the Philosophy of Computing and Information''. Oxford: [[Blackwell]], 2003. ==Se også== * [[:en:Information ethics|Information ethics]] * [[:en:Philosophy of information|Philosophy of information]] ==Eksterne lenker== *[http://www.philosophyofinformation.net/ Luciano Floridis hjemmeside] *[http://www.philosophyofinformation.net/pdf/apapaci.pdf Interview for the American Philosophical Association — ''Philosophy And Computing Newsletter''] *[http://www.blackwellpublishing.com/pci/author.htm Biography, in English] *[http://www.philosophyofinformation.net/pdf/auto.pdf Biography, in Italian, from ''Cervelli in Fuga'' (Roma: Accenti, 2001)] *[http://academicfeeds.friwebteknologi.org/index.php?id=28 Where are we in the philosophy of information? The Bergen podcast] *[http://www.hss.rpi.edu/streaming/conferences/cap2006/nacp_8_10_2006_4_630.asx Floridi's Information Ethics, video of a workshop at NA-CAP] {{DEFAULTSORT:Floridi, Luciano}} [[Kategori:Italienske filosofer]] [[Kategori:Fødsler i 1964]] [[Kategori:Logikere]] {{biografistubb}} [[af:Luciano Floridi]] [[an:Luciano Floridi]] [[ast:Luciano Floridi]] [[bn:লুচিয়ানো ফ্লোরিদি]] [[bs:Luciano Floridi]] [[br:Luciano Floridi]] [[ca:Luciano Floridi]] [[cs:Luciano Floridi]] [[da:Luciano Floridi]] [[de:Luciano Floridi]] [[et:Luciano Floridi]] [[el:Λουτσιάνο Φλορίντι]] [[en:Luciano Floridi]] [[eo:Luciano Floridi]] [[fr:Luciano Floridi]] [[hr:Luciano Floridi]] [[io:Luciano Floridi]] [[is:Luciano Floridi]] [[it:Luciano Floridi]] [[la:Lucianus Floridi]] [[hu:Luciano Floridi]] [[nl:Luciano Floridi]] [[nap:Luciano Floridi]] [[oc:Luciano Floridi]] [[ps:Luciano Floridi]] [[pl:Luciano Floridi]] [[pt:Luciano Floridi]] [[ro:Luciano Floridi]] [[ru:Флориди, Лучано]] [[sk:Luciano Floridi]] [[fi:Luciano Floridi]] [[sv:Luciano Floridi]] [[tg:Лучано Флориди]] [[tr:Luciano Floridi]] [[zh:卢恰诺·弗洛里迪]] 401215 2969078 2007-11-14T20:31:25Z 88.88.108.227 Omdirigerer til [[Ludwig Wittgenstein]] #Redirect [[Ludwig Wittgenstein]] 401209 2969063 2007-11-14T20:30:20Z 88.88.108.227 Omdirigerer til [[Ludwig Wittgenstein]] #Redirect [[Ludwig Wittgenstein]] 401212 2969070 2007-11-14T20:30:51Z 88.88.108.227 Omdirigerer til [[Ludwig Wittgenstein]] #Redirect [[Ludwig Wittgenstein]] 401221 2969091 2007-11-14T20:32:34Z 88.88.108.227 Omdirigerer til [[Ludwig Wittgenstein]] #Redirect [[Ludwig Wittgenstein]] 9894 3277895 2008-01-31T01:03:02Z Escarbot 13006 robot legger til: [[ar:لودفيج فيتجينشتاين]] '''Ludwig Josef Johann Wittgenstein''' (født [[26. april]] [[1889]] i [[Wien]], død [[29. april]] [[1951]]) var en [[Østerrike|østerriksk]] filosof som kom fra en rik jødisk familie og som først og fremst hadde sitt virke i [[Cambridge]]. Han blir ofte karakterisert som en av forrige århundres største [[filosof]]er, først og fremst på grunn av hans banebrytende [[språkfilosofi]]. I enkelte kretser er han tilnærmet helgenforklart, og Wittgensteinstudier og -utgivelser er i dag en egen filosofisk genre. Andre har stått mer likegyldige eller kritiske overfor hans ideer og personlighet. Etter å ha gått [[realskole]] i [[Linz]] (samtidig med Adolf [[Hitler]], som var født seks dager tidligere), reiste Wittgenstein til den daværende Technische Hochschule i [[Berlin]], der han utdannet seg til [[ingeniør]]. Etter hvert ble han stadig mer interessert i matematiske grunnlagsproblemer og [[logikk]]. Dette var i takt med sterke tendenser i tidens filosofi, for eksempel hos tenkere som [[Gottlob Frege]], [[Edmund Husserl]] og ikke minst [[Bertrand Russell]], som Wittgenstein tok kontakt med i [[Cambridge]] i 1911. Russell erkjente umiddelbart Wittgensteins begavelse, men første verdenskrig kom imellom. Wittgenstein meldte seg frivillig til å slåss på østerriksk side. Han mente selv han var en feig natur, og for å bekjempe feigheten tok han på seg flere meget farlige oppdrag. Han løste disse meget tilfresstillende, fikk flere tapperhetsmedaljer, og steg i gradene. Mens Wittgenstein etter krigen var [[krigsfange]] i [[Italia]], sendte han en tekst til Russell som denne fikk publisert under tittelen Tractatus logico-philosophicus (kokette titler var gjengs i filosofi på den tiden!) i 1921, og som var grunnlag for Wittgensteins senere berømmelse. En av konklusjonene i boken var at filosofi representerte en meningsløs aktivitet, og Wittgenstein ga bort sine penger og viet seg til et enkelt liv blant vanlige mennesker, et relativt mislykket forsøk på autentisitet. Tankene hans hadde imidlertid et visst nedslag innen den såkalte Wienerkretsen, og Wittgenstein lot seg etter hvert lokke tilbake til filosofien. I 1929 var han på ny i Cambridge, hvor han etter hvert fikk en lederrolle i en krets av unge, begavede intellektuelle og filosofer. I 1939 ble han professor, men brukte sin tid under annen verdenskrig til frivillig humanitært arbeid. Selv om Wittgenstein hadde et forhold til Marguerite Respinger, var han mest knytet til unge menn. [[William Warren Bartley]] skrev i sin biografi om Wittgenstein at han var aktiv [[homoseksuell]] og hadde tilfeldig omgang med menn i [[Wiener Prater]]-parken i [[Wien]].<ref>Bartley, p. 160</ref> Wittgenstein hadde langvarige forhold med vennen [[David Pinsent]] og i Cambridge med [[Francis Skinner]] og muligens Ben Richards. Senere skrev han sitt andre store verk ''Filosofiske undersøkelser'' som langt på vei er en kritikk av ''Tractatus''. Dette verket har fokus på språkets komplekse logiske strukturer, og reiser spørsmål som: Hvordan kan vi ha et språk? Er privat språk mulig? Dette er en ganske "streng" tekst som kort (og muligens urettferdig) beskrevet handler om at alle meningsfulle påstander i verden kan skrives tilbake til en logisk struktur. Store deler av dette verket skrev han i en liten, selvbygd hytte i [[Skjolden]] som nå dessverre er revet. I 1947 frasa han seg professoratet, men døde allerede i 1951 etter en lengre tids sykdom. Verket Filosofiske undersøkelser ble dermed ikke publisert før etter hans død, i likhet med alt annet han skrev etter ''Tractatus''. Wittgensteins arbeid har først og fremst hatt betydning for den analytiske filosofitradisjonen. Han uttrykte sin filosofi like mye gjennom sin livsform som sine populære forelesninger. ==Referanser== {{reflist}} ==Se også== * [[Tractatus Logico-Philosophicus]] * [[Philosophical Investigations]] * [[Bertrand Russell]] * [[Karl Popper]] * [[Paul Feyerabend]] ==Litteratur (utvalg)== ====På norsk==== * [[1994]]: [[Kjell S. Johannessen]]: ''Wittgensteins senfilosofi. En skisse av noen hovedtrekk'', Universitetet i Bergen * [[1994]]: [[Knut Olav Åmås]] og [[Rolf Larsen]]: ''Det stille alvoret. Ludwig Wittgenstein i Norge 1913–50''- utgitt på Samlaget * [[2000]]: [[Knut Olav Åmås]]: ''Ludwig Wittgenstein''. (Gyldendals Ariadne-serie) ====På engelsk==== * [[1994]]: [[Kjell S. Johannessen]], [[Rolf Larsen]] og [[Knut Olav Åmås]] (redaktører): ''Wittgenstein and Norway'' - utgitt på [[Solum forlag]] * {{cite book | last = Bartley | first = William Warren | authorlink = William Warren Bartley | title = Wittgenstein | publisher = Open Court | date = 1985 | location = La Salle, Ill. | id = ISBN }} * {{cite book | last = Brockhaus | first = Richard R. | authorlink = | coauthors = | title = Pulling Up the Ladder: The Metaphysical Roots of Wittgenstein's Tractatus Logico-Philosophicus | publisher = Open Court | date = 1990 | location = La Salle, Ill. | pages = | url = | doi = | id = ISBN }} Utforsker den kontinentale inflytelsen på Wittgenstein, ofte oversett av mer tradisjonelle analytiske arbeider. * {{cite book | last = Drury | first = Maurice O'Connor | authorlink = | coauthors = | title = The Danger of Words and Writings on Wittgenstein | publisher = Routledge and Kegan Paul | date = 1973 | location = | pages = | url = | doi = | id = ISBN }} En samling av Drury's skrifter om Wittgenstein, redigert og introdusert av David Berman, Michael Fitzgerald og John Hayes. * {{cite book | last = Edmonds | first = David | authorlink = | coauthors = Eidinow, John | title = Wittgenstein's Poker | publisher = Ecco | date = 2001 | location = New York | pages = | url = | doi = | id = }} Gjennomgang av opprinnelsen til konflikten mellom [[Karl Popper]] og Wittgenstein, fokusert på hendelser som førte til deres volatile første encounter på 1946 Cambridge møtet. * Fonteneau, Françoise : L’éthique du silence. Wittgenstein et Lacan. Paris : Seuil. 1999 * {{cite book | last = Glock | first = Hans-Johann | authorlink = | coauthors = | title = A Wittgenstein Dictionary | publisher = Blackwell Reference | date = 1996 | location = Oxford, UK; Cambridge, Mass. | pages = | url = | doi = | id = ISBN }} * {{cite book | last = Grayling | first = A. C. | authorlink = A. C. Grayling | coauthors = | title = Wittgenstein: A Very Short Introduction | publisher = Oxford University Press | date = 2001 | location = Oxford | pages = | url = | doi = | id = ISBN }} En introduksjon for den ikke-spesialist leser. * {{cite book | last = Guetti | first = James |authorlink = |coauthors = |title = Wittgenstein and the Grammar of Literary Experience | publisher = University of Georgia Press | date = 1993 | location = | pages = | url = | doi = | id = ISBN -X }} * {{cite book | last = Hacker | first = P. M. S. | authorlink = Peter Hacker | coauthors = | title = Insight and Illusion: Themes in the Philosophy of Wittgenstein | publisher = Clarendon Press | date = 1986 | location = Oxford | pages = | url = | doi = | id = ISBN }} * {{cite book | last = Hacker | first = P. M. S. | authorlink = Peter Hacker | coauthors = | title = Wittgenstein's Place in Twentieth Century Analytic Philosophy | publisher = Blackwell Reference | date = 1996 | location = Oxford, UK; Cambridge, Mass. | pages = | url = | doi = | id = ISBN }} En analyse av forholdet mellom Wittgenstein's tenkning kontra [[Gottlob Frege|Frege]], [[Bertrand Russell|Russell]] og [[Wien]]-sirkelen. * {{cite book | last = Harré | first = Rom | authorlink = Rom Harré | coauthors = Tissaw, Michael A. | title = Wittgenstein and Psychology: A Practical Guide | publisher = Ashgate | date = 2005 | location = Burlington, Vt. | pages = | url = | doi = | id = }} Blikk på praktisk bruk av Wittgenstein's senere teorier i en hands-on psykologisk kontekst. * {{cite book | last = Kitching | first = Gavin | authorlink = | coauthors = | title = Wittgenstein and Society: Essays in Conceptual Puzzlement | publisher = Ashgate | date = 2003 | location = Burlington, Vt. | pages = | url = | doi = | id = ISBN -X }} * {{cite book | last = Leitner | first = Bernhard | authorlink = | coauthors = | title = The Architecture of Ludwig Wittgenstein: A Documentation | publisher = Press of the [[Nova Scotia College of Art and Design]] | date = 1973 | location = Halifax | pages = | url = | doi = | id = ISBN }} * {{cite book | last = Malcolm | first = Norman | authorlink = Norman Malcolm | coauthors = | title = Ludwig Wittgenstein: A Memoir | publisher = Oxford University Press | date = 1958 | location = London, New York | pages = | url = | doi = | id = ISBN }} Et portrett av noen som kjente Wittgenstein godt. * {{cite book | last = McGuiness | first = Brian | authorlink = | coauthors = | title = Young Ludwig: Wittgenstein's Life, | publisher = Clarendon Press | date = 1988 | location = Oxford | pages = | url = | doi = | id = ISBN }} * {{cite book | last = Monk | first = Ray | authorlink = Ray Monk | coauthors = | title = How To Read Wittgenstein | publisher = Norton | date = 2005 | location = New York | pages = | url = | doi = | id = ISBN -X }} På bakgrunn av nøkkeltekster fra Wittgenstein's skrifter gir forfatteren innsikt i hvordan hans filosofi kan tolkes. * {{cite book | last = Monk | first = Ray | authorlink = Ray Monk | coauthors = | title = Ludwig Wittgenstein: The Duty of Genius | publisher = Free Press, Maxwell Macmillan International | date = 1990 | location = New York | pages = | url = | doi = | id = ISBN }} En biografi som også forsøker å forklare hans filosofi. * {{cite book | last = Schulte | first = Joachim | authorlink = | coauthors = trans. William H. Brenner and John F. Holley | title = Wittgenstein: An Introduction | publisher = State University of New York Press | date = 1992 | location = Albany | pages = | url = | doi = | id = ISBN -X }} En konsis introduksjon til Wittgenstein's filosofi belyst med passasjer fra hans arbeid. * {{cite book | last = Sterrett | first = Susan G. | authorlink = | coauthors = | title = Wittgenstein Flies a Kite: A Story of Models of Wings and Models of the World | publisher = Pi Press | date = 2005 | location = New York | pages = | url = | doi = | id = ISBN }} Tilgjengelig studie av tidlige år frem til skriving av ''Tractatus'', i tillegg til historie av flukt, vitenskap og teknologi med logikk og filosofi. For en dypere exegesis av Wittgenstein's senere arbeid, se 4-volum analytisk kommentar av [[Peter Hacker|P.M.S. Hacker]], volum 1 og 2 ko-redigert med [[G. P. Baker]]: # {{cite book | last = | first = | authorlink = | coauthors = | title = Wittgenstein: Understanding and Meaning | publisher = | date = 1980 | location = | pages = | url = | doi = | id = ISBN }} # {{cite book | last = | first = | authorlink = | coauthors = | title = Wittgenstein: Rules, Grammar, and Necessity | publisher = | date = 1985 | location = | pages = | url = | doi = | id = ISBN }} # {{cite book | last = | first = | authorlink = | coauthors = | title = Wittgenstein: Meaning and Mind | publisher = | date = 1990 | location = | pages = | url = | doi = | id = ISBN }} # {{cite book | last = | first = | authorlink = | coauthors = | title = Wittgenstein: Mind and Will | publisher = | date = 1996 | location = | pages = | url = | doi = | id = ISBN }} ==Bibliografi== * ''The Jew of Linz''av Kimberley Cornish fremsetter den kontroversielle hypotesen at Hitlers antisemittisme oppsto pga hans aversjon mot Wittgenstein, og at Wittgenstein var sovjetagent som rekrutterte [[The Cambridge Five]]. * [[E. L. Doctorow]] forestiller seg et motsetningsforhold mellom Wittgenstein og Einstein i kapitler av novellen ''City of God'', med Wittgenstein som modellfigur. * [[Avant-garde]] filmmaker [[Derek Jarman]] directed ''[[Wittgenstein (film)]]'' (1993). The script and the original treatment by [[Terry Eagleton]] have been published as a book by the [[British Film Institute]]. * For an extensive account of Wittgenstein's design of the house for his sister in Vienna see the book ''Ludwig Wittgenstein, Architect'' by Paul Wijdeveld, MIT Press, 1994. For a discussion of the connection between Wittgenstein's architecture and his philosophy see Kari Jormakka, "The Fifth Wittgenstein", ''Datutop'' 24, 2004. * The life of Wittgenstein has been recreated in a novel, ''The World as I Found It'' by Bruce Duffy (1997). * The famous non-meeting between Wittgenstein and Karl Popper has been described in the book ''Wittgenstein's Poker. The Story of a Ten-Minute Argument Between Two Great Philosophers'', by David Edmonds and John Eidenow (2002). *''Feminist Interpretations of Ludwig Wittgenstein'', edited by Naomi Scheman and Peg O'Connor, offers a look at Wittgenstein's philosophies through a feminist perspective. ISBN 0-271-02198-5 *''Oppression and Responsibility'' by Peg O'Connor is considered an Wittgensteinian approach to social practice and moral theory. ==Eksterne lenker== {{wikisource author}} {{wikiquote}} * [http://www.wittgen-cam.ac.uk/ Cambridge Wittgenstein Archive] - Tysk og engelsk, includes bilder, biografi, søkbar database i manuskripter. * [http://www.wittgenstein-portal.com Wittgenstein Portal] * [http://plato.stanford.edu/entries/wittgenstein/ Stanford Encyclopedia of Philosophy.] * [http://www.hit.uib.no/wab/ Wittgenstein's works are edited in an electronic edition] (selges på CDROM) ved [[Universitetet i Bergen]]. * [http://rabbit.trin.cam.ac.uk/~stewart/Msscolls/Wittgenstein.html Ludwig Wittgenstein's manuscripts] is held by the Trinity College-biblioteket i [[Cambridge]], [[England]]. * [http://www.ocf.berkeley.edu/~brianwc/ludwig/index.html Ludwig Wittgenstein (1889-1951)] Wittgensteinian materiale. * [http://www.formalontology.it/wittgensteinl.htm Ontologi av Wittgenstein's Tractatus] av Raul Corazzon * [http://www.lichtensteiger.de/wittgenstein_scrap.html Wittgenstein Scrap Book by Ralph Lichtensteiger] * [http://www.bbc.co.uk/radio4/history/inourtime/ram/inourtime_20031204.ram Wittgenstein] &mdash; Archive (Real audio stream) of [[BBC Radio 4]] edition of 'In Our Time' on Wittgenstein * [http://www.fountain.btinternet.co.uk/philosophy/jewof.html The Jew of Linz by Kimberley Cornish] a book review listing its detailed arguments for believing Wittgenstein was the object of Hitler's anti-Semitism. * [http://www.lwmis.org Wittgenstein on MIS] Management Information Systems as proving grounds for the rule following paradox and other Wittgensteinian themes. * [http://geosci.uchicago.edu/~rtp1/nordic/music/uusi/wovon.mp3 ''Wovon'', as recorded by a popular Finnish commentator on philosophy] * [http://www.helsinki.fi/~tuschano/lw/links/ T.P. Uschanov's page Wittgenstein links] * {{imdb title|id=0108583|title=Wittgenstein}} * [http://www.eastsideinstitute.org/wittgenstein.html/ East Side Institute for Group and Short Term Pschotherapy: an international research and training center that has made use of Wittgenstein's work in psychotherapy, education and human development] * [http://www.biographyshelf.com/ludwig_wittgenstein_biography.html Biography resources dedicated to Ludwig Wittgenstein] * [http://www.newphilsoc.org.uk/Wittgenstein/Christmas%20Investigations/Gospels.htm Wittgenstein, Tolstoy and "The Gospel in Brief" by Bill Schardt] {{Biografistubb}} [[Kategori:Østerrikske filosofer|Wittgenstein, Luwig]] [[Kategori:Fødsler i 1889|Wittgenstein, Ludwig]] [[Kategori:Dødsfall i 1951|Wittgenstein, Ludwig]] [[Kategori:Logikere|Wittgenstein, Ludwig]] {{Link AA|de}} {{Link UA|en}} {{Link UA|es}} [[ar:لودفيج فيتجينشتاين]] [[az:Lüdviq Vitgenşteyn]] [[bn:লুডভিগ ভিটগেনশটাইন]] [[bs:Ludwig Wittgenstein]] [[bg:Лудвиг Витгенщайн]] [[ca:Ludwig Wittgenstein]] [[cs:Ludwig Wittgenstein]] [[cy:Ludwig Wittgenstein]] [[da:Ludwig Wittgenstein]] [[de:Ludwig Wittgenstein]] [[et:Ludwig Wittgenstein]] [[el:Λούντβιχ Βιτγκενστάιν]] [[en:Ludwig Wittgenstein]] [[es:Ludwig Wittgenstein]] [[eo:Ludwig Wittgenstein]] [[eu:Ludwig Wittgenstein]] [[fa:لودویگ ویتگنشتاین]] [[fr:Ludwig Wittgenstein]] [[gl:Ludwig Wittgenstein]] [[ko:루트비히 비트겐슈타인]] [[hr:Ludwig Wittgenstein]] [[io:Ludwig Wittgenstein]] [[id:Ludwig Wittgenstein]] [[is:Ludwig Wittgenstein]] [[it:Ludwig Wittgenstein]] [[he:לודוויג ויטגנשטיין]] [[la:Ludovicus Wittgenstein]] [[lv:Ludvigs Vitgenšteins]] [[lt:Ludwig Wittgenstein]] [[hu:Ludwig Wittgenstein]] [[nl:Ludwig Wittgenstein]] [[ja:ルートヴィヒ・ウィトゲンシュタイン]] [[nn:Ludwig Wittgenstein]] [[pl:Ludwig Wittgenstein]] [[pt:Ludwig Wittgenstein]] [[ro:Ludwig Wittgenstein]] [[ru:Витгенштейн, Людвиг]] [[sk:Ludwig Wittgenstein]] [[sl:Ludwig Wittgenstein]] [[sr:Лудвиг Витгенштајн]] [[fi:Ludwig Wittgenstein]] [[sv:Ludwig Wittgenstein]] [[tr:Ludwig Wittgenstein]] [[zh:路德维希·维特根斯坦]] 234205 3236687 2008-01-22T05:09:50Z RobotQuistnix 6107 robot legger til: [[id:Pembuktian Matematika]] '''Matematisk bevis''' er en logisk påvisning av en sant utsagn på grunnlag av en [[hypotese]]. Ofte begynner [[matematikk|matematiske]] bevis med å vise at utsagnet er sant for et enkelt tilfelle, og dersom det også er sant for alle mulige variable, kan utsagnet formuleres som et teorem. Utsagnet kan i så tilfelle brukes til å formulere nye utsagn. [[Kategori:Logikk]] {{Link UA|cs}} {{Link UA|eo}} [[ar:برهان رياضي]] [[zh-min-nan:Chèng-bêng]] [[ca:Demostració matemàtica]] [[cs:Matematický důkaz]] [[da:Bevis (matematik)]] [[de:Beweis (Mathematik)]] [[en:Mathematical proof]] [[es:Demostración matemática]] [[eo:Matematika pruvo]] [[fa:برهان]] [[fr:Démonstration]] [[zh-classical:證明]] [[ko:증명]] [[id:Pembuktian Matematika]] [[is:Stærðfræðileg sönnun]] [[it:Dimostrazione matematica]] [[he:הוכחה]] [[ka:დამტკიცება]] [[hu:Matematikai bizonyítás]] [[mk:Математички доказ]] [[nl:Wiskundig bewijs]] [[ja:証明]] [[nds:Bewies (Mathematik)]] [[pl:Dowód (matematyka)]] [[pt:Prova matemática]] [[ru:Математическое доказательство]] [[sl:Matematični dokaz]] [[fi:Matemaattinen todistus]] [[th:การพิสูจน์]] [[vi:Chứng minh định lý]] [[tr:Matematiksel tanıt]] [[uk:Доведення]] [[zh:證明]] 187880 3073457 2007-12-13T07:03:17Z 158.38.57.50 Skrivefeil '''Matematisk induksjon''' er en metode til å bevise at spesielle [[Matematikk|matematiske]] utsagn gjelder generelt for alle tall. Disse såkallte [[induksjons-bevis]]ene er logisk bygget opp fra et enkelt regnestykke til også å gjelde for kompliserte problemer. Metoden er deduktiv, det vil si at resultatet er eksakt viten som er reproduserbar for alle tilsvarende problemstillinger. Metoden er mye brukt innen ingeniørfag og naturvitenskapene. === Eksempel === *Skal bevise at summen for alle naturlige tall kan skrives som: :<math>1+2+3+...+n=\frac{n(n+1)}{2}</math>, der ''n'' er et naturlig tall. Første skritt er å bevise at uttrykket gjelder for 1. <math>\frac{n(n+1)}{2} \Rightarrow \frac{(1)(1+1)}{2}=1\,</math> da ''n''=1. Dermed har vi vist at uttrykket gjelder for ''n''=1. Neste skritt er å bevise at hvis uttrykket gjelder for ''n''=''k'', medfører det at uttrykket også gjelder for <math>n=k+1</math>. *Antar: <math>1+2+3+...+k = \frac{k(k+1)}{2}</math> Legger til ''k'' + 1 på begge sider og får: :<math>1 + 2 + \cdots + k + (k + 1) = \frac{k(k + 1)}{2} + (k+ 1)</math> Regner ut høyresiden: :<math> = \frac{k(k + 1)}{2} + \frac{2(k + 1)}{2} = \frac{(k + 2)(k + 1)}{2} = \frac{(k + 1)(k + 2)}{2} = \frac{(k + 1)((k + 1) + 1)}{2}. </math> Dermed har vi: :<math>1 + 2 + \cdots + (k + 1) = \frac{(k + 1)((k + 1) + 1)}{2} </math> og beviset er ferdig. Vi har nå bevist at uttrykket gjelder for n=1, og at hvis uttrykket gjelder for k, medfører det at uttrykket også gjelder for k+1. Induksjonsprinsippet sier dermed at uttrykket gjelder for alle naturlige tall <math>n\ge1</math>. [[Kategori:Matematikk]] [[Kategori:Logikk]] {{Link AA|de}} [[ar:استقراء رياضي]] [[bn:গাণিতিক আরোহ বিধি]] [[zh-min-nan:Sò͘-ha̍k kui-la̍p-hoat]] [[bg:Математическа индукция]] [[ca:Prova per inducció]] [[cs:Matematická indukce]] [[da:Induktion (matematik)]] [[de:Vollständige Induktion]] [[el:Μαθηματική επαγωγή]] [[en:Mathematical induction]] [[es:Inducción matemática]] [[fr:Raisonnement par récurrence]] [[ko:수학적 귀납법]] [[is:Þrepun]] [[it:Principio d'induzione]] [[he:אינדוקציה מתמטית]] [[hu:Teljes indukció]] [[mk:Индукција]] [[nl:Inductie (wiskunde)]] [[ja:数学的帰納法]] [[pl:Indukcja matematyczna]] [[pt:Indução matemática]] [[ru:Математическая индукция]] [[sk:Matematická indukcia]] [[sl:Matematična indukcija]] [[sr:Математичка индукција]] [[fi:Matemaattinen induktio]] [[sv:Induktion (matematik)]] [[tr:Matematiksel tümevarım]] [[zh:数学归纳法]] 188167 2939031 2007-11-08T10:02:06Z Zorrobot 13563 robot legger til: [[pl:Logika modalna]] En '''modal logikk''' er en [[logikk]] for å behandle ''modaliteter'': konsepter som ''mulighet'', ''umulighet'' og ''nødvendighet''. Logikker for å behandle en rekke andre ideer, som ''etter hvert'', ''tidligere'', ''kan'', ''kunne'', ''skulle'', ''burde'' og ''må'', blir også kalt modale logikker, siden de kan behandles på lignende måter. Formelle modallogikker representerer modalitetene ved at man setter logiske operatorer på setningene. De grunnleggende '''modale operatorene''' er vanligvis <math>\Box</math> (eller ''L'') for modaliteten ''nødvendig'' og <math>\Diamond</math> (eller ''M'') for ''mulig''. De er interdefinert slik: : <math>\Diamond p = \neg \Box \neg p</math> Dermed er det ''mulig'' at NN ble myrdet hvis og bare hvis det ikke er ''nødvendig'' at NN ''ikke'' ble myrdet. Tilsvarende er det ''nødvendig'' at NN ble myrdet hvis og bare hvis det ikke er ''mulig'' at NN ''ikke'' ble myrdet. Sagt på en annen måte: Noe er ''mulig'' hvis og bare hvis det motsatte ikke er ''nødvendig'', og vice versa. {{spire}} [[Kategori:Logikk]] {{Link AA|de}} [[ar:منطق طوري]] [[da:Modallogik]] [[de:Modallogik]] [[en:Modal logic]] [[es:Lógica modal]] [[fa:منطق موجهات]] [[fr:Logique modale]] [[io:Modala logiko]] [[is:Háttarökfræði]] [[it:Logica modale]] [[he:לוגיקה מודלית]] [[nl:Modale logica]] [[ja:様相論理学]] [[nn:Modallogikk]] [[pl:Logika modalna]] [[pt:Lógica modal]] [[ru:Модальная логика]] [[sk:Modálna logika]] [[fi:Modaalilogiikka]] [[sv:Modallogik]] [[zh:模态逻辑]] 82128 381505 2005-10-07T10:13:54Z Hanno 836 omdirigering #REDIRECT [[Eksklusjon (logikk)]] 82127 381504 2005-10-07T10:13:46Z Hanno 836 omdirigering #REDIRECT [[Eksklusjon (logikk)]] 81961 3107352 2007-12-24T22:42:18Z AlleborgoBot 48566 robot endrer: [[sr:Логичка негација]] '''Negasjon''' (av [[latin]] ''negatio'') betyr ''nektelse'' og er en viktig [[sannhetsfunksjon]] i [[setningslogikk]]en. Hvis et utsagn er [[sannhet|sant]], er dets negasjon [[sannhet|falsk]], og motsatt. Den symbolske skrivemåten for negasjonen av et utsagn A er :<math>\neg \mathbf A</math> og uttales som «ikke-A» eller «negasjon av A». I noen programmeringsspråk eller andre sammenhenger der særtegn ikke kan brukes, skrives også [[tilde]] («~») eller [[utropstegn]] («!») istedenfor «&not;». Også overstreking brukes av og til (f.eks. «<math>\overline{\mathbf{A}}</math>»). Negasjon er ''ikke'' det som man i hverdagsspråket betegner som ''motsetning''. Negasjonen av «denne ravnen er svart» er f.eks. ikke «denne ravnen er hvit», men «denne ravnen er ikke svart». Det første utsagnet er nemlig også feil hvis ravnen f.eks. er grønn. Likeledes er negasjonen av «alle ravner er svarte» ikke «ingen ravner er svarte», men «det fins minst én ravn som ikke er svart». {{Setningslogikk}} [[Kategori:Logikk]] [[cs:Negace]] [[da:Negation]] [[de:Negation]] [[et:Eitus]] [[en:Negation]] [[es:Puerta lógica#Puerta_NO_.28NOT.29]] [[eo:Logika neo]] [[fr:Négation logique]] [[ko:부정]] [[hr:Negacija]] [[it:Negazione]] [[he:לא (לוגיקה)]] [[mk:Негација]] [[nl:Logische negatie]] [[ja:否定]] [[pl:Negacja]] [[pt:Negação]] [[ru:Отрицание]] [[simple:Logical negation]] [[sk:Negácia]] [[sr:Логичка негација]] [[sv:Logisk negation]] [[th:นิเสธ]] [[uk:Заперечення]] [[zh:逻辑非]] 82022 380890 2005-10-06T21:45:28Z Hanno 836 omdirigering #REDIRECT [[Injunksjon]] 145717 839714 2006-05-04T16:40:36Z Soulkeeper 6859 #REDIRECT [[William av Ockham]] #REDIRECT [[William av Ockham]] 145716 839712 2006-05-04T16:39:56Z Soulkeeper 6859 #REDIRECT [[William av Ockham]] #REDIRECT [[William av Ockham]] 81975 380815 2005-10-06T20:31:43Z Hanno 836 omdirigering #REDIRECT [[Konjunksjon (logikk)]] 117329 2903361 2007-10-30T19:34:19Z DragonBot 57417 robot Tilføyer: [[bn:হেঁয়ালি]] Et '''paradoks''', også kalt ''[[anomali]]'', er en diskrepans/uoverenstemmelse mellom hva en [[teori]] sier og hva [[sunn fornuft]] forventer. Forekomsten av paradokser hos en teori er naturligvis brysomt, men unnvikes ofte gjennom å innta posisjonen at sunn fornuft formes av hvordan ting ser ut å være, og ikke av hvordan de (egentlig) er, dvs. til teoriens fordel. Paradokser i de empiriske vitenskapene forårsakes vanligvis av at teoriene beskriver ekstreme situasjoner som ikke er hverdagslige og stemmer overens med erfaringene fra den makroverden menneskets tankeverden formes fra. Paradokser i de eksakte vitenskapene forårsakes vanligvis av utilstrekkelig begrepsutvikling der nærliggende begreper for atskilte aspekter sammenfattes i et eneste, av at begrep er blitt gitt en uhensiktsmessig utforming eller av at en teori er ufullstendig eller anvendes utenfor sitt gyldighetsområde. Hvorvidt en teori er brukbar eller ikke i en [[kontekst]] er ofte et problem i seg. Forekomsten av paradokser hos en teori kan vise svakheter hos denne teorien og paradokser er derfor stadig en kilde til ny forskning. I de empiriske vitenskapene kan det være vanskelig å skille mellom hva som er virkelige problem med teorien og hva som bare avhenger av vår [[persepsjon]]. Det er derfor nærliggende å standardmessig underkjenne den sunne fornuftens gyldighet til fordel for teoriens gyldighet. Også blant representanter for de eksakte vitenskapene finnes en tendens til liknende lettsindige holdninger. Forskningen får derfor oftere innretningen å forklare paradoksene enn å eliminere dem. For en formell teori gjelder strenge krav om mangel på selvmotsigelser (i teorien selv) mens kravene til paradoksfrihet er sterkt forsømt. ===Eksempler på logiske paradokser=== *[[Løgneren]] *[[Implikasjonsparadokser]] *[[Implikasjonsparadokser|Hempels paradoks]] *[[Hilberts hotell]] *[[Theseusskip]] *[[Soritesparadokset]] ===Eksempler på fysikalske paradokser=== *[[Maxwells demon]] (termodynamikk) *[[Schrödingers katt]] (kvantemekanikk) *[[Tvillingparadokset]] (relativitetsteori) *[[Stavhopperen]] (relativitetsteori) *[[Olbers paradoks]] (astronomi) ===Se også=== *[[Borland Paradoks]] ==Eksterne lenker== *[http://directory.google.com/Top/Society/Philosophy/Philosophy_of_Logic/Paradoxes/ Google Directory category: Paradoxes] [[Kategori:Logikk]] [[bn:হেঁয়ালি]] [[bs:Paradoks]] [[ca:Paradoxa]] [[cs:Paradox]] [[da:Paradoks]] [[de:Paradoxon]] [[en:Paradox]] [[es:Paradoja]] [[eo:Paradokso]] [[fr:Paradoxe]] [[gl:Paradoxo]] [[ko:역설]] [[hi:परोक्षक]] [[hr:Paradoks]] [[io:Paradoxo]] [[id:Paradoks]] [[it:Paradosso]] [[he:פרדוקס]] [[ka:პარადოქსი]] [[lv:Paradokss]] [[lt:Paradoksas]] [[hu:Paradoxon]] [[nl:Paradox (logica)]] [[ja:パラドックス]] [[pl:Paradoks]] [[pt:Paradoxo]] [[ru:Парадокс]] [[simple:Paradox]] [[sl:Paradoks (logika)]] [[fi:Paradoksi]] [[sv:Paradox]] [[th:ปฏิทรรศน์]] [[tr:Paradoks]] [[tk:Paradoks]] [[uk:Парадокс]] [[zh-yue:悖論]] [[zh:悖论]] 255206 1641785 2007-01-04T14:32:48Z Einar Myre 437 retter omdirigering #redirect [[Ad hominem-argument]] 214707 3223249 2008-01-18T20:33:23Z PixelBot 59110 robot legger til: [[hr:Predikat]] I tradisjonell [[grammatikk]] er et '''predikat''' en av de to hoveddelene i en [[setning]] (den andre hoveddelen er [[subjekt]]et, som blir modifisert av predikatet). I moderne [[lingvistikk|lingvistisk]] [[semantikk]] er et predikat et uttrykk som kan være ''sant om'' noe. Uttrykk som ''er gul'' er sanne om de tingene som er gule, og ''liker brokkoli'' er sant om de som liker brokkoli. Denne måten å definere predikater på er nært relatert til [[logikk|predikatslogikk]]en, og vil inkludere flere uttrykk en den tradisjonelle definisjonen, for eksempel vil [[substantiv]]er og noen typer [[adjektiv]]er telle som predikater ifølge den moderne definisjonen, men ikke ifølge den tradisjonelle. ==Predikat i tradisjonell grammatikk== I tradisjonell [[grammatikk]] er et predikat en av de to hoveddelene i en [[setning]]. Predikatet må inneholde et [[verb]], og verbet vil kreve, tillate, eller utelukke andre [[setningsledd]] til/fra og gjøre predikatet fullstendig. Dette refereres ofte til som verbets ''valens''og diskuteres nærmere i artikkelen om [[verb]]. I den første setningen nedenfor er [[objekt (grammatikk)|objekt]] et (''boka si'') nødvendig for å utfylle predikatet. I resten av setningene er predikatene <u>understreket</u>, og setningsledd som kreves for å utfylle dem er satt i [hakeparenteser]. ::Jens <u>glemte [boka si]</u>. (objekt påkrevd) ::Jens <u> venter [på noen]</u>. (adverbial påkrevd) ::Jens <u>ga [oss] [en gave]</u>. (indirekte og direkte objekt påkrevd) ::Hun <u> traff [ham] (i parken)</u>. (objekt påkrevd og stedsadverbial tillatt) Kopulaverbet ''være'' må til for å lage et predikat av ikke-verbale fraser, som [[substantivfraser]] og [[adjektivfraser]]. Når substantiv- og adjektivfraser brukes som predikater med kopula, kalles de ''predikative'' subjstantiv- og adjektivfraser. ::Jens <u>er</u> '''en luring'''. (''en luring er en predikativ substantivfrase) ::Jens <u>er</u> '''veldig lur'''. (''veldig lur'' er en predikativ adjektivfrase) Predikatet sier noe om [[Subjekt|subjektet]]. Relasjonen mellom et subjekt og et predikat kalles ofte et [[neksus]]. ==Klasser av predikater== Predikater kan deles inn i forskjellige klasser etter forskjellige skillelinjer. Noen av de norske termene som brukes nedenfor er ikke veletablerte, men det finnes ofte ingen gode norske alternativer. De engelske (mer veletablerte) oversettelsene er gitt i parentes. ===Carlson-klasser=== Lingvisten Greg N. Carlson viste at predikater kan deles inn i følgende klasser, som har med hvordan et predikat relateres til subjektet.<ref>Carlson, Greg N. 1977. A unified analysis of the English bare plural. Linguistics and Philosophy,1:3, 413-458. </ref> For videre diskusjon av skillet mellom individ- og stadiumpredikater, se Kratzer<ref>Kratzer, Angelika. 1995. Stage Level and Individual Level Predicates," in G. Carlson &F.J. Pelletier (eds.): The Generic Book. Chicago (The University of Chicago Press).</ref> og Jäger.<ref>Jaeger, Gerhard. 2001. Topic-comment structure and the contrast between stage level and individual level predicates, Journal of Semantics 18(2), pp 83-126.</ref> ====Stadiumpredikater==== Et ''stadiumpredikat'' ("stage-level" predikat, ofte forkortet til "s-l-predikat") er sant om et ''stadium'' av subjektet i tiden. Dersom Jens ''er sulten'' er dette en egenskap som varer en stund, og vanligvis ikke hele hans liv. Stadiumpredikater kan opptre i veldig mange grammatiske konstruksjoner, og er sannsynligvis den mest anvendelige av Carlson-klassene. ====Individpredikater==== Et ''individpredikat'' ("individual-level predikat," ofte forkortet til "i-l-predikat") er sant om subjektet for hele dets eksistens. Dersom ''Jens er smart'' er dette en egenskap ved ham uansett hvilket tidspunkt vi vurderer. Individpredikater er mer begrenset enn stadiumpredikater med hensyn til hvilke grammatiske omgivelser de kan opptre i. Individpredikater er ugrammatiske i "presentasjonssetninger": :: Grammatisk: Det er brannmenn '''tilgjengelig'''. (''tilgjengelig'' er et stadiumpredikat) :: Ugrammatisk: *Det er brannmenn '''selvoppofrende'''. (''selvoppofrende'' er et individpredikat) Stadiumpredikater kan modifiseres av [[måtesadverber]] og andre [[predikatsadverbialer]]. Individpredikater kan ikke bli modifisert på denne måten. ::Grammatisk: Jens '''snakker fransk''' ''veldig høyt'' ''ute i gangen''. (''snakke fransk'' kan tolkes som et stadiumpredikat og tillater da adverbialene ''veldig høyt'' og ''ute i gangen'') ::Ugrammatisk: *Jens '''kan fransk''' ''veldig høyt ute i gangen''. (''kunne fransk'' er et individpredikat, og tillater derfor ikke adverbialene ''veldig høyt'' eller ''ute i gangen'') Når (verbet i et) et individpredikat blir bøyd i [[preteritum]] får vi noe som ofte kalles en ''livtidseffekt'': Subjektet må antas å være dødt, eller ikke lenger eksisterende. ::Jens var tilgjengelig. (stadiumpredikat <math>\mapsto</math> ingen livstidseffekt) ::Jens var selvoppofrende. (individpredikat <math>\mapsto</math> livstidseffekt) ====Slagspredikater (kind-level predikat)==== Et ''slagspredikat'' ("kind-level" predikat, noen ganger forkortet til "k-l-predikat") sier noe om ''slag'' eller ''typer'' av ting, men kan ikke anvendes på individuelle medlemmer av dette slaget. Et eksempel på dette er ''er utdødd''. Man kan ikke si om et individuelt dyr at det er "utdødd", bare om arten dette individet er et medlem av, som i det følgende eksemplet. ::Mammutelefanten er utdødd. Noen typer [[substantivfrase]]r kan ikke fungere som [[subjekt]]et til et slagspredikat. [[substantiv|Egennavn]] kan det ikke, og heller ikke [[ubestemt]]e substantivfraser i [[entall]]. Hvis substantivfrasen er bestemt, ''kan'' den være subjekt for et slagspredikat, og også hvis den er bøyd i flertall. ::Ugrammatisk: *Dagros er utdødd. ::Ugrammatisk: *En mammutelefant er utdødd. ::Grammatisk: Mammutelefanten er utdødd. ::Grammatisk: Mamutelefantene er utdødd. ::Grammatisk: Mammutelefanter er utdødd. ===Guppepredikater vs. distributive predikater=== En annen inndeling av predikater har med hvordan de interagerer med flertallssubjekter. Gruppepredikater (eller ''kollektive'' predikater) krever flertallssubjekter, mens distributive predikater ikke gjør det. Eksempler på gruppepredikater er ''omringe huset'' og ''løfte pianoet sammen'', eller ''møtes i skogen''. ::Grammatisk: Guttene '''omringet huset'''. ::Grammatisk: Guttene '''løftet pianoet sammen'''. ::Ugrammatisk: *Gutten '''omringet huset'''. ::Ugrammatisk: *Gutten '''løftet pianoet sammen'''. Substantivfraser som har et [[substantiv|gruppesubstantiv]] som kjerne, kan fungere som subjekt for et gruppepredikat, selv når de er bøyd i entall. Eksempler på gruppesubstantiver er ''komité, flokk'' og ''gjeng''. ::Grammatisk: Komiteen ''løftet pianoet sammen'''. Noen [[kvantifikasjon (semantikk)|kvantifiserte]] substantivfraser kan kombineres med gruppepredikater, mens andre ikke kan det. [[Substantivfraser]] med [[determinant]]en ''alle'' kan, mens de med determinanten ''hver'' er ugrammatiske i slike setninger. ::Grammatisk: Alle guttene '''møttes i skogen'''. ::Ugrammatisk: *Hver gutt '''møttes i skogen.''' ===Vendler-klasser=== Filosofen [[Zeno Vendler]] klassifiserte [[verb]] etter deres [[aspekt (grammatkk)|aspektuelle]] egenskaper.<ref>[[Zeno Vendler|Vendler, Zeno]]. 1967. Linguistics in Philosophy. Cornell University Press, Ithaca.</ref> Grovt sagt har de med hvordan verbene presenterer tidsforløpet til de hendelsene de refererer til. Etter arbeidene til den nederlandske lingvisten Henk Verkuyl er det allment anerkjent at Vendlers klassifisering bør anvendes på ''predikater'' snarere enn [[verb]].<ref>Verkuyl, Henk. 1972. On the Compositional Nature of the Aspects. Foundations of Language Supplement Series, nr. 15. Dordrecht. 185 pages. </ref> <ref>Verkuyl, Henk. 1993. A Theory of Aspectuality. The Interaction between Temporal and Atemporal Structure.. CSIL 64. Cambridge University Press. </ref> <ref>Krifka, Manfred. 1989."Nominal Reference, Temporal Constitution and Quantification in Event Semantics". In R. Bartsch, J. van Benthem, P. von Emde Boas (eds.), Semantics and Contextual Expression, Dordrecht: Foris Publication. </ref>Hvorvidt Vendler-klassene er korrekte i sin originale form, er et kontroversielt tema, men de fleste [[semantikk|semantikere]] er enige i at noe slikt som Vendler-klassene er relevant. Vendler-klasser er relaterte til begrepet [[telisitet]]. ====Tilstander==== Et predikat er en ''tilstand'' ("state"), dersom det ''presenterer'' den "hendelsen" den refererer til som en statisk, uforanderlig masse. Slike predikater kan sies å være ''temporalt ubegrensede''. En setning som ''Jens er syk'' sier ingenting om hvor ''lenge'' Jens er syk, eller når denne tilstanden satte inn. Eksempler på tilstandspredikater er '' er syk, kan fransk, sover'' og ''er sint.'' På engelsk kan vanligvis ikke tilstandspredikater bøyes i ''progressiv''. Norsk har ikke noen progressiv bøyning, men vi har utrykk som "driver og", eller "holder på med å", som har omtrent samme betydning og gir veldig like resultater. :: Ugrammatisk:*Jens driver og er sint. :: Ugrammatisk:* Jens driver og kan fransk. :: Ugrammatisk:*Jens driver og er syk. De kan opptre sammen med adverbialer som ''i en time'', men ikke med ''på en time''. :: Grammatisk: Jens var syk i tre dager. ::Ugrammatisk:* Jens var syk på tre dager. ====Aktiviteter==== Aktivitetspredikater ligner på tilstandspredikater på den måten at de presenterer hendelser som "ubegrensede i tid". De skiller seg fra tilstandspredikater fordi de involverer ''forandring''. Eksempler på aktivitetspredikater er ''jogge, snorke høyt, falle gjennom luften,'' osv. På engelsk kan aktiviteter bøyes i progressiv, og på norsk kan de dermed opptre sammen med "driver og." ::Jens driver og snorker høyt. ::Jens driver og faller gjennom luften. De er som tilstandspredikater med hensyn til adverbialene ''i/på en time''. ::Grammatisk: Jens falt gjennom luften i en time. ::Ugrammatisk: *Jens falt gjennom luften på en time. ====Fullføringer (accomplishments)==== Fullføringspredikater involverer også forandring, men de presenterer hendelser som temporalt ''begrensede''. De blir ofte "dekomponert" i to "endepunkter" og en "prosess". Eksempler er ''bygge et hus'' og ''løpe til butikken'' På engelsk kan også fullføringspredikater bøyes i progressiv, og på norsk kan de kombineres med "driver og." ::Jens driver og bygger et hus. De kan ikke kombineres med ''i en time'', men de kan kombineres med ''på en time''. ::Jens løp til butikken på en time (Ugrammatisk: *i en time) ====Overkommelser (Achievements)==== Overkommelsespredikater er som fullføringspredikater som mangler en