MediaWiki http://localhost/wiki/index.php/Hovedside MediaWiki 1.12alpha first-letter Medium Spesial Diskusjon Bruker Brukerdiskusjon MediaWiki MediaWiki-diskusjon Bilde Bildediskusjon MediaWiki MediaWiki-diskusjon Mal Maldiskusjon Hjelp Hjelpdiskusjon Kategori Kategoridiskusjon 394401 2903924 2007-10-30T22:27:44Z Guaca 713 Omdirigerer til [[Fargeblindhet]] #redirect [[Fargeblindhet]] 94602 446416 2005-11-26T18:25:54Z 85.167.96.58 redir #REDIRECT [[additiv fargesyntese]] 72312 3151093 2008-01-02T22:54:33Z 212.144.17.23 Image replaced with an error free version, without all the thin dark lines between the color areas [[Image:Synthese+.svg|thumb|Additiv fargeblanding]] [[Image:Tartan Ribbon.jpg|thumb|James Clerk Maxwells fargebilde fra 1861]] '''Additiv fargesyntese''' (eller additiv fargeblanding) oppstår ved at [[lys]] med ulik [[bølgelengde]] sendes ut fra en lyskilde. [[Øye]]t oppfatter det utsendte lyset som ulike [[farge]]r, avhenging av blandingsforholdet mellom [[primærfarge]]ne. Farger på en TV- eller [[dataskjerm]] og farger projisert via en [[prosjektor]] oppstår som et resultat av additiv fargeblanding. Som primærfarger brukes [[rødt]], [[grønt]] og [[blått]] ([[RGB]]). Like deler av primærfargene rødt og grønt gir [[sekundærfarge]]n [[gult]], like deler blått og grønt gir [[cyan]], mens blått og rødt gir sekundærfargen [[magenta]]. Når alle tre primærfargene blandes i like deler, oppfatter øyet det som [[hvitt]]. Ved å variere lysstyrken for primærfargene i ulike blandingsforhold, vil en få fram alle farger i spekteret. Den additive fargesyntesen bryter med vår intuitive forståelse av hvordan farger oppstår som et resultat av blanding av farger, som når en f.eks. blander blå og gul farge fra et maleskrin og får grønt. Forskjellen skyldes at når vi ser farger reflektert fra en overflate - og ikke som direkte utsendt lys - er det cyan, magenta og gult som fungerer som primærfarger, mens rødt, grønt og blått blir sekundære farger. En slik fargesyntese kalles [[subtraktiv fargeblanding]]. Både additiv og subtraktiv fargeblanding er et resultat av hvordan øyet oppfatter farger, og ikke iboende egenskaper ved lyset. Det er stor forskjell på gult lys (med en bølgelengde på 580[[nm]]) og en blanding av rødt og grønt lys. For øyet gjør det imidlertid ingen forskjell. Oppfinnelsen av additiv fargeblanding er kreditert [[James Clerk Maxwell]], som i 1861 fikk fotografen Thomas Sutton til å ta tre bilder av et rutetet skjerf - med rødt, grønt og blått filter foran linsa. De tre bildene ble framkalt og deretter projisert på en skjerm via tre prosjektorer utstyrt med de samme tre filtrene. Resultatet ble et komplett fargebilde. {{Portal|kunst}} [[Kategori:Farge]] [[cs:Aditivní míchání barev]] [[de:Additive Farbsynthese]] [[en:Additive color]] [[es:Síntesis aditiva de color]] [[fr:Synthèse additive]] [[it:Mescolanza additiva]] [[nl:Additieve kleurmenging]] [[pl:Synteza addytywna]] [[ru:Аддитивное смешение цветов]] [[sv:Additiv färgblandning]] [[vi:Phối màu phát xạ]] 394412 2903927 2007-10-30T22:28:07Z Guaca 713 Omdirigerer til [[Fargeblindhet]] #redirect [[Fargeblindhet]] 438160 3324998 2008-02-10T11:49:39Z Bjørn som tegner 15387 la om fra tull til seriøs stubb '''Akrylmaling''' er [[maling]] der [[bindemiddel]]et er en [[akryl]]variant som holder seg oppløst i vann. Pigmentene kan være kjemisk fremstilt. Malingen kan være tilsatt soppdrepende og andre kjemikalier. Malingtypen er luktsvak og regnes for mindre farlig for malere enn oljebaserte malinger med [[løsemiddel|løsemidler]] av [[terpentin]]/[[white spirit]]-typen. Også amatører kan få godt resultat. Malingtypen er i dag nesten enerådende til innendørs bruk. Malingen er tilgjengelig i alle ønskede [[farge]]varianter og fra blank til matt. Til [[kunst]]nerbruk kalles de gjerne for [[akrylfarge]]r. [[Kategori:Farger]] 58998 3051699 2007-12-06T20:31:57Z BotMultichill 44999 robot legger til: [[fa:نخودی (رنگ)]] {{infoboks farge| title=Beige| hex=F5F5DC| r=245|g=245|b=220| c= 0|m= 0|y= 10|k= 4| h= 60|s= 10|v= 96 }} '''Beige''' er en lys [[brun|gråbrun]] [[farge]]. Fargen har vært mye brukt på blant annet datautstyr på 1980- og 1990-tallet og fram til i dag. Beige regnes som en rolig farge, og passer sammen med de fleste sterke farger når det kommer til møbel og interiørdesign. {{stubb}} {{Portal|kunst}} [[kategori:Farger]] [[da:Beige]] [[en:Beige]] [[fa:نخودی (رنگ)]] [[fr:Beige]] [[ko:베이지색]] [[it:Beige]] [[nl:Beige]] [[pt:Bege]] [[ru:Беж]] [[sv:Beige]] [[vi:Be (màu)]] [[tr:Bej]] [[yi:בעיזש]] 87843 409236 2005-10-27T17:47:14Z Kph 2 #REDIRECT [[Preussisk blå]] 72093 325176 2005-08-26T20:51:21Z ThorRune 1541 redir Beige #REDIRECT [[Beige]] 344446 2403275 2007-06-27T19:02:53Z Mahlum 1728 Omdirigerer til [[Tonedybde]] #redirect [[Tonedybde]] 15175 3311047 2008-02-07T04:39:23Z PipepBot 52125 robot legger til: [[tl:Asul]] {{infoboks farge|title=Blå|hex=0000FF| r=0|g=0|b=255| c=100|m=100|y= 0|k= 0| h=240|s=100|v=100 }} '''Blå''' er en [[farge]] som inngår i [[fargespekteret]]. Den omfatter [[bølgelengde]]r omtrent fra 450 til 500 [[nanometer]]. Blå er en en forholdsvis sjelden [[farge]] i levende organismer, og ingen naturlig mat har blå farge. Blå er en av fargene som danner fargepunktene i [[TV]]-skjermene. I [[estetikk]]en regnes blå til de kalde fargene. I politikken i [[Norge]] er blått de [[konservativ]]e og høyreorientertes farge. ==Bruk av blå== ===Kongeblå=== Kongeblå er et annet navn på fargen. Navnet kommer fra [[middelalderen]] da blå var en dyr malingsfarge å produsere. Bare konger og svært velstående personer hadde råd til blåfarget maling. Det var derfor normalt å la seg portrettere av malere iført noe blått. En annen forklaring på opprinelsen til kongeblått kommer også fra gammelt av. Blant de rike og velstående var det få som jobbet ute. De oppholdt seg mye inne og fikk derfor svært lite sol på seg. Det resulterte i at huden ble svært blek og blodårene kunne tydelig sees. ==Se også== *[[Blaafarveværket]] {{stubb}} {{viktig stubb}} {{Portal|kunst}} [[Kategori:Farger]] [[af:Blou (kleur)]] [[ar:أزرق]] [[an:Azul]] [[arc:ܙܪܩܐ]] [[ast:Azul]] [[ay:Larama]] [[az:Mavi]] [[zh-min-nan:Nâ-sek]] [[map-bms:Biru]] [[bs:Plava]] [[bg:Син цвят]] [[ca:Blau]] [[cs:Modrá]] [[cy:Glas]] [[da:Blå]] [[pdc:Bloh]] [[de:Blau]] [[et:Sinine]] [[en:Blue]] [[es:Azul]] [[eo:Blua]] [[eu:Urdin]] [[fa:آبی]] [[fr:Bleu]] [[gl:Azul]] [[ko:파랑]] [[hr:Plava]] [[id:Biru]] [[is:Blár]] [[it:Blu]] [[he:כחול]] [[jv:Biru]] [[ht:Ble (koulè)]] [[ku:Şîn]] [[la:Caeruleus]] [[lb:Blo]] [[lt:Mėlyna]] [[ln:Bozinga]] [[hu:Kék]] [[mt:Ikħal]] [[ms:Biru]] [[nah:Texohtic]] [[nl:Blauw]] [[ja:青]] [[nn:Blå]] [[nrm:Bliu]] [[nds:Blau]] [[pl:Barwa niebieska]] [[pt:Azul]] [[ro:Albastru]] [[qu:Anqas]] [[ru:Синий цвет]] [[sa:नील]] [[simple:Blue]] [[sk:Modrá]] [[sl:Modra]] [[sr:Плава боја]] [[sh:Plavo]] [[fi:Sininen]] [[sv:Blå]] [[tl:Asul]] [[ta:நீலம்]] [[th:สีน้ำเงิน]] [[vi:Xanh lam]] [[tg:Кабуд]] [[tr:Mavi]] [[uk:Синій колір]] [[ur:نیلا]] [[yi:בלוי]] [[zh:藍色]] 15176 215428 2004-09-02T19:13:50Z Morymuga 409 redir #REDIRECT [[blÃ¥]] 305750 2400154 2007-06-26T22:30:42Z Mahlum 1728 '''Brekkfarge''' var en [[jordfarger|jordfarge]] som ble tilsatt i små mengder i et spann med [[hvit]] [[farge]] før en malte [[hus]] fra gammelt av. Hvitt ble betraktet som en for skjærende farge, slik at den måtte «brekkes», dvs. tilsettes et lite fargeskjær. [[Maler]]mestrene gjorde dette uten videre. Huseiere som ikke ville ha dette tillegget måtte argumentere både hardt og lenge for å få sitt syn gjennom. Teknikken med brekkfarge brukes også i [[malerkunst]]en. Det er viktig å prøve fargene ut med hverandre, da mange moderne pigmenter ikke blander seg til den tilsiktede virkningen. Det viste seg på mange ufrivillig rosahvite hus for noen år siden. [[Kategori:Malerkunst]] [[Kategori:Farge]] 253289 3315597 2008-02-08T00:06:59Z PipepBot 52125 robot legger til: [[tl:Kayumanggi]] [[Image:IronOxidePigmentUSGOV.jpg|thumb|[[Jernoksid]] som [[fargepigment]] ble brukt i den mørkebrune malerfargen [[Caput mortuum]]. Mengden av jernoksid bestemmer også fargen på [[terrakotta]]-[[keramikk]], som kan være gul, rød eller brun.]] :''Denne artikkelen handler om fargen brun. For å lese om personer med etternavnet Brun, se [[Brun (navn)]]'' '''Brun''' er en mellomting mellom [[gult]] og [[svart]], det vil si en [[oransje]]-, [[rød]]- eller [[rosa]]-aktig [[farge]] av lav fargeintensitet. De brune fargenyansene kalles gjerne [[jordfarge]]r og omfatter [[varme]], gule og røde fargetoner. Brun er en blandingsfarge og finnes ikke i det naturlige [[fargespekteret]]. En kan lage brun [[maling]] ved for eksempel å [[additiv fargeblanding|blande]] rødt og [[grønt]] eller gult, rødt og oransje med svart. Hvis en tilsetter hvitt til brunt, kalles [[pastell]]fargen som da oppstår, gjerne [[beige]]. ==Etymologi== [[Ord]]et brunt [[etymologi|stammer fra]] det [[norrønt språk|norrønne]] ''brúnn'' som er beslektet med både [[Bjørnefamilien|bjørn]] og [[Ildebrann|brenne]] og betyr «fargen som oppstår når noe blir brent». Ordet er spredt videre til det [[tysk]]e ''braun'' og det [[engelsk språk|engelske]] ''brown'' der det eldste [[skrift]]lige belegget er fra år [[1000]]. Adjektivet og fargenavnet har siden dannet verbet «å brune», for eksempel om å steike [[mat]] til den blir brun. ==Brun hud-, hår- og øyefarge== [[Bilde:Map of skin hue equi.png|thumb|Innfødte folkegrupper før [[1940]] fordelt geografisk etter [[hud]]farge. Kartet bygger på en [[italia|italiensk]] oversikt som innholder flere feil og frie antakelser, blant annet om forhold i [[Marokko]], men var likevel lenge i bruk i [[vitenskap]]elige sammenhenger.]] De fleste menneskene har en [[hudfarge]] som er en sjattering av brunt. Likevel har man sjeldent kalt [[folkegrupper]] brune, men isteden røde, hvite, gule og svarte, der de tre siste gruppene tradisjonelt har tilhørt henholdsvis den såkalte [[den kaukasoide arse|kaukasoide rase]], [[den mongolide rase]] og [[den negroide rase]]. Brun hud er et skjønnhetsideal og tegn på [[sunnhet]] i det meste av den [[Vesten|vestlige]] [[kultur]]en, og mange [[soling|soler seg]] eller bruker [[bruningskrem]]er. Andre, medregnet mange av dem som er brune naturlig, for eksempel i [[Kina]] og [[Japan]], prøver derimot å gjøre seg mindre brune ved å unngå [[sol]]skinn eller ved hjelp av bleikende hudprodukter. Tidligere, for eksempel i [[Europa]] på [[1600-tallet|1600-]], [[1700-tallet|1700-]] og [[1800-tallet]], viste dessuten bleik hud at personen var rik nok til å slippe kroppsarbeid ute i sola, og lys hud ble sett på som noe fornemt og fint. Brun er en vanlig [[hårfarge]], særlig i [[Middelhavslandene]] og [[Latin-Amerika]]. Fargen henger ofte sammen med brune [[øyne]]. En [[kvinne]] med brunt hår kan kalles brunette, men det er ingen tilsvarande betegnelse for brunhårede menn. ==Brunt som symbol== [[Image:Brown shirt.jpg|thumb|Fargen brun [[symbol]]iserer i politiske sammenhenger [[fascisme|fascistiske]] og [[nazisme|nazistiske]] [[ideologi]]er. Grunnen er at de [[NSDAP|tyske nazistene]] før [[andre verdenskrig]] kledte seg i brune [[uniform]]sskjorter og kalte seg [[brunskjorter]].]] Brunt har ikke hatt noen viktig plass i [[symbolikk]]en og [[fargepsykologi]]en fordi disse fagområdene først og fremst har vært opptatt av de reine fargene. I [[politikk]]en har imidlertid brunt i uttrykk som «brune ideologier» og «brunskjorter» blitt et [[symbol]] for [[fascisme|fascistiske]] og [[nazisme|nazistiske]] [[ideologi]]er. Bruken stammer fra de [[NSDAP|tyske nazistene]] som før [[andre verdenskrig]] kledte seg i karakteristiske brune [[uniform]]sskjorter, for eksempel til forskjell fra de [[Italia|italienske]], fascistiske [[svartskjorter|svartskjortene]], de «røde» [[kommunismen|kommunistene]] og de russiske [[hvitegardist]]ene. Brune bevegelser blir i dag brukt som en nedsettende betegnelse, men nazistene kalte seg selv «de brune bataljoner» («die braunen Bataillonen») i den populære kampsangen [[Horst Wessel Lied]] fra omkring [[1930]]. Det tyske nazistpartiet [[NSDAP]]s rikshovedkvarter i [[München]] ble kalt [[Det brune hus]]. Betegnelser som brun kafé og liknende er folkelige ord på et enkelt og ujålete serveringssted med mørkt interiør og brune retter som [[kjøttkaker]], [[øl]] og [[kaffe]]. Brunevarer er en eldre samlebetegnelse på elektriske lydanlegg, radio- og fjernsynsapparater til salgs i elektriske forretninger, i motsetning til hvitevarer som kjøleskap, frysebokser, komfyrer og andre kjøkkenapparter. ==Se også== ====Brunfarger==== *[[Beige]] *[[Kahki]] *[[Oker]] *[[Sepia]] *[[Sienna (farge)|Sienna]] (fargepigment, rå og brent) *[[Umbra]] (fargepigment, rå og brent) *[[Engelsk rød]] ====Navn på dyr, planter og annet som inneholder ordet «brun»==== *[[Brunalge]] *[[Brunbjørn]] *[[Brun dverg]] *[[Brunkull]] *[[Brunost]] *[[Brunrot]] *[[Brunskjorte]] *[[Brunt sukker]] *[[Brun kardemomme]] *[[Brun saus]] *[[Brunhyene]] *[[Brunnakke]] *[[Brunrotte]] *[[Brunsanger]] *[[Brunsisik]] *[[Brunsnegl]] *[[Bruntrost]] ==Eksterne lenker== {{commons|category:brown}} *Søk på ordet «brun» i norske ordbøker: {{ordbok-søk|brun}} *[http://ordnet.dk/ods/opslag?id=430682 Adjektivet «brun» forklart i ''Ordbog over det danske sprog''] {{stubb}} {{Portal|kunst}} [[Kategori:Farger]] [[af:Bruin]] [[ast:Marrón]] [[ay:P'aqu]] [[bg:Кафяв цвят]] [[ca:Marró]] [[cs:Hnědá]] [[pdc:Brau]] [[de:Braun]] [[en:Brown]] [[es:Marrón]] [[eo:Bruna]] [[eu:Marroi]] [[fa:قهوه‌ای]] [[fr:Brun]] [[gl:Marrón]] [[ko:갈색]] [[it:Marrone]] [[he:חום (צבע)]] [[la:Aquilus]] [[lt:Ruda]] [[nl:Bruin]] [[ja:茶色]] [[nn:Brun]] [[pl:Barwa brązowa]] [[pt:Marrom]] [[qu:P'aqu]] [[ru:Коричневый цвет]] [[simple:Brown]] [[fi:Ruskea]] [[sv:Brun (färg)]] [[tl:Kayumanggi]] [[vi:Nâu]] [[tr:Kahverengi]] [[uk:Коричневий колір]] [[zh-yue:啡色]] [[zh:褐色]] 253283 1628453 2007-01-01T08:08:43Z Wolfmann 3301 Omdirigerer til [[Brun]] #Redirect [[brun]] 343805 2858112 2007-10-20T13:14:18Z 78.48.76.185 CIExy1931.svg [[Image:CIExy1931.svg|thumb|CIE 1931 med bølgelengder i nanometer]] '''Den internasjonale kommisjon for belysning''' - '''Commission internationale de l'éclairage (CIE)''' - er internasjonal standardiseringsmyndighet for [[lys]], [[belysning]], [[farge]] og [[fargerom]]. I 1931 vedtok kommisjonen [[fargemodell]]en CIE 1931, som fortsatt fungerer som referansemodell for definisjon av farger. Kommisjonen har hovedkvarter i [[Wien]]. ==Eksterne lenker== * [http://www.cie.co.at/cie/ CIEs hjemmeside] * [http://www.cie.co.at/framepublications.html Liste over CIEs publikasjoner og standarder] [[Kategori:Farge]] [[Kategori:Lys]] [[Kategori:Standardiseringsorganisasjoner]] [[cs:Mezinárodní komise pro osvětlování]] [[da:CIE]] [[de:Internationale Beleuchtungskommission]] [[en:International Commission on Illumination]] [[fr:Commission internationale de l'éclairage]] [[nl:Commission Internationale de l'Eclairage]] [[ja:国際照明委員会]] [[sv:CIE]] [[zh:国际照明委员会]] 343840 2398058 2007-06-26T11:51:45Z Mahlum 1728 Omdirigerer til [[CIE L*a*b*]] #redirect [[CIE L*a*b*]] 343841 2398062 2007-06-26T11:52:43Z Mahlum 1728 Omdirigerer til [[CIE L*a*b*]] #redirect [[CIE L*a*b*]] 343838 3264230 2008-01-28T05:54:58Z Thijs!bot 11683 robot legger til: [[zh:Lab 色彩空间]] [[Image:Lab color space.png|thumb|Fargerom i Lab ved tre ulike verdier for lyshet]] '''CIE ''L*a*b*'' (CIELAB)''' er en [[fargemodell]] vedtatt av Den internasjonale kommisjon for belysning [[CIE]] for beskrivelse og bedømmelse av farger. Modellen kalles ofte bare Lab. Modellen beskriver farger ved tre sett av verdier ([[fargekanal]]er): #L* angir [[lyshet]] (luminance) som en verdi mellom 0 (svart) og 100 (hvitt) #a* angir fargen på en skala mellom [[magenta]] og [[grønt]], der magenta har verdien +120 og grønt -120 #b* angir fargen mellom [[gult]] og [[blått]], der gult har verdien +120 og blått -120 Lab-modellen er ment å tjene som en referanse for andre fargemodeller. Modellen har den fordelen at den den opererer uavhengig av det utstyret som brukes til scanning og gjengivelse på skjerm eller trykk. [[Kategori:Farge]] [[de:Lab-Farbraum]] [[en:Lab color space]] [[es:Espacio de color Lab]] [[fr:CIE Lab]] [[nl:CIELAB]] [[pl:CIELab]] [[ru:LAB]] [[sv:CIELAB]] [[zh:Lab 色彩空间]] 62264 3220661 2008-01-18T07:39:07Z Alexbot 64091 robot legger til: [[ms:Cyan Magenta Yellow Key]] {{Farger}} '''CMYK''' (<font color="cyan">C</font><font color="magenta">M</font><font color="yellow">Y</font>K) er et fargesystem som brukes i forbindelse med trykk og reproduksjon, og firefargers separasjoner brukes til et 4-fargetrykk. Trykkfargene er [[cyan]], [[magenta]], [[gul]] og [[sort]]. Blanding av disse fire fargene er nok til å skape en troverdig kopi av en original (bilde, illustrasjon el.l.) Mengden av hver farge angis i prosentverdi mellom 0 og 100, f.eks. 40% magenta - hvor 0 er ingenting og 100 er heldekk. [[Primærfarge]]ne i fargesystemet er cyan, magenta, gul og sort. Betegnelsen CMYK er et derivat fra