prosess. De refererer til plutselig eller punktmessig forandring. Eksempler er "nå toppen", "vinne konkurransen" eller "finne brillene sine". ==Referanser== <references /> [[Kategori:Grammatikk]] [[Kategori:Semantikk]] [[Kategori:Logikk]] ==Se også== *[[subjekt]] *[[substantiv]] *[[verb]] *[[telisitet]] [[br:Prezegad]] [[cs:Přísudek]] [[de:Prädikat (Grammatik)]] [[en:Predicate (grammar)]] [[es:Predicado (gramática)]] [[fr:Prédicat (linguistique)]] [[hr:Predikat]] [[is:Umsögn]] [[he:נשוא]] [[lt:Tarinys]] [[nl:Gezegde (taalkunde)]] [[ja:述語]] [[pl:Orzeczenie (językoznawstwo)]] [[pt:Predicado (gramática)]] [[sl:Povedek]] [[sv:Predikat]] 177542 1116605 2006-08-08T21:39:10Z Efaanes 91 Omdirigerer til [[Formal logikk]] #redirect [[Formal logikk]] 265697 1716883 2007-01-23T11:33:01Z Pjacklam 870 Omdirigering til Problemløsning #REDIRECT [[Problemløsning]] 265695 3105160 2007-12-23T22:18:04Z AlleborgoBot 48566 robot legger til: [[ko:문제 해결]] {{snever}} '''Problemløsning''' er å analysere og omforme et problem, løse det og vurdere gyldigheten. Dette er en metode som spesielt anvendes i matematikk, og som står sentralt i [[fagplan]]en for grunnopplæringen i den norske skolen. Problemløsning som matematisk metode er grundig beskrevet av den ungarske matematikeren [[George Pôlya]]. Metoden kan brukes innen alle praktiske og teoretiske områder. Her er 9 trinn til problemløsning og beslutninger. * Definer situasjonen / problemet, fastslå hva som har lykkes eller mislykkes så langt. * Spesifiser målet. Du må vite hva du vil oppnå. * Utvikle hypoteser. Funder omkring årsakene. * Fremskaff fakta. Hva er det som skjer, hvem er innblandet, finn argumenter for og imot, kartlegg de involvertes holdninger. * Analyser fakta, bestem hva som er relevant og irrelevant. Konsentrer deg om årsaken, ikke symptomene. Ikke trekk forhastede slutninger. * Overvei mulige handlingsalternativer. Både de som er åpenbare og de som ikke er det! * Vurder mulige handlingsalternativ (fremkommet under pkt 6). Se på muligheter, for og imot, forventet resultat for hvert alternativ, jf oppsatte mål. Vurder kostnader og gevinster. Begrunn risken for å skape prejudikat. Bruk både ditt industrielle omdømme og din bedrift for å bedømme effektene. Beregn konsekvensene i detalj så langt mulig. * Beslutt og implementer. Informer før beslutninger trer i kraft, angi grunn for beslutningen. Visse beslutninger krever at du er iskald – det er sjelden at alle involverte har likt syn på hvor gode beslutningene er. * Overvåk implementeringen. Følg opp hvor effektivt beslutningen implementeres. Finn ut reaksjonen til de som påvirkes. Korriger der det er nødvendig. Iblant er det også nødvendig å kunne holde ut, ettersom det kan ta tid før resultatene blir synlige. Ikke forhast deg hvis du mener kursen må endres. ==Typer av problem== For løsning av sosiale problemer brukes vanligvis uttrykkene «konfliktløsning» eller [[megling]]. * [[Matematikk]] * [[Konflikt]] * [[Ledelse]] * [[Skilsmisse]] * Nabokrangel * Religiøs, økonomisk eller sosial uenighet * [[Prosjektstyring]] ==Former for problemløsning== En interessant kjensgjerning ved dette tema, er at to problemer aldri er like. Både i omfang og fagområde varierer problemstillingene, selv om generelle metoder gjelder for alle typer: * [[Mekling]] * [[Forhandling]] * [[Nødhelp]] * [[Medisinering]] * [[IQ-test]] * [[Problemløsning i gruppe]] [[Kategori:Matematikk]] [[Kategori:Logikk]] [[ar:حل المشكلات]] [[de:Problemlösen]] [[en:Problem solving]] [[fa:حل مسأله]] [[fr:Résolution (problème)]] [[ko:문제 해결]] [[it:Problem solving]] [[ms:Penyelesaian masalah]] [[nl:Probleemoplosmodel]] [[ja:問題解決]] [[ru:Решение проблем]] [[zh:解决问题]] 173568 1587896 2006-12-21T02:42:19Z Cnyborg 507 '''Reductio ad absurdum''' ([[latin]] for «reduksjon til det absurde»). Uttrykket kan spores tilbake til [[Gresk språk|gresk]] ''&eta;&#x0314; &epsilon;&iota;&sigmaf; άτοπον &alpha;&pi;&alpha;&gamma;&omega;&gamma;&eta;'' (''hi eis átopon apagogi''), «reduksjon til det umulige», ble ofte brukt av [[Aristoteles]]), også kjent som et '''apagogisk argument''' eller '''reductio ad impossibile''', er en type logisk argument hvor en antar en påstand for argumenteringens skyld medfører et absurd resultat, og så antar at den opprinnelige antagelsen må ha vært gal siden den førte til dette absurde resultat. Dette er også kjent som '''bevis ved kontradiksjon'''. I formell logikk blir ''reductio ad absurdum'' brukt når en formell kontradiksjon kan bli utledet fra et premiss og medføre at man kan konkludere med at premisset er usant. Hvis en kontradiksjon er utledet fra et sett med premisser, viser dette at minst ett premiss er usant, men at andre metoder må benyttes for å avgjøre hvilket. ==I filosofi og dagligtale == Den følgende samtale er et eksempel på ''reductio ad absurdum'': :A &mdash; ''All tro er av lik validitet og kan derfor ikke benektes.'' :B &mdash; ''Hvis det er korrekt, vil C ha rett i sin tro, selv om C tror på noe nesten ingen andre tror på, slik som at [[flat jord|jorden er flat]].'' :A &mdash; ''Sant.'' :B &mdash; ''Da kan noen troer benektes.'' {{stubb}} [[Kategori:Logikk]] [[Kategori:Matematikk]] [[Kategori:Latinske ord og uttrykk]] [[cs:Důkaz sporem]] [[de:Reductio ad absurdum]] [[en:Reductio ad absurdum]] [[et:Vastuväiteline tõestus]] [[es:Demostración por reducción al absurdo]] [[fr:Raisonnement par l'absurde]] [[he:הוכחה בדרך השלילה]] [[nl:Reductio ad absurdum]] [[ja:背理法]] [[pl:Dowód nie wprost]] [[pt:Prova por contradição]] [[sl:Dokaz s protislovjem]] [[sv:Indirekt bevis]] [[tr:Reductio ad absurdum]] [[zh:反證法]] 81949 2945858 2007-11-09T17:16:11Z Zorrobot 13563 robot legger til: [[sv:Sanningsfunktion]] '''Sannhetsfunksjoner''' (''logiske operasjoner'' eller ''junksjoner'') er [[Funksjon (matematikk)|funksjoner]] som ikke opererer med [[tall]], men med de to [[sannhet]]sverdiene ''sann'' og ''falsk''. Sannhetsfunksjoner står sentrale i [[setningslogikk]]en, der de brukes for å knytte sammen ett eller flere utsagn («setninger»). Sannhetsfunksjonens resultat avhenger av om enkeltutsagnene er sanne eller falske. Ordene som knytter sammen utsagnene i en sannhetsfunksjon, kalles ''logiske konnektiver'' eller ''junktorer''. ==Oversikt over funksjoner og junktorer== De viktigste sannhetsfunksjonene og deres logiske konnektiver er: * [[negasjon]] (konnektiv: ''ikke'', symbol: «&not;»), * [[inklusiv disjunksjon]] (''eller'', «<math>\lor</math>»), * [[konjunksjon]] (''og'', «<math>\land</math>»). Alle andre sannhetsfunksjoner kan avledes av de tre førstnevnte. Tre andre funksjoner som også forekommer ofte, er: * [[subjunksjon]] (også [[implikasjon]]; ''hvis, så'', «&rarr;»), * [[bisubjunksjon]] (også [[Ekvivalens (logikk)|ekvivalens]]; ''hvis og bare hvis, så'', «&harr;»). * [[eksklusiv disjunksjon]] (''enten&ndash;eller'', «[[Bilde:X or.svg]]»), Utover disse brukes spesielt i [[digitalteknikk]]en to ytterligere funksjoner: * [[injunksjon]] (''verken&ndash;eller'', «<small>NOR</small>»), * [[eksklusjon]] (''ikke begge'', «|», «<small>NAND</small>»). Totalt fins det 16 ulike sannhetsfunksjoner som kan knytte sammen to utsagn. Den fullstendige oversikten finner du i tabellen nederst på siden. To av disse funksjonene er uavhengige av enkeltutsagnene (hhv. [[tautologi]] og [[selvmotsigelse]]), mens fire kun avhenger av ett av utsagnene. Sju av de resterende ti er nevnt over. De tre som hittil ikke ble nevnt, brukes ytterst sjelden. Den ene heter [[abjunksjon]] (''men ikke''), og de to siste er de konverse (dvs. «motsatte») sannhetsfunksjonene av subjunksjon («&larr;») og abjunksjon (''ikke&ndash;men''). ==Sammenheng med algebra== Setningslogikken hører til [[boolsk algebra]] og har således også flere fellestrekk med [[algebra]]. Parallellene blir tydelige når man forestiller seg sannhetsverdiene som tall (''falsk'' = 0, ''sann'' > 0), den inklusive disjunksjonen som [[addisjon]] («+») og konjunksjonen som [[multiplikasjon]] («&middot;»). Nå ser man at multiplikasjonen (konjunksjonen) av flere tall (utsagn) blir null (falsk), hvis minst ett av tallene (utsagnene) er null (falsk). Derimot er addisjonen (disjunksjonen) av flere tall (utsagn) større enn null (sann), hvis minst ett av tallene (utsagnene) er større enn null (sant). Også den [[den kommutative lov|kommutative]], [[den assosiative lov|assosiative]] og [[den distributive lov]] gjelder for både addisjon og multiplikasjon på den ene siden, og inklusiv disjunksjon og konjunksjon på den andre siden. {{Setningslogikk}} [[Kategori:Logikk]] [[de:Wahrheitswertefunktion]] [[en:Truth function]] [[ja:真理関数]] [[pt:Função de verdade]] [[fi:Totuusfunktio]] [[sv:Sanningsfunktion]] [[zh:真值函数]] 81948 2896025 2007-10-28T22:15:42Z JAnDbot 15909 robot legger til: [[cs:Pravdivostní tabulka]] En '''sannhetstabell''' beskriver når en [[sannhetsfunksjon]] av to eller flere utsagn er [[sannhet|sann]] eller [[sannhet|falsk]], avhengig av utsagnenes sann- eller falskhet. Ved sannhetsfunksjoner som knytter sammen to utsagn har sannhetstabellen alltid fire rader. Sannhetstabellen over noen vanlige sannhetsfunksjoner av to utsagn A og B illustrerer betydningen: {| border="1" cellspacing="0" cellpadding="5" style="text-align:center;" ! style="background-color:#f0f0f0;" |A ! style="background-color:#f0f0f0;" |B ! style="background-color:#f0f0f0;" |[[negasjon|ikke B]] ! style="background-color:#f0f0f0;" |[[konjunksjon (logikk)|A og B]] ! style="background-color:#f0f0f0;" |[[inklusiv disjunksjon|A eller B]] ! style="background-color:#f0f0f0;" |[[eksklusiv disjunksjon|enten A eller B]] ! style="background-color:#f0f0f0;" |[[subjunksjon (logikk)|hvis A, så B]] ! style="background-color:#f0f0f0;" |[[bisubjunksjon|hvis og bare hvis A, så B]] |----- ||falsk||falsk||sant||falsk||falsk||falsk||sant||sant |----- ||falsk||sant||falsk||falsk||sant||sant||sant||falsk |----- ||sant||falsk||sant||falsk||sant||sant||falsk||falsk |----- ||sant||sant||falsk||sant||sant||falsk||sant||sant |} Sannhetsfunksjonen ''og'' ([[konjunksjon (logikk)|konjunksjon]]) er altså f.eks. bare sann når både utsagn A og utsagn B er sanne. I alle andre tilfeller er «A og B» falsk. {{Setningslogikk}} [[Kategori:Logikk]] [[af:Waarheidstabel]] [[cs:Pravdivostní tabulka]] [[da:Sandhedstabel]] [[de:Wahrheitstabelle]] [[en:Truth table]] [[es:Tabla de valores de verdad]] [[fr:Table de vérité]] [[ko:진리표]] [[it:Tabella della verità]] [[he:טבלת אמת]] [[nl:Waarheidstabel]] [[ja:真理値表]] [[pt:Tabela verdade]] [[sv:Sanningsvärdetabell]] [[zh:真值表]] 105421 3167286 2008-01-06T13:45:54Z Ctande 827 '''Saul Aron Kripke''' (født [[1940]] i [[Omaha]], [[Nebraska]], [[USA]]) er en amerikansk filosof og logiker, spesielt opptatt av [[semantikk]], [[sannhetsteori]] og [[modallogikk]]. Professor emeritus ved [[Princeton University|Princeton]]. Kripke studerte ved flere universiteter før han tok eksamen ved [[Harvard]] i [[1962]]. En periode var han John Locke Lecturer i [[Oxford]] og A.D. White professor-at-large ved [[Cornell]]. Han fikk et professorat i filosofi ved Princeton i [[1977]], der han var helt til han ble professor emeritus i 1997. Han er medlem i American academy of arts og British academy og har fått flere æresdoktorater. Det er hovedsakelig to bøker som har gjort Kripke berømt: ''Naming and Necessity'' ([[1980]], [[1982]]) og ''Wittgenstein on Rules and Private Language'' ([[1982]], [[1984]]). {{DEFAULTSORT:Kripke, Saul}} [[Kategori:Amerikanske filosofer]] [[Kategori:Personer fra Nebraska]] [[Kategori:Fødsler i 1940]] [[Kategori:Logikere]] [[bg:Сол Крипке]] [[de:Saul Aaron Kripke]] [[en:Saul Kripke]] [[es:Saul Kripke]] [[fr:Saul Aaron Kripke]] [[is:Saul Kripke]] [[it:Saul Kripke]] [[nl:Saul Kripke]] [[ja:ソール・クリプキ]] [[pl:Saul Kripke]] [[pt:Saul Kripke]] [[ro:Saul Kripke]] [[ru:Крипке, Сол Аарон]] [[sk:Saul Aaron Kripke]] [[fi:Saul Kripke]] [[sv:Saul Aaron Kripke]] [[zh:索尔·阿伦·克里普克]] 82133 1975119 2007-03-19T19:38:54Z Hanno 836 interwiki En '''selvmotsigelse''' (''kontradiksjon''; fra [[latin]] ''contradictio'') er et utsagn som med [[logikk|logisk]] nødvendighet er falsk. Eksempler på selvmotsigelser er utsagn av typen :'''A''' og [[negasjon|ikke]]-'''A''' eller :[[bisubjunksjon|hvis og bare hvis]] ikke-'''A''', så '''A'''. {{spire}} [[Kategori:Logikk]] [[de:Kontradiktion]] [[en:Contradiction]] [[fr:Contradiction]] [[ko:모순]] [[is:Mótsögn]] [[lt:Prieštaravimas]] [[mk:Контрадикција]] [[nl:Contradictie]] [[ja:矛盾]] [[pl:Sprzeczność]] [[pt:Contradição]] [[ru:Противоречие (философия)]] [[sv:Motsägelse]] [[zh:矛盾]] 81944 3087712 2007-12-17T17:23:17Z VolkovBot 32547 robot Tilføyer: [[ca:Lògica proposicional]], [[sr:Исказни рачун]] '''Setningslogikk''' (også ''utsagnslogikk'' eller ''junktorlogikk'') er en grunnleggende gren av den moderne [[logikk]]en. Den ligger i skjæringspunktet mellom [[filosofi]] og [[matematikk]] idet den benytter seg av [[algebra]]iske metoder for å belyse [[sannhet]]en av utsagn eller setninger. Setningslogikk har også fått stor betydning for [[digitalteknikk]]en, som benytter mange av de samme sannhetsfunksjonene. [[Sannhetsfunksjon]]er og ''junktorer'' &ndash;&nbsp;som [[negasjon|''ikke'']], [[konjunksjon (logikk)|''og'']], [[inklusiv disjunksjon|''eller'']] og [[subjunksjon (logikk)|''hvis'']]&nbsp;&ndash; er en sentral del av setningslogikken. Hvis utsagn knyttes sammen gjennom disse, kan sannheten direkte avledes fra enkeltutsagnenes sann- eller usannhet. Setningslogikkens foregangsmenn var [[George Boole]], [[Augustus De Morgan]] og [[Gottlob Frege]]. Disse grunnla fagfeltet som i dag er kjent som [[boolsk algebra]], som setningslogikken er en del av. Vanligvis brukes i setningslogikken kun to ''sannhetsverdier'': «[[sannhet|sann]]» og «[[sannhet|usann]]». I løpet av [[1900-tallet]] ble det imidlertid utviklet flere former for [[flerverdilogikk]]. Disse tar hensyn til ubestemthet (f.eks. [[intuisjonistisk logikk]]), uskarphet ([[kvantelogikk]]) og usikkerhet ([[fuzzy-logikk]]). {{Setningslogikk}} [[Kategori:Logikk]] [[ar:منطق القضايا]] [[be-x-old:Злічэнне выказванняў]] [[ca:Lògica proposicional]] [[cy:Rhesymeg osodiadol]] [[de:Aussagenlogik]] [[et:Lauseloogika]] [[en:Propositional calculus]] [[es:Lógica proposicional]] [[fa:حساب گزاره‌ها]] [[fr:Calcul des propositions]] [[it:Logica proposizionale]] [[he:תחשיב פסוקים]] [[lt:Teiginių logika]] [[hu:Ítéletlogika]] [[nl:Propositielogica]] [[ja:命題論理]] [[pl:Rachunek zdań]] [[pt:Lógica proposicional]] [[ru:Исчисление высказываний]] [[sr:Исказни рачун]] [[fi:Propositiologiikka]] [[sv:Satslogik]] [[th:แคลคูลัสเชิงประพจน์]] [[zh:命题逻辑]] 82130 381509 2005-10-07T10:14:09Z Hanno 836 omdirigering #REDIRECT [[Eksklusjon (logikk)]] 82131 381510 2005-10-07T10:14:15Z Hanno 836 omdirigering #REDIRECT [[Eksklusjon (logikk)]] 82129 381508 2005-10-07T10:14:02Z Hanno 836 omdirigering #REDIRECT [[Eksklusjon (logikk)]] 85971 2970487 2007-11-15T04:12:28Z Zorrobot 13563 robot legger til: [[de:Sophistische Widerlegungen]], [[fr:Les Réfutations sophistiques]] '''Sofistiske gjendrivelser''' er den norske tittelen på [[Aristoteles]] bok om [[tankefeil]], på gresk ''De Sophisticis Elenchis''. Tittel på orginalspråket er ''De Sophistici Elenchi''. Artistoteles identifiserer her en rekke tankefeil. *SPRÅKLIGE **[[ekvivokasjon]] ([[semantisk flertydighet]]) **'''amfibole''' ([[syntaktisk flertydighet]]) **'''komposisjon''' (slutning fra at noe er sant om en helhet (fotballag) til at det samme er sant om en del av denne helheten (forballspiller), motsatt av divisjon, men ikke det samme som forhastet generalisering) **'''divisjon''' (Slutning fra det som er sant om en del (en nordmann) av en helthet (fotballag), til at dette også er en egenskap ved heleheten). **'''aksent''' (flertydighet som oppstår ved å vektlegge ulike deler av en setning) **'''Figurlig tale''' *IKKE-SPRÅKLIGE **Formelle ***Fire termer, [[quaternio terminorum]] ***Ufordelt mellomterm ***utillatelig prosess ***Negative premisser og konklusjon. **Materielle ***[[Ignoratio elenchi]] (fra gresk, 'uvitenhet om saken''), irrelevant konklusjon ****[[Argumentum ad hominem]] (personangrep) ****[[Argumentum ad populum]] (at noe er sant fordi folket tror det, at noe er akseptabelt fordi mange mener det er akseptabelt) ****[[Argumentum ad verecundiam]] ****[[Argumentum ad ignorantiam]] ****[[Argumentum ad baculum]] De fire siste - under Ignoratio Elenchi (irrelevant konklusjon) - ble lagt til i den senere latinske diskusjonen om Artistoteles bok om tankefeil, da den i [[senmiddelalderen]] igjen ble kjent for universiteter og læresteder i Europa. Sammenlignet med kategoriseringen i 1911-utgaven av Encyclopedia Britannica i artikkelen Fallacy[http://4.1911encyclopedia.org/F/FA/FALLACY.htm], ser man at det ikke har skjedd store utviklingen fra Aristoteles dager og fram til begynnelsen av 1900-tallet. #Material ##Fallacy of Accident ##Converse Fallacy of Accident ##[[Ignoratlo Elenchi]] (irrelevant konklusjon) ###[[argumentum ad hominem ###[[argumentum ad populum]] ###[[argumentum ad baculum]] ###[[argumentum ad verecundiam]] ##[[Peiitio principii]] ##Fallacy of the Consequent ##Fallacy of False Cause, or Non Sequitur ##Plurium interrogationum (Sammensatt spørsmål - «har du sluttet å slå kona di?») #Verbal Fallacies ##Equivocation ##Amphibology ##Composition ##Division ##Accent ##Figure. of Speech #Formal fallacies ##fallacy of Four Terms ([[quaternio terminorum]]) ##Undistributed Middle ##Illicit process of the major or the minor term ##Negative Premises ==Eksterne lenker== *[http://etext.library.adelaide.edu.au/a/aristotle/sophistical/ On Sophistical Refutations], av [[Aristoteles]], oversatt av W. A. Pickard-Cambridge. Fra Universitetet i Adlade sitt etekst-arkiv. [[Kategori:Aristoteles]] [[Kategori:Tankefeil]] [[Kategori:Bøker fra antikkens Hellas]] [[de:Sophistische Widerlegungen]] [[en:Sophistical Refutations]] [[fr:Les Réfutations sophistiques]] [[mk:За софистичките побивања]] 33007 3195761 2008-01-12T10:40:07Z H92 33993 En '''stråmann''' er en menneskeformet [[dukke]] laget av [[strå]] stappet inn i klær eller noe annet passende. Stråmenn har blitt brukt både som fugleskremsler og kamptreningsmål. Dette har ført til at ordet «stråmann» har fått mange [[metafor]]er knyttet til personer eller ting som er svake eller lite effektive, spesielt i tilfeller der målet ble skapt med hensikt til å være svakt. I [[rodeo]] er f.eks. en «stråmann» en dukke som brukes som distraksjon hvis rytteren må flykte fra oksen. ==Andre betydninger== ===Retorisk (og uformell) logikk=== I [[retorikk]] og [[logikk]] er ''stråmann'' eller ''stråmannsargumenter'' en [[tankefeil]] som består i å lage seg en stråmann av motstander ved å tillegge denne meninger som det er lett å tilbakevise, dernest tilbakevise dem, og endelig skape inntrykk av å ha tilbakevist noe motstanderen faktisk står for. Også om det å tilbakevise et argument med et enda svakere argument. Å «sette opp en stråmann», eller «et stråmannsargument» kan betraktes som en [[avledningsmanøver]], ved at man ikke angriper motstanderen for det han faktisk står for, men skaper inntrykk av at motstanderen står for noe han faktisk ikke står for. Det er flere måter å sette opp en stråmann på: # Gjengi bare en del av motstanderens argumenter, tilbakevise dem, og lat som alle argumentene til motstanderen dermed er tilbakevist. # Gjengi motstanderens argumenter i svekket form, tilbakevise dem, og lat som originalargumentet har blitt tilbakevist. # Gjengi en feilaktig utgave av motstanderens argumenter, avblås dem, og lat som at motstanderens posisjon i diskusjonen har blitt redusert. # Velg ut en person som forsvarer dårlig som «forsvareren», avblås denne personens argumenter, og lat som at alle argumenter på denne siden av diskusjonen har blitt slått. # Finn opp en fiktiv person, hvis handlinger eller trosretninger er sterkt kritisert, og lat som om denne personen representerer gruppen som er «motstanderen» i diskusjonen. ===Handel=== I forbindelse med et kjøp, der den reelle kjøper ønsker å være [[anonym]] (for eksempel ved en [[Auksjon|kunstauksjon]]), blir den person som opptrer på kjøperens vegne under handelen gjerne betegnet som en «stråmann». Stråmannen har i slike tilfelle en begrenset [[fullmakt]] fra oppdragsgiveren, og han kan ha direkte [[telefon]]kontakt med oppdragsgiveren under handelen. ===Avgjørelsestaking=== Et «stråmannsforslag» er et enkelt utkast, hvis hensikt er å skape diskusjon om ulempene ved dette, og dermed fremprovosere nye og bedre forslag. ==Eksterne lenker== * [http://www.nizkor.org/features/fallacies/straw-man.html Nizkor: Straw man] * [http://www.datanation.com/fallacies/straw.htm Stephen's Guide: Straw man] * [http://www.fallacyfiles.org/strawman.html Fallacy files: Straw man] [[Kategori:Ord og uttrykk]] [[Kategori:Tankefeil]] [[de:Strohmann]] [[en:Straw man]] [[es:Falacia del hombre de paja]] [[fr:Homme de paille]] [[he:דחליל (כשל לוגי)]] [[lt:Šiaudinė baidyklė]] [[nl:Stropopredenering]] [[pl:Sofizmat rozszerzenia]] [[sv:Halmgubbe]] [[uk:Опудало]] 82003 2957748 2007-11-12T11:59:56Z 85.167.115.189 '''Subjunksjon''' (også ''implikasjon'') er en viktig [[sannhetsfunksjon]] i [[setningslogikk]]en ([[latin]] ''sub'' = «under», ''junctio'' = ''implicatio'' = «forbindelse»). Subjunksjonen av to utsagn er falsk [[Bisubjunksjon|hvis og bare hvis]] premissen er sann mens konklusjonen er falsk. Den symbolske skrivemåten for subjunksjonen av to utsagn '''A''' ([[premiss]]en) og '''B''' ([[konklusjon]]en) er :<math>\mathbf A \rightarrow \mathbf B</math> og kan uttales som følger: * «hvis A, så B,» * «av A følger B,» * «A er [[tilstrekkelig betingelse|tilstrekkelig]] for B.» '''Implikasjon''' brukes til tider [[synonym]]t med subjunksjon, men begrepet er formelt sett kun forbeholdt ''subjunksjoner som er sanne''. Symbolet for implikasjon er «<math>\Rightarrow</math>» mot subjunksjonens «<math>\rightarrow</math>». Subjunksjon er ''ikke'' [[den kommutative lov|kommutativ]]: Hvis A følger av B (A &rarr; B), er det en [[feilslutning]] å anta at også B følger av A (A &larr; B; [[konvers subjunksjon]]). Derfor er det viktig å skille mellom «hvis A, så B» (subjunksjon) og det kommutative [[bisubjunksjon]]en «''hvis og bare hvis'' A, så B». Et eksempel kan illustrere dette: Utsagnet «hvis solen skinner, er det varmt» impliserer ikke «hvis det er varmt, skinner solen». (Det kan også være varmt fordi jeg har fyrt i peisen.) Videre er subjunksjoner alltid sanne hvis premissen er falsk: Utsagnet «hvis solen skinner, er det varmt» kan ikke motbevises når solen ''ikke'' skinner. Hvis solen ikke skinner, følger det ikke at det må være kaldt. Derimot gjelder «hvis det ikke varmt, så skinner ikke solen», eller symbolsk: :<math>(\mathbf A \rightarrow \mathbf{B}) \Leftrightarrow (\neg \mathbf B \rightarrow \neg \mathbf{A})</math>. Subjunksjonen kan uttrykkes gjennom andre sannhetsfunksjoner: * som «konklusjonen [[inklusiv disjunksjon|eller]] [[negasjon|ikke]] premissen», <math>(\mathbf A \rightarrow \mathbf{B}) \Leftrightarrow (\mathbf B \lor \neg \mathbf{A})</math>; * gjennom [[eksklusjon (logikk)|eksklusjon]]en, <math>(\mathbf A \rightarrow \mathbf{B}) \Leftrightarrow (\mathbf A \mid (\mathbf B \mid \mathbf{B}))</math>. {{Setningslogikk}} [[Kategori:Logikk]] <!-- &#26465;&#20214;&#25991; --> [[cs:Implikace]] [[de:Subjunktion]] [[en:Material conditional]] [[eo:Implico]] [[mk:Материјална импликација]] [[nl:Logische implicatie]] [[ja:条件文]] [[pl:Wynikanie]] [[pt:Condição lógica]] [[sv:Logisk implikation]] [[th:เงื่อนไขเชิงตรรกศาสตร์]] [[zh:实质条件]] 85954 2773458 2007-09-30T13:07:57Z BjørnN 1318 lenkefiks '''Tankefeil''' eller ''argumentasjonsfeil'' er et samlebegrep for falske eller bedragerske [[Argument (filosofi)|argumenter]], det vil si argumenter der [[premiss]]ene ikke gir støtte til [[konklusjon]]en. Uttrykket brukes både om [[formal logikk|formallogiske]] og ikke-formelle feil ved argumenter, men særlig om argumenter som på en besnærende måte gir inntrykk av å være gode uten å være det. Tankefeilene har ofte [[latin|latinske]] navn som for eksempel ''[[argumentum ad hominem]]'' (personangrep) eller ''[[ignoratio elenchi]]'' (irrelevant konklusjon). Mange av dem ble nemlig identifisert i [[skolelatin]]ens dager. På den tiden førte man nøye oversikter over tankefeilene og formidlet dem gjennom [[de frie kunster]]. Det latinske ordet for tankefeil er ''fallacia'', bedrag. == Bakgrunn == Den faglige interessen for tankefeilene har variert stort opp gjennom historien. Siden latinen har det vært relativt lite interesse for dem, men i de siste tyve-tredve års tid har den faglige interessen blusset stort opp igjen internasjonalt, om enn ikke i Norge. Hva som er grunnen til at faget stadig forsvinner for så å dukke fram igjen, kan være et studium verdt. Den nyvunne interessen for studiet av tankefeil har ført til helt nye måter å analyse og identifisere tankefeilene på, og nye måter å ordne og klassifisere dem på. Mest lovende synes den retning å være som diskuterer tankefeil som brudd på atferdregler for god, kritisk debatt. I den norske faglige debatten etter [[Arne Næss]]' [[argumentasjonsteori]] har man vært inne på lignende tanker. I en annen debatt i Norge har man skilt mellom det å [[overtale]] og det å [[overbevise]]. Man blir «overtalt» av dårlige argumenter, mens man blir «overbevist» av gode. Når man blir overtalt, blir man narret til å tro at man er overbevist, for eksempel ved hjelp av virkemidler som tankefeil, reklametriks eller propagandametoder som når journalister stadige kverner på de samme karakteristikkene og sammenligningene hver gang de omtaler den samme tingen eller personen, slik at publikum blir vent til å assosiere det ene med det andre, uten at det egentlig er definitivt påvist noen forbindelse mellom de to tingene. Man bare tar det for gitt gjennom sine ordvalg at sånn er det, uten at det noen er fremført noe som helst gangbart argument for at det faktisk er sånn. Det å utvikle intellektuelle innsikter og ferdigheter, [[intellektuelle dygder og standarder|dygder og standarder]] når det gjelder å skille mellom god og dårlig argumentasjon, er det man i sin kjerne har holdt på med innenfor filosofi og vitenskap helt siden [[antikken]] i den vestlige sivilisasjon. Og det har så i sin tur gjort det mulig for oss å skille mellom en [[offentlighet]] som er preget av overtalende eller manipulerende virkemidler, og der en ikke er ute etter å prøve ut argumenter og synspunkter i åpen og opplyst dialog, og på den annen siden den deliberative offentlighet, der en i fellesskap er ute etter å drøfte seg fram til en velbegrunnet mening. Innenfor [[postmodernisme]]n har man diskutert muligheten av å kunne realisere en deliberativ offentlighet. Noen har ment at dette ikke er mulig. Et svar på dette finner man innenfor denne nye debatten om tankefeil. Man må rett og slett gjøre denne delen av vår kulturarv til en del av vår kultur. Vi må rett og slett bringe de intellektuelle dygder og standarder som vi har utviklet helt fra antikken, fra generasjon til generasjon, til å bli en del av vårt verdigrunnlag, en del av vår [[kollektiv bevissthet|kollektive bevissthet]]. De kritiske innsikter og ferdigheter vi har når det gjelder å kunne vurdere argumenter må vi rett og slett begynne å formidle i skolen igjen, slik at det å kunne vurdere argumenter på en myndig måte blir en viktig del av allmendannelsen igjen. De overtalelsestriks du er kjent med og som du har lært deg å gjennomskue, er det jo ikke så lett å narre deg med. Den propagandaen som du gjennomskuer, blir du ikke narret av. Vi har kunnskaper som gjør oss i stand til å skille mellom god og dårlig argumentasjon. Det gjelder bare å formidle dem. Det besnærende ved tankefeilene gjør at det kreves trening for å kunne klare å gjenkjenne dem. Vanskeligheten kan for eksempel bestå i en tilslørende språklig oppbygning, de kan ha en sterk psykologisk appell, eller rett og slett være en besnærende framføring som gjør at vi ikke skjønner at vi blir narret. Det kan være veldig vanskelig å se at det slett ikke da er av logiske grunnet at vi anser oss overbevist. Et eksempel som man skulle tro det var veldig lett å gjennomskue, er sirkelargumenter. Et sirkelargument er et argument som sier det samme i et av premissene som i konklusjonen. Problemet med sirkelargumenter er ikke at de er logisk ugyldige. De er nemlig gyldige. Problemet er at premissene ikke støtter, men bare gjentas i konklusjonen. Men de er gyldige fordi det samme følger av det samme (Sokrates er et menneske, derfor er Sokrates et menneske, noe som er gyldig nok). Slike argumenter kan en da ikke gjennomskue ved å finne at de ikke har en logisk ugyldig form. Men ofte kan de være formulert med logiske ord som signaliserer at her er det et argument. I tillegg kan de være formuleres slik at det er vanskelig å se at det er det samme som sies i både premiss og konklusjon. Som om ikke det var nok, kan deler av det som gjentas være noe som gjentas underforstått, men uten at det sies. :''Sett at Paulus ikke lyver når han snakker.'' :''Paulus snakker.'' :''Derfor snakker Paul sant.'' Det dette argumentet sier egentlig ikke noe annet enn at gitt at Paulus snakker sant, så snakker Paulus sant. Argumentet er logisk gyldig. Men konklusjonen blir formulert litt annerledes, og det er underforstått at forutsetningen om at han snakker sant er gitt. Denne formen for sirkelargumentasjon kalles på engelsk ''begging the question''. Siden debatten om tankefeil aldri har vært noe stort tema i Norge, finnes det ikke noe norsk navn på denne tankefeilen. == Klassifikasjon av uformelle tankefeil == I logikken skiller en mellom formelle og uformelle tankefeil. Formelle tankefeil kalles vanligvis kalles ''feilslutninger''. Formelle tankefeil er deduktive argumenter som har en ugyldig form. Den logiske formen er slik at konklusjonen ikke følger logisk av de grunnene som anføres i argumentet. Feilen beror på argumentets logiske form. Uformelle tankefeil derimot er kan imidlertid være logisk gyldige &ndash; som sirkelargumenter &ndash; men likevel slik at premissene ikke gir noen støtte til konklusjonen. Feilen beror ikke på argumentets logiske form. === Aristoteles' klassifikasjon === [[Bilde:Aristoteles Louvre.jpg|thumb|Aristoteles, av Lysippos (kopi), Louvre]] De formelle tankefeilene behandles som feilslutninger i faget logikk. Interessen for behandling av de uformelle tankefeilene har variert stort ned gjennom historien. I den vestlige tenkningens historie var [[Aristoteles]] den første til å gi også de uformelle tankefeilene en mer systematisk behandling i boka ''[[Sofistiske gjendrivelser]]'' (av [[gresk]] ''Sophistici elenchi''). I de senere år har debatten om tankefeil fått en renessanse etter at [[Charles L. Hamblin]] utga sin bok ''Fallacies'' (Methuen London) i [[1973]]. De uformelle tankefeilene har etter Aristoteles tradisjonelt vært analysert etter hva som gir opphav til tankefeilen. Aristoteles deler dem inn i verbale tankefeil &ndash; der feilen oppstår som en følge av en tvetydighet, og i materielle &ndash; der feilen er en feil med årsak eller med manglende relevans. === van Eemeren og Grootendorst klassifikasjon === En annen tilnærming til klassifikasjon av tankefeil er utviklet av [[argumentasjonsteori|argumentasjonsteoretikerne]] [[Frans H. van Eemeren]] og [[Rob Grootendorst]], kalt den [[pragmadialektikk|pragmadialektiske]] tilnærming (engelsk ''The Pragma-dialectical Approach''), eller pragmadialektisk argumentasjonsteori. De betrakter argumentasjon eller debatt som styrt av et sett med interaktive [[protokoll|protokoller]] for hvordan to parter skal kunne forholde seg rasjonelt til uenighet. Protokollen er styrt av et sett atferdregler for kritisk debatt, og tankefeil er her definert som brudd på slike regler. Tankefeil er brudd på regler som blokkerer eller stiller seg i veien for det som er målet med en rasjonell dialog, nemlig å løse opp i en meningsforskjell. === Damers klassifikasjon === En praktisk tilnærming i så måte er Edvard T. Damer med sin bok ''Attacking Faulty Reasoning: Practical Guide to Fallacy-Free Arguments''. Damer tar her utgangspunkt i et sett på 12 etiske atferdsregler for effektiv rasjonelle debatt («Code of Conduct for Effective Rational Discussion»), hvorav brudd på en av fire av disse reglene utgjør tankefeil. # '''Feilbarlighetsprinsippet''' (fallibillity): Partene i en dialog må begge anerkjenne at begge kan ta feil. Historien har vist at selv de beste av oss kan ta feil, og selv det vi har vært mest overbevist om kan være feil. Og, som [[Karl Popper]] uttrykte det et sted: Selv om du er overbevist om at du har rett, så kan du ta feil og den andre kan ha rett. Og erkjenner du det, kan dere i sammen komme nærmere sannheten. # '''Prinsippet om sannhetssøking''': Partene i en dialog må være forpliktet på å søke det standpunkt som er det sanne eller det mest velbegrunnede. Dette er også et prinsipp om intellektuell ydmykhet. Du må ta den annen på alvor, og være åpen for argumenter for og innvendinger mot alle standpunkt i debatten. # '''Prinsippet om klarhet''' # '''Prinsippet om bevisbyrde''': Den som fremsetter en påstand har vanligvis bevisbyrden. En må være villig til å svare på hva det er som gjør at en tror noe. # '''Prinsippet om velvilje''' (charity): Ved gjengivelse av den annens standpunkt eller argument skal du i stedet for å falle for fristelsen til å gjengi din motparts standpunkt på en vrangvillig måte (tolke vedkommende slik at vedkommendes standpunkt fortoner seg som absurd eller lignende) i stedet gjengi motpartens standpunkt slik at det står sterkest mulig og i overenstemmelse med motpartens intensjon. Oppstår det tvil om hva motparten har ment, skal tvilen komme den annen til gode. På denne måten oppnår man å unngå [[skinndebatt]]er. Og dette kan igjen betraktes som et uttrykk for dygden intellektuell ydmykhet. Et eksempel på en tankefeil under denne kategorien er stråmannsargument. # '''Prinsippet om relevans''': Når man skal fremsette argumenter for eller mot et standpunkt, bør en tilstrebe å kun sette fram grunner som er relevante for saken. # '''Prinsippet om gjensidig godtatte grunner''': Når du argumenterer for eller mot et standpunkt, så bør du bruke grunner som begge godtar. # '''Prinsippet om tilstrekkelighet''': En bør tilstrebe å gi grunner som er tilstrekkelige for å akseptere et standpunkt. # '''Prinsippet om gjendrivelse''': Den som fremsetter et argument for eller mot et standpunkt, bør tilstrebe en gjendrivelse som er så effektiv som mulig og svare på alle alvorlige innvendinger, særlig mot det sterkeste argumentet for det konkurrerende standpunkt. # '''Prinsippet om avgjorthet''': Diskusjonen skal anses avgjort når det er presentert et argument som bruker relevante og akseptable [[premiss]]er som til sammen utgjør en tilstrekkelig grunn til å støtte konklusjonen og gir en effektiv gjendrivelse av alle alvorlige innvendinger. Altså, såfremt man ikke kan påvise at noen av disse innvendingene er relevante, skal man akseptere konklusjonen og anse diskusjonen for avgjort. Ved fravær av avgjørelse er man forpliktet til å akseptere den posisjonen som har støtte av de beste av de gode argumentene som er fremført. # '''Prinsippet om utsatt avgjørelse''': Når intet av de standpunktene som diskuteres blir forsvart med hell, skal man utsette avgjørelsen av diskusjonen. Hvis man likevel må ta stilling, skal man veie relativ risiko og ulempe opp mot hverandre. # '''Prinsippet om fornyet vurdering''': Man er forpliktet til å gjenoppta diskusjonen dersom det viser seg at det er begått feil eller reist tvil om en posisjon. ==== Damers logografi ==== * Brudd på relevansprinsippet ** Relevansfeil *** Irrelevant eller tvilsom autoritet *** Appell til den alminnelige mening *** Den genetiske feilslutning *** Rasjonalisering *** Trekke feil konklusjon *** Bruke feil grunner ** Irrelevant emosjonell appell *** Appell til medlidenhet *** Appell til makt eller trussel *** Appell til persons omstendighet (gjelder som [[ad hominem circumstantiae]] hos andre) *** Utnytting av sterke følelser *** Bruk av smiger *** [[Skyld ved forbindelse]] (engelsk ''guilt by association'') * Brudd på godtagbarhetsprinsippet ** Lingvistisk forvirring *** [[Semantisk flertydighet]] *** [[Syntaktisk tvetydighet]] *** Feilaktig aksentuering *** Utillatelig kontrast *** Bruk av antydninger *** Misbruk av vage uttrykk (se [[unnvikende uttrykk]]) *** Skille uten forskjell ** Begging the question *** [[Sirkelargument]] *** Sirkulær språkbruk *** [[Sammensatt spørsmål]] *** [[Ledende spørsmål]] *** [[Sirkulær definisjon]] ** Uberettiget forutseting *** Fallacy of Continuum *** Komposisjon *** Divisjon *** Falske alternativer *** Er–bør–feil *** Ønsketenkning *** Misbruk av prinsipp *** Mellomstandpunktsfeilen *** Falsk analogi *** Appell til nyhet * Brudd på tilstrekkelighetskravet ** Manglende belegg *** Utilstrekkelig utvalg *** Ikke-representative data *** Argument fra uvitenhet *** Kontrafaktisk hypotese *** Appell til populær visdom *** Slutning fra navn eller beskrivelse *** Umulig presisjon *** Ensidig fremstilling *** Utelate viktig belegg ** Kausalitetsfeil *** forveksling av nødvendige og tilstrekkelige betingelser *** Kausal overforenkling *** [[Post hoc ergo propter hoc|Post hoc]] *** Forveksle årsak og virkning *** Se bort fra felles årsak *** [[Dominofeilslutning]] *** [[Spillerens feilslutning]] * Brudd på gjendrivelseskriteriet ** Tankefeil med motbevis *** Benekte motbevis *** Se bort fra motbevis ** Ad hominem feil *** [[Utskjelling]] *** [[Forgifte brønnen]] / brønnpissing *** [[Tu quoque]] ** Avledende / distraktive *** Stråmannsargument *** Trivielle innvendinger *** Avledningsmanøver (red herring) *** Avledende humor / latterliggjøring == Oversikt over tankefeil == * [[Aksent (tankefeil)|Aksent]] * [[Ad hominem-argument]] * [[Appell til følelser]] ** [[Argumentum ad baculum]] ** [[Appell til konsekvens]] * [[Avledningsmanøver]] * [[Korrelasjon medfører kausalitet]] * [[Stråmann]]sargument * [[Ønsketenkning]] == Se også == * [[Uformell logikk]] * [[Logikk]] * [[Ad hoc]] * [[Intellektuelle dygder]] * [[Definisjonsfeil]] == Referanser == * [[Aristoteles]]: ''[http://etext.library.adelaide.edu.au/a/aristotle/sophistical/ On Sophistical Refutations]'', oversatt av W. A. Pickard-Cambridge. Fra Universitetet i Adlade sitt etekst-arkiv. * [[William av Ockham]]: ''Summa of Logic'' (ca. 1323) Part III.4. * [[John Buridan]]: ''Summulae de dialectica'' Book VII. * [[Francis Bacon]]: "The Doctrine of the Idols" i ''Novum Organum Scientiarum'', [http://fly.hiwaay.net/%7Epaul/bacon/organum/aphorisms1.html Aphorisms concerning The Interpretation of Nature and the Kingdom of Man, XXIIIff]. * [[Arthur Schopenhauer]]: ''[http://www.gutenberg.net/1/0/7/3/10731/10731-8.txt The Art of Controversy]'' | ''[http://coolhaus.de/art-of-controversy/ Die Kunst, Recht zu behalten &ndash; The Art Of Controversy]'' (tospråklig) * [[John Stuart Mill]]: ''[http://www.la.utexas.edu/research/poltheory/mill/sol/ A System of Logic - Raciocinative and Inductive]''. [http://www.la.utexas.edu/research/poltheory/mill/sol/sol.b05.c07.html Book 5, Chapter 7, Fallacies of Confusion]. * [[Charles. L. Hamblin]]: ''Fallacies''. Methuen London, [[1970]]. * D. H. Fischer: ''Historians' Fallacies: Toward a Logic of Historical Thought'', Harper Torchbooks, 1970. * [[Douglas N. Walton]]: ''Informal logic: A handbook for critical argumentation''. Cambridge University Press, [[1989]]. * F. H. van Eemeren and R. Grootendorst: ''Argumentation, Communication and Fallacies: A Pragma-Dialectical Perspective'', Lawrence Erlbaum and Associates, [[1992]]. * Frans H. van Eemeren and Rob Grootendorst: ''A Systematic Theory of Argumentation: The Pragma-dialectical Approach'' (Cambridge 2004). == Eksterne lenker == * Kapittel 6 i [[Magne Reitan]]s bok ''[http://www.hf.ntnu.no/vitarg/filosofi/argteori1.pdf Logikk og argumentasjonsteori]'' (.pdf). Boka kan lastes ned fra nettet eller leses online. Dette er siste utgave av Reitans innføring i Vitenskapelig argumentasjon ved [[NTNU]]. * Andre lister over tankefeil ** [http://www.adamsmith.org/logicalfallacies/ Adam Smith Institute – Logical Fallacies] ** [http://esgs.free.fr/uk/logic.htm Fallacies - ESGS. Europeean Society for General Semantics] [[Kategori:Tankefeil]] [[ar:سفسطة]] [[zh-min-nan:Lô-chek gō͘-biū]] [[ca:Fal·làcia]] [[cs:Logický klam]] [[de:Fehlschluss]] [[el:Λογική πλάνη]] [[en:Fallacy]] [[es:Falacia]] [[fr:Sophisme]] [[hi:मिथ्या तर्क]] [[id:Kesesatan]] [[is:Rökvilla]] [[he:כשל לוגי]] [[lt:Argumentacijos klaida]] [[hu:Érvelési hiba]] [[nl:Drogreden]] [[ja:誤謬]] [[pl:Sofizmat]] [[pt:Falácia]] [[simple:Fallacy]] [[sk:Logický klam]] [[sr:Логичка грешка]] [[fi:Argumentointivirhe]] [[sv:Argumentationsfel]] [[tr:Safsata]] [[uk:Логічна хиба]] [[zh-yue:謬論]] 76512 3001875 2007-11-23T18:39:07Z SieBot 47103 robot legger til: [[ar:طوطولوجية]] En '''tautologi''' er et utsagn som med [[logikk|logisk]] nødvendighet er sant. Det betyr at tautologier ikke har noe [[empiri]]sk innhold, de evner ikke å [[forklaring|forklare]] noe fenomen i naturen, fordi deres sannhetsgehalt kan begrunnes rent [[Formal logikk|formelt]], uten referanse til verden. Eksempler på tautologier er utsagn av typen :[[subjunksjon (logikk)|Hvis]] '''A''', så '''A''' ([[sirkelslutning]]er) eller :'''A''' eller [[negasjon|ikke]]-'''A''' ([[loven om den ekskluderte tredje]]). Utsagnet «det blir regn i dag, eller så kommer det ikke til å regne i dag» handler f.eks. bare tilsynelatende om vær. Men fordi den alltid er sant, inneholder den ikke noen informasjon om verden. [[Kategori:Logikk]] [[Kategori: Filosofiske begreper og metoder]] [[ar:طوطولوجية]] [[cs:Tautologie]] [[da:Tautologi]] [[de:Tautologie (Logik)]] [[et:Tautoloogia]] [[en:Tautology (logic)]] [[es:Tautología#La_tautolog.C3.ADa_en_la_l.C3.B3gica]] [[fr:Tautologie]] [[it:Tautologia#Tautologie_logiche]] [[he:טאוטולוגיה (לוגיקה)]] [[hu:Tautológia]] [[mk:Тавтологија (логика)]] [[nl:Tautologie (logica)]] [[ja:恒真式]] [[pl:Tautologia]] [[ru:Тавтология (логика)]] [[sv:Tautologi (logik)]] [[zh:重言式]] 81936 380743 2005-10-06T19:45:29Z Hanno 836 omdirigering #REDIRECT [[Loven om den ekskluderte tredje]] 257067 2783535 2007-10-02T17:43:02Z Ctande 827 '''Thoralf Albert Skolem''' (født [[23. mai]] [[1887]], død [[23. mars]] [[1963]]) var en norsk [[matematikk|matematiker]]. Skolem leverte viktige bidrag til [[matematisk logikk]], [[mengdelære]], [[tallteori]], [[algebra]] og [[kombinatorikk]], men han er mest kjent for sitt arbeide med matematisk [[logikk]]. Han regnes også som en av de sentrale teoretikerne innenfor [[metamatematikk]], som er nært knyttet til matematisk logikk. ==Biografi== Skolem ble født i [[Sandsvær]] i [[Buskerud]], hvor faren var lærer. I 1905 tok han artium, og like etterpå begynte han å studere matematikk ved [[Universitetet i Oslo]]. I 1913 fikk han sin grad i matematikk med hovedoppgaven ''Undersøkelser innenfor logikkens algebra''. Denne avhandlingen ga ham karakteren 1.0, som var den absolutt beste karakteren på den tiden. Denne prestasjonen var så bemerkelsesverdig at den ble rapportert til [[Norges konge|kongen]]. Senere ble Skolem assistent for den kjente [[fysikk|fysikeren]] [[Kristian Birkeland]], og de første vitenskapelige publikasjonene sine skrev han sammen med Birkeland. Skoleåret 1915-1916 studerte Skolem ved [[Universitetet i Göttingen]]. [[Göttingen]] representerte det fremste forskningssenteret innen matematisk logikk, metamatematikk og [[abstrakt algebra]] på den tiden. Tiden i Göttingen hadde nok stor innflytelse på Skolem, og han ble selv en anerkjent teoretiker innenfor disse tre feltene. På den tiden Skolem var i Göttingen var blant annet [[David Hilbert]] professor her, og etter at [[Felix Klein]] hadde fått sving på forskningssenteret på slutten av 1800-tallet hadde flere store matematikere arbeidet der. Etter oppholdet i [[Tyskland]], vendte Skolem tilbake til Universitetet i Oslo, og i 1918 fikk han en nyopprettet stilling som dosent i matematikk der. I studietiden hadde Skolem og [[Viggo Brun]] blitt enige om at ingen av dem skulle ta seg bryet med å ta en doktorgrad i matematikk. I 1920-årene vokste det derimot fram en ny generasjon av norske matematikere, og det var sannsynligvis som resultat av dette at Skolem fant ut at en doktorgrad likevel var bryet verd. I 1926 tok han da endelig sin doktorgrad, i en alder av 40 år. Tittelen på avhandlingen var ''Einige Sätze über ganzzahlige Lösungen gewisser Gleichungen und Ungleichungen''. Året etter giftet han seg med Edith Wilhelmine Hasvold. Skolem jobbet ved [[Chr. Michelsens Institutt]] 1930–1938. Deretter var han professor ved [[Universitetet i Oslo]] mellom 1938 og 1958. Han ledet også [[Norsk matematisk forening]], var redaktør for [[Norsk matematisk tidsskrift]] og en av grunnleggerne av tidsskriftet [[Mathematica Scandinavica]] i 1953. I 1957 gikk han av med pensjon, men han forble aktiv helt fram til han plutselig og helt uventet døde i 1963. I de siste årene før sin død var han på flere besøk til [[USA]], hvor han holdt forelesninger ved en rekke universiteter. ==Skolems matematikk== Skolem publiserte en rekke betydningsfulle artikler om emner som [[diofantiske lignigner]], [[gruppe (matematikk)|gruppeteori]] og [[matematisk logikk]]. En av de viktigste setningene i matematisk logikk, Skolem-Løwenheims setning, er oppkalt etter ham. Denne setningen retter seg mot en del av matematikkens grunnlag, og den sier noe forenklet at alle teorier som har en modell også har en tellbar modell. Setningen er sentral innenfor såkalt [[modellteori]], hvor Skolem regnes som en av grunnleggerne. Skolem leverte også viktige bidrag til det teoretiske grunnlaget for [[mengdelære]]n, hvor han blant annet utvidet og forbedret Zermelos aksiomer for mengdelære. Han viste også at en konsekvens av Skolem-Løwenheims setning er det som kalles for Skolems paradoks: Hvis Zermelos aksiomer er konsistente, så må de kunne tilfredsstilles innenfor et tellbart område, selv om de beviser eksistensen av ikke-tellbare mengder. Læren om [[uendelig]]het er sentral i mengdelæren, og [[Georg Cantor]] viste at uendelige mengder kan ha forskjellige størrelser. Skolem hadde liten tiltro til den rådende oppfatningen av uendelighetsbegrepet, og han ble en av grunnleggerne av teorien om [[endelighet (matematikk)|endelighet]] i matematikken. Dette er en ekstrem form for [[konstruktivisme]], som dreier seg om at et matematisk objekt kun eksisterer hvis det kan konstrueres av de [[naturlige tall]]ene i et endelig antall steg. ==Kuriosa== Skolem var medlem av Vitenskapsakademiet i Oslo helt fra 1918, og han mottok flere utmerkelser for sine resultater i matematikken. I 1954 ble han slått til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs orden]]. I 1962 fikk han Gunnerusmedaljen av [[Det Kongelige Norske Vitenskabers Selskab]]. De fleste av de nærmere 200 vitenskapelige artiklene til Skolem ble publisert i norske tidsskrifter. I starten var han ikke så kjent internasjonalt, og dette har nok med at han i så stor grad publiserte på norsk. Etterhvert fikk han derimot stor internasjonal anerkjennelse, og han regnes i dag som en av de største logikerne i det 20. århundre. ==Skolems verker== Her er en liste over noen av verkene til Thoralf Skolem: * ''Untersuchungen über die Axiome des Klassenkalküls und über die Produktations- und Summationsprobleme, welche gewissen Klassen von Aussagen betreffen'', 1919 * ''Logisch-kombinatorische Untersuchungen über die Erfüllbarkeit und Beweisbarkeit mathematischer Sätze nebst einem Theorem über dichte Mengen'', 1920 * ''Einige Bemerkungen zur axiomatischen Begründung der Mengenlehre'', 1922-1923 * ''Begründung der elementaren Arithmetik durch die rekurrierende Denkweise ohne Anwendung scheinbarer Veränderlicher mit unendlichem Ausdehnungsbereich'', 1923 * ''Über einige Grundlagenfragen der Mathematik'', 1929 * ''Über die Grundlagendiskussion in der Mathematik'', 1929-1930 * ''Über einige Satzfunktionen in der Arithmetik'', 1930-1931 * ''Den matematiske logikk og aritmetikken'', 1931 * ''Über die Unmöglichkeit einer vollständigen Charakterisierung der Zahlenreihe mittels eines endlichen Axiomensystems'', 1933 * ''Undersøkelser over potensrester og over logisk karakterisering av tallrekken'', 1933 * ''Über die Nicht-Charakterisierbarkeit der Zahlenreihe mittels eines endlich oder abzählbar unendlich vieler Aussagen mit ausschließlich Zahlenvariablen'', 1934 * ''En metode til behandling av ubestemte ligninger'', 1934 * ''Über die Erfüllbarkeit gewisser Zählausdrücke'', 1935 * ''Über die Zurückführbarkeit einiger durch Rekursionen definierten Relationen auf 'arithmetische' '', 1936-1937 * ''Ubestemte lineære ligninger og ligningssystemer'', 1937 * ''Sur la porteé de Löwenheim-Skolem'', 1938 * ''Polynomers aritmetiske egenskaper'', 1938 * ''Einige Bemerkungen über die Induktionsschemata in der rekursiven Zahlentheorie'', 1939 * ''Some remarks on recursive arithmetic'', 1944 * ''Consideraciones sobre los fundamentos de la matematica'', 1952 * ''Abstract set theory'', 1962 ==Eksterne lenker== *MacTutor: [http://www-gap.dcs.st-and.ac.uk/~history/Mathematicians/Skolem.html Thoralf Skolem.] (engelsk) * Fenstad, Jens Erik (1996) «[http://www.hf.uio.no/ifikk/filosofi/njpl/vol1no2/skobio/node1.html Thoralf Albert Skolem 1887-1963: A Biographical Sketch,]» ''Nordic Journal of Philosophical Logic 1'': 99-106. * Baas, Nils A. (2000) ''[http://www.stat.ntnu.no/~baas/gunnerus.pdf Norsk matematikk - stolte tradisjoner]''. Gunnerusforelesning i Det Kongelig Norske Videnskabers Selskab. [[Kategori:Fødsler i 1887|Skolem, Thoralf Albert]] [[Kategori:Dødsfall i 1963|Skolem, Thoralf Albert]] [[Kategori:Norske matematikere|Skolem, Thoralf Albert]] [[Kategori:Logikere|Skolem, Thoralf Albert]] [[Kategori:St. Olavs Orden|Skolem, Thoralf Albert]] [[Kategori:Personer fra Kongsberg kommune|Skolem, Thoralf Albert]] [[cs:Thoralf Skolem]] [[de:Albert Thoralf Skolem]] [[en:Thoralf Skolem]] [[fr:Thoralf Skolem]] [[it:Albert Thoralf Skolem]] [[nl:Thoralf Skolem]] [[ja:トアルフ・スコーレム]] [[pms:Thoralf Albert Skolem]] [[pl:Thoralf Skolem]] [[pt:Thoralf Skolem]] [[sl:Albert Thoralf Skolem]] 243167 1548495 2006-12-11T05:29:31Z 85.165.73.252 Omdirigerer til [[Ad hominem-argument]] #REDIRECT [[Ad hominem-argument]] 85955 2586657 2007-08-14T15:58:40Z Synthebot 42051 robot Tilføyer: [[pt:Lógica informal]] Gren av [[Logikk|logikken]] som behandler den uformelle siden av logikken og særlig [[tankefeil]]. ==Eksterne lenker== *[http://setis.library.usyd.edu.au/stanford/archives/fall1997/entries/logic-informal Stanford Encyclopedia of Philosophy: informal logic] {{filosofistubb}} [[Kategori:Logikk]] [[en:Informal logic]] [[pt:Lógica informal]] [[uk:Неформальна логіка]] [[zh:非形式逻辑]] 81945 380756 2005-10-06T19:54:45Z Hanno 836 omdirigering #REDIRECT [[Setningslogikk]] 137181 3248325 2008-01-24T19:30:55Z Ssu 51 /* Johnston-diagram */ '''Venn-diagrammer''' er illustrasjoner som brukes i den gren av matematikk som kalles [[mengdelære]]. De brukes for å vise de [[matematikk|matematiske]] eller [[logikk|logiske]] forbindelsene mellom ulike grupper av ting (mengder). Et Venn-diagram viser alle de logiske forbindelsene mellom mengdene. [[Euler-diagram]]mer er liknende, men de behøver ikke vise alle forbindelsene. == Eksempler == [[image:venn-diagram-AB.png|thumb|Mengdene A og B]] Den oransje sirkelen ([[mengde]] ''A'') kan representere, for eksempel, alle levende vesener som er tobeinte. Den blå sirkelen, (mengde ''B'') kan representere alle levende vesener som kan fly. Det området hvor den blå og den oransje sirkelen overlapper (som kalles ''skjæringsfeltet'') inneholder alle levende vesener som både kan fly '''og''' som har to bein &ndash; for eksempel papegøyer. (Tenk deg hver enkelt type vesen som et [[punkt]] et sted i diagrammet). Mennesker og pingviner ville befunnet seg i den oransje sirkelen, i det området som ikke overlapper med den blå sirkelen. Mygg har seks bein, og flyr, så punktet for mygg ville være i den delen av den blå sirkelen som ikke overlapper med den oransje. Ting som ikke har to bein og ikke kan fly (for eksempel hvaler og klapperslanger) ville alle sammen blitt representert av punkter utenfor begge sirkler. Teknisk sett kan Venn-diagrammet tolkes som «forbindelsene mellom mengde ''A'' og mengde ''B'' som kan ha noen (men ikke alle) elementer felles». Det samlede arealet av mengdene ''A'' og ''B'' blir kalt ''unionen'' av mengdene ''A'' og ''B''. Unionen i dette tilfellet inneholder alle ting som enten har to bein, eller som flyr, eller begge deler. At sirklene overlapper innebærer at unionen av de to mengdene ikke er tom &ndash; at det faktisk '''er''' vesener som er i '''både''' den oransje og den blå sirkelen. Noen ganger blir et rektangel (som kalles [[univers (matematikk)|universalmengden]]) tegnet omkring Venn-diagrammet for å vise rommet for alle mulige ting. Som tidligere nevnte ville en hval blitt representert av et punkt som ikke er i unionen men som er i universet (av levende vesener, eller av alle ting, avhengig av hvordan man velger å definere universalmengden for akkurat det diagrammet). ==Liknende diagrammer== === Eulerdiagrammer === [[image:venn-diagram-ABC.png|thumb|Et euler-diagram]] [[Euler-diagram]]mer har likheter med Venn-diagrammer, men behøver ikke vise alle mulige forbindelser. I diagrammet til høyre er en mengde fullstendig inni en annen. La oss si at mengde ''A'' er alle de ulike typene ost som fins i verden og mengde ''B'' er alle matvareslag som fins i verden. Fra diagrammet kan du se at alle oster er matvarer, men ikke alle matvarer er oster. La oss videre ta at mengde ''C'' (la oss si alle ting laget av metall) ikke har noen elementer (medlemmer av mengden) felles med mengde ''B'', og utfra det kan vi logisk påstå at ingen matvareslag er metallting (og vice versa). Diagrammet kan tolkes som: :Mengde ''A'' er en ekte delmengde av mengde ''B'', men mengde ''C'' har ingen elementer felles med mengde ''B''. Eller, som en [[syllogisme]] * Alle ''A''er er ''B''er * Ingen ''C''er er ''B''r * Derfor er ingen ''C''er ''A''er. * Derfor er ingen ''A''er ''C''er. === Johnston-diagram === [[Image:Venn1000.svg|thumb|Johnston-diagram for påstanden ''Hverken A eller B er sanne'']] [[Johnston-diagram]]mer blir brukt for å illustrere påstander i [[proposisjonslogikk]] slik som ''Hverken A eller B er sanne'' og er en visuell måte å illustrere [[sannhetstabell]]er på. De kan være identiske utseendemessig med Venn-diagrammer, men de representerer ikke noen objektmengder. ===Karnaugh-kart=== '''[[Karnaugh-kart]]''' eller '''veitch-diagrammer''' er en annen måte å visualisere [[boolsk algebra]]-uttrykk. ===Peirce-diagrammer=== '''Peirce-diagrammer''', utformet av [[Charles Peirce]], er utvidelser av Venn-diagrammer som inkluderer informasjon om eksistensielle påstander, atskillende informasjon, sannsynligheter og relasjoner. [http://plato.stanford.edu/entries/diagrams/]. ==Utvidelser til høyere antall mengder== Venn-diagrammer har gjerne tre mengder. Venn var oppsatt på å finne ''symmetriske figurer&hellip;elegante i seg selv'' som representerte høyere antall mengder og han utformet et firemengdersdiagram ved bruk av [[ellipse]]r. Han ga også en konstruksjon for Venn-diagrammer for ''ethvert'' antall kurver, der hver ny kurve innfelles i de tidligere kurvene, begynnende med 3-sirkelsdiagrammet. ===Edwards' Venn-diagrammer=== {| align="right" | [[image:Edwards-Venn-three.png|thumb|right|Edwards' Venn-diagram med tre mengder]] | [[image:Edwards-Venn-four.png|thumb|right|Edwards' Venn-diagram med fire mengder]] |- | [[image:Edwards-Venn-five.png|thumb|right|Edwards' Venn-diagram med fem mengder]] | [[image:Edwards-Venn-six.png|thumb|right|Edwards' Venn-diagram med seks mengder]] |} [[A. W. F. Edwards]] ga en fin konstruksjon for høyere antall mengder som innehar enkelte symmetrier. Hans konstruksjon kan oppnås ved å projisere Venn-diagrammet på en [[sfære]]. Tre mengder kan enkelt representeres ved å ta tre halvkuler i rette vinkler (''x''&ge;0, ''y''&ge;0 og ''z''&ge;0). En fjerde mengde kan representeres ved å ta kurver lik dem du finner på sømmen på en tennisball som snor seg opp og ned rundt ekvator. Den resulterende mengden kan så projiseres tilbake til planet for å gi et ''tannhjul''-diagram med økende antall tenner. Disse diagrammene ble utformet under lagingen av et [[glassmalerivindu]] til minne om Venn. ===Andre diagrammer=== Edwards' Venn-diagrammer er topologisk ekvivalente med diagrammer utformet av [[Branko Grünbaum]] som var basert omkring [[polygon]]er som skjærer hverandre med økende antall sider. De er også 2-dimensjonale representasjoner av [[hyperkube]]r. Smith utformet liknende ''n''-mengdediagrammer ved bruk av [[sinus]]-kurver med likningen ''y''=sin(2^''i''''x'')/2^''i'', 0&le;i&le;''n''-2. Charles Lutwidge Dodgson (også kjent som [[Lewis Carroll]]) utformet et fem-mengders diagram. ==Opprinnelse== [[John Venn]] var en [[Storbritannia|britisk]] [[filosof]] og [[matematiker]] i det [[19. århundre]] som introduserte Venn-diagrammet i [[1881]]. Et glassmalerivindu på Caius College på [[University of Cambridge|Cambridge-universitet]] er til minne om oppfinnelsen hans. ==Referanser== :''Alle nettsteder er på engelsk'' * [http://www.combinatorics.org/Surveys/ds5/VennEJC.html A Survey of Venn Diagrams] av F. Ruskey og M. Weston, er et omfattende nettsted med mye nyere forskning og mange vakre figurer. * [[Ian Stewart (matematiker)|I. Stewart]] ''Another Fine Math You've Got Me Into'' 1992 kap.4 * A.W.F. Edwards. ''Cogwheels of the Mind: the story of Venn diagrams'', Johns Hopkins University Press, Baltimore and London, 2004. * [http://www.logic.univie.ac.at/~thompson/papers/venn-review.pdf Anmeldelse av Cogwheels of the Mind] ==Se også== * [[Diagram]] == Eksterne lenker == {{commons|Category:Venn diagram}}:''Alle nettsteder er på engelsk'' * [http://www.combinatorics.org/Surveys/ds5/VennWhatEJC.html What is a Venn diagram?], fra oversiktssiden (under). * [http://www.logictutorial.com/ LogicTutorial.com] - interaktivt Johnston-diagram * [http://www.cut-the-knot.org/LewisCarroll/dunham.shtml Lewis Carroll's logiske spill &ndash; Venn vs. Euler] på [[cut-the-knot]] * [http://www.combinatorics.org/Surveys/ds5/VennEJC.html En oversikt over Venn-diagrammer] * [http://www.cut-the-knot.org/LewisCarroll/Venn.shtml Venn-diagrammer] på [[cut-the-knot]] * [http://www.cut-the-knot.org/LewisCarroll/VennClick.shtml Områdeidentifisering i Venn-diagrammer] på [[cut-the-knot]] * [http://www.combinatorics.org/Surveys/ds5/VennJohnEJC.html Glassmalerivindu] === Verktøy til å lage Venn-diagrammer === * [[Microsoft PowerPoint]] * [http://sourceforge.net/projects/venn/ VennDiagrams] * [http://barnyard.syr.edu/software.shtml Winvenn] * [http://www.cs.uvic.ca/~schow/DrawVenn/instructions.html DrawVenn] * [http://www.venndiagram.tk VennDiagram.tk] === Verktøy til å lage euler-diagrammer === * [http://www.cs.uvic.ca/~schow/DrawEuler/instructions.html DrawEuler] [[Kategori:Logikk]] [[Kategori:Mengdelære]] [[Kategori:Statistikk]] [[ar:مخطط فيين]] [[cs:Vennův diagram]] [[da:Venn-diagram]] [[de:Mengendiagramm]] [[et:Venni diagramm]] [[en:Venn diagram]] [[es:Diagrama de Venn]] [[eo:Venn-a diagramo]] [[fr:Diagramme de Venn]] [[ko:벤 다이어그램]] [[io:Venn-diagramo]] [[is:Vennmynd]] [[it:Diagramma di Eulero-Venn]] [[he:דיאגרמת ון]] [[lt:Venno diagrama]] [[nl:Venn-diagram]] [[ja:ベン図]] [[pl:Diagram Venna]] [[pt:Diagrama de Venn]] [[ru:Круги Эйлера]] [[sk:Vennov diagram]] [[sv:Venndiagram]] [[zh:文氏图]] 137196 769904 2006-04-10T19:47:48Z Jon Harald Søby 1456 #redirect [[Venn-diagram]] 82031 380901 2005-10-06T21:49:25Z Hanno 836 omdirigering #REDIRECT [[Injunksjon]] 82026 380895 2005-10-06T21:47:53Z Hanno 836 omdirigering #REDIRECT [[Injunksjon]] 82030 380900 2005-10-06T21:49:24Z Hanno 836 omdirigering #REDIRECT [[Injunksjon]] 82032 380903 2005-10-06T21:49:36Z Hanno 836 omdirigering #REDIRECT [[Injunksjon]] 111643 579330 2006-01-29T14:59:26Z Nisto 5571 #REDIRECT [[Willard van Orman Quine]] 111646 579337 2006-01-29T15:01:00Z Nisto 5571 #REDIRECT [[Willard van Orman Quine]] #REDIRECT [[Willard van Orman Quine]] 111058 574927 2006-01-27T14:37:50Z Einar Myre 437 #REDIRECT [[William av Ockham]] #REDIRECT [[William av Ockham]] 111644 3167291 2008-01-06T13:47:37Z Ctande 827 '''Willard van Orman Quine''' (født [[25. juni]] [[1908]], død [[25. desember]] [[2000]]) var en [[USA|amerikansk]] [[filosof]], [[matematiker]] og [[logikk|logiker]], professor ved [[Harvard University]] fra [[1948]]. Hans bidrag til filosofien er innen den [[analytisk filosofi|analytiske]] tradisjonen, spesielt den [[formell]]e logikken i grenselandet mellom filosofi, [[matematikk]] og [[semantikk]]. {{biografistubb}} {{filosofistubb}} {{DEFAULTSORT:Quine, Willard van Orman}} [[Kategori:Amerikanske filosofer]] [[Kategori:Amerikanske matematikere]] [[Kategori:Personer fra Ohio]] [[Kategori:Fødsler i 1908]] [[Kategori:Dødsfall i 2000]] [[Kategori:Logikere]] [[cs:Willard Van Orman Quine]] [[da:Willard van Orman Quine]] [[de:Willard Van Orman Quine]] [[en:Willard Van Orman Quine]] [[es:Willard van Orman Quine]] [[eo:Willard Quine]] [[fa:ویلارد ون اورمن کواین]] [[fr:Willard van Orman Quine]] [[ko:윌라드 반 오만 콰인]] [[io:Willard Quine]] [[is:Willard Van Orman Quine]] [[it:Willard Van Orman Quine]] [[he:וילארד ואן אורמאן קוויין]] [[hu:Willard van Orman Quine]] [[nl:Willard Van Orman Quine]] [[ja:ウィラード・ヴァン・オーマン・クワイン]] [[pl:Willard Van Orman Quine]] [[pt:Willard Van Orman Quine]] [[ro:Willard Van Orman Quine]] [[ru:Куайн, Уиллард Ван Орман]] [[sk:Willard Van Orman Quine]] [[fi:Willard Van Orman Quine]] [[sv:Willard van Orman Quine]] [[zh:威拉德·冯·奥曼·蒯因]] 111057 574925 2006-01-27T14:37:29Z Einar Myre 437 #REDIRECT [[William av Ockham]] #REDIRECT [[William av Ockham]] 111000 3215648 2008-01-17T01:10:43Z SieBot 47103 robot legger til: [[sh:William Occam]] [[Image:William of Ockham - Logica - 1341.jpg|thumb|200px|William av Ockham - tegning med påskriften 'frater Occham iste', fra et manuskript av Ockhams 'Summa Logicae', 1341]] '''William av Ockham''' (også '''Occam''' og flere andre stavemåter) (født ca [[1285]], død [[1349]]) var en [[England|engelsk]] [[fransiskanerordenen|fransiskaner]] og [[filosof]]. Ockham regnes som en av de største [[logikk|logikerne]] gjennom alle tider. Navnet hans knyttes i dag gjerne til prinsippet om at det enkleste er det beste: man skal velge den enkleste løsningen, man skal kutte ut (barbere bort) overflødige antagelser. Dette prinsippet kalles for [[Ockhams barberkniv]] (''Occam's razor''). {{stubb|britiskbiografi|filosofi}} [[Kategori:Fødsler i 1285|Ockham, William av]] [[Kategori:Dødsfall i 1349|Ockham, William av]] [[Kategori:Britiske filosofer|Ockham, William av]] [[Kategori:Engelske fransiskanere|Ockham, William av]] [[Kategori:Logikere|Ockham, William av]] [[ast:Guillelmu d'Ockham]] [[bn:অকহামের উইলিয়াম]] [[bs:William Ockham]] [[bg:Уилям Окам]] [[ca:Guillem d'Occam]] [[cs:William Ockham]] [[da:William af Ockham]] [[de:Wilhelm von Ockham]] [[en:William of Ockham]] [[es:Guillermo de Ockham]] [[fa:ویلیام اکام]] [[fr:Guillaume d'Occam]] [[gl:William de Ockham]] [[ko:오컴의 윌리엄]] [[hr:William Occam]] [[id:William Ockham]] [[it:Guglielmo di Ockham]] [[he:ויליאם איש אוקאם]] [[sw:William wa Ockham]] [[la:Guillelmus de Ockham]] [[lb:Wëllem vun Ockham]] [[lt:Viljamas Okamas]] [[nl:Willem van Ockham]] [[ja:オッカムのウィリアム]] [[pl:William Ockham]] [[pt:William de Ockham]] [[ro:William Ockham]] [[ru:Уильям Оккам]] [[sk:William Occam]] [[sr:Вилијам Окамски]] [[sh:William Occam]] [[fi:Wilhelm Ockhamilainen]] [[sv:William Ockham]] [[tr:Ockham'lı William]] [[uk:Вільям Оккам]] [[zh:奥卡姆的威廉]] 344130 2400814 2007-06-27T04:53:23Z SOA 13977 Omdirigerer til [[Ludwig Wittgenstein]] #REDIRECT [[Ludwig Wittgenstein]] 82011 380873 2005-10-06T21:34:58Z Hanno 836 omdirigering #REDIRECT [[Bisubjunksjon]] 81990 380842 2005-10-06T21:00:13Z Hanno 836 omdirigering #REDIRECT [[Eksklusiv disjunksjon]] 82012 380875 2005-10-06T21:35:10Z Hanno 836 omdirigering #REDIRECT [[Bisubjunksjon]] 81992 380844 2005-10-06T21:00:46Z Hanno 836 omdirigering #REDIRECT [[Eksklusiv disjunksjon]] 81962 380792 2005-10-06T20:19:55Z Hanno 836 omdirigering #REDIRECT [[Negasjon]] 166241 2584478 2007-08-14T05:30:13Z Nsaa 444 [[Kategori:Tankefeil]] '''Økologisk feilslutning''', også kalt '''aggregativ feilslutning''', betegner innen [[statistikk]] en logisk brist som følge av at det gjøres en slutning om et nivå basert på data fra et høyere (aggregert) nivå. Et eksempel: Hvis [[Fremskrittspartiet|FrP]] går opp 10 [[prosentpoeng]] og [[Sosialistisk Venstreparti|SV]] går ned 10 prosentpoeng mellom to [[meningsmåling]]er, er det en økologisk feilslutning å hevde at dette skyldes at disse velgerne har gått fra direkte fra SV til FrP. Mer sannsynlig er det at det skyldes etappeforskyvninger mellom flere partier enn disse to, og de 10 prosentene er er bare nettoeffekten. Det er viktig å påpeke at økologiske feilslutninger er en ''logisk'' ikke praktisk metodefeil. I teorien er det fullt mulig at disse velgerne faktisk går direkte fra SV til FrP. Skal en unngå økologiske feilslutninger må kan en følge de samme velgerne over tid gjennon tid ([[panelundersøkelse]]r). Vanlige meningsmålinger følger ikke enkeltvelgere over tid, ettersom det trekkes et nytt utvalg på ca 1000 personer hver gang det foretas en måling. Sammenligninger mellom forskjellige meningsmålinger sier da ingen ting om hvordan den enkelte velger endrer stemmegivningen, bare hvordan hele [[populasjonen]] (velgermassen) endre (med mindre [[respondentene]] spørres om tidligere stemmegivning. Begrepet ble skapt i 1950 av William Robinson i en artikkel i ''American Sociological Review'' <ref>Robinson, W.S. (1950). "Ecological Correlations and the Behavior of Individuals". American Sociological Review 15: 351–357.</ref> ==Referanser== <references /> [[Kategori:Statistikk]] [[Kategori:Tankefeil]] [[Kategori:Samfunnsvitenskaplig metode]] [[de:Ökologischer Fehlschluss]] [[en:Ecological fallacy]] [[es:Falacia ecológica]] [[he:כשל אקולוגי]] [[pl:Błąd ekologiczny]] [[fi:Ekologinen virhepäätelmä]] [[zh:區群謬誤]] 86452 3105878 2007-12-24T05:08:49Z 85.178.42.255 '''Ønsketenkning''' er en [[tankefeil]] som er et spesialtifelle av [[appell til følelser]], der man tror eller ikke tror noe fordi man ønsker å det, eller ville like det hvis det var sant. Det er en vanlig måte å overtale seg selv på. Som tankefeil er det et spesialtilfelle av [[appell til konsekvens]]. ==Logisk form== X ønsker å tro at P, derfor er P sann. X ønsker ikke å tro at P, derfor er P usann. Feilen ved det er at hva en ønsker å tro eller ikke ønsker å tro, er en irrelevant grunn til å tro at noe er sant eller usant. ==Eksempler== :''Jeg ønsker ikke å tro at døden er slutten på alt. :''Derfor er ikke døden slutten på alt. ==Se også== [[Avledningsmanøver]] [[Kategori:Tankefeil]] [[Kategori:Kognitiv egosentrisitet]] [[de:Wunsch#Wunschdenken]] [[en:Wishful thinking]] [[eo:Revpensado]] [[fr:Pensée désirée]] [[he:בשם המשאלה]] [[lt:Tikėjimas iš troškimo]] [[pt:Wishful thinking]] 82008 380864 2005-10-06T21:24:34Z Hanno 836 omdirigering #REDIRECT [[Subjunksjon (logikk)]] 82010 380872 2005-10-06T21:34:37Z Hanno 836 omdirigering #REDIRECT [[Bisubjunksjon]] 81971 380810 2005-10-06T20:30:06Z Hanno 836 omdirigering #REDIRECT [[Konjunksjon (logikk)]] 81984 380831 2005-10-06T20:42:18Z Hanno 836 omdirigering #REDIRECT [[Inklusiv disjunksjon]]