de engelske navnene på primærfargene: '''C'''yan, '''M'''agenta, '''Y'''ellow og blac'''K'''/'''K'''ey-color. CMYK er et [[subtraktiv fargeblanding|subtraktivt fargesystem]]. Det vil si at når like mengder cyan, magenta og gul blandes, blir resultatet sort farge. Fargene som benyttes til trykking er imidlertid ikke fargerene. [[Pigment]]et i fargene er for bredspektrede. Dette kalles trykkfargefeil. Derfor vil en blanding av cyan, magenta og gul gi en mørk brun farge, i stedet for den teoretiske sorte fargen. Den gule fargen har det mest korrekte fargespekteret. Rene trykkfarger kan fremstilles, men kostnaden gjør det ulønnsomt. Samtidig er resultatet godt nok med de rimelige fargene. Primærfargene i CMYK er [[komplementærfarge|komplementære]] til primærfargene i [[RGB]]. Følgende fargepar er komplementære: rød - cyan, grønn - magenta, blå - gul. (By Gm Cr). Blanding av to primærfarger i CMYK gir en primærfarge i RGB: cyan + gul gir [[grønn]], magenta + gul gir [[rød]], cyan + magenta gir [[blå]]. Sort farge benyttes for å skape god dybde i reproduksjon av bilder og illustrasjoner - i tillegg til å være hovedfarge for tekst. Svakheter i CMYK-systemet gir vanskeligheter med f.eks. grønne og oransje fargenyanser. Derfor er det utviklet mange andre flerfargesystem som er basert på CMYK. Disse benytter tilleggsfarger som f.eks. grønt, oransje og blått. Et av de systemene som er mest kjent er et 6-fargesystem som kalles [[Hexachrome]], produsert av Pantone. Hexachrome benytter CMYK + grønn + oransje. I Norge er ikke bruken av disse variantene spesielt stor. Kostnad, kompetanse og kjennskap til teknologien er hovedårsakene til det. Mye vanligere er det å benytte enkelte spesialfarger, oftest fra PMS, Pantone Matching System. Moderne blekkbaserte skrivere og plottere har ofte et 7-fargesystem. Disse maskinene benytter typisk cyan, lys cyan, magenta, lys magenta, gul, sort og grå. Dette gir et mye større [[fargerom]], og dermed bedre fargegjengivelse. CMYK-systemet kan ikke gjengi like mange farger som RGB-systemet. Forskjellen er i størrelsesorden 4 millioner fargenyanser i CMYK og 16 millioner i RGB. Det kan dermed oppstå fargeforskjeller fra skjerm (RGB) til papir (CMYK). Konvertering av farger fra ett fargerom til et annet er et eget fagfelt. Stikkord til dette er kromatisk (UCR) og akromatisk (GCR) repro. Forskjellene er viktige, avhengig av papiret det trykkes på. Digitale konverteringer gjøres typisk i et bildebehandlingsprogram, og er basert på enten fargetabeller (gammelt) eller ICC-profiler (nytt). Det er forskjell på CMYK-fargene avhengig av hvor i verden de benyttes. Grovt sett deles verden da opp i [[Europa]], [[Asia]] og [[Amerika]]. Dominerende standarder er Eurostandard, SWOP og Toyo. Viskositeten varierer mye mellom f.eks. offsetfarger og dyptrykksfarger. Fargeoppfattelsen avhenger av papiret som benyttes. Fargene påføres i tynne lag, og disse er da transparente. Innfallende lys trenger gjennom fargelaget og reflekteres fra papiret under. Mikrostrukturen i papiret varierer fra jevn og glatt for bestrøkne papirkvaliteter, til ujevne for resirkulerte/ubestrøkne papirkvaliteter. Glatt underlag reflekterer mer lys og virker «hvitere.» Papir som benyttes til trykking er veldig avgjørende med hensyn til resultatet. Et bestrøket papir gir en god fargegjengivelse, mens et resirkulert/ubestrøket papir gir en slørete og grå fargegjengivelse. Total fargemengde som kan påføres et papir varierer. Nordiske anbefalinger for avispapir er 240%. Det er ingen nordiske anbefalinger for følgende, men erfaringer tilsier at resirkulert/ubestrøket papir tåler ca 260-280%, og et godt bestrøket papir ca 300-320%. Rastertettheten og fargens egenskaper kan være bestemmende faktorer. I den mørkeste fargen som kan trykkes rent uten at rasterkvaliteten reduseres på trykk, er total fargemengde summen av prosentverdiene til de fire trykkfargene. Maksimal fargemengde er teoretisk 400% - dvs heldekk i alle fire farger. Fargemengden som benyttes uttrykkes med density-verdier på heldekk (avhenger av tykkelsen på fargelaget), og måles av trykkeren med et densitometer - mange trykkeri har gjerne sin egen husstandard. For standarisert trykk eksisterer det ISO-standarder som regulerer bl.a. fargemengden, f.eks. ISO 12647-2. Å følge en standard kan være viktig ved f.eks. reklamasjoner. Til avisproduksjon brukes minst farge. Trykk på resirkulert miljøpapir bruker 30-40% mer farge enn et vanlig bestrøket papir. {{Portal|kunst}} [[Kategori:Grafisk produksjon]] [[Kategori:Farge]] [[bg:CMYK]] [[ca:Model de color CMYK]] [[cs:CMYK]] [[da:CMYK]] [[de:CMYK-Farbmodell]] [[et:CMYK]] [[el:CMYK]] [[en:CMYK color model]] [[es:Modelo de color CMYK]] [[eo:CMFN (kolormodelo)]] [[eu:CMYK kolore]] [[fr:Quadrichromie]] [[gl:CMYK]] [[ko:CMYK 감산혼합]] [[id:Cyan Magenta Yellow Key]] [[it:CMYK]] [[he:CMYK]] [[lv:CMYK]] [[lt:CMYK]] [[ms:Cyan Magenta Yellow Key]] [[nl:CMYK]] [[ja:CMYK]] [[pl:CMYK]] [[pt:CMYK]] [[ro:CMYK]] [[ru:CMYK]] [[sl:Barvni model CMYK]] [[fi:CMYK]] [[sv:CMYK]] [[th:ระบบสี CMYK]] [[vi:CMYK]] [[tr:CMYK renk uzayı]] [[uk:CMYK]] [[zh:印刷四分色模式]] 344079 2400166 2007-06-26T22:32:58Z Mahlum 1728 {{hovedartikkel|Farge}} [[Kategori:Optikk]] [[Kategori:Kunst]] [[cs:Kategorie:Barva]] [[de:Kategorie:Farbe]] [[el:Κατηγορία:Χρώματα]] [[en:Category:Color]] [[es:Categoría:Color]] [[fr:Catégorie:Couleur]] [[ko:분류:색]] [[io:Category:Koloro]] [[ja:Category:色]] [[nah:Categoría:Pālli]] [[ro:Categorie:Culori]] [[ru:Категория:Цвет]] [[sl:Category:Barve]] [[vi:Thể loại:Màu sắc]] [[uk:Категорія:Колір]] [[zh:Category:颜色]] 15199 2400086 2007-06-26T22:16:42Z Mahlum 1728 [[Kategori:Farge]] [[ca:Categoria:Colors]] [[cs:Kategorie:Barvy]] [[da:Kategori:Farver]] [[de:Kategorie:Farben]] [[en:Category:Colors]] [[es:Categoría:Colores]] [[eo:Kategorio:Koloroj]] [[fr:Catégorie:Couleur]] [[ko:분류:색 이름]] [[he:קטגוריה:צבעים]] [[lt:Kategorija:Spalvos]] [[nl:Categorie:Kleur]] [[ja:Category:色名]] [[pt:Categoria:Cores]] [[ru:Категория:Цвета]] [[sr:Категорија:Боје]] [[fi:Luokka:Värit]] [[sv:Kategori:Färger]] 96294 457345 2005-12-05T10:54:24Z Jon Harald Søby 1456 Cyan flyttet til Turkis: norsk navn #REDIRECT [[Turkis]] 343806 2397827 2007-06-26T10:44:09Z Mahlum 1728 [[Den internasjonale fargekommisjon]] flyttet til [[CIE]] #REDIRECT [[CIE]] 343921 2400100 2007-06-26T22:20:25Z Mahlum 1728 [[Image:Dominant wavelength.png|thumb|280px|Den aktuelle fargen (x) har en dominerende bølgelengde på ca. 600 nm. Fargens komplementære bølgelengde på 485 nm ligger på samme linje på motsatt side av [[hvitpunkt]]et.]] '''Dominerende bølgelengde''' er et uttrykk som brukes for å beskrive øyets opfatning av [[farge]]r. Den dominerende bølgelengden angir fargens [[kulør]], som sammen med [[fargemetning|metning]] og [[lyshet]] definerer fargen. [[Akromatisk lys]] har ingen dominerende bølgelengde, og oppfattes som gråtoner. [[Kategori:Farge]] [[en:Dominant wavelength]] 72084 1746301 2007-01-28T13:42:45Z Agtbot 4693 Setter inn lenke til portal '''Engelsk rødt''' er navnet på et rødbrunt [[pigment]] basert på [[jernoksid]]. En mengde andre valører finnes også, gjerne oppkalt etter stedet de ble produsert: for eksempel italiensk rødt, tyrkisk rødt, malagarødt. Biprodukt fra jernfremstilling. {{Portal|kunst}} [[Kategori:Farger]] 72079 3254782 2008-01-26T08:28:49Z RobotQuistnix 6107 robot legger til: [[fi:Punamultamaali]] {{infoboks farge|title=Falurødt|hex=801818| r=128|g= 24|b= 24| c= 0|m= 81|y= 81|k= 50| h= 0|s= 81|v= 50 }} '''Falurødt''' er et [[pigment]] som har vært mye brukt i Skandinavia for utvendig maling av bolig- og uthus. Fargen har navn etter den svenske gruvebyen [[Falun]], der pigmentet har vært produsert siden 1500-tallet. Pigmentet framkommer ved at kopperholdig malm fra [[Falun gruve]] [[forvitring|forvitrer]] over lang tid. Forvitringsproduktet brennes og males til pulver. Foruten kopper inneholder pulveret [[jernoker]], [[kiselsyrer]] og [[sink]], og har derved en konserverende virkning på [[treverk]]. Tradisjonelt har pigmentet inngått i [[komposisjonsmaling]], men brukes også i linolje- og [[alkydmaling]]. Fargen er den mest brukte utendørsfarge på den svenske landsbygda. Fra 1500-tallet var den røde husfargen et tegn på velstand og ble først og fremst brukt i byene, men fra 1800-tallet ble den allemannseie og erobret landsbygda, samtidig som en i byene tok i bruk lysere oljemalinger. Nærmeste [[NCS]]-kode er S 5040-Y80R. ==Eksterne lenker== [http://www.falurodfarg.com www.falurodfarg.com] {{Portal|kunst}} [[Kategori:Farger]] [[de:Falunrot]] [[en:Falu red]] [[es:Rojo de Falun]] [[eu:Falun gorria]] [[fa:قرمز فالونی]] [[fr:Rouge de Falun]] [[it:Rosso Falun]] [[lb:Falunrout]] [[nl:Falurood]] [[fi:Punamultamaali]] [[sv:Falu rödfärg]] 111130 575515 2006-01-27T18:33:47Z Morymuga 409 redir #REDIRECT [[Fargeblindhet]] 313956 2114684 2007-04-19T10:39:55Z Wolfmann 3301 Omdirigerer til [[Fargeblindhet]] #Redirect [[fargeblindhet]] 111127 3105979 2007-12-24T08:32:51Z Lipothymia 1330 {{Infoboks sykdom | Navn = Fargeblindhet | Bilde = | Bildetekst= | DiseasesDB = 2999 | ICD10 = {{ICD10|H|53|5|h|53}} | ICD9 = {{ICD9|368.5}} | ICDO = | OMIM = | MedlinePlus = | eMedicineSubj = }} {{farger}} '''Fargeblindhet''' er nedsatt [[fargesyn]] eller fargesans hos mennesker. Det har ingenting med [[blindhet]] å gjøre, men betyr at visse [[farge]]r oppfattes annerledes. Betegnelsen fargeblindhet er derfor noe misvisende. Fargeblindhet er som regel medfødt og kan ikke helbredes. ==Årsak og utbredelse== Det finnes flere former for fargeblindhet. Noen fargeblinde er rødblinde (protanomali, protanopi), mens andre er grønnblinde (deuteranomali, deuteranopi). Mindre utbredt er blå/gulblinde (tritanomali, tritanopi) og fullstendig fargeblinde. Fargeblindhet og nedsatt fargesyn skyldes ofte mangel på fotopigmenter i øyet eller feil i hjernebarken, [[kortex]]. Tilstanden er [[genetikk|genetisk arvelig]]. 8% av menn og 0.3% av kvinner er fargeblinde. Denne skjevheten skyldes at genet for fargeblindhet sitter på [[X-kromosom]]et ([[X-bunden arv]]) og er recessivt (vikende). Det betyr at normaltseende døtre med fargeblinde fedre kan overføre arven videre og få fargeblinde sønner. Dersom en slik datter får barn med en fargeblind, vil deres døtre også kunne bli fargeblinde. Forekomsten av fargeblindhet er likevel ikke den samme over hele verden. Ifølge nevrologen og forfatteren Oliver Sacks er mer enn 6% av befolkningen på øya [[Pingelap]] fullstendig fargeblinde. Der er ingen grunn til å [[stigma]]tisere barn som får konstatert fargeblindhet. Man kan forsåvidt leve et helt normalt liv som farveblind. Noen får aldri konstatert det, men lever i uvitenhet et helt liv. Fargeblinde kan likevel ikke bli [[pilot]]er, men kan inneha de fleste andre jobber. Det er for eksempel fargeblinde elektrikere, og også [[billedkunst]]nere, og kjemikeren [[John Dalton]] var fargeblind. Han ga for øvrig navn til betegnelsen ''daltonisme'' som også har vært brukt for rød-grønn fargeblindhet. Men det kan være gode grunner til at ta hensyn til eventuelt fargeblinde besøkende, når man for eksempel designer hjemmesider. Det er særlig mange rød-grønn-fargeblinde menn. ==Typer av nedsatt fargesyn== '''Fargesvakhet (Anomal trikomasi/trikomatopsi)''' * Protanomali - rødsvakhet, 1% av alle menn. * Deuteranomali - grønnsvakhet, 5% av alle menn. '''Fargeblindhet (Dikromasi/Dikromatopsi)''' * Protanopi - rødblindhet, 1% av alle menn. * Deuteranopi - grønnblindhet, 1% av alle menn. * Tritanopi - blåblindhet, sjelden. '''Annet''' * Akromatopsi - fullstendig fargeblindhet, sjelden. Dikromasi skyldes at én av de tre typer av [[tapp]]er som finnes hos normaltseende, er uvirksom. Anomal trikomasi skyldes at én av de tre tapptyper har endret følsomhetsområde for lysfrekvenser (på grunn av en [[mutasjon]] i et tilhørende [[gen]]). For sanne ''dikromater'' (pasienter med dikromasi) kan samtlige farger dannes ved hjelp av kun [[2 (tall)|to]] grunnfarger (i stedet for [[3 (tall)|tre]] hos normale og anomale ''trikromater''). ==Bilder for testing av fargesyn== [[Image:Ishihara 11.PNG|thumb|Eksempel fra fargesynstest av [[Ishihara]]-typen. Personer med normalt fargesyn skal i dette bildet se tallet 6. Personer som er fargeblinde for røde og grønne nyanser, ser ikke noe tall.]] Den japanske øyelegen [[Shinobu Ishihara]] utviklet allerede i [[1917]] sine velkjente bilder med fargede prikker for å teste fargeblindhet. Siden har det blitt utviklet flere fargesynstester, blant annet bilder av typen vist under. Kontrastene i disse testbildene er mye svakere enn i de tradisjonelle ishihara-testene. Tallene kan også være vanskelig å se på [[LCD]]-skjermer og skjermer med kraftig refleks. <gallery> Image:Colorblind2.png|Personer med normalt [[farge]]syn skal i dette bildet se tallet 83. Image:Colorblind3.png|Rødblinde (protanopiske) vil ikke se noe tall her. Andre vil se tallet 37. Image:Colorblind4.png|Grønnblinde (deuteranopiske) kan ha vansker med å se tallet her. Andre vil se 49 (bildet er ikke helt klart og 9 kan oppfattes som 4, også av personer med normalt fargesyn). Image:Colorblind5.png|Blåblinde (tritanopiske) kan ha vansker med å se tallet 56 her. </gallery> ==Fargeopplevelsen hos fargeblinde== Fordi fargeblinde strengt tatt bare er «fargesvake» og kun har problemer med å skjelne visse fargenyanser, vil de ofte ikke merke noe til svekket fargesyn før de tester seg. En fargeblind kan tvertimot føle at han eller hun ser farger som alle andre. All fargeopplevelse er dessuten subjektiv, den avhenger av [[konsentrasjon]], læring, fysisk helse og sinnstilstand. Den fargeblindes opplevelse av fargeinntrykk vil derfor ikke nødvendigvis føles svakere enn hos de med normalt fargesyn, men kan synes å ligge innenfor det normale variasjonsområdet. Det kan likevel oppstå vansker for den fargeblinde under spesielle forhold. De fleste vil imidlertid ha lært å takle disse situasjonene gjennom erfaring. De kan for eksempel løse problemene ved å be personer med bedre fargesyn om å velge riktige farger, eller de kan sammenlikne flere fargenyanser og bruke forskjellig belysning for å danne seg et rikere inntrykk av fargene. ===I dagliglivet=== Personer som har vansker med å skille visse [[rød]]e og [[grønn]]e [[fargetone]]r, vil vanligvis ikke ha praktiske problemer med å oppfatte sterke, klare farger i godt lys. De kan imidlertid lett blande eller ikke se forskjell på nyanser når fargene opptrer med samme [[valør]] eller lyshet, i små mengder, i halvmørket eller i varmt [[lampe]]lys. Dette gjelder for eksempel [[oransje]]brun og [[olivengrønn]] som lett blandes sammen. Rød-grønn-fargeblinde kan også streve med å skille fjerne, svake, røde og grønne [[lys]] og [[lanterne]]r eller å se forandringene i små, oransjerøde og gulgrønne [[diode|lysdioder]] på elektroniske apparater. Det er også vanskelig å tolke lyse fargefelt på [[kart]] riktig, særlig svake [[lilla]], brune, grønne og røde fargetoner. Fargeblinde kan dessuten oppfatte farger på [[klær]] og gjenstander feil. De kan derfor overse at et tilsynelatende [[hvit]]t klesplagg har blitt misfarget i vask og egentlig har en [[rosa]] tone, eller de kan oppleve en [[grå]] vegg som grønnlig i skiftende belysning. Fargeblinde kan også ha problemer med å fargelegge [[tegning]]er riktig, finne røde [[bær]] mellom grønne blader, oppdage grønnskjær på [[brun]], [[gul]] eller rød mat eller se små skiftninger i [[hud]]farge, tegn som kan tyde på sykdom eller humørforandringer. ===I arbeidslivet=== Fargeblindhet kan gjøre enkelte [[arbeid]]soppgaver og aktiviteter vanskelig. Det gjelder først og fremst å tolke varsellys korrekt. Yrker som lokfører, skipskaptein, pilot og kvalitetskontrollør innenfor visse bransjer er derfor stengt for fargeblinde. Det kan også oppstå problemer i jobber der fargesansen er særlig viktig uten at det er direkte farlig, for eksempel for [[interiørarkitekt]]er, [[klesdesigner]]e og andre. Det er imidlertid mange eksempler på fargeblinde billedkunstnere. Eksperter på fargeblindhet mener at [[maler]]e som [[John Constable]] (1776-1837), [[Joseph Mallord William Turner]] (1775-1851) og kubisten [[Fernand Leger]] (1881-1955) antakelig har vært fargeblinde. Problemet er særlig stort for fargeblinde malere som skal gjengi [[virkeligheten]] naturtro, både når de skal oppfatte fargene i motivet og når de deretter skal gjenskape dem. Fordi fargeblinde kunstnere ikke kan stole på fargesynet, merker mange malerfargene nøye, særlig for å blande nyanser av [[fiolett]], grønn, rosa og hudfarger så riktig som mulig. Typiske eksempler på feiltolkning viser seg i grønnlige ansikter og brune rødnyanser. Andre unngår spesielle farger helt eller satser på teknikker som [[fotografi]], [[grafikk]] eller [[skulptur]] der en kan jobbe i svart-hvitt eller med få farger. Av hensyn til de som blander røde og grønne fargenyanser, som er den mest utbredte formen for fargeblindhet, har grønne [[trafikklys]] i mange land fått en blågrønn tone som skiller lyset klart fra den varme rødfargen på stoppsignalet. På tilsvarende måte kan fargene i fargenøkler og -koder gjøres mer forskjellige gjennom økt fargekontrast og større [[valør]]forskjeller eller merkes med tydelige mønstre. Elektriske ledninger med [[isolasjon]]splast i forskjellige farger har for eksempel ofte tilleggsmerker for å lette jobben for fargeblinde elektrikere. Det er liten praktisk ulempe ved å være fargeblind i forhold til [[blå]]tt og [[gul]]t. ==Se også== *[[Synssans]] *[[Farge]] ==Eksterne lenker== {{commons4|Category:Color blindness|Fargeblindhet}} *[http://www.lommelegen.no/art/art1689.asp Lommelegen om fargeblindhet] *[http://colorvisiontesting.com/ Fyldig nettsted om fageblindhet (på engelsk)] *[http://members.shaw.ca/hidden-talents/vision/color/colorblind1.html Om fargeblindhet med bildeksempler (på engelsk)] *[http://www.forskning.no/Artikler/2002/april/1017824713.79 Om fargesyn hos mennesker og aper] *[http://www.tidsskriftet.no/pls/lts/PA_LT.VisSeksjon?vp_SEKS_ID=959942 Om fargeblinde leger] *[http://www.digme.no/tips/fargeblind.html Om fargeblinde og webdesign] *[http://www.tarrega.com/colors/dades/paper_aic.pdf Fargeblindhet og malerkunst (nedlastbart pdf-dokument på engelsk)] [[Kategori:Sykdommer i øyet og øyets omgivelser]] [[Kategori:Farge]] [[da:Farveblindhed]] [[de:Farbenblindheit]] [[en:Color blindness]]{{Link AA|en}} [[es:Daltonismo]] [[fi:Värisokeus]] [[fr:Daltonisme]] [[he:&#1506;&#1497;&#1493;&#1493;&#1512;&#1493;&#1503; &#1510;&#1489;&#1506;&#1497;&#1501;]] [[io:Kolor-blindeso]] [[ja:&#33394;&#35226;&#30064;&#24120;]] [[nl:Kleurenblindheid]] [[pl:Daltonizm]] [[sl:Barvna slepota]] [[sv:Färgblindhet]] [[zh:&#33394;&#30450;]] 344445 2403273 2007-06-27T19:02:30Z Mahlum 1728 Omdirigerer til [[Tonedybde]] #redirect [[Tonedybde]] 382155 2757306 2007-09-26T14:48:20Z Wolfmann 3301 Omdirigerer til [[Lysekthet]] #Redirect [[lysekthet]] 344073 2769923 2007-09-29T14:15:37Z SieBot 47103 robot endrer: [[en:Colorfulness]] [[Image:Saturation change photoshop.jpg|thumb|400px|Bilde med ulik fargemetning framstilt i Photoshop:<br>Øverst til venstre - opprinnelig bilde<br>I midten til venstre - 50% mindre metning<br>Nederst til venstre - 100% mindre metning<br>Øverst til høyre - 50% mer metning<br>I midten til høyre - 75% mer metning<br>nederst til høyre - 100% mer metning]] '''Metning''' eller '''renhet''' er i [[fargeteori]] et uttrykk for intensiteten i en farges [[kulør]]. En farge med høy grad av metning har et skarpt og klart preg, mens en farge med mindre metning får et ullent og gråaktig preg. En farge helt uten metning blir en gråtone. Metning er den ene av tre koordinater ([[fargekanal]]er) i [[fargemodell]]en [[HSV]]. Metning er bestemt ved en kombinasjon av [[lysintensitet]] og hvor mye lyset er spredd over ulike bølgelengder i spekteret. Den reineste fargen oppnår en ved lys med én bølgelengde og høy intensitet, som ved [[laser]]lys. Når intensiteten faller, faller også fargemetningen. Ved [[subtraktiv fargeblanding]] (som ved vannfarger) oppnår en mindre metning ved å blande inn hvitt, svart, grått eller kulørens [[komplementærfarge]]. [[Kategori:Farge]] [[de:Farbsättigung]] [[en:Colorfulness]] [[es:Insaturado]] [[fr:Saturation (couleurs)]] [[ko:채도]] [[it:Saturazione cromatica]] [[nl:Verzadiging (kleur)]] [[pl:Saturacja (teoria koloru)]] [[pt:Saturação]] [[ru:Насыщенность (цвет)]] [[sv:Färgmättnad]] [[zh:色度]] 343803 3176263 2008-01-08T09:01:00Z JAnDbot 15909 robot endrer: [[en:Color model]] En '''fargemodell''' er en matematisk modell for en eksakt beskrivelse av [[farge]]r. De fleste modellene beskriver farger ved tre eller fire sett av variable. Det samla antall fargenyanser som oppstår ved en gitt modell, kalles modellens [[fargerom]]. ==Fargemodeller== ===RGB=== [[RGB]] (Red, Green, Blue) brukes for farger som oppstår som et resultat av utsendt lys, f.eks. fra en prosjektor eller en TV- eller dataskjerm. ===CMYK=== [[CMYK]] (Cyan, Magenta, Yellow, blacK) brukes for å beskrive farger som skal gjengis på trykk, og som når øyet som reflektert lys fra en belagt overflate. Modellen har mange varianter. ===HSL=== [[HSL]]-modellen baserer seg i større grad enn de ovenstående på hvordan øyet og hjernen oppfatter farger. Her er farger beskrevet ved variablene renhet (Hue), metning (Saturation) og lyshet (Lightness). ===CIELab=== [[CIELab]] er en internasjonal standard for beskrivelse av farger, fastsatt av [[Den internasjonale fargekommisjon]]en CIE. Modellen kalles ofte bare Lab. Den besriver fargene ved tre komponenter; lyshet (Luminance) og de to fargekomponentene a og b. Komponenten a gir fargen en verdi fra grønt til rødt, mens b spenner fra blått til gult. ===Indekserte farger=== Indekserte farger er en modell som opererer med et mindre antall (typisk 256) faste farger. Denne brukes bare ved elektronisk gjengivelse av farger på skjerm, og har den fordelen at den sparer lagringsplass og krever mindre regnekapasitet. Modellen egner seg godt for gjengivelse av figurer; dårligere for fotografier. [[Kategori:Farge]] [[Kategori:Datagrafikk]] [[cs:Barevný model]] [[en:Color model]] [[it:Modello di colore]] [[ru:Цветовая модель]] [[sk:Kódovanie farieb]] [[sl:Barvni modeli]] 412890 3074566 2007-12-13T14:35:41Z Zorrobot 13563 robot legger til: fr, ja, pt, ru '''Fargenavn''' er navnet på en farge eller en fargenyanse. == Historie == Fargenavn har oppstått tidlig i [[menneske]]nes [[historie]]. [[Aristoteles]] nevner bare tre farger i [[regnbue]]n. Men naturfolk som [[khoikhoi]] har over 30 fargenavn. I de eldste skriftene, som [[Edda]], [[Homer]] og [[Bibelen]], er beskrivelse med bruk av fargenavn sjeldent eller fraværende. Fra [[middelalderen]] blir navn på farger vanligere, trolig fordi det etterhvert blir en industri som framstiller farger. Det er flere måter fargene har fått sine navn på. * Produksjonsstedet eller det stedet en farge finnes. Som, ''Prøyserblått, Siennabrunt ...''. * Planter og materialer. Som, ''Titanhvitt, Ravgult, Sitrongult ...''. * Oppdiktede navn. Som, ''Himmelblå, Spygrønn, Sjokkrosa ...''. De tidligste [[fargespekter]] var opprinnelige med fem «grunnfarger», [[farge]]ne: [[blå]], [[rød]], [[gul]] og [[sort]], [[hvit]]. Dette var de fargene som en kunne blande til alle farger i fargetoneskalaen. Noen eldre bøker nevner sju grunnfarger, som må til for å kunne blande alle slags farger, [[blå]], [[rød]], [[gul]], [[grønn]] og [[sort]], [[hvit]], [[grå|grått]]. [[Isaac Newton|Newton]] fant ut at hvittlys som brytes i et prisme ([[dispersjon]]), består av sju grunnfarger. Etterhvert kom det inn flere og flere fargenavn. [[Fiolett]] ble først brukt på 1700-tallet, og kaltes tidligere, gjerne bare ''fiolbrunt'' eller den gikk inn under ''blått'' eller ''brunt''. I [[norsk språk]] er det vanlig å bruke åtte fargenavn, det er ''gult, grønt, blått, rødt, brunt, grått, hvitt og svart.'' Videre finnes det mange sammensatte fargenavn som ''gulgrønt, gråhvitt, brunrød, brungul ...'' == Rødløk == Rødløken har blitt oppkalt etter rødfargen til tross for at den er lilla, og dette grunner i at lilla er et nyere ord enn rød. Navnet ''rødløk'' er eldre enn 1520, mens fargenavnet ''lilla'' først kom ca. 300 år senere, og ble brukt for første gang i en svensk bok i 1819. == Behov for mer presise fargenavn == Etterhvert ble det både vanskelig og umulig å beskrive de millioner av fargenyanser som finnes med slike navn. Dessuten er slike navn, ikke helt presise og kan lett oppfattes ulikt. Samme fargenavn kan hos to forskjellige produsenter, brukes om to litt forskjellige fargenyanser. Derfor er det i dag utarbeidet et system på navngivning av en farge. Den kjemiske betegnelse på en farges sammensetning kan angis med en tallkode (CIE). Skal en kjøpe en [[maling]] hos fargehandleren brukes [[NCS]] fargestystemet (Natural colour system), som er en kode bestående av tall og bokstaver. == Å oppfatte farger == Nyere [[vitenskap]] har funnet ut at [[menneske]]ts [[øye]]t ikke oppfatter lys på den samme måten som vi blander maling i ulike farger. Det menneskelige øyet oppfatter det reflekterte lyset fra malingen og ikke den fysisk blandede fargen. Et menneske oppfatter fargene fordi lyset som kommer inn i øyet har ulike [[frekvens]]er. Et eksempel er, en rødmalt vegg som blir gråsvart i dempet belysning, og i farget belysning får den røde veggen en annen farge enn rød. Det vil si at et menneskets opplevelsen av en farge, ikke bare er avhengig av en vitenskapelig definert verdi på en farge, men også omgivelser, erfaringer, lyset, mørke, fargesymbolikken og mye mer. Det finnes flere teorier om fargeopplevelser, mest kjent er [[Goethe]] og [[Johannes Itten|Itten]]. {{Portal|kunst}} [[Kategori:Farge]] [[en:Color name]] [[fr:Noms et adjectifs de couleurs]] [[ja:色名]] [[pt:Nome das cores]] [[ru:Имя цвета]] 343793 2904207 2007-10-30T23:54:26Z Zaarin 9054 24 bit= ca. 16,7 millioner farger '''Fargerom''' er det antall fargenyanser som kan oppfattes av [[øye]]t, eller som kan gjengis ved en reproduksjon innafor en gitt [[fargemodell]]. Det er anslått at det menneskelige øyet er i stand til å skelne mellom ca. 10 millioner [[farge]]r. Verken [[dataskjerm]]er, [[fotografisk film]] eller [[fargetrykk]] kan gjengi alle disse nyansene, selv om noen av de modellene som brukes har et teoretisk fargerom som overstiger 10 millioner. For eksempel vil [[RGB]]-modellen med 24 bit [[tonedybde]] gi 16 777 216 mulige kombinasjoner. [[Kategori:Farge]] [[Kategori:Datagrafikk]] [[de:Farbraum]] [[en:Color space]] [[fr:Espace colorimétrique]] [[ko:색 공간]] [[it:Spazio dei colori]] [[nl:Kleurruimte]] [[ja:色空間]] [[pl:Przestrzeń barw]] [[pt:Espaço de cores]] [[ru:Цветовое пространство]] [[sk:Farebný systém]] [[fi:Väriavaruus]] [[zh:色彩空間]] 15174 2757072 2007-09-26T13:48:16Z Bevegelsesmengde 14367 spesifiserer stubb {{farger}} '''Fargespekteret''' er et ord som beskriver alle synlige former for [[monokromatisk lys]], det vil si lys med én bestemt [[bølgelengde]]. [[Regnbue]]n inneholder alle fargene i fargespekteret. [[Grunnfarge]]ne tilhører fargespekteret, men noen [[farge]]r og nyanser består av flere enn en bølgelengde og finnes derfor ikke i fargespekteret (og dermed ikke i regnbuen). Eksempler er farger som [[hvit]], [[rosa]], [[brun]] og [[grå]]. ==Bølgelengder i fargespekteret== Bølgelengdene er oppgitt i [[nanometer]] og frekvensene er oppgitt i [[hertz|terahertz]]. Overgangen mellom fargene er flytende, så tallene er kun et anslag. {| {{prettytable}} ! Farge ! Bølgelengde ! Frekvens |- | [[Rød]] | bgcolor="#DF0000" | ~ 625-740 nm | bgcolor="#DF0000" | ~ 480-405 THz |- | [[Oransje]] | bgcolor="#FF8000" | ~ 590-625 nm | bgcolor="#FF8000" | ~ 510-480 THz |- | [[Gul]] | bgcolor="#FFFF00" | ~ 565-590 nm | bgcolor="#FFFF00" | ~ 530-510 THz |- | [[Grønn]] | bgcolor="#00FF00" | ~ 520-565 nm | bgcolor="#00FF00" | ~ 580-530 THz |- | [[Turkis]] | bgcolor="#00D4D4" | ~ 500-520 nm | bgcolor="#00D4D4" | ~ 600-580 THz |- | [[Blå]] | bgcolor="#0000FF" | <font color=white>~ 450-500 nm</font> | bgcolor="#0000FF" | <font color=white>~ 670-600 THz</font> |- | [[Indigo]] | bgcolor="#0000AF" | <font color=white>~ 430-450 nm</font> | bgcolor="#0000AF" | <font color=white>~ 700-670 THz</font> |- | [[Fiolett]] | bgcolor="#50007F" | <font color=white>~ 380-430 nm</font> | bgcolor="#50007F" | <font color=white>~ 790-700 THz</font> |} == Se også == * [[Visuelt spektrum]] * [[Regnbue]] {{viktig stubb}} {{fysikkstubb}} {{Portal|kunst}} [[Kategori:Farge]] [[nn:Fargespektrum]] 195637 1248697 2006-09-24T19:50:07Z Halvard 5290 [[Fargespekteret]] flyttet til [[Fargespekter]] #REDIRECT [[Fargespekter]] 172436 3254820 2008-01-26T08:42:41Z RobotQuistnix 6107 robot legger til: [[it:Gestione digitale del colore]] '''Fargestyring''' (Color Management) er standardisering av fargegjengivelse i ulike programmer og systemer. Fargestyring sikrer at fargene i et bilde beholder samme kulør uansett hvor det gjengis, fra digitalt foto til papir via trykkpresse eller fargeskriver, og på ulike skjermer. Standarden er utviklet av [[ICC]] ([[International Color Consortium]]). I praksis fungerer dette slik at fotografen lagrer sitt digitale bilde med en ICC-profil. ICC-profilen er "merkelappen" på fargene i bildet. Når du skal åpne bildet på din [[Personlig datamaskin|PC]], må skjermen være "kalibrert", det vil si at det er brukt et måleinstrument (colorimeter eller spektrofotometer) for å kartlegge fargene i skjermen slik at skjermen viser "riktige" farger. Programmet som brukes til å åpne bildet, må kunne lese ICC-profilen slik at du skal kunne se riktige farger på skjermen - det vil si de samme fargene fotografen så på sin kalibrerte skjerm. Når bildet skal ut på papir, må fargene fra printeren på papiret du printer på, være kartlagt på forhånd. Dette gjøres med et spektrofotometer, samt et program som kan opprette ICC-profilen. Da får du en ICC-profil på ut-mediet. Deretter skal fargene fra det digitale bildet konverteres til trykk. Et digitalt bilde består av hovedfargene [[RGB]] (rød, grønn og blå - som er de tre hovedfargene i lysets fargeblanding). Når fargene skal ut på trykk, må de konverteres til fargene som brukes i trykkpressa eller i printeren. I offsettrykk er hovedfargene [[CMYK]] (cyan, magenta, yellow og Black), men i en digital trykkpresse, plotter eller fargeskriver kan det være flere og andre hovedfarger. Dette skal ICC-profilen til ut-mediet ta seg av. Konverteringen til trykkfargene kan gjøres på ulike steder, enten i programmet der du behandler bildet, eller i RIP-en (program som konverterer fra digitale signaler til utskrift) på fargeskriveren. Ønsker du kontroll over fargene fra foto til trykk bør du sørge for at programmene du bruker støtter ICC. Bilder bør lagres med en generell RGB ICC-profil. Hvis bildene er lagret med ICC-profil fra kamera eller skanner, bør fargene konverteres til en ICC-profil som f. eks [[Adobe]] RGB. Lagre bildene før konvertering til ut-mediet. ===Eksterne lenker=== * [http://www.color.org/ International Color Consortium (ICC)] * [http://www.usit.uio.no/it/kurs/photoshop2/filer/kompendium.pdf Hovedoppgave i fargestyring og fargeteori (norsk), laget av studenter fra Høgskolen i Gjøvik (PDF)] * [http://blogs.msdn.com/color_blog/default.aspx Fargestyring i Windows Vista (MS-blog)] [[Kategori:Teknologi]] [[Kategori:Farge]] [[de:Farbmanagement]] [[en:Color management]] [[it:Gestione digitale del colore]] [[ja:カラーマネージメントシステム]] 111132 575526 2006-01-27T18:35:05Z Morymuga 409 redir #REDIRECT [[Fargeblindhet]] 343942 2398908 2007-06-26T16:35:09Z Mahlum 1728 Omdirigerer til [[Kulør]] #redirect [[Kulør]] 15172 409296 2005-10-27T18:31:53Z Tokle 2369 REDIRECT Lilla #REDIRECT [[Lilla]] 321601 3212690 2008-01-16T11:54:30Z Bjørn som tegner 15387 + '''Grunnfarge''' er en [[farge]] fra [[monokromatisk]] [[lys]]. I kunsten regnet man fra gammelt med [[primærfarge|grunnfargene]] [[rød]]t, [[blå]]tt og [[gul]]t. ([[Hvit]]t og [[svart]] var «alle farger og ingen farger», det vil si at hvitt inneholdt alle fargene på en gang, mens svart var mangel på hvitt, dvs. ikke inneholdt farger). Ut fra grunnfargene kunne man blande seg fram til så godt som alle andre farger. Male[[pigment]]ene ga aldri helt monokromatisk virkning, og der var behov for to (Sinnober- og karmin- aka karmosin-)rødt. Siden mange andre naturpigmenter allerede fantes, var det først [[pointillisme]]n som konsekvent gjorde bruk av utelukkende grunnfargene. Det er ikke uvanlig å lage bilder med bare grunnfarger også i dag, men de fleste kunstnere ser ut til å bruke komplementærfarger når de vil lage ekstra [[luminans]] i bildene sine. To [[farge]]r som ved [[additiv fargeblanding]] gir [[hvit]]t eller [[grå]]tt kalles [[komplementærfarger]]. Dette kan illustreres hvis man farger sektorer på en pappskive med like mye av to komplementærfarger og snurrer den raskt rundt. Da vil skiven oppfattes som grå eller hvit fordi det absorberes like mye ved alle bølgelengder av synlig [[lys]]. == Eksempler på komplementærfarger == {| {{prettytable}} ! Grunnfarge ! Komplementærfarge |- | [[Rød]] | [[grønn]] |- | [[Blå]] | [[Oransje]] |- | [[Gul]] | [[Lilla]] |- |} {{Portal|kunst}} [[Kategori:farge]] [[de:Komplementärfarbe]] [[en:Complementary color]] [[fr:Couleur complémentaire]] [[hu:Kiegészítő szín]] [[nl:Complementaire kleur]] [[ja:補色]] [[pt:Cores complementares]] [[simple:Complementary colour]] [[sr:Комплементарне боје]] [[sv:Komplementfärg]] [[zh:互補色]] 94611 3228330 2008-01-20T02:16:26Z Alexbot 64091 robot legger til: [[ms:Kelabu]] '''Grå''' er en [[farge]] som består av alle bølgelengder av synlig lys. En grå overflate reflekterer alle bølgelengder av synlig lys i like stor grad. I tillegg til å reflektere lys, vil en grå overflate også absorbere lys. Dermed får man en [[gråtoneskala]] fra [[svart]] (alt absorberes, ingenting reflekteres) til [[hvit]] (alt reflekteres, ingenting absorberes). Alle nyansene mellom svart og hvitt kalles gråtoner. Alle fargene på gråtoneskalaen kalles akromatiske farger. Grå anses av de fleste for å være den kjedeligste av alle farger, og i norsk kultur symboliserer den det kjedelige, triste og uinteressante. Ordet brukes mye i uttrykk som for eksempel "en grå mus", "en grå hverdag" og "grått og trist". [[Maleri]]er som er laget i gråtoner kalles med det [[fransk språk|franske]] navnet ''[[grisaille]]'' {{Portal|kunst}} [[kategori:farger]] [[an:Griso]] [[ay:Uqi]] [[map-bms:Abu-Abu]] [[ca:Gris]] [[cs:Šedá]] [[da:Grå]] [[pdc:Groh]] [[de:Grau]] [[el:Γκρι]] [[en:Grey]] [[es:Gris]] [[eo:Griza]] [[eu:Gris]] [[fa:خاکستری]] [[fr:Gris]] [[ko:회색]] [[id:Abu-abu]] [[it:Grigio]] [[he:אפור]] [[ht:Gri]] [[la:Canus]] [[lt:Pilka]] [[ms:Kelabu]] [[nl:Grijs]] [[ja:灰色]] [[nn:Grå]] [[nrm:Gris]] [[pl:Szary]] [[pt:Cinza (cor)]] [[qu:Uqi]] [[ru:Серый цвет]] [[simple:Gray]] [[sk:Sivá]] [[fi:Harmaa]] [[sv:Grå]] [[th:สีเทา]] [[vi:Xám]] [[tr:Gri]] [[uk:Сірий колір]] [[zh:灰色]] 344008 2399456 2007-06-26T19:16:04Z Mahlum 1728 Omdirigerer til [[Grå]] #redirect [[Grå]] 426732 3217328 2008-01-17T13:38:12Z Zorrobot 13563 robot legger til: de, es, fr, ka, pt, ru, zh '''Gråtoneskalaen''' er en trinninndeling av overgangen mellom [[hvitt]] og [[svart]]. Den lages ved å starte med hvitt, og sverte til en har en synlig forskjell. Neste trinn blir da den neste svertningsgraden som en klarer å skjelne som forskjellig - og så videre til helt svart. Man ender da med syv trinn for mennesker med normalt syn. Skalaen er viktig for [[kunstner]]e og de som fremstiller trykksaker med [[bilde]]r. Grått kan fremstilles enten ved å blande svart med hvitt, legge tynne lag av svart over hvitt, eller, som optisk bedrag, ved å punktfremstille tonene i ([[raster]]teknikk eller «[[monokromatisk]] [[pointillisme]]» ) eller ved [[skravering]]. Også moderne [[kamera]]er, [[printer]]e og [[scanner]]e kan bruke gråtoner, der lysintensiteten kan fingraderes, men opererer med en mere nyansert skala. [[Kategori:Kunst]] [[Kategori:Farger]] [[de:Schwarzweiß]] [[en:Grayscale]] [[es:Escala de grises]] [[fr:Niveau de gris]] [[ka:ნაცრისფერი ფერის დონე]] [[pt:Nível de cinza]] [[ru:Серая шкала]] [[zh:灰度图像]] 344007 2399453 2007-06-26T19:15:03Z Mahlum 1728 Omdirigerer til [[Grå]] #redirect [[Grå]] 26272 225610 2004-12-12T19:23:43Z Verdlanco 907 redir #REDIRECT [[grønn]] 15181 3106591 2007-12-24T13:48:21Z TXiKiBoT 31683 robot legger til: [[ms:Hijau]] endrer: [[af:Groen]], [[sl:Zelena]] {{Infoboks farge| title= Grønn| hex= 00FF00| r= 0|g=255|b= 0| c=255|m= 0|y=255|k= 0| h=120|s=100|v=100 }} '''Grønn''' er en [[farge]] som inngår i [[fargespekteret]]. Den grønne delen av spekteret regnes omtrent fra 520 til 565 [[nanometer]]. Grønn er en svært vanlig [[farge]] i naturen fordi [[klorofyll]]et i [[plante]]ne er grønt. ==Grønn farge i naturen== ===Lys, optikk og fysikk=== Grønn er en del av [[fargespekter]]et i hvitt lys og sees i midten av [[regnbue]]n. I [[subtraktiv fargeblanding]], det vil si blanding av [[malerfarge]]r og annet som absorberer eller gjenspeiler fargene i lyset, oppstår grønt når en blander [[primærfarge]]ne [[gult]] og [[blått]]. Grønt er der altså en [[sekundærfarge]]. I [[additiv fargeblanding]], det vil si når en blander farget [[lys]], er grønn en av de tre grunnfargene grønn, [[rød]] og blå som til sammen danner [[hvitt]]. Dette brukes blant annet i [[RGB]]-signalene som styrer lyspunktene i en [[fargeskjerm]]. ===Planter=== Grønn farge blir produsert i [[natur]]en av [[plante]]r med [[klorofyll]] i [[fotosyntese]]n, det vil si en prosess som omdanner [[uorganisk]]e stoffer til [[organisk]]e med [[lys]]et som [[energi]]kilde. ===Fargeopplevelse og -psykologi=== Grønn er en viktig markeringsfarge i naturen. Den kan gi signaler om for eksempel levende planter, umoden frukt, giftig [[mugg]] og farlige frosker. Mennesket har derfor utviklet et [[fargesyn]] med en særlig evne til å oppfatte grønne fargenyanser, ofte i motsetning til rødt. I en fargeskala med jevne trinn fra lys til mørk farge vil derfor de grønne trinnene oppleves som grovere og mer unyansert enn tilsvarende valørtrinn av for eksempel blå eller rød. Mange [[fargeblinde]] kan ha problemer med å oppfatte grønt riktig, det vil si som de fleste andre, og kan blande grønne fargenyanser med grå, oransje, brune og rød fargetoner av samme [[valør]]. Ifølge den tradisjonelle [[fargepsykologi]]en assosieres grønt med livet selv, og virker beroligende, friskt og avslappende. Grønt brukes derfor mye på sykehus. Fordi mennesker så lett ser forskjell på ulike grønnfarger, gjelder det imidlertid å velge den riktige grønntonen, det vil si en som virker naturlig og behagelig, og ikke syke og giftig. Bruk av grønt kan derfor være vanskelig. ==Grønn farge i kulturen== ===Malerkunst og estetikk=== I [[estetikk]]en regnes grønt vanligvis til de kalde fargene, selv om grønn kan gjøres varmere med tilsetting av gult. Grønt blandet med rødt blir [[brun]]t. I [[malerkunst]]en er det flere grønnfarger med tradisjonelle navn, for eksempel [[smaragdgrønn]] og [[olivengrønn]]. ===Ord med grønn=== Ordet grønn har gitt opphav til en mengde ord og uttrykk som knyttes til fargen, for eksempel ''[[grønnsaker]]'' og [[grønnskolling]]. [[Etymologi]]sk henger ordet sammen med «gro» og «gress». ===Symbolikk=== Det grønne representerer natur, liv og vekst. Den er derfor valgt til [[miljøvern]]ets farge, og ordet «grønn» brukes også som et [[synonym]] for miljøvennlig. Både de politiske partiene [[Venstre]] og [[Senterpartiet]] i Norge har valgt grønn som sin symbolfarge. Det samme gjelder [[De grønne]], en politisk bevegelse i flere land. Grønt brukes dessuten for å betegne at noe er greit og lovlig, som en motsetning til faresignalet og stoppfargen rødt. Grønt brukes i denne betydninga i [[trafikklys]] for å indikere «kjør» eller «gå». Grønne trafikklys er forøvrig sterkt blålige for å unngå at fargeblinde skal blande dem med røde lys. ==Se også== *[[Klorofyll]] *[[De grønne]] ==Eksterne lenker== * [http://ordnet.dk/ods/opslag?opslag=gr%F8n&submit=S%F8g Oppslagsordet «grøn»» i ''Ordbog ove det danske sprog'' (bruk av ordet av grønn i dansk og historisk norsk)] {{Portal|kunst}} [[Kategori:Farger]] [[af:Groen]] [[ar:أخضر]] [[an:Berde]] [[arc:ܝܪܘܩܐ]] [[ay:Ch'uxña]] [[az:Yaşıl]] [[zh-min-nan:Chheⁿ-sek]] [[bs:Zelena]] [[bg:Зелен цвят]] [[ca:Verd]] [[cs:Zelená]] [[cy:Gwyrdd]] [[da:Grøn]] [[de:Grün]] [[et:Roheline]] [[el:Πράσινο]] [[en:Green]] [[es:Verde]] [[eo:Verdo]] [[eu:Berde]] [[fa:سبز]] [[fr:Vert]] [[gl:Verde]] [[ko:녹색]] [[id:Hijau]] [[it:Verde]] [[he:ירוק]] [[jv:Ijo]] [[ht:Vèt]] [[ku:Kesk]] [[la:Viridis]] [[lb:Gréng]] [[lt:Žalia]] [[ln:Lángi la mpɔndú]] [[hu:Zöld]] [[mk:Зелена боја]] [[mt:Aħdar]] [[mr:हिरवा]] [[ms:Hijau]] [[nah:Xoxoctic]] [[nl:Groen (kleur)]] [[ja:緑]] [[nn:Grøn]] [[nrm:Vèrt]] [[nds:Gröön]] [[pl:Barwa zielona]] [[pt:Verde]] [[ro:Verde]] [[qu:Q'umir]] [[ru:Зелёный цвет]] [[scn:Virdi]] [[simple:Green]] [[sk:Zelená]] [[sl:Zelena]] [[sr:Зелена боја]] [[su:Héjo]] [[fi:Vihreä]] [[sv:Grön]] [[th:สีเขียว]] [[vi:Xanh lá cây]] [[tg:Сабз]] [[tr:Yeşil]] [[uk:Зелений колір]] [[ur:سبز]] [[yi:גרין]] [[zh:綠色]] 15182 215434 2004-09-02T19:32:13Z Morymuga 409 redir #REDIRECT [[grønn]] 15179 3255404 2008-01-26T12:46:39Z Idioma-bot 47535 robot legger til: [[bat-smg:Geltuona]] {{Infoboks farge|title=Gul|hex=FFFF00| r=255|g=255|b=0| c=0|m=0|y=255|k=0| h=60|s=100|v=100 }} '''Gul''' er en [[farge]] som inngår i [[fargespekteret]]. Den gule delen av spekteret regnes omtrent fra 565 til 590 [[nanometer]]. Lyset fra [[Solen]] har en dominans av gult i forhold til andre bølgelengder. I [[estetikk]]en regnes gult til de varme [[farge]]ne. {{stubb}} {{viktig stubb}} {{Portal|kunst}} [[Kategori:Farger]] [[af:Geel]] [[an:Amariello]] [[arc:ܙܪܕܐ]] [[ast:Mariellu]] [[ay:Q'illu]] [[az:Sarı]] [[zh-min-nan:N̂g-sek]] [[map-bms:Kuning]] [[bs:Žuta]] [[bg:Жълт цвят]] [[ca:Groc]] [[cs:Žlutá]] [[cy:Melyn]] [[da:Gul]] [[de:Gelb]] [[et:Kollane]] [[el:Κίτρινο]] [[en:Yellow]] [[es:Amarillo]] [[eo:Flava]] [[eu:Hori]] [[fa:زرد]] [[fr:Jaune]] [[gl:Amarelo]] [[ko:노랑]] [[hr:Žuta]] [[id:Kuning]] [[is:Gulur]] [[it:Giallo]] [[he:צהוב]] [[jv:Kuning]] [[ht:Jòn]] [[ku:Zer]] [[la:Flavus]] [[lt:Geltona]] [[ln:Bondɔbɔ́]] [[hu:Sárga]] [[mt:Isfar]] [[ms:Kuning]] [[nah:Cōztic]] [[nl:Geel (kleur)]] [[ja:黄色]] [[nn:Gul]] [[pl:Barwa żółta]] [[pt:Amarelo]] [[ro:Galben]] [[qu:Q'illu]] [[ru:Жёлтый цвет]] [[scn:Giarnu]] [[simple:Yellow]] [[sk:Žltá]] [[sl:Rumena]] [[sr:Жута боја]] [[sh:Žuto]] [[fi:Keltainen]] [[sv:Gul]] [[th:สีเหลือง]] [[vi:Vàng (màu)]] [[tg:Зард]] [[tr:Sarı]] [[uk:Жовтий колір]] [[vls:Geel (kleur)]] [[yi:געל]] [[zh-yue:黃]] [[bat-smg:Geltuona]] [[zh:黄色]] 15180 215432 2004-09-02T19:25:58Z Morymuga 409 redir #REDIRECT [[gul]] 412819 3077114 2007-12-14T12:14:47Z EivindJ 45545 Legger til farge Med '''HTML-farger''' eller '''Webbfarger''' mener man [[farge]]r som [[Additiv fargesyntese|blandes additivt]] av grunnfargene [[RGB|<font color="red">R</font><font color="green">G</font><font color="blue">B</font>]], og som styres med [[sekstentallsystemet]], kalt heksadesimal. Med andre ord så benytter man sifferene 0 til 9 for sine vanlige verdier og bokstavene A til F som siffere for tallene fra 10 til 15 når man blander farger. Systemet anvendes blant annet i [[HTML]]-koder. ===Eksempel=== En oransjfarge som har verdien <font color="red">R</font>=255, <font color="green">G</font>=128</font> og <font color="blue">B</font>=0 blif FF (15*16 + 15 = 255), 80 (8*16 + 0 = 128) og 00. I HTML-koden setter man en # før fargedefinisjonen for at man skal forstå at det er en farge som skal lages. Så den oransje fargen skrives: #FF8000 {| class="wikitable" !Farge !Heksadesimal !Farge !Heksadesimal !Farge !Heksadesimal !Farge !Heksadesimal |- |[[Turkis|aqua]] |style="background:#00ffff; color:#000000; font-family:monospace;"|#00ffff |[[svart|black]] |style="background:#000000; color:#ffffff; font-family:monospace;"|#000000 |[[blå|blue]] |style="background:#0000ff; color:#ffffff; font-family:monospace;"|#0000ff |fuchia |style="background:#ff00ff; color:#000000; font-family:monospace;"|#ff00ff |- |[[grå|gray]] |style="background:#808080; color:#ffffff; font-family:monospace;"|#808080 |[[grønn|green]] |style="background:#008000; color:#ffffff; font-family:monospace;"|#008000 |[[limegrønn|lime]] |style="background:#00ff00; color:#000000; font-family:monospace;"|#00ff00 |maroon |style="background:#800000; color:#ffffff; font-family:monospace;"|#800000 |- |navy |style="background:#000080; color:#ffffff; font-family:monospace;"|#000080 |olive |style="background:#808000; color:#ffffff; font-family:monospace;"|#808000 |[[Lilla|purple]] |style="background:#800080; color:#ffffff; font-family:monospace;"|#800080 |[[rød|red]] |style="background:#ff0000; color:#ffffff; font-family:monospace;"|#ff0000 |- |silver |style="background:#c0c0c0; color:#000000; font-family:monospace;"|#c0c0c0 |teal |style="background:#008080; color:#ffffff; font-family:monospace;"|#008080 |[[hvit|white]] |style="background:#ffffff; color:#000000; font-family:monospace;"|#ffffff |[[gul|yellow]] |style="background:#ffff00; color:#000000; font-family:monospace;"|#ffff00 |} == X11-farger== Komplett liste over «[[X vindusystem|X11]] webbfarger» med heksadesimalnummer. {| |- valign="top" | {|border="0" !style="background:lightgrey;" | [[HTML]]-navn !colspan=2 style="background:lightgrey;"| [[Sekstentallsystemet|Heks.]]<br>[[RGB|R &nbsp; G &nbsp; B]] |- |colspan=2; style="background:whitesmoke; color:slategray; text-align:left;"|<big>'''Røde farger'''</big> |- style="background:indianred; color:white;" |IndianRed ||CD 5C 5C |- style="background:lightcoral; color:black;" |LightCoral ||F0 80 80 |- style="background:salmon; color:black;" |Salmon ||FA 80 72 |- style="background:darksalmon; color:black;" |DarkSalmon ||E9 96 7A |- style="background:lightsalmon; color:black;" |LightSalmon ||FF A0 7A |- style="background:crimson; color:white; color:white;" |Crimson ||DC 14 3C |- style="background:red; color:white;" |Red ||FF 00 00 |- style="background:firebrick; color:white;" |FireBrick ||B2 22 22 |- style="background:darkred; color:white;" |DarkRed ||8B 00 00 |- |colspan=2; style="background:whitesmoke; color:slategray; text-align:left;"|<big>'''Rosa farger'''</big> |- style="background:pink; color:black;" |Pink ||FF C0 CB |- style="background:lightpink; color:black;" |LightPink ||FF B6 C1 |- style="background:hotpink; color:white;" |HotPink ||FF 69 B4 |- style="background:deeppink; color:white;" |DeepPink ||FF 14 93 |- style="background:mediumvioletred; color:white;" |MediumVioletRed||C7 15 85 |- style="background:palevioletred; color:white;" |PaleVioletRed ||DB 70 93 |- |colspan=2; style="background:whitesmoke; color:slategray; text-align:left;"|<big>'''Oransje farger'''</big> |- style="background:lightsalmon; color:black;" ||LightSalmon ||FF A0 7A |- style="background:coral; color:white;" |Coral ||FF 7F 50 |- style="background:tomato; color:white;" |Tomato ||FF 63 47 |- style="background:orangered; color:white;" |OrangeRed ||FF 45 00 |- style="background:darkorange; color:white;" |DarkOrange ||FF 8C 00 |- style="background:orange; color:white;" |Orange ||FF A5 00 |- |colspan=2; style="background:whitesmoke; color:slategray; text-align:left;"|<big>'''Gule farger'''</big> |- style="background:gold; color:black;" |Gold ||FF D7 00 |- style="background:yellow; color:black;" |Yellow ||FF FF 00 |- style="background:lightyellow; color:black;" |LightYellow ||FF FF E0 |- style="background:lemonchiffon; color:black;" |LemonChiffon ||FF FA CD |- style="background:lightgoldenrodyellow; color:black;" |LightGoldenrodYellow||FA FA D2 |- style="background:papayawhip; color:black;" |PapayaWhip ||FF EF D5 |- style="background:moccasin; color:black;" |Moccasin ||FF E4 B5 |- style="background:peachpuff; color:black;" |PeachPuff ||FF DA B9 |- style="background:palegoldenrod; color:black;" |PaleGoldenrod ||EE E8 AA |- style="background:khaki; color:black;" |Khaki ||F0 E6 8C |- style="background:darkkhaki; color:white;" |DarkKhaki ||BD B7 6B |- |colspan=2; style="background:whitesmoke; color:slategray; text-align:left;"|<big>'''Lilla farger'''</big> |- style="background:lavender; color:black;" |Lavender ||E6 E6 FA |- style="background:thistle; color:white;" |Thistle ||D8 BF D8 |- style="background:plum; color:white;" |Plum ||DD A0 DD |- style="background:violet; color:white;" |Violet ||EE 82 EE |- style="background:orchid; color:white;" |Orchid ||DA 70 D6 |- style="background:fuchsia; color:white;" |Fuchsia ||FF 00 FF |- style="background:magenta; color:white;" |Magenta||FF 00 FF |- style="background:mediumorchid; color:white;" |MediumOrchid ||BA 55 D3 |- style="background:mediumpurple; color:white;" |MediumPurple ||93 70 DB |- style="background:blueviolet; color:white;" |BlueViolet ||8A 2B E2 |- style="background:darkviolet; color:white;" |DarkViolet ||94 00 D3 |- style="background:darkorchid; color:white;" |DarkOrchid ||99 32 CC |- style="background:darkmagenta; color:white;" |DarkMagenta ||8B 00 8B |- style="background:purple; color:white;" |Purple ||80 00 80 |- style="background:indigo; color:white;" |Indigo ||4B 00 82 |- style="background:slateblue; color:white;" |SlateBlue ||6A 5A CD |- style="background:darkslateblue; color:white;" |DarkSlateBlue ||48 3D 8B |- |} | {| !style="background:lightgrey;" | [[HTML]]-navn !colspan=2 style="background:lightgrey;"| [[Sekstentallsystemet|Heks.]]<br>[[RGB|R &nbsp; G &nbsp; B]] |- |colspan=2; style="background:whitesmoke; color:slategray; text-align:left;"|<big>'''Grønne farger'''</big> |- style="background:greenyellow; color:black;" |GreenYellow ||AD FF 2F |- style="background:chartreuse; color:black;" |Chartreuse ||7F FF 00 |- style="background:lawngreen; color:black;" |LawnGreen ||7C FC 00 |- style="background:lime; color:black;" |Lime ||00 FF 00 |- style="background:limegreen; color:black;" |LimeGreen ||32 CD 32 |- style="background:palegreen; color:black;" |PaleGreen ||98 FB 98 |- style="background:lightgreen; color:black;" |LightGreen ||90 EE 90 |- style="background:mediumspringgreen; color:black;" |MediumSpringGreen||00 FA 9A |- style="background:springgreen; color:black;" |SpringGreen ||00 FF 7F |- style="background:mediumseagreen; color:white;" |MediumSeaGreen ||3C B3 71 |- style="background:seagreen; color:white;" |SeaGreen ||2E 8B 57 |- style="background:forestgreen; color:white;" |ForestGreen ||22 8B 22 |- style="background:green; color:white;" |Green ||00 80 00 |- style="background:darkgreen; color:white;" |DarkGreen ||00 64 00 |- style="background:yellowgreen; color:white;" |YellowGreen ||9A CD 32 |- style="background:olivedrab; color:white;" |OliveDrab ||6B 8E 23 |- style="background:olive; color:white;" |Olive ||80 80 00 |- style="background:darkolivegreen; color:white;" |DarkOliveGreen ||55 6B 2F |- style="background:mediumaquamarine; color:black;" |MediumAquamarine||66 CD AA |- style="background:darkseagreen; color:white;" |DarkSeaGreen ||8F BC 8F |- style="background:lightseagreen; color:white;" |LightSeaGreen ||20 B2 AA |- style="background:darkcyan; color:white;" |DarkCyan ||00 8B 8B |- style="background:teal; color:white;" |Teal ||00 80 80 |- |colspan=2; style="background:whitesmoke; color:slategray; text-align:left;"|<big>'''Blå farger'''</big> |- style="background:aqua; color:black;" |Aqua ||00 FF FF |- style="background:cyan; color:black;" |Cyan ||00 FF FF |- style="background:lightcyan; color:black;" |LightCyan ||E0 FF FF |- style="background:paleturquoise; color:black;" |PaleTurquoise ||AF EE EE |- style="background:aquamarine; color:black;" |Aquamarine ||7F FF D4 |- style="background:turquoise; color:black;" |Turquoise ||40 E0 D0 |- style="background:mediumturquoise; color:white;" |MediumTurquoise ||48 D1 CC |- style="background:darkturquoise; color:white;" |DarkTurquoise||00 CE D1 |- style="background:cadetblue; color:white;" |CadetBlue ||5F 9E A0 |- style="background:steelblue; color:white;" |SteelBlue ||46 82 B4 |- style="background:lightsteelblue; color:black;" |LightSteelBlue ||B0 C4 DE |- style="background:powderblue; color:black;" |PowderBlue ||B0 E0 E6 |- style="background:lightblue; color:black;" |LightBlue ||AD D8 E6 |- style="background:skyblue; color:black;" |SkyBlue ||87 CE EB |- style="background:lightskyblue; color:black;" |LightSkyBlue||87 CE FA |- style="background:deepskyblue; color:white;" |DeepSkyBlue ||00 BF FF |- style="background:dodgerblue; color:white;" |DodgerBlue ||1E 90 FF |- style="background:cornflowerblue; color:white;" |CornflowerBlue||64 95 ED |- style="background:mediumslateblue; color:white;" |MediumSlateBlue||7B 68 EE |- style="background:royalblue; color:white;" |RoyalBlue ||41 69 E1 |- style="background:blue; color:white;" |Blue ||00 00 FF |- style="background:mediumblue; color:white;" |MediumBlue ||00 00 CD |- style="background:darkblue; color:white;" |DarkBlue ||00 00 8B |- style="background:navy; color:white;" |Navy ||00 00 80 |- style="background:midnightblue; color:white;" |MidnightBlue ||19 19 70 |- |} | {| !style="background:lightgrey;" | [[HTML]]-navn !colspan=2 style="background:lightgrey;"| [[Sekstentallsystemet|Heks.]]<br>[[RGB|R &nbsp; G &nbsp; B]] |- |colspan=2; style="background:whitesmoke; color:slategray; text-align:left;"|<big>'''Brune farger'''</big> |- style="background:cornsilk; color:black;" |Cornsilk ||FF F8 DC |- style="background:blanchedalmond; color:black;" |BlanchedAlmond ||FF EB CD |- style="background:bisque; color:black;" |Bisque ||FF E4 C4 |- style="background:navajowhite; color:black;" |NavajoWhite ||FF DE AD |- style="background:wheat; color:black;" |Wheat ||F5 DE B3 |- style="background:burlywood; color:white;" |BurlyWood ||DE B8 87 |- style="background:tan; color:white;" |Tan ||D2 B4 8C |- style="background:rosybrown; color:white;" |RosyBrown ||BC 8F 8F |- style="background:sandybrown; color:white;" |SandyBrown ||F4 A4 60 |- style="background:goldenrod; color:white;" |Goldenrod ||DA A5 20 |- style="background:darkgoldenrod; color:white;" |DarkGoldenrod ||B8 86 0B |- style="background:peru; color:white;" |Peru ||CD 85 3F |- style="background:chocolate; color:white;" |Chocolate ||D2 69 1E |- style="background:saddlebrown; color:white;" |SaddleBrown ||8B 45 13 |- style="background:sienna; color:white;" |Sienna ||A0 52 2D |- style="background:brown; color:white;" |Brown ||A5 2A 2A |- style="background:maroon; color:white;" |Maroon ||80 00 00 |- |colspan=2; style="background:whitesmoke; color:slategray; text-align:left;"|<big>'''Hvite farger'''</big> |- style="background:white; color:black;" |White ||FF FF FF |- style="background:snow; color:black;" |Snow ||FF FA FA |- style="background:honeydew; color:black;" |Honeydew ||F0 FF F0 |- style="background:mintcream; color:black;" |MintCream ||F5 FF FA |- style="background:azure; color:black;" |Azure ||F0 FF FF |- style="background:aliceblue; color:black;" |AliceBlue ||F0 F8 FF |- style="background:ghostwhite; color:black;" |GhostWhite ||F8 F8 FF |- style="background:whitesmoke; color:black;" |WhiteSmoke ||F5 F5 F5 |- style="background:seashell; color:black;" |Seashell ||FF F5 EE |- style="background:beige; color:black;" |Beige ||F5 F5 DC |- style="background:oldlace; color:black;" |OldLace ||FD F5 E6 |- style="background:floralwhite; color:black;" |FloralWhite ||FF FA F0 |- style="background:ivory; color:black;" |Ivory ||FF FF F0 |- style="background:antiquewhite; color:black;" |AntiqueWhite ||FA EB D7 |- style="background:linen; color:black;" |Linen ||FA F0 E6 |- style="background:lavenderblush; color:black;" |LavenderBlush ||FF F0 F5 |- style="background:mistyrose; color:black;" |MistyRose ||FF E4 E1 |- |colspan=2; style="background:whitesmoke; color:slategray; text-align:left;"|<big>'''Grå farger'''</big> |- style="background:gainsboro; color:black;" |Gainsboro ||DC DC DC |- style="background:lightgrey; color:black;" |LightGrey ||D3 D3 D3 |- style="background:silver; color:black;" |Silver ||C0 C0 C0 |- style="background:darkgray; color:black;" |DarkGray ||A9 A9 A9 |- style="background:gray; color:white;" |Gray ||80 80 80 |- style="background:dimgray; color:white;" |DimGray ||69 69 69 |- style="background:lightslategray; color:white;" |LightSlateGray ||77 88 99 |- style="background:slategray; color:white;" |SlateGray ||70 80 90 |- style="background:darkslategray; color:white;" |DarkSlateGray ||2F 4F 4F |- style="background:black; color:white;" |Black ||00 00 00 |} |- |} ===Se også=== *[[Additiv fargesyntese]] *[[Subtraktiv fargeblanding]] ===Eksterne lenker=== * [http://www.w3.org/TR/REC-html40/types.html#h-6.5 W3C - tabell med HTML-farger og deres navn] * [http://websafecolor.awardspace.com/ Alle de 216 «webbsikre» fargene med både heksidesimal og RGB-verdi] [[Kategori:Farger]] [[ca:Llista de colors HTML]] [[da:Web-sikre farver]] [[de:Webfarben]] [[el:Διαδικτυακά Χρώματα]] [[en:Web colors]] [[es:Colores HTML]] [[eu:Wikipedia:Kolorea]] [[fa:رنگ‌های وب]] [[hu:HTML színkódok]] [[id:Warna web]] [[ka:ვებ-ფერები]] [[ko:웹 색상]] [[nl:Lijst van HTML-kleuren]] [[pt:Tripleto hexadecimal]] [[ru:Цвета в Web]] [[sv:HTML-färger]] [[th:สีที่ใช้ในเว็บ]] [[tr:Web renkleri]] [[zh:网页颜色模式]] 16313 3321373 2008-02-09T14:41:38Z SieBot 47103 robot legger til: [[et:Valge]] endrer: [[tr:Ak]] {{infoboks farge|title=Hvit|hex=FFFFFF| r=255|g=255|b=255| c=0|m=0|y=0|k=0| h=0|s=0|v=100 }} '''Hvit''' er en [[farge]] som består av alle bølgelengder av synlig [[lys]]. En fullstendig hvit overflate reflekterer alt synlig lys som treffer den, uavhengig av bølgelengde (av denne grunn kalles hvitt noen ganger for en akromatisk farge). En overflate som reflekterer like mye av alle bølgelengder, men som også absorberer en del, kalles [[grå]]. ==Symbolikk== Hvitt blir i vestlig kultur forbundet både med renhet og uskyld (hvite [[bryllup|brude-]], [[dåp]]s- og [[konfirmasjon]]skjoler) og [[fred]] (fredsflagg og fredsduer). Både i tradisjonell og moderne populærkultur representerer hvitt ofte det gode i motsetning til det onde og mørke, for eksempel i uttrykk som [[hvit magi]] og [[svart magi]]. I [[liturgi]]sk sammenheng er hvitt uttrykk for disse kvalitetene, særlig som en lengsel etter evigheten og opplevelsen av døden og dens mektige nærvær, samt hovedfargen i rekke kirkelige fester. I enkelte land, for eksempel i [[Kina]], blir hvitt direkte knyttet til sorg. I den gamle [[romersk religion|romerske religion]] var hvitt forbeholdt guden [[Jupiter (gud)|Jupiter]], der [[Romersk konsul|konsul]]ene, som var kledd i hvitt og hadde vogner trukket av hvite hester, ofret hvite dyr til Jupiters ære. Plateomslaget på [[The Beatles]]' ''[[The Beatles (White Album)|White Album]]'', som ble utgitt i [[1968]] da popgruppa var på det mest populære, var helt hvitt uten tekst. Det er blitt tolket som uttrykk for noe grunnleggende og samtidig noe opphøyd og suverent. Hvitt uttrykker også tomhet, ro og stillhet, enten det er hvite sykehusvegger eller snødekte vidder. Hvite arbeidsklær uttrykker ellers vanligvis hygiene, blant annet hos helsepersonell, forskere og folk som arbeider med mat, men også hos [[maler]]e og [[Murer (yrkestittel)|murere]]. == Hvit som maling til bygning og kunst == Kunstnere har trolig alltid hatt et forhold til hvitt. De greske templene ble bygget av hvit [[marmor]], mens de fleste av statuene deres trolig var malt. Tid og vær har gjort dem hvite. Som malerfarge var hvit knapt oppnåelig i tidligere tider. Selv knust marmor og knust kritt eller gips ble gulaktig i [[egg]]e[[tempera]]en som var vanlig i tidlig [[renessanse]]. Fremstilling av sinkoksyd (sinkhvitt) førte til en bedring. Som oljefarge var den riktignok noe transparent, men dette lot seg håndtere. Blyoksydhvitt (blyhvit) ble tatt mot av malere på tidlig 1900-tall med åpne armer. [[Vincent van Gogh]] malte sine berømte «Solsikker» ved hjelp av blyhvitt og kadmiumgult, noe han fikk mye kollegial anerkjennelse for. I ettertid har en funnet at denne kombinasjonen gir uønsket oksydasjon som medfører at blomstene forlengst ser visne ut. I dag brukes titanoksyd som pigment i de fleste hvite malinger. Denne er nesten hvit med bare litt blåskjær, noe som gjør at noen [[kunstnerfarger]] blander titanen med sinkoksyd. Blyhvitt på tube er fortsatt i salg. I [[akvarell]] er det vanlig å la papiret utgjøre det hvite, mens [[pastell]]kritt fåes også som hvitt. For hundre år og mer siden, var det bare de aller mest velstående som kunne holde seg med hvitt hus. [[Det hvite hus|The White House]] uttrykker både velstand og makt bare i kraft av fargen. ==Se også== *[[Svart]] *[[Albino]] ==Eksterne lenker== *[http://www.katolsk.no/artikler/farger.htm Om liturgiske farger] {{commons2|Category:White}} {{viktig stubb}} {{Portal|kunst}} [[Kategori:Farger]] [[af:Wit]] [[an:Blanco]] [[arc:ܚܘܪܐ]] [[ast:Blancu]] [[ay:Janq'u]] [[az:Ağ]] [[zh-min-nan:Pe̍h-sek]] [[bs:Bijela]] [[bg:Бял цвят]] [[ca:Blanc]] [[ceb:Puti]] [[cs:Bílá]] [[cy:Gwyn]] [[da:Hvid]] [[de:Weiß]] [[et:Valge]] [[el:Λευκό]] [[en:White]] [[es:Blanco (color)]] [[eo:Blanko]] [[eu:Zuri]] [[fa:سفید]] [[fr:Blanc]] [[gl:Branco (cor)]] [[ko:하양]] [[hr:Bijela]] [[id:Putih]] [[is:Hvítur]] [[it:Bianco]] [[he:לבן]] [[ku:Spî]] [[la:Albus]] [[lb:Wäiss]] [[lt:Balta]] [[ln:Mpɛ́mbɛ́]] [[jbo:blabi]] [[hu:Fehér]] [[mk:Бела боја]] [[mt:Abjad]] [[mr:पांढरा]] [[ms:Putih]] [[nah:Iztāc]] [[nl:Wit]] [[ja:白]] [[nn:Kvit]] [[nrm:Blianc]] [[pl:Barwa biała]] [[pt:Branco]] [[ro:Alb]] [[qu:Yuraq]] [[ru:Белый цвет]] [[simple:White]] [[sk:Biela (farba)]] [[sl:Bela]] [[sr:Бело]] [[sh:Bijelo]] [[fi:Valkoinen]] [[sv:Vit]] [[th:สีขาว]] [[vi:Trắng]] [[tg:Сафед]] [[tr:Ak]] [[uk:Білий колір]] [[yi:ווייס]] [[bat-smg:Balta]] [[zh:白色]] 313948 2114553 2007-04-19T10:04:23Z Wolfmann 3301 Omdirigerer til [[Hvit]] #Redirect [[hvit]] 62176 3256637 2008-01-26T16:34:45Z Idioma-bot 47535 robot legger til: ay, lt, map-bms, qu endrer: de, sv {{Infoboks farge| title=Indigo (nærmest i [[skala]])| hex=4B0082| r= 75|g= 0|b=130| c=108|m=255|y= 0|k=125| h=275|s=100|v= 51 }} '''Indigo''' eller '''indigoblått''' er en mørk blåfiolett farge som utvinnes fra planten ''indigofera anil''. Indigo er det eldste fargestoff man kjenner, og er funnet brukt i bånd hos [[mumie]]r i [[Egypt]]. Naturlig indigo stammer fra [[Bengal]] i Øst-India, og navnet betyr «fargen fra [[India]]». Fargestoffet finnes også i andre planter samt i en snegleart i [[Middelhavet]]. Syntetisk indigo kom på markedet rundt 1900 og brukes i dag til farging av bl.a. [[dongeri]]. Fargestoffet finnes også i andre planter. Før indigo-fargestoffet kom til [[Europa]] fra India ble planten [[vaid]] brukt til blåfarging. Indigo var en av de vanskeligste fargene å fremstille syntetisk. [[Adolf Baeyer]] var den første som fikk den laget ([[1880]]), men det var først nesten 20 år senere at [[BASF]] fant en effektiv produksjonsmetode. Som farge inngår den i [[fargespekteret]] og har bølgelengder rundt 500-520 nm. Den regnes som en av [[regnbue]]ns syv farger, men trolig tatt med for å oppnå [[tallmagi]] med syv farger. I representasjoner av fargespekteret deles indigo som regel mellom [[blå]] og [[lilla]]. ==Farger på internett== Indigofarge ligger på internett nærmere [[Midnight Blue]] <span style = "background: midnightblue;"> <font color=white>(Hex: #191970)</font></span> enn den fargen som kalles Indigo <span style = "background: indigo;"> <font color=white>(Hex: #4B0082)</font></span>, denne er mer fiolett enn indigo. ==Se også== {{commons2|Indigo}} *[[Farge]] *[[Lilla]] == Kilder == * Bertsch McGrayne,Sharon: ''Prometheans in the lab'', McGraw-Hill, 2002, ISBN 0-07-140795-2 {{Portal|kunst}} [[Kategori:Farger]] [[an:Morau]] [[ay:K'ulli]] [[map-bms:Nila]] [[da:Indigo]] [[de:Indigo (Farbe)]] [[en:Indigo]] [[es:Añil]] [[eo:Indigo]] [[fr:Indigo]] [[gl:Anil]] [[id:Nila]] [[it:Indaco]] [[he:אינדיגו]] [[sw:Nili]] [[lt:Indigas]] [[nl:Indigo (kleur)]] [[ja:インディゴ]] [[pl:Indygo]] [[pt:Anil]] [[ro:Indigo]] [[qu:Tinaku llimphi]] [[ru:Индиго]] [[simple:Indigo]] [[sl:Indigo]] [[fi:Indigo]] [[sv:Indigo (färg)]] [[vi:Chàm]] [[zh:靛色]] 285497 1862789 2007-02-24T19:23:42Z Ctande 827 Omdirigerer til [[Khaki]] #Redirect [[Khaki]] 401011 3138651 2008-01-01T00:26:49Z PixelBot 59110 robot legger til: [[pt:Caroteno]] '''Karoten''' (fra [[latin]] ''carota'', ''gulrot'') er et [[provitamin]] til [[vitamin A]]. Det er et av de fargestoffene som finnes naturlig i planter, særlig i [[frukt]] og [[grønnsak]]er, samt i [[blad]]ene på mange planter. Karoten virker som en [[antioksidant]] og kan virke forebyggende mot [[kreft]] og andre sykdommer. Det brukes som fargestoff i mange matvarer. '''&beta;-karoten''' (betakaroten) kan omdannes til (''Vitamin A'') og blir ofte, noe forenklet, kalt for A-vitamin. Gulrot er en viktig kilde til karoten og vitamin A. Den typiske gulrotfargen skyldes en balanse mellom gule fargestoffer (a- og b-karoten) og rødlige fargestoffer (lykopen og andre). b-karoten er en byggestein for A-vitaminet, og gulrøtter er derfor viktige i kostholdet. Det er en nær sammenheng mellom god fargeutvikling og innholdet av karoten. Høy jordtemperatur og tilstrekkelig med plantenæringsstoff er en forutsetning for at disse fargestoffene skal dannes. Derfor gir våt og kald jord eller kjølig sesong en lysere gulrot. [[Kategori:Vitaminer]] [[Kategori:Farge]] [[ar:كاروتين]] [[bg:Каротин]] [[cs:Karoteny]] [[de:Carotine]] [[en:Carotene]] [[es:Caroteno]] [[eo:Karoteno]] [[fr:Carotène]] [[id:Karoten]] [[it:Carotene]] [[lt:Karotinas]] [[hu:Karotinok]] [[mk:Каротин]] [[nl:Caroteen]] [[ja:カロテノイド#.CE.B2.E3.82.AB.E3.83.AD.E3.83.86.E3.83.B3]] [[nn:Karoten]] [[pl:Karoten]] [[pt:Caroteno]] [[ru:Каротин]] [[sv:Karoten]] [[tr:Karoten]] [[zh:胡蘿蔔素]] 285493 2638555 2007-08-27T04:27:33Z Zorrobot 13563 Robot: Automated text replacement (-\[\[(\w+[^e]) språk\|\1\]\] +[[\1]]) [[Image:SPF uniform khaki.jpg|thumb|right|To khakisjatteringer på politiuniform fra [[Singapore]]]] '''Khaki''' (hindi-engelsk fra [[persisk]] ''khaki'' = ''støvfarger'') er en ''jordfarve'', hhv. et stoff av [[lin]] eller [[bomull]] som er slik farvesatt. Flere sjatteringer kalles khaki, men de mest opprinnelige er en som har endel gult i seg. I [[1848]] ble fargen tatt i bruk den engelske sir Harry Burnett Lumsdens regiment i [[India]], og etterhvert ble den en av de offisielle farger for britiske hæruniformer. {{stubb}} [[Kategori:Farger]] [[de:Khaki]] [[en:Khaki (color)]] [[eo:Kakia]] [[fr:Kaki (couleur)]] [[he:חאקי]] [[ja:カーキ色]] [[pl:Khaki]] [[ru:Хаки (цвет)]] [[vi:Kaki]] 177454 2516929 2007-07-25T17:51:13Z Loveless 47771 robot Tilføyer: [[fa:لاجوردی]] {{Infoboks farge|title=Koboltblått|hex= 0047AB | r= 0|g= 71|b=171| c=100|m= 58|y= 0|k= 33| h=215|s=100|v= 67 }} '''Koboltblå''' er en kjølig, lett blek [[blå]]farve, som historisk ble utvunnet fra mineralet [[kobolt]]. [[Blaafarveværket]] i Norge var under [[Benjamin Wegner]]s ledelse i første del av 1800-tallet verdens største produsent av koboltblått. Farven ble meget brukt i glass- og porselensmaling og i papirindustrien (til bleking av papir). Allerede på 1700-tallet ble den eksportert til Kina og Japan av Blaafarveværket. Koboltblått brukes dessuten meget av kunstnere. Farven er svært stabil. I folketro er kobolt ofte knyttet til det underjordiske og dverger som bor i fjell og undergrunnen. ==Se også== * [[Kobolt]] * [[Blaafarveværket]] {{Portal|kunst}} [[Kategori:Farger]] [[de:Thénards Blau]] [[en:Cobalt blue]] [[fa:لاجوردی]] [[fr:Bleu de cobalt]] [[nl:Kobaltblauw]] [[ja:コバルトブルー]] [[ru:Тенарова синь]] [[simple:Cobalt blue]] [[sv:Koboltblått]] [[vi:Cô ban (màu)]] [[zh:鈷藍色]] 177455 1116013 2006-08-08T16:21:31Z SommerSang 502 [[Koboltblått]] flyttet til [[Koboltblå]] #REDIRECT [[Koboltblå]] 94608 3107227 2007-12-24T20:48:43Z AlleborgoBot 48566 robot endrer: [[simple:Complementary color]] '''Komplementære''' farger er farger som motsetter og ''komplementerer'' hverandre. Ved en ''additiv fargeblanding'' vil to komplementære [[farge]]r gi [[hvit]]t eller [[grå]]tt. Dette kan illustreres hvis man farger sektorer på en pappskive med like mye av to komplementærfarger og snurrer den raskt rundt. Da vil skiven oppfattes som grå eller hvit fordi det absorberes like mye ved alle bølgelengder av synlig [[lys]]. Ved en subtraktiv fargeblanding av to komplementære farger (som når man blander maling eller andre pigmenter) vil man få en ''nøytral grå'', dersom man har blandet i riktig mengdeforhold. Fargene man får ved en blanding, hvis forholdet ikke er riktig for å få en grå, vil være variasjoner av brunfarger. == Eksempler på komplementære fargepar == {| {{prettytable}} ! Grunnfarge ! Komplementærfarge |- | [[Rød]] | [[grønn]] |- | [[Oransje]] | [[Blå]] |- | [[gul]] | [[Lilla]] |- |} == Se også == [[Grunnfarge]] {{Portal|kunst}} [[Kategori:farge]] [[de:Komplementärfarbe]] [[en:Complementary color]] [[es:Colores complementarios]] [[fr:Couleur complémentaire]] [[ko:보색]] [[it:Colori complementari]] [[hu:Kiegészítő szín]] [[nl:Complementaire kleur]] [[ja:補色]] [[pt:Cores complementares]] [[ru:Дополнительные цвета]] [[simple:Complementary color]] [[sr:Комплементарне боје]] [[sv:Komplementfärg]] [[zh:互補色]] 94609 446465 2005-11-26T18:55:13Z Morymuga 409 redir #REDIRECT [[komplementærfarge]] 39157 237195 2005-03-14T16:28:57Z Pyramide 1061 #REDIRECT [[Blå]] #REDIRECT [[BlÃ¥]] 128009 2877768 2007-10-24T10:16:23Z VolkovBot 32547 robot Tilføyer: [[he:גוון]] '''Kulør''' er en egenskap ved [[farge]]r, slik de oppfattes av [[fargesyn|øyet]]. Kuløren angir fargetonen som framkommer når øyets primærfarger rødt, grønt og blått opptrer med ulik intensitet. Ulike kulører oppfattes som kvalitativt forskjellige farger. Dersom rødt, grønt og blått opptrer med samme intensitet, vil det oppfattes som fravær av kulør (grått). Kulørene framstilles ofte i en [[fargesirkel]]. Flere vanlige fargemodeller ([[HSL]], [[HSV]] og [[HVC]]) har kulør som en av tre komponenter. Den intuitive oppfattelsen av kulør kan knyttes til lysets bølgelengde i det elektromagnetiske spekteret ved begrepet [[dominerende bølgelengde]]. [[Kategori:Farge]] [[de:Farbton]] [[en:Hue]] [[fr:Teinte]] [[ko:색상]] [[it:Tonalità (colore)]] [[he:גוון]] [[nl:Tint]] [[ru:Тон (цвет)]] [[fi:Sävy]] [[sv:Kulör]] [[th:สีสัน]] [[zh:色相]] 15173 3181382 2008-01-09T06:32:38Z JAnDbot 15909 robot legger til: [[ca:Color violat]] endrer: [[af:Violet]] {{infoboks farge| title= Lilla| hex= 8B00FF| r=139|g= 0|b=255| c=116|m=255|y= 0|k= 0| h=273|s=100|v=100 }} '''Lilla''' er en farge som inngår i [[fargespekteret]]. I vitenskapelige sammenhenger brukes ordet '''fiolett''', det brukes fortsatt i det sammensatte ordet [[ultrafiolett stråling|ultrafiolett]], og det er den vanligste betegnelsen som [[liturgisk farge]]. I dagligtalen brukes nesten utelukkende ordet lilla. Grovt regnes den lilla delen av spekteret fra 380 til 430 [[nanometer]], og er dermed det det mest kortbølgede [[lys]] menneskers øyne kan oppfatte. Lys med bølgelengder kortere enn 380 nm er usynlig og kalles [[ultrafiolett stråling]]. I [[regnbue]]n er lilla det innerste av fargebåndene. Ved [[subtraktiv fargeblanding]], som for eksempel når man blander maling, får man lilla farge ved å blande rødt og blått. [[Oldtiden]]s kongelige var glade i lilla fordi det var en sjelden og kostbar farge. I [[liturgisk farge|kirkelig]] sammenheng forbindes lilla med sorg og bot. I [[estetikk]]en regnes lilla til de kalde fargene. == Ordets opprinnelse == Ordet ''lila'' dukket for første gang opp i norden i år 1819 i en svensk bok. Dette er grunnen til at rødløken har fått sitt navn, da den ble navngitt hele 300 år før ordet lila. ''Lila'' er lånt fra det franske ordet ''lilas'', som betyr ''syrin'' og ''syrinfarget'', og stammer fra arabisk ''lilac'', som betyr ''syrin''. Dette er grunnen til at det engelske ordet for syrin er ''lilac''. == Lilla og fiolett i kunst og kultur == === Fiolett i litteratur === [[Bilde:Lilac (2).jpg|thumb|left|Blomstrende [[syrin]]busk (Syringa vulgaris)]] I den berømte romanen ''Dr. Zhivago'' av [[Nobelprisen i litteratur|nobelprisvinneren]] [[Boris Pasternak]] omfattes fargen fiolett i et avsnitt med spesiell oppmerksomhet: :«…Hennes yndlingsfarge var fiolett, fargen på prestenes kirkedrakter, særlig ved høytidelige anledninger, fargen på uutsprungen [[syrin]], fargen på hennes beste fløyelskjole og på hennes fine vinglass. Det var [[lykke]]ns farge, fargen til hennes erindringer, og hun syntes også at det forsvunne, førrevolusjonære, jomfruelige Russland måtte ha hatt lysfiolett farge. Hun hadde likt så godt å sitte bak kassen, fordi det fiolette halvlyset i butikken, med dets herlige duft av stivelse, sukker og mørklilla solbærkarameller i glasskrukker, lå så nær opptil hennes yndlingsfarge…»'' {{Portal|kunst}} [[Kategori:Farger]] [[af:Violet]] [[arc:ܐܪܓܘܢܐ]] [[bs:Ljubičasta]] [[ca:Color violat]] [[cs:Fialová]] [[da:Violet]] [[de:Violett]] [[en:Violet (color)]] [[es:Violeta (color)]] [[eo:Purpura]] [[eu:More]] [[fr:Violet]] [[ko:보라]] [[it:Viola (colore)]] [[ht:Vyolèt]] [[la:Violaceus]] [[lt:Violetinė]] [[ln:Longondo]] [[nah:Camohpāltic]] [[nl:Violet]] [[ja:紫]] [[pl:Barwa fioletowa]] [[pt:Violeta (cor)]] [[ro:Violet]] [[qu:K'uyu]] [[ru:Фиолетовый цвет]] [[simple:Violet]] [[sk:Fialová]] [[fi:Violetti]] [[sv:Violett]] [[vi:Tím]] [[tr:Menekşe (renk)]] [[uk:Фіолетовий колір]] [[zh:紫色]] 406479 3015769 2007-11-26T18:29:47Z Alexanderkg 2813 {{infoboks farge| title=Lime| hex=CCFF00| r=204|g=255|b= 0| c= 20|m= 0|y=100|k= 0| h= 72|s=100|v=100 }} {{infoboks farge| title= Grønn (original X11) (lime HTML/CSS)| hex= 00FF00| r= 0|g=255|b= 0 | c=100|m=0|y=100|k=0 | h=120|s=100|v=100 }} [[Image:Citrus hystrix dsc07772.jpg|thumb|250px|[[Lime]]]] '''Limegrønn''' er en [[farge]] mellom [[grønn]] og [[gul]]. For å lage limegrønn blander man vanligvis 75 % gul med 25 % grønn. [[Kategori:Farger]] [[en:Lime (color)]] [[sv:Limegrön]] [[vi:Vàng chanh]] 19369 3189833 2008-01-10T22:18:16Z Alexbot 64091 robot legger til: [[cs:Liturgická barva]] Med '''liturgisk farge''' menes de farger som brukes i forskjellige [[kristendom|kristne]] kirker på de ulike dagene i [[kirkeår]]et. Ikke alle kirkesamfunn bruker liturgiske farger, og det er også variasjoner i hvilke farger man bruker. ==Historie== Å bruke vekslende farger er en svært gammel tradisjon, men fram til slutten av [[middelalderen]] var det ingen helt faste regler for hvilke farger som skulle brukes på de forskjellige fester. Gjennom middelalderen begynte man i Vest- og Sentral-Europa å knytte spesifikke farger til fester, men hvilke farger man valgte varierte fra en region til den neste. Det var også vanlig at man brukte de nyeste og flotteste [[messeklær]]ne på de viktigste festene, uansett farge, mens man brukte de gamle og slitte messeklærne resten av året. I [[1570]] vedtok [[Den katolske kirke]] universelle regler for liturgiske farger. Det var fortsatt en del lokal variasjon, men hovedlinjene var lagt. Ettersom dette i stor grad var en formalisering av noe som allerede var tradisjon mange steder, er det stort sett overensstemmelse mellom katolsk og [[protestantisme|protestantisk]] fargebruk. [[Den ortodokse kirke|Ortodoks]] tradisjon har et noe annet fargevalg. ==Fargene== Hvilke farger som er med i utvalget har en praktisk forklaring. I [[antikken]] brukte man enten [[lin]] eller [[ull]] til liturgiske drakter, og opprinnelig hadde man to varianter: Bleket og ubleket. De blekede var de mest kostbare, og ble derfor brukt på viktige festdager; dermed ble det tradisjon for hvite drakter på disse dagene. Når man begynte å farge messeklærne var det viktigste fargestoffet [[purpur]], som kunne gi forskjellige farger på tøyet, avhengig av hvor mye av det kostbare fargestoffet man brukte. Det minst fargede ble rosa, deretter kom fiolett, så rød (purpurrød) og til sist sort (egentlig en ekstremt mørk rødfarge). Ved å blande inn saltvann under fargingen fikk man grønt tøy. Senere har man også fått blå messeklær, en farge man ikke kan få ved farging med purpur, og gylden farge har blitt et alternativ til hvitt. I middelalderen fikk man en ny tankegang, etter at kunnskapet om purpurfarging hadde gått tapt. Rødt var solens og ildens farge, og derfor egnet for Gud Fader, og dermed for kongen, feltherrer, høyadelige osv. Blått var himmelens farge, og derfor egnet for Guds Sønn, og dermed også for [[Jomfru Maria|Guds Mor]]. Grønt var åkrenes og skogenes farge, det vil si skapelsens farge, og derfor egnet for [[Den hellige ånd]], for apostlene som bærere av Ånden og for biskopene som apostlenes arvtagere. Dagens assosiasjoner er noe annerledes; se de enkelte farger nedenfor. ===Sort=== Sort var den mest dyrebare fargen, og ble brukt på enkelte store festdager. En av disse dagene var [[Langfredag]]. Når man etterhvert begynte å knytte sorte messeklær utelukkende til denne dagen ble den knyttet til sorg, og den ble derfor også tillatt ved begravelser og [[rekviemmesse]]r. ===Hvitt=== Hvitt symboliserer renhet, og har i tillegg en lang tradisjon som en farge for store fester. Hvite messeklær brukes derfor fremst på viktige Kristusfester og på Mariafester. ===Rødt=== Rødt symboliserer blod og lidelse, og er derfor knyttet til fester for Kristi lidelse i påsketiden, til martyrfester og til enkelte andre viktige fester. ===Fiolett=== Fiolett er botens farge, og er knyttet til [[faste]]- og [[advent]]stiden, og til andre botshandlinger. ===Grønt=== Grønt er fargen for det alminnelige kirkeår, for de dager hvor det ikke er noen spesiell fest. ===Rosa=== Rosa er en gledens farge, som i liturgien kun brukes i den katolske kirke, og bare to dager i året. Dette ble innført fordi pavene i middelalderen pleide å dele ut en utmerkelse i form av en gyllen rose på 4. søndag i fasten, og man dekorerte derfor med rosa farge (på grunn av ordassosiasjonen) i kirkene. Dette ble tatt opp i messeklærne, og skikken ble utvidet til også å gjelde 3. søndag i advent. ==Forskjellige kirkers farger== ===Den katolske kirke=== [[Den katolske kirke]] har et formalisert system, som hvert år angis i en liturgisk kalender utgitt av den [[Hellige Stol]]. *Grønt: Dager i det alminnelige kirkeår hvor det ikke feires en spesiell fest. *Fiolett: [[Fastetid]]en, [[advent]]stiden, [[Allesjelersdag]], begravelser, [[rekviemmesse]]r, spesielle botsmesser. Ved [[skriftemål]] bærer presten fiolett [[stola]]. *Rødt: Fester for [[martyr]]er, [[Jesu disipler|apostler]] og evangelister (unntatt [[Evangelisten Johannes|Johannes]], for [[Den hellige ånd]], [[Palmesøndag]], [[Langfredag]] og [[Pinsedag]]. *Hvitt: [[Jul]], [[påske]], andre Kristusfester (unntatt lidelsesfestene), Mariafester, fester for engler, helgener som ikke er martyrer, [[Johannes Døperen]]s fødsel, Evangelisten Johannes, [[Peters stol]], [[St. Paulus]]' omvendelse, [[ektevigsel]]. I flere asiatiske land er hvitt knyttet til sorg, og kan derfor brukes i begravelser og rekviemmesser. *Sort: Alternativ til fiolett på Allesjelersdag og i begravelser og rekviemmesser. *Rosa: Kan brukes 3. søndag i advent (''[[Domenica Gaudete]]'') og 4. søndag i fasten (''[[Domenica Laetare]]''). *Blått: I noen land tillatt på Mariafester. Gyllent eller hvitt kan erstatte alle andre farger dersom korrekt farge ikke er tilgjengelig. På store festdager er det tillatt å bruke de fineste messeklærne selv om de er i feil farge. ===Lutherske kirker=== Fargebruken i [[luthersk tro|lutherske]] kirker følger i hovedsak den katolske, men da man ikke har helgenfester blir det mindre veksling. Det varierer også fra et kirkesamfunn til et annet hvor stor vekt man legger på fargebruken. I [[Den norske kirke]] brukes rødt, hvitt, grønt og fiolett etter følgende regler: *Rødt: Kristi lidelsesfester og pinse *Hvitt: Påske og jul, ektevigsel, dåp, konfirmasjon (ved de to siste kan også kirkeårstidens farge brukes) *Grønt: Det alminnelige kirkeår *Fiolett: Faste- og adventstiden, begravelser, skriftemål, sørgegudstjenester ===Kalvinistiske kirker=== [[Kalvinisme|Kalvinistene]] avskaffet liturgiske farger, og sort er derfor den dominerende farge. ==Farger i det katolske hierarki== I katolsk tradisjon er enkelte farger forbeholdt visse deler av hierarkiet. Dette gjelder bare i forbindelse med hverdagsdrakter, ikke messeklær. Hele drakten kan være i den spesielle fargen, eller bare et magebelte og en kalott. * Hvitt: Paven (men før 1555 brukte pavene i flere hundreår rødt) * Rødt: [[Kardinal]]ene og erkebiskopen av [[Salzburg]] * Fiolett: [[Biskop]]ene Inntil [[1850]] var biskopenes farge grønt, men det året endret pave [[Pius IX]] den til fiolett. Det er fortsatt vanlig at biskopene i sitt [[våpenskjold]] kroner selve våpenet med en grønn hatt. ==Eksterne lenker== *[http://www.katolsk.no/artikler/farger.htm Liturgiske farger] (fra katolsk.no) {{Portal|kunst}} [[Kategori:Liturgi]] [[Kategori:Farger]] [[cs:Liturgická barva]] [[da:Liturgiske farver]] [[de:Liturgische Farben]] [[en:Liturgical colours]] [[fr:Couleur liturgique]] [[nl:Liturgische kleur]] [[nn:Liturgiske fargar]] [[pl:Kolory liturgiczne (obrządek rzymski)]] [[ru:Литургические цвета в римском обряде]] [[sv:Liturgisk färg]] 376918 2757301 2007-09-26T14:47:45Z Wolfmann 3301 '''Lysekthet''' eller '''fargeekthet''' beskriver den grad av [[farge]]bestandighet som finnes i [[pigment]]er når de utsettes for [[lys]] over tid. Enkelte [[maling]]styper og materialer er mer lysekte enn andre, det vil si at de lysekte pigmentene tåler lys bedre og beholder fargen lenger. Lysekthet er en kvalitet eller egenskap ved et materiale eller et fargestoff på linje med holdbarhetsegenskaper som slitestyrke og værbestandighet. ==Eksempler== Mange pigmenter skifter farge relativt fort, særlig når de utsettes for direkte [[sol]]lys. Vi sier at de falmer eller blekner. Det er en mengde eksempler fra hverdagslivet der materialer varig endrer farge hvis de blir utsatt for lys over lang eller kort tid. Dette gjelder i større eller mindre grad for nesten alle slags fargestoffer. * Rødlakkerte biler over en viss alder er ekstremt vanskelige å dellakkere uten å få synlig nyanseforskjell fordi originallakken oppbevares mørkt, mens bilen utsettes for lys. * Både vanlige [[fargefoto]]s og mer avanserte og dyrere utgaver, risikerer å blekne eller misfarges over tid. Prosessen er hurtigere når fotoet ikke oppbevares mørkt. * Lyspåvirkning kan medføre at [[billedkunst|kunstverk]], spesielt [[maleri]]er, forandrer seg mer enn det bare tid alene gjør. Avanserte museer viser derfor gamle mesterverk i rom der [[belysning]]en er tilpasset, og skrues helt av når rommet ikke er i bruk. Bruk av [[blitz]] for å [[fotografi|fotograf]]ere er strengt forbudt, også når en bare skal ta bilde av publikum. * Interiører, [[tapet]]er, [[gulvteppe]]r, [[gardin]]er og møbelstoffer endrer farge over tid. * Trepanel og [[treholdig papir]] gulner og mørkner. Seriøse malingfabrikker for [[kunstnerfarge]]r oppgir lysekthetsgraden som en del av basisinformasjonen både i brosjyrer og på tubene. Enkelte av fargene som er i bruk, er kanskje ikke de mest lysekte, men der finnes ikke bedre alternativer. [[Penn]]er med lysekte blekk, det vil si fargestoff som ikke blekner, kalles ofte dokumentpenner og brukes blant annet til signaturer som må holde i mange år. ==Se også== * [[Lysaldring]] * [[Fadeometer]] [[Kategori:Farger]] 343911 2410526 2007-06-30T09:29:42Z Hxhbot 17743 robot Tilføyer: [[ru:Светлота (цвет)]] [[Image:Lab color space.png|thumb|Fargespekteret ved tre ulike grader av lyshet (25, 50 og 75%) i fargemodellen [[CIE L*a*b*]]]] '''Lyshet''' er en egenskap som det er vanlig å tillegge [[farge]]r. Vi har en umiddelbar fornemmelse av om en farge er lys eller mørk, eller en mellomting. Lyshet kan mer presist defineres som intensiteten av det lyset som treffer [[øye]]t når vi betrakter fargen. Lyshet har i seg sjøl ingen farge, men er en egenskap som kan tillegges alle [[kulør]]er og [[valør]]er. I noen fargemodeller - f.eks. i [[HSL]]-modellen - er lyshet en parameter ([[fargekanal]]) som definerer fargenyanser. Lyshet gis da en verdi - f.eks. på en skala fra 0 til 100. [[Kategori:Farge]] [[en:Lightness (color)]] [[ru:Светлота (цвет)]] 73248 3178313 2008-01-08T16:37:09Z SieBot 47103 robot legger til: [[hr:Magenta]], [[sh:Magenta]] {{Infoboks farge| title=Magenta| hex=FF00FF| r=255| g=0| b=255| c=0| m=255| y=0| k=0| h=300| s=100| v=100| }} '''Magenta''' er en [[farge]] som ikke inngår i [[fargespekteret]], det vil si at fargen ikke skapes av lys av en enkel bølgelengde. Magenta kan bli laget ved, i ett additivt fargesystem, å blande like mengder [[rød]]t og [[blå]]tt. Fargen er komplementærfarge til [[grønn|grønt]]. Magenta er en av primærfargene i subtraktive fargesystemer, som [[CMYK]], sammen med [[gul]] og [[cyan]]. {{Stubb}} {{Portal|kunst}} [[Kategori:Farger]] [[af:Magenta (kleur)]] [[ca:Magenta]] [[cs:Purpurová]] [[de:Magenta (Farbe)]] [[en:Magenta]] [[es:Magenta]] [[fr:Magenta (couleur)]] [[gl:Maxenta]] [[ko:자청색]] [[hr:Magenta]] [[id:Magenta]] [[it:Magenta (colore)]] [[he:מג'נטה]] [[lb:Magenta]] [[nl:Magenta (kleur)]] [[ja:マゼンタ]] [[pl:Magenta (barwa)]] [[pt:Magenta]] [[ro:Magenta]] [[ru:Маджента]] [[simple:Magenta]] [[sh:Magenta]] [[fi:Magenta]] [[sv:Magenta]] [[tr:Galibarda]] [[zh:品紅色]] 73731 2699300 2007-09-10T22:49:32Z PipepBot 52125 robot legger til: [[ru:NCS]] '''NCS''' - '''Natural Color System''' - er et system for fargeangivelse som er utvikla av Scandinavian Colour Institute. Systemet er [[norsk standard]] for fargeangivelse på [[maling]]. Fargen angis med en kode bestående av seks siffer og to bokstaver, f.eks. 0580-Y10R. Koden angir fargens slektskap med fire kulørte farger - gul (Y), rød (R), blå (B) og grønn (G) - og to ukulørte farger (svart og hvit). De to første sifrene angir fargens «svarthet» i prosent; de to neste fargens «kulørthet». Siste del av koden angir fargens beliggenhet mellom to kulørte farger. Y10R betyr at det er en gul farge med 10% rødt. Farger uten innhold av kulørte farger betegnes med N etter de fire første sifrene. En S foran koden viser at koden gjelder systemets versjon 2. Koder med og uten S samsvarer ikke. NCS påstås av instituttet å være «naturlig» i den forstand at det svarer til den måten øyet oppfatter farger og fargenyanser. Det har vist seg vanskelig å føre bevis for påstanden. ==Eksterne lenker== *[http://www.ncscolour.com NCS' hjemmeside] *[http://www.melack.se/eng/ncs.asp On-line NCS-kalkulator] {{Portal|kunst}} [[Kategori:Farge]] [[de:Natural Color System]] [[en:Natural Color System]] [[fr:Natural Color System]] [[it:Natural Color System]] [[lt:NCS]] [[nl:Natural Color System]] [[ru:NCS]] [[sv:Natural Color System]] 340240 3016697 2007-11-26T21:50:25Z Soulkeeper 6859 :''Se også: [[Oker (elv)]]'' [[Bilde:OcherQuarry Rustrel.jpg|thumb|Okeruttak ved Rustrel]] :''Se også: [[Oker (elv)]]'' '''Oker''' er en naturlig forekommende [[brun]][[gul]] [[farge]]. Den er et leireslag som inneholder jernoksyder som preger fargen. Leiren kan tørkes og finmales, og er da et anvendelig fargepigment. Den kan også brennes før knusingen, og blir da ofte mørkere og mere rødgyllen. Oker har vært brukt som fargestoff fra førhistorisk tid. Den samme leiren brukes til tegl, som er stoffet de brungule mursteinene (teglstein) er laget av. Ved å knuse teglstein og blande inn malerolje, kan også dagens kunstnere etterligne de store mesteres forberedelser til dagens maling. Jerninnholdet kan variere, slik at fabrikker som lager kunstnerfarger enten må blande pigmenter fra forskjellige steder for å få fram samme fargetonen, eller, som mange gjør, blande den kunstig ved å bruke andre og mere fargestabile pigmenter. [[Kategori:Farger]] [[Kategori:Kunst]] [[en:Ochre]] [[bg:Охра]] [[da:Okker]] [[de:Ocker]] [[el:Ώχρα]] [[es:Ocre]] [[eo:Okra]] [[fa:اخرایی (رنگ)]] [[fr:Ocre]] [[ko:황토색]] [[he:אוכרה]] [[lt:Ochra]] [[nah:Cuappachtli]] [[nl:Gele oker]] [[pl:Ochra]] [[ru:Охра]] [[simple:Ochre]] [[sk:Oker]] [[fi:Okra (väri)]] [[sv:Ockra]] [[uk:Вохра]] 405852 3010553 2007-11-25T16:49:10Z BjørnN 1318 #REDIRECT [[Oransje]] #REDIRECT [[Oransje]] 15184 215436 2004-09-02T19:38:39Z Morymuga 409 redir #REDIRECT [[oransje]] 15183 3310117 2008-02-06T21:49:50Z RobotQuistnix 6107 robot legger til: [[tl:Narangha (kulay)]] {{Infoboks farge| title= Oransje| hex= FFA500| r=255|g=165|b= 0| c= 0|m= 89|y=255|k= 0| h= 38|s=100|v=100 }} '''Oransje''' er en [[farge]] som inngår i [[fargespekteret]]. Den oransje delen av spekteret regnes omtrent fra 590 til 625 [[nanometer]]. I [[estetikk]]en regnes oransje til de varme fargene. {{Portal|kunst}} [[Kategori:Farger]] [[an:Narancha]] [[arc:ܦܘܪܬܩܠܐ]] [[ast:Naranxa]] [[ay:Arumita]] [[az:Narıncı rəngi]] [[bn:কমলা (রঙ)]] [[map-bms:Jingga]] [[bs:Narandžasta]] [[bg:Оранжев цвят]] [[ca:Color taronja]] [[cs:Oranžová]] [[da:Orange]] [[de:Orange (Farbe)]] [[et:Oranž]] [[el:Πορτοκαλί]] [[en:Orange (colour)]] [[es:Naranja (color)]] [[eo:Oranĝkolora]] [[eu:Laranja kolore]] [[fa:نارنجی]] [[fr:Orange (couleur)]] [[gl:Laranxa (cor)]] [[ko:주황]] [[hi:नारंगी (रंग)]] [[hr:Narančasta]] [[id:Jingga]] [[it:Arancione]] [[he:כתום]] [[lt:Oranžinė]] [[ln:Lángi la malála]] [[ms:Jingga]] [[nah:Xopaltic]] [[nl:Oranje (kleur)]] [[ja:オレンジ色]] [[pl:Barwa pomarańczowa]] [[pt:Laranja (cor)]] [[qu:Killmu]] [[ru:Оранжевый цвет]] [[scn:Aranciuni]] [[simple:Orange]] [[sk:Oranžová]] [[sh:Narančasto]] [[fi:Oranssi]] [[sv:Orange]] [[tl:Narangha (kulay)]] [[th:สีส้ม]] [[vi:Da cam]] [[tr:Turuncu]] [[uk:Помаранчевий колір]] [[zh-yue:橙色]] [[bat-smg:Muorkava]] [[zh:橙色]] 320848 2184620 2007-05-06T08:45:41Z Margrsto 37577 '''''Hovedartikkel''':[[Pastell]]'' '''Pastellfarger''' er [[farge]]r som betegnes som duse. Disse fargene var svært populære innen [[arkitektur]], [[interiør]] og [[mote]] på [[1980-tallet]]. Noen av de mest brukte pastellfargene er lyseblå og rosa. Navnet «pastell» er flyttet over fra en kunstform som bruker fargekritt. Pastellfarget [[maling]] framstilles ved å tilsette ekstra doser med [[hvitt]] for å etterligne kritt-tilsetningen. Pastellfargene var opprinnelig [[pigment]]er som ble rørt ut sammen med [[kritt (mineralogi)|kritt]] og [[gelatin]]. I tørket tilstand fungerer de som fargekritt, der fargeintensiteten blir dempet av det hvite i krittmassen. Mange kunstnere har laget gode arbeider med slike kritt. De ferdige verkene kalles ''pastelltegninger'' eller ''pastellmalerier'', noe avhengig av hvordan flaten blir utfylt og måten å se det på. [[Kategori:Farger]] [[Kategori:Mote]] 344447 2403277 2007-06-27T19:03:10Z Mahlum 1728 Omdirigerer til [[Tonedybde]] #redirect [[Tonedybde]] 87841 409234 2005-10-27T17:46:19Z Kph 2 #REDIRECT [[Preussisk blå]] 87840 3236562 2008-01-22T03:00:31Z RobotQuistnix 6107 robot legger til: [[ro:Albastru de Berlin]] {{Infoboks farge|title=Preussisk blå|hex=00AADD| r=0|g=170|b=221| c=73|m=14|y=3|k=0| h=194|s=100|v=87 }} '''Preussisk blå''' eller '''Berlinerblå''' ('''''Preussisch Blau''''', '''''Berliner Blau''''') er et [[blå|dypblått]], lysekte og mineralsk pigment. Det regnes som den første syntetiske farve. Dets kjemiske formel er Fe₄[Fe(CN)₆]₃. Farven ble tilfeldig oppdaget av kjemikeren Diesbach i Berlin i [[1704]]. Diesbach arbeidet med fremstilling av rødt farvestoff i laboratoriet. Navnet «preussisk blå» fikk farven iløpet av 1700-tallet, fordi farvestoffet bl.a. ble brukt ved farvingen av den preussiske hærens uniformer. Farven er siden blitt brukt bl.a. som akvarellfarve og som trykkfarve. Den brukes også innen [[medisin]]en som motmiddel mot binding av gifter. {{stubb}} {{Portal|kunst}} [[Kategori:Farger]] [[Kategori:Preussen]] [[Kategori:Berlin]] {{Link AA|es}} [[de:Berliner Blau]] [[en:Prussian blue]] [[es:Azul de Prusia]] [[fr:Bleu de Prusse]] [[ko:프러시안 블루]] [[it:Blu di prussia]] [[he:כחול פרוסי]] [[la:Caeruleus Berolinus]] [[lt:Karaliaučiaus mėlis]] [[nl:Pruisisch blauw]] [[ja:紺青]] [[pl:Błękit pruski (pigment)]] [[pt:Azul da Prússia]] [[ro:Albastru de Berlin]] [[ru:Берлинская лазурь]] [[sv:Berlinerblått]] [[zh:普鲁士蓝]] 279162 3212657 2008-01-16T11:43:11Z Bjørn som tegner 15387 historisk sett '''Primærfarger''' er, historisk sett, fargene [[rød]]t, [[gul]]t og [[blå]]tt. De har fått navnet fordi [[kunstner]]e fant ut at disse (samt [[hvit]]t og [[svart]]) var tilstrekkelige til at alle andre farger kunne lages ved å blande disse fargene. Blanding av to primærfarger kalles [[sekundærfarge]]r. Siden naturpigmenter ikke alltid ga nøyaktig plassering på en [[fargesirkel]], var det ikke alltid lett å treffe hvor primærfargene skulle være. En har for eksempel alltid måttet ha to rødfarger, [[karmin]] og [[sinnober]]. Moderne trykk- og billedfremstilling har løst problemene med å lage fargene kunstig. Moderne [[firefargetrykk]] og dagens fargeprintere lager fargebilder basert på [[svart]], [[cyan]], [[magenta]] og [[gul]]t i tillegg til den [[hvit]]e papirfargen. [[Fargeskjerm]]er for datamaskiner og TV, samt blandemaskiner for hus- og interiørmaling, har atter andre løsninger - men alltid med tanke på færrest mulig forskjellige fargepunkter, plassert med tilnærmet så lik avstand som mulig på fargesirkelen. ==Se også== *[[Sekundærfarge]]r *[[Tertiærfarge]]r *[[Additiv fargeblanding]] [[Kategori:malerkunst]] [[kategori:Farge]] [[bn:মূল রং]] [[da:Primærfarver]] [[de:Grundfarbe]] [[el:Βασικά χρώματα]] [[en:Primary color]] [[es:Color primario]] [[eo:Primara koloro]] [[fa:رنگ‌های اولیه]] [[fr:Couleur primaire]] [[gl:Cor primaria]] [[ko:삼원색]] [[id:Warna primer]] [[it:Colore primario]] [[he:צבע יסוד]] [[nl:Primaire kleur]] [[ja:原色]] [[pl:Barwy podstawowe]] [[pt:Cor primária]] [[simple:Primary color]] [[fi:Pääväri]] [[sv:Primärfärg]] [[th:แม่สี]] [[vi:Màu gốc]] [[zh-yue:三原色]] [[zh:原色]] 368754 2642422 2007-08-27T20:23:20Z Soulkeeper 6859 Omdirigerer til [[Primærfarge]] #REDIRECT [[Primærfarge]] 87842 409235 2005-10-27T17:46:39Z Kph 2 #REDIRECT [[Preussisk blå]] 62265 3077116 2007-12-14T12:16:14Z EivindJ 45545 Legger til farge {{farger}} [[Image:Synthese+.svg|thumb|Modellens primærfarger rødt, grønt og blått med sekundærfargene magenta, cyan og gult.]] '''<font color="red">R</font><font color="green">G</font><font color="blue">B</font>''' (Rødt, Grønt, Blått) er en fargemodell som brukes ved additiv fargeblanding, dvs. farger som oppstår som resultat av utsendt lys med ulike bølgelengder. Modellen benytter én tonerekke (kanal) for hver av de tre primærfargene rødt, grønt og blått. Modellen i seg selv definerer ikke primærfargene eksakt, og enhver farge som oppstår som et blandingsforhold av de tre vil dermed heller ikke være eksakt definert, men relative. {{Stubb}} {{Portal|kunst}} [[Kategori:Farge]] [[Kategori:Datagrafikk]] [[da:RGB-farver]] [[de:RGB-Farbraum]] [[en:RGB color model]] [[fi:RGB-värimalli]] [[fr:RVB]] [[es:RGB]] [[nl:RGB kleursysteem]] [[pl:RGB]] [[pt:RGB]] [[ru:RGB]] [[sv:RGB]] [[sl:RGB]] [[th:&#3619;&#3632;&#3610;&#3610;&#3626;&#3637; RGB]] [[vi:Mô hình màu RGB]] 249678 1601193 2006-12-24T13:52:06Z Helland 11610 Omdirigerer til [[Roggbif]] #redirect [[Roggbif]] 26266 225604 2004-12-12T16:55:48Z Verdlanco 907 redir #REDIRECT [[rød]] 16309 3250555 2008-01-25T10:11:47Z Loveless 47771 robot legger til: [[an:Arco de San Chuan]], [[th:รุ้งกินน้ำ]] [[Bilde:Mavrica.jpg|thumb|Regnbue]] '''Regnbuen''' er et optisk fenomen som oppstår når solen skinner gjennom regndråper i atmosfæren. Hvitgult sollys består av alle synlige bølgelengder av [[lys]]. [[Lysbrytning]]en er forskjellig avhengig av bølgelengden slik at lyset spaltes til et [[spektrum]]. Ofte kan man se en sterk regnbue (primærbuen) innerst og en svakere sekundærbue utenfor, i den sekundærebuen er fargene i motsatt rekkefølge i forhold til den primære. Regnbuen blir sterkere hvis regndråpene er store. Tradisjonelt regner man med 7 hovedbånd i regnbuen, selv om det strengt tatt bare er 6. Indigo er regnet med for å oppnå [[tallmagi]]. På bakken ser vi en regnbue med avslutning på hver side i terrenget (der det skal ligge en skatt!). Sett fra fly vil regnbuen ofte sees som en komplett sirkel. Hvis skyggen av flyet kan sees, er den i sentrum av sirkelen. Regnbuen har opptatt fysikere og matematikere helt siden antikken. Den første som ga en tilfredsstillende forklaring av regnbuen, var [[Teoderik av Freiberg]], i begynnelsen av 1300-tallet. [[René Descartes]] var den første som forklarte fenomenet dobbelt regnbue. ==Fargene i regnbuen== [[Bilde:rainbow1.png|framed|Hvitt lys går inn i en regndråpe og brytes. Rødt lys brytes med en mindre vinkel enn blått.]] «[[ROGGBIF]]», eller «roygbiv» på [[engelsk]], er en huskeregel og forkortelse for fargene i regnbuen og det synlige lysspekteret: *[[Rød]] (ytterst) *[[Oransje]] *[[Gul]] *[[Grønn]] *[[Blå]] *[[Indigo]] (egentlig blålilla) *[[Fiolett]] (innerst) I tillegg kan det være lilla og [[turkis]]e ekstrabånd. ==Se også== * [[Fargespekter]] * [[Visuelt spektrum]] {{commons|Rainbow|Regnbue}} {{Portal|kunst}} [[Kategori:Natur]] [[Kategori:Lys]] [[Kategori:Farge]] {{Link AA|de}} {{Link UA|he}} {{Link UA|pl}} [[ar:قوس قزح]] [[an:Arco de San Chuan]] [[ast:Arcu la vieya]] [[ay:Kurmi]] [[bn:রংধনু]] [[bs:Duga]] [[bg:Дъга (оптична)]] [[ca:Arc de Sant Martí]] [[cs:Duha]] [[da:Regnbue]] [[pdc:Reggebogge]] [[de:Regenbogen]] [[et:Vikerkaar]] [[el:Ουράνιο τόξο]] [[en:Rainbow]] [[es:Arco iris]] [[eo:Ĉielarko]] [[fa:رنگین کمان]] [[fr:Arc-en-ciel]] [[fur:Arc di Sant Marc]] [[gd:Bogha-frois]] [[gl:Arco da vella]] [[ko:무지개]] [[hr:Duga]] [[id:Pelangi]] [[it:Arcobaleno]] [[he:קשת בענן]] [[la:Arcus (caelestis)]] [[lv:Varavīksne]] [[lt:Vaivorykštė]] [[hu:Szivárvány]] [[ml:മഴവില്ല്]] [[cdo:Kê̤ṳng]] [[nl:Regenboog]] [[ja:虹]] [[nn:Regnboge]] [[pl:Tęcza]] [[pt:Arco-íris]] [[ro:Curcubeu]] [[qu:K'uychi]] [[ru:Радуга]] [[scn:Arcu di Nuè]] [[simple:Rainbow]] [[sk:Dúha]] [[sl:Mavrica]] [[sr:Дуга]] [[sh:Duga]] [[su:Katumbiri]] [[fi:Sateenkaari]] [[sv:Regnbåge]] [[ta:வானவில்]] [[th:รุ้งกินน้ำ]] [[vi:Cầu vồng]] [[tg:Тирукамон]] [[chr:ᎤᏅᎪᎳᏛ]] [[tr:Gökkuşağı]] [[uk:Веселка]] [[ur:دھنک]] [[yi:רעגנבויגן]] [[zh:彩虹]] 247086 2624688 2007-08-24T19:00:05Z Thijs!bot 11683 robot legger til: [[ro:Rogvaiv]], [[ru:Roygbiv]] '''''«Roggbif»''''' er en mnemoteknisk forkortelse for alle fargene i [[regnbue]]n, og i vårt synsspekter. {| {{prettytable}} ! Farge ! Bølgelengde ! Frekvens |- | '''R'''ød | bgcolor="#DF0000" | ~ 625-740 nm | bgcolor="#DF0000" | ~ 480-405 THz |- | '''O'''ransje | bgcolor="#FF8000" | ~ 590-625 nm | bgcolor="#FF8000" | ~ 510-480 THz |- | '''G'''ul | bgcolor="#FFFF00" | ~ 565-590 nm | bgcolor="#FFFF00" | ~ 530-510 THz |- | '''G'''rønn | bgcolor="#00FF00" | ~ 520-565 nm | bgcolor="#00FF00" | ~ 580-530 THz |- | '''B'''lå | bgcolor="#0000FF" | <font color=white>~ 450-500 nm</font> | bgcolor="#0000FF" | <font color=white>~ 670-600 THz</font> |- | '''I'''ndigo | bgcolor="#0000AF" | <font color=white>~ 430-450 nm</font> | bgcolor="#0000AF" | <font color=white>~ 700-670 THz</font> |- | '''F'''iolett | bgcolor="#50007F" | <font color=white>~ 380-430 nm</font> | bgcolor="#50007F" | <font color=white>~ 790-700 THz</font> |} {{Portal|kunst}} [[Kategori:Lys]] [[Kategori:Farge]] [[be-x-old:Чажзбсф]] [[en:Roy G. Biv]] [[ro:Rogvaiv]] [[ru:Roygbiv]] 16311 3181391 2008-01-09T06:39:21Z JAnDbot 15909 robot legger til: [[ca:Rosa (color)]], [[ht:Woz (koulè)]] endrer: [[qu:Llanqha]] {{Infoboks farge|title=Rosa|hex=FFC0CB| r=255|g=192|b=203| c=0|m= 63|y=52|k=0| h=350|s=25|v=100 }} [[Bilde:Extracted pink rose.png|thumb|right|200px|Rosa [[rose]]]] {{andrebetydninger}} '''Rosa''' er en [[farge]] som ikke inngår i [[fargespekteret]]. Den består alltid av flere [[bølgelengde]]r. Rosa omfatter [[fargenyanse]]r fra [[rød]]-rosa til [[lilla]]. Det er også overganger mellom rosa og [[oransje]]. [[Magenta]] er en nyanse av rosa som brukes som en av fire basisfarger i [[fargeskriver]]e. Rosa regnes som en [[feminin]] farge og symbolet på det kvinnelige. Den forbindes ofte med [[romantikk]]. {{Portal|kunst}} [[Kategori:Farger]] [[ay:Pantila]] [[ca:Rosa (color)]] [[cs:Růžová]] [[de:Rosa (Farbe)]] [[el:Ροζ]] [[en:Pink]] [[es:Rosa (color)]] [[eo:Roza]] [[fr:Rose (couleur)]] [[gd:Bàn-dhearg]] [[gl:Rosa (cor)]] [[ko:분홍색]] [[id:Merah jambu]] [[it:Rosa (colore)]] [[he:ורוד]] [[jv:Jambon]] [[ht:Woz (koulè)]] [[la:Puniceus]] [[lt:Rausva]] [[ln:Rose]] [[nl:Roze]] [[ja:ピンク]] [[nn:Rosa]] [[pl:Barwa różowa]] [[pt:Cor-de-rosa]] [[qu:Llanqha]] [[ru:Розовый цвет]] [[simple:Pink]] [[fi:Vaaleanpunainen]] [[sv:Rosa (färg)]] [[th:สีชมพู]] [[vi:Hồng (màu)]] [[tr:Pembe]] [[ur:گلابی]] [[zh:粉红色]] 15177 3255934 2008-01-26T15:06:28Z Spilling 65232 bot: Automatisk teksterstatning: (-[[Image: +[[Bilde:) :'''''Rød''' og '''rødt''' har [[Rød (andre betydninger)|flere betydninger]]'' {{infoboks farge|title=Rød|hex=FF0000| r=255|g=0|b=0| c=0|m=255|y=255|k=0| h=0|s=100|v=100 }} [[Bilde:Stop sign.png|100px|thumb|Rød]] '''Rød''' er en [[farge]] som inngår i [[fargespekteret]]. Den røde delen av spekteret er fra 625[[nanometer|nm]] til 760[[nanometer|nm]] , og er dermed det det mest langbølgede [[lys]] [[menneske]]rs [[øye|øyne]] kan oppfatte. Lys med bølgelengder lengre enn 730 nm er [[varme]]stråling, den er usynlig og kalles [[infrarød]] stråling. I [[regnbue]]n er rødt det ytterste av fargebåndene. I additiv fargesyntese er rød en av [[grunnfarge]]ne. Rød er derfor en av de fargene som danner fargepunktene i [[Fjernsyn|TV]]-skjermene. I subtraktiv fargesyntese dannes rød av magenta og gul. Komplementærfargen til rød er [[cyan]] (i dagligtale ''turkis'' eller ''blågrønn''). I [[estetikk]]en regnes rød til de varme fargene. ==Bruk av rød== Da rød er [[blod]]ets farge har ofte bruken av denne fargen blitt avledet av assosiasjoner med blod. Rød regnes som lidenskapens og [[kjærlighet]]ens farge, men blir også tilordnet [[aggresjon]]. Vanlige vendinger er ''å se rødt'' eller at noe virker som ''en rød klut'' - begrepet stammer fra [[tyrefekting]], en blodig begivenhet. Fordi planeten [[Mars (planet)|Mars]] virker rød ble den tidlig tilordnet krigsguden. ''Kommentar:'' Rød var opprinnelig krigens farge. Det er kun i nyere tid at rødt har blitt forbundet med kjærlighet. Fra gammelt av var det grønn som var fruktbarhetsfargen, og dermed også kjærlighetsfargen. ===Signalfarge=== Rød er en av de fargene som blir lettest registrert av øyet. Den blir derfor brukt som signalfarge med assosiasjoner som ''nød'', ''fare'', ''stopp'' eller ''forbud''. Noen eksempler: [[Røde Kors]], [[brannslukningsapparat]], [[nødbremse]], [[trafikkskilt]], [[trafikklys]]. ===Heraldikk og politikk=== Rød er en gammel «kongefarve», og er mye brukt i heraldikken. I moderne tid blir rød i politikken assosiert med [[kommunisme]] og [[sosialisme]]. Her er proletariatets blod symbolisert. {{stubb}} {{viktig stubb}} {{Portal|kunst}} [[Kategori:Farger]] [[af:Rooi (kleur)]] [[ar:أحمر]] [[an:Royo]] [[arc:ܣܘܡܩܐ]] [[ast:Bermeyu]] [[ay:Chupika]] [[az:Qırmızı]] [[zh-min-nan:Âng-sek]] [[bs:Crvena]] [[bg:Червен цвят]] [[ca:Roig]] [[cs:Červená]] [[cy:Coch]] [[da:Rød]] [[de:Rot]] [[el:Κόκκινο]] [[en:Red]] [[es:Rojo]] [[eo:Ruĝa]] [[eu:Gorri]] [[fa:سرخ]] [[fr:Rouge]] [[gl:Vermello]] [[ko:빨강]] [[hr:Crvena]] [[id:Merah]] [[is:Rauður]] [[it:Rosso]] [[he:אדום]] [[jv:Abang]] [[ht:Wouj]] [[ku:Sor]] [[la:Ruber]] [[lb:Rout]] [[lt:Raudona]] [[ln:Ngóla (motáné)]] [[jbo:xunre]] [[hu:Vörös]] [[mt:Aħmar]] [[mr:निळा]] [[ms:Merah]] [[nah:Chīchīltic]] [[nl:Rood (kleur)]] [[ja:赤]] [[nn:Raud]] [[nrm:Rouoge]] [[pl:Barwa czerwona]] [[pt:Vermelho]] [[ro:Roşu]] [[qu:Puka]] [[ru:Красный цвет]] [[sc:Arrùbiu]] [[scn:Russu]] [[simple:Red]] [[sk:Červená]] [[sl:Rdeča]] [[sr:Црвена боја]] [[su:Beureum]] [[fi:Punainen]] [[sv:Röd]] [[ta:சிவப்பு]] [[th:สีแดง]] [[vi:Đỏ]] [[tg:Сурх]] [[tr:Kırmızı]] [[bug:Celak]] [[uk:Червоний колір]] [[ur:سرخ]] [[yi:רויט]] [[zh-yue:紅]] [[bat-smg:Rauduona]] [[zh:红色]] 329311 2885145 2007-10-26T09:39:22Z BotMultichill 44999 robot legger til: [[sv:Sekundärfärg]] '''Sekundærfarge''' er en blanding av to [[primærfarge]]r. Det må være like stor del av begge primærfargene som blir blandet. Blanding av [[rød]] og [[gul]] gir [[oransje]], rød og [[blå]] gir [[lilla]] og blå og gul gir [[grønn]]. Videre blanding gir [[brun]]e og tildels [[grå]] og [[svart]]e farger. [[Kategori:Farge]] [[da:Sekundærfarver]] [[de:Mischfarbe]] [[en:Secondary color]] [[es:Color secundario]] [[eo:Sekundara koloro]] [[fr:Couleur secondaire]] [[id:Warna sekunder]] [[nl:Secundaire kleur]] [[pl:Barwy drugorzędowe]] [[pt:Cor secundária]] [[sv:Sekundärfärg]] 376950 3190543 2008-01-11T05:19:55Z Alexbot 64091 robot legger til: [[simple:Emerald (color)]] '''Smaragdgrønn''' er navn på en [[kunstnerfarge]], der pigmentet er en [[kromoksyd]] som i rett kornethet gir en intens [[grønn]][[farge]]. Den selges også under navnet '''Viridian''' eller under fransk navn: ''Vert emeraud''. Kromoksyden er et av de mere [[lysekthet|lysekte]] pigmentene, og brukes derfor også til blandinger. Pigmentet, blandet i vanlig linolje gir en [[transparent]] virkning. Tilsetning av fyllstoffer og/ eller hvitt, resulterer i varianter vi kaller eplegrønn eller med [[gul]]t: vårgrønn eller andre navn. [[Kategori:Farger]] [[Kategori:Kunstnermateriell]] [[en:Emerald (color)]] [[simple:Emerald (color)]] [[vi:Lục bảo (màu)]] 410729 3053578 2007-12-07T14:47:55Z EivindJ 45545 Omdirigerer til [[Svart-hvitt]] #REDIRECT [[Svart-hvitt]] 410733 3053583 2007-12-07T14:49:15Z EivindJ 45545 Omdirigerer til [[Svart-hvitt]] #REDIRECT [[Svart-hvitt]] 410735 3053587 2007-12-07T14:50:31Z EivindJ 45545 Omdirigerer til [[Svart-hvitt]] #REDIRECT [[Svart-hvitt]] 410737 3053593 2007-12-07T14:51:21Z EivindJ 45545 Omdirigerer til [[Svart-hvitt]] #REDIRECT [[Svart-hvitt]] 433050 3274988 2008-01-30T13:34:20Z EivindJ 45545 Ny side: '''Spektralfarger''' er fargefremkomsten som oppstår når [[sollys]] brytes igjennom en [[prisme]]. Hver enkel bølgelengde tilsvarer en spektralfarge, noe som gir et høyt antall spektral... '''Spektralfarger''' er fargefremkomsten som oppstår når [[sollys]] brytes igjennom en [[prisme]]. Hver enkel bølgelengde tilsvarer en spektralfarge, noe som gir et høyt antall spektralfarger. Likevel har vi kun skille mellom [[rødt]], [[gult]]], [[grønt]], [[blått]] og [[fiolett]]. Rød er den lengste bølgelengden og fiolett den korteste. Tidligere var både [[oransje]] og [[indigo]] også med, slik at det var syv spektralfarger. {{stubb}} [[Kategori:Farger]] 338070 3074371 2007-12-13T13:28:21Z JAnDbot 15909 robot legger til: [[cs:SRGB]] {{opprydding}} '''sRGB''' er ett fargerom, det vil si spektre av [[farge]]r som kan gjengis, og sørger blant annet for at fargene på [[dataskjerm]]en er de samme som kommer ut av [[skriver]]en. For å få til dette, må både skjermen og skriveren støtter sRGB-standarden. Fargerommet ble utviklet samtidig av [[HP]] og [[Microsoft]] for bruk på dataskjermer, skrivere og på internett. sRGB er et av de to vanligste fargerommene. Det andre mye brukt er fargerommet [[Adobe RGB]]. [[Kategori:Farge]] [[cs:SRGB]] [[de:SRGB]] [[en:SRGB]] [[es:Espacio de color sRGB]] [[fr:SRGB]] [[pl:SRGB]] [[pt:SRGB]] [[fi:SRGB]] [[zh:SRGB色彩空间]] 343779 2515194 2007-07-25T08:02:21Z Erefsdal 1041 Småkorrigeringer [[Image:SubtractiveColorMixing.png|thumb|Subtraktiv fargeblanding]] [[Image:Duhauron1877.jpg|thumb|Fargefoto av Louis Ducos du Hauron fra 1877. De overlappende fargene gult, cyan og rødt (magenta) er godt synlige]] [[Subtraktiv fargeblanding]] forklarer hvordan fargenyanser oppstår når vi betrakter overflater som inneholder [[pigment]]er som [[absorbsjon|absorberer]] noen [[bølgelengde]]r av [[synlig lys]] og [[refleksjon|reflekterer]] andre. Subtraktive fargesystemer begynner med hvitt lys. Fra hvitt lys subtraheres visse bølgelengder ved at pigmentert blekk, maling eller [[fotografisk film]] plasseres mellom betrakteren og lyskilden eller den reflekterende overflata. Til forskjell fra subtraktiv fargeblanding begynner [[additiv fargeblanding]] med fravær av lys (svart). Lys med ulike bølgelengder sendes ut i ulike grader av intensitet og oppfattes av øyet som farger. Det er dette som skaper inntrykket av farger på f.eks. en TV-skjerm. Ved fargetrykk brukes primærfargene [[cyan]], [[magenta]] og [[gult]] (CMY). Cyan er komplementærfarge (motsatt) til [[rødt]], dvs. at cyan virker som et filter som absorberer rødt. Mengden cyan vil avgjøre hvor mye rødt som vil vises på bildet. Magenta er komplementærfargen til [[grønt]], og gult er komplementærfargen til [[blått]]. Når en blander like deler av gult og magenta får en rødt. Like deler gult og cyan gir grønt, mens cyan og magenta gir blått. Sekundærfargene rødt, grønt og blått ([[RGB]]) er [[primærfarge]]r ved additiv fargeblanding. Ulike blandingsforhold av cyan, magenta og gult gir en uendelighet av fargenyanser. Like deler av primærfargene blir i teorien svart farge - men i praksis er blandingen brunaktig. Derfor er det vanlig å bruke svart som en egen farge. Denne blandingen av cyan, magenta, gult og svart kalles [[CMYK]]. [[Kategori:Farge]] [[cs:Subtraktivní míchání barev]] [[de:Subtraktive Farbsynthese]] [[en:Subtractive color]] [[es:Síntesis sustractiva de color]] [[fr:Synthèse soustractive]] [[hr:Komplementarne boje]] [[it:Mescolanza sottrattiva]] [[nl:Subtractieve kleurmenging]] [[pl:Synteza subtraktywna]] [[sv:Subtraktiv färgblandning]] [[vi:Phối màu hấp thụ]] 16312 3310917 2008-02-07T02:39:39Z SieBot 47103 robot legger til: [[et:Must]] {{Infoboks farge|title=Svart|hex=000000| r=0|g=0|b=0| c=0|m=0|y=0|k=100 &dagger;| h=-|s=-|v=0 }} '''Svart''' eller '''sort''' regnes i dagligtalen som en [[farge]], men er i virkeligheten fravær av farge. Et fullstendig svart objekt absorberer alle synlige [[bølgelengde]]r av lys og reflekterer ingenting. Svart er i vestlig [[kultur]] sorgens og ondskapens farge. {{stubb}} {{viktig stubb}} {{Portal|kunst}} [[kategori:Farger]] [[ar:أسود]] [[arc:ܐܘܟܡܐ]] [[ay:Ch'iyara]] [[az:Qara]] [[zh-min-nan:O͘-sek]] [[bs:Crna]] [[ca:Negre]] [[cs:Černá]] [[cy:Du]] [[da:Sort]] [[de:Schwarz]] [[et:Must]] [[el:Μαύρο]] [[eml:Negher]] [[en:Black]] [[es:Negro (color)]] [[eo:Nigro]] [[eu:Beltz]] [[fa:سیاه]] [[fr:Noir]] [[gl:Negro (cor)]] [[zh-classical:黑]] [[ko:검정]] [[hr:Crna]] [[id:Hitam]] [[is:Svartur]] [[it:Nero]] [[he:שחור]] [[ku:Reş]] [[la:Niger (color)]] [[lt:Juoda]] [[ln:Moíndo]] [[hu:Fekete]] [[mt:Iswed]] [[ms:Hitam]] [[nah:Tlīltic]] [[nl:Zwart]] [[ja:黒]] [[nn:Svart]] [[nrm:Nièr]] [[pl:Barwa czarna]] [[pt:Preto]] [[ksh:Schwaz (Färv)]] [[ro:Negru]] [[qu:Yana]] [[ru:Чёрный цвет]] [[scn:Nìuru]] [[simple:Black]] [[sk:Čierna]] [[sl:Črna]] [[sr:Црно]] [[fi:Musta]] [[sv:Svart]] [[th:สีดำ]] [[vi:Đen]] [[tg:Сиёҳ]] [[tr:Siyah]] [[bug:Lotong]] [[uk:Чорний колір]] [[yi:שווארץ]] [[zh:黑色]] 410728 3053644 2007-12-07T15:06:01Z Soulkeeper 6859 feil, men likevel riktig '''Svart-hvitt''', '''sort-hvitt''', '''svart-kvitt''' eller '''sort-kvitt''' er ingen fargenyanse, men en fargetone. == Flagg == *[[Bretagnes flagg]] *Sankt Pirans Flagg ([[Cornwall]]) *[[Fribourg (kanton)]], Sveits *[[Piratflagg]]et *[[Magdalen College (Oxford)]] *Exeter College, Oxford *Diests flagg, Belgia == Abstrakte symboler == *[[Yin og yang]] *Musikalsk notesystem == Populær kultur == *[[Guinness]] *[[Domino]] *[[Sjakk]]/[[Othello (brettspill)|Othello]] *[[Spillterning]] *[[Go]] (Bordspill) *[[Spillkort]] i [[Kløver (kortspill)|Kløver]] og [[Spar (kortspill)|Spar]] *Klassiske polkaprikker *[[Kiss]] *Cruella de Vil fra ''[[101 dalmatinere]]'' *[[Mikke Mus]] *Katten Felix *[[Charlie Chaplin]] *[[Fotgjengerovergang]] *[[Avis]] == Sport == *[[Newcastle United FC]] *[[Grimsby Town FC]] *[[Notts County FC]] *Collingwood FC ([[Australsk fotball]]) == Dyr == *[[Pingvin]] *[[Panda]] *[[Stinkdyr]] *[[Grevling]] *[[Spekkhugger]] *Visse typer [[ku]] *[[Skjære]] *[[Sebra]] *[[Havslanger]] *[[Dalmatiner]] *[[Linerle]] *[[Sau]] *[[Tapirer]] == Folk assosiert med fargekombinasjonen == *Mimeartister *[[Trylling|Tryllekunstnere]] *[[Servitør]] *Hushjelp / tjenestejente *[[Kokk]] *[[Nonne]] *[[Tjener (person)|Butler]] [[Kategori:Farge]] [[en:Black and white (colours)]] 410731 3053580 2007-12-07T14:48:27Z EivindJ 45545 Omdirigerer til [[Svart-hvitt]] #REDIRECT [[Svart-hvitt]] 410734 3053585 2007-12-07T14:49:41Z EivindJ 45545 Omdirigerer til [[Svart-hvitt]] #REDIRECT [[Svart-hvitt]] 410736 3053591 2007-12-07T14:50:59Z EivindJ 45545 Omdirigerer til [[Svart-hvitt]] #REDIRECT [[Svart-hvitt]] 344441 3072783 2007-12-12T21:28:07Z JAnDbot 15909 robot legger til: [[fi:Värisyvyys]], [[ru:Глубина цвета]] fjerner: [[ko:색 심도]] [[Image:Indexed palette.png|frame|Bilde med 2-bits tonedybde. Fargen på hver piksel er representert ved et tall; hvert tall svarer til en farge i paletten.]] '''Tonedybde''' ('''fargedybde''', '''bitdybde''' eller '''pikseldybde''') brukes i [[datagrafikk]] for å angi det antall [[bit]]s som representerer [[farge]]n på hver [[piksel]] i et [[digitalt bilde|bilde]]. Begrepet er også kjent som bits pr piksel (bpp). ==Indekserte farger== Ved relativt lav bitdybde svarer den lagra verdien for hver piksel til en indeks av forhåndsdefinerte farger i en fargepalett. * 1-bits farge (2¹ = 2 farger) [[monokrom]], ofte svart og hvitt * 2-bits farge (2² = 4 farger) * 4-bits farge (2⁴ = 16 farger) * 5-bits farge (2⁵ = 32 farger) [[Original Amiga chipset]] * 6-bits farge (2⁶ = 64 farger) Original Amiga chipset * 8-bits farge (2⁸ = 256 farger) [[VGA]] med lav oppløsning, [[Super VGA]], [[Advanced Graphics Architecture|AGA]] * 12-bits farge (2¹² = 4096 farger) == Farger i kanaler== Etter som antall bits øker, vil indekserte farger fra en palett kreve uforholdsmessig stor regnekapasitet. I stedet brukes direkte fargekoding, dvs. at det kodes separat for tre eller flere kanaler i en [[fargemodell]]. F.eks. har [[RGB]]-modellen en kanal for rødt, en for grønt og en for blått. Med 8-bits tonedybde for hver kanal - til sammen 24 bit - vil en ha til rådighet 256 nyanser av rødt, 256 av grønt og det samme for blått. Det gir til sammen mulighet for 256 × 256 × 256 = 16 777 216 ulike fargenyanser. Da er en svært nær det antall ulike fargenyanser som det menneskelige øyet er i stand til å oppfatte. <gallery> Image:1 bit.png|1 bit Image:4 bit.png|4 bits Image:8 bit.png|8 bits Image:Truecolor.png|24 bits </gallery> [[Kategori:Farge]] [[Kategori:Datagrafikk]] [[cs:Barevná hloubka]] [[de:Farbtiefe (Computergrafik)]] [[en:Color depth]] [[es:Profundidad de color]] [[fr:Profondeur des couleurs]] [[it:Profondità di colore]] [[ka:ფერების ინფორმატიკული კოდირება]] [[nl:Kleurendiepte]] [[ja:ビット深度]] [[pl:Głębia koloru]] [[pt:Profundidade da cor]] [[ru:Глубина цвета]] [[fi:Värisyvyys]] [[sv:Färgdjup]] [[zh:色彩深度]] 73243 3254955 2008-01-26T09:44:11Z BjørnN 1318 Tilbakestilte endring av [[Bruker:81.191.45.154|81.191.45.154]] ([[Spesial:Contributions/81.191.45.154|bidrag]]) til siste versjon av RobotQuistnix {{Infoboks farge| title=Turkis| hex=00FFFF| r=0| g=255| b=255| c=100| m=0| y=0| k=0| h=180| s=100| v=100| }} '''Turkis''' (på [[engelsk]] kalt '''cyan''') er en [[farge]] som inngår i [[fargespekteret]], med bølgelengder rundt 500-520 [[nanometer|nm]]. Den er [[komplementærfarge]] til [[rød]]t, og kan i additive fargesystemer bli dannet av like mengder [[grønn|grønt]] og [[blå]]tt. I [[norsk språk]] omtales vanligvis bare lyse nyanser som turkise, mens mørkere nyanser omtales som blågrønne. Den er en av fargene som blir brukt i det subtraktive fargesystemet [[CMYK]]. I [[estetikk]]en regnes turkis til de kalde fargene. Fargen blir ofte forvekslet med lyseblått. {{Stubb}} {{Portal|kunst}} [[Kategori:Farger]] [[af:Siaan (kleur)]] [[ca:Cian]] [[da:Cyan]] [[de:Cyan]] [[el:Γαλάζιο]] [[en:Cyan]] [[es:Cian]] [[eo:Cejana]] [[fa:آبی دریایی]] [[fr:Cyan]] [[gl:Ciano]] [[ko:옥색]] [[hi:क्यान (रंग)]] [[hr:Cijan]] [[id:Sian]] [[it:Ciano]] [[he:ציאן]] [[lt:Cianas (spalva)]] [[nl:Cyaan]] [[ja:シアン (色)]] [[pl:Cyjan (kolor)]] [[pt:Ciano]] [[ro:Cyan]] [[ru:Голубой цвет]] [[simple:Cyan]] [[sh:Cijan]] [[fi:Syaani]] [[sv:Cyan]] [[vi:Xanh lơ]] [[tr:Camgöbeği]] [[uk:Блакитний колір]] [[zh:青色]] 344053 2951280 2007-11-10T18:37:20Z Zorrobot 13563 robot legger til: [[ja:バルール]] [[Image:ColorValue.jpg|right|thumb|Tre farger i ulike valører i Munsell-modellen. Hver farge varierer i valør fra topp til bunn i like persepsjonstrinn]] '''Valør''' er et mål for hvor en gitt [[farge]] befinner seg langs aksen [[lyshet]]-mørkhet. Ulike [[fargemodell]]er tildeler valøren en verdi som plasserer fargen på en skala fra svart til hvitt. Dette gjelder for bl.a. [[HSV]] og [[Munsell]], mens [[HSL]] opererer med det beslekta begrepet [[fargemetning|metning]]. I HSV og Munsell ligger farger med lav verdi nær svart og høy verdi nær en rein [[fargetone]]. HSL lar en middels verdi tilsvare den reine fargen og den høyeste verdien hvitt. Ved [[subtraktiv fargeblanding]] (f.eks. i [[fargetrykk]]) kan ulike valører oppnås ved å tilsette svart eller hvitt til fargen. [[Kategori:Farge]] [[en:Value (colorimetry)]] [[ja:バルール]] 409821 3046795 2007-12-05T11:39:27Z Bjørn som tegner 15387 Ny side: [[Image:Verdigris.JPG|300 px|Right|thumb|Verdigris i undergrunnen i Praha]] '''Verdigris''' er den vanligste fagtermen for [[irr]] som dannes når kopper, messing eller bronse eldes under p... [[Image:Verdigris.JPG|300 px|Right|thumb|Verdigris i undergrunnen i Praha]] '''Verdigris''' er den vanligste fagtermen for [[irr]] som dannes når kopper, messing eller bronse eldes under påvirkning av vær eller sjøvann. De kjemiske bestanddelene kan variere etter atmotfære og metallisk utgangspunkt, fra kopperkarbonat, via kopperklorid (saltpåvirket) til kopperasetat.<ref>Sharp, D. W. A: "Penguin Dictionary of Chemistry", page 419. Penguin Books, 1990 (2nd edition)</ref> Navnet kommer fra eldre engelsk ''vertegrez'' og gammelfransk ''verte grez'' som igjen er forvansket fra ''vert-de-Grize'' (grønt fra Grekenland). I moderne fransk skrives det ''vert-de-gris''. Den klare grønnfargen og fargestabiliteten til kopper(II)asetat har gjort pigmentet populært til fremstilling av [[oljemaling]]. (En har ikke påvist vesentlige fargeendringer i malerier fra 1500-tallet der den ble brukt.) Pigmentet er ustabilt i andre media, hvor påføringen krevde rask forsegling ([[ferniss]]) mot luftpåvirkning, dersom en i det hele skulle lykkes i å beholde fargen. De øvrige kjemiske forbindelsene er ikke like stabile, noe som har medført at mange eldre malerier har fått brun- eller bronsefargede gressdekker og bladverk. Den «riktige» verdigrisfargen er ekkelt blågrønn når den tas ut av tuben, men blir behagelig bladgrønn etter en tid (kan ta ca. en måned). Som kunstnerfarge er den lite brukt i dag, og er avløst av pigmenter som er mere stabile. De giftige egenskapene ved kopper har gjort at pigmentet har blitt brukt som soppdrepende middel, eksempelvis til bunnsmøring av treskuter. == Referanser == <references/> [[Kategori:farger]] [[Kategori:Kunstnermateriell]] [[Kategori:Kjemi]] [[zh-yue:銅綠]] [[en:Verdigris]] [[es:Verdigris